evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker sommeren aller best. Og at mørketiden tynger på en skjør kropp.

I går kveld satt jeg her, for trøtt til å røre meg særlig, for trøtt til å gå og legge meg. PC’en var rett ved meg, og jeg begynte å søke på restplasser til varmere strøk.

Men selv om det er restplasser, synes jeg ikke det var spesielt billig.

Det er mulig prisen skyldes at jeg søkte på kun 1 person. Det blir dyrere da, å reise alene. Helt tullete, spør du meg. Men sånn er det lagt opp. Man skal presse så mange som mulig inn på liten plass. Først da blir det billig.
Men jeg trenger en plass bare til meg, billig. Fordi ingen har tid til å være med.

Men det var ikke rimelige turer å oppdrive til kun en person i f.eks. januar.

Jeg hadde faktisk trodd at denne fine sommeren vi hadde, skulle klare og hjelpe meg gjennom vinteren og mørketiden. Men så har vi knapt begynt på mørketiden, og jeg nærmer meg helt tom. Smertene jager i tillegg, og jeg går med en konstant følelse av å brygge på en kraftig influensa. Akkurat det er ikke så ukjent for oss med ME, men utrolig ubehagelig er det likevel.

En liten pause hadde vært fint. I januar for eksempel. For da vet jeg at jeg har begynt på den lille reserveenergien jeg har. Og enda vil det være langt til vi får sol med varme her.

I sommer var jeg på ferie i veldig varme strøk. Det var helt nydelig ♥ Og jeg lever enda på minnene. Og lengter tilbake til den tørre ørkenen og den varmen som var der da.

Her på bildet er jeg i Death Valley. Det var ca. 45 grader akkurat når dette bildet ble tatt, og en deilig og varm vind. Ja, nesten litt for varm egentlig, hvis man fikk litt mye av den vinden. Men all varme er velkommen hos meg 😀

Jeg opplevde at nesten all smerte forsvant i varmen. Kroppen begynte å oppføre seg normalt. Uten okk og stønn. Det var helt fantastisk. En herlig pause var det, disse ukene i varme strøk ♥

Og en herlig pause er hva jeg trenger når januar kommer.
En pause uten smerter, en pause hvor kroppen vil få en følelse av hvile, en pause som jeg kan leve et par måneder på i etterkant.

Det er jo lov å drømme da. Så jeg får gjøre det enn så lenge. Frem til det evt. skulle dukke opp en rimelig og varm tur til ett eller annet sted litt sørover 🙂 Og så får jeg leve en stund til på minnene fra deilig varme og kjekke opplevelser i California og Nevada sommeren som var ♥

For i sommer klarte jeg å gjøre dette, sette meg ned på huk og berøre bakken. Det er tilnærmet umulig nå. Kulde og mørke har gjort kroppen stiv og smertefull, mens sommersolen og varmen i California og Nevada gjorde meg smidig, glad og lett 😀

Jeg er jammen glad jeg har disse gode minnene å hente frem nå for tiden 😀

Men nå er det på tide å finne senga i noen timer. Selv om det er midt på dagen 🙂
Jeg må lade opp til varierte aktiviteter denne uken. Og i dag lider jeg for helgen og uka som var. Og så skal jeg drømme om varmere tider 😀

Ønsker alle en herlig mandag og en strålende uke ♥

 

#helse #drømmer #minner #varme #sologvarme

For noen uker siden var jeg og kjæresten innom en butikk for å gjøre noen ærender.
Dette er en butikk jeg liker å gå å kikke i, og å handle litt i av og til. Ofte er det noe jeg trenger der, småting til hjemmet, til fritiden, til barna, ja, de har i grunnen ganske mye kjekt og forskjellig 😀

Vi gikk gjennom butikken for å finne de tingene vi skulle ha, og stilte oss til slutt i kassakøen, som ikke var av det korteste slaget.

Da det ble tur for de som sto foran oss i køen, handlet det om retur. Altså, de skulle levere noe tilbake, og få pengene igjen.

Neida, jeg er ikke sånn som tyvlytter. Men det er liksom ikke mulig alltid, å unngå å få med seg hva som skjer.

Det ble litt prating mellom ekspeditør og kunde, og til slutt kom de til en løsning. Dette her var en eldre mann, og det hele gikk veldig fint for seg.

Ekspeditøren sier han kan overføre pengene tilbake til kortet, hvorpå den eldre mannen litt betuttet famler litt, før han plutselig kommer på at det er kona som må trå til nå. Han får henne bort til kassen, mens han trekker seg tilbake og sier at det er kona som har kortet. “Det kortet har jeg ikke sett selv siden 1982” sier mannen til ekspeditøren og alle oss i køen, og smiler fra øre til øre.

Jeg smiler og ler den dag i dag når jeg tenker på denne episoden. Den vitnet så tydelig om kjærlighet og omtanke, og stor glede over tingenes tilstand ♥ Sjelden har jeg sett en så fornøyd mann og kone ♥

Det var garantert full tillit mellom disse to 🙂
Veldig godt å se ♥
Kortet på ville veier hadde det nok trygt og godt i konas veske 🙂 

 

#bankkort #veske #oppbevaring #ektepar #kjærlighet #tillit

I går da jeg sto opp, følte jeg meg for en gangs skyld bittelitt uthvilt.
Men det varte ikke lenge.

I dag når jeg sto opp, følte jeg meg helt på felgen.
Det er helt normalt.

Jeg sto opp som vanlig. Bruker flere timer på å våkne.

Rundt lunsjtid konkluderte jeg med at dagen i dag er en smule avskrevet. Alt for sliten og vond til å orke noe som helst. Det eneste jeg skulle, var å ta imot en reparatør som skulle fikse en lampe i kjøkkenventilatoren min. Den nye fine…..

Ellers skulle jeg ingenting. Bare rydde litt, lete etter noen papirer, og fortsette med en massiv opprydningsaksjon jeg startet på for et par måneder siden. Papirer og masse rot som jeg bare har samlet i store hauger.
Jeg har fylt opp papirdunken omtrent 3 ganger på denne tiden. Utrolig herlig å få ryddet litt.

Men ja, altså rundt lunsjtid, så besluttet jeg at jeg slett ikke orket å sminke meg i dag. Heller bruke den bittelille energien jeg fikk utdelt i dag til andre ting.

Som sagt så gjort.

Og reparatøren kom, fikset lampa. Noen papirer fikk jeg sortert og ryddet i, strikket litt har jeg gjort.

Og så gikk jeg på badet for å utføre et av dagens flere nødvendige ærender.
Jeg kikket meg i speilet.
Næmen……?

Jeg hadde visst sminket meg!
Når skjedde det?

Jeg klarer ikke å huske det.
Jeg har antakelig gjort det på et tidspunkt i morges i ren refleks. Uten å tenke noe mer over det.
Men håret hadde jeg glemt. Det er fortsatt, i skrivende stund, like bustete 😀

Og når sant skal sies….
Den hukommelsen min er ikke verdt mange ørene for tiden. Jeg klarer tydeligvis ikke å huske fra morgen til middag.
Alt jeg trenger å huske, må jeg skrive ned. Men det hender jo at jeg glemmer å skrive det ned også. Og da er gode råd dyre.

Her om dagen hadde jeg en avtale om å hente datteren min på skolen.
Heldigvis skrev jeg det ned i kalenderen på mobilen, med god tids påminnelse.
For jeg var ute på handel, og skaffet noen av de siste julegavene på lista mi. Og jeg hadde ingen tanke om at jeg skulle hente veslejenta mi på skolen. Jeg var jo ikke engang i kommunen vår, hvor skolen ligger.

Og plutselig, der jeg kaver meg avgårde, tungt nedlastet i gaver og andre ting jeg skulle handle, plinger en alarm på mobilen. Forundret kikker jeg på den, for jeg lurer på hva slags alarm det kunne være?

Ojsann…..!

Jeg kalkulerte med at jeg hadde tid nok til det siste ærendet mitt, før jeg hastet mot bilen, og faktisk klarte å stue alt sammen inn i bagasjerommet, til tross for størrelsene på enkelte av eskene. For jeg skulle jo hente datteren min, og hun skulle jo ikke se hva jeg hadde handlet 😉

Så la jeg avgårde på hjemveien. Ca. 20 minutters kjøretur. Jeg fant ut at jeg hadde tid til å kjøre hjem med gavene, og gjemme dem. Og så kjørte jeg opp til skolen, og var der ganske så presis 🙂

Det lærte meg at jeg må bli enda mer bevisst på å skrive ned alt. For det hadde ikke vært gøy å få en telefon fra henne, hvor hun lurte på hvor jeg ble av?

I det siste har jeg også fått påminnelser fra NAV når jeg glemmer å sende meldekort. Og DET er jeg vanvittig takknemlig for. Heia NAV, for en gangs skyld 😀 Det skulle virkelig ha skjedd for enormt lenge siden. Men men. De pengene er for evig tapt.

Til tross for en sykt dårlig hukommelse, en dødssliten kropp, og mye vondter, så ler og smiler jeg likevel, for det meste. Det nytter jo ikke å sette seg ned og furte. Det vil jo ikke hjelpe noen ting. Men av og til klarer jeg likevel ikke å la være å deppe litt. Og nå på denne årstiden er alt ekstra ille. Det gjentar seg hvert år. Dessverre.

Men…snart er det jul, og det er en gledelig tid. Og etter jul går vi jo mot lysere tider. Og jeg kan nesten ikke vente.

Men til da, så er det bare å brette opp ermene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Og, mens jeg snakker om hukommelse….jeg har ikke glemt premien jeg har lovet å sende til vinneren av fotokonkurransen. Er bare litt treg, for det er så enormt mye annet også jeg må gape over. Men, den kommer, den kommer….snart 😀

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥ 

 

#hukommelse #gjøremål #helse #sykdom #ME #hverdag

For tiden prioriterer jeg å gå tur. Hver dag helst. Mye annet blir skrinlagt da, men det gjør godt å gå tur, selv om turen som regel ikke er så lang.

I dag fikk jeg gå tur med Pål 🙂 Det er sååååå mye kjekkere å gå tur når man ikke er alene. Og med Pål er det alltid en ekstra glede ♥

Men himmel så tungt det var likevel.

Jeg sliter veldig for tiden.
Veldig!

Og turen i dag beviste det.
På “gode” dager spretter jeg avgårde oppover og nedover. Og selv om jeg er utmattet, så er jeg ikke så anpusten.
Men i dag skulle man trodd at jeg ikke hadde gått mer enn et par meter de siste 5 årene. Jeg pustet og peste som en annen hvalross, og måtte ha ganske mange pauser underveis.
Med andre ord,  dag har jeg en skikkelig dårlig dag. Og det gjenspeiles i andre ting også denne dagen.
Men det skal jeg ikke komme inn på her 😉

Her har jeg lyst å dele turen med dere.

I flere dager har vi nå bodd inne i en bomullsdott. Eller tåkedott for å være mer eksakt.
Det er egentlig nokså sjelden, for tåken som av og til er om morgenen, blåser som regel bort. Men disse dagene her bør man helst kjøre med tåkelys selv midt i byen.
Og det å bo oppe i fjellsiden, og knapt nok kunne se naboens hus er en merkelig følelse.
Fra mitt stuevindu har jeg god utsikt mot ungdomsskolen på andre siden av “dalen”. Men den har jeg ikke sett på en stund. Fikk et bittelite glimt et øyeblikk i dag, men det var alt.

Og selv om tåken har lagt seg, hindrer det ikke turgleden. Og turen til Ulvanuten som jeg pleier å gå, den kan jeg i blinde.

Vi hadde ikke gått mange skrittene oppover fra hjemmet mitt, før vi plutselig så over tåketeppet. Et par fjelltopper kunne vi skimte i horisonten. Og midt inni tåken her, bor det veldig mange mennesker.

Litt lenger opp kom vi inn i skogen. Det er ikke så stor skog, men likevel skog. Og mellom trærne skimter vi solen som titter frem over tåketeppet 🙂

Oppe på Ulvanuten var det et vakkert skue. Det ser ut som det er et bomullshav vi skuer utover.
Fjelltoppen vi ser er Vedafjell. Det ser jeg vanligvis fra stua, men de siste to dagene har det vært helt borte. For jeg bor jo midt inni tåkehavet 🙂
Jeg er så glad vi gikk denne turen, for det var eneste solglimtet denne dagen. Og som dere ser, det er ikke en sky på himmelen, bortsett fra den krøllete skyen like ved sola. Hovedskyen har lagt seg på bakken. Og i soloppgangen blir fargene så myke og vakre ♥

Vi er nå like blide uansett jeg og Pål. For vi er jo sammen. Og solen skinner på oss ♥

Utsikten mot Sandnes var litt bedre. Der var det litt opplett, tåka var ikke fullt så tett.

På veien nedover igjen, fikk Pål knipset litt bilder han og. Hans favorittmotiv later til å være meg 😉 Og her er jeg i full fotoaction 😀

Og at jeg aldri tenker over det liksom, at han knipser meg når jeg ikke følger med 😉 Men jeg oppdager det jo likevel 😉

 

O

Som her, hvor jeg mistenker noe……

  

   ….og da kan jeg smile, når jeg ser hva som er på gang 😉

På veien nedover kommer vi nærmere og nærmere tåkehavet, og det er et magisk skue.

Men vi kjenner det når vi går inn i det, at det er rått og kaldt der. Og ikke så mye å fotografere, for sikten er ikke akkurat spektakulær inni den skyen 😉

En fin tur var det likevel, og selv om jeg slet fælt, så var det kos å være med kjæresten ♥

 

#turglede #tur #topptur #tåke #tåkehav #tåketeppe #tåkesky #kjærester  

 

Nå for tiden går strikkepinnene varme her hos meg. Jeg har mange prosjekter jeg holder på med, på en gang. Både gensere og mindre plagg som luer og skjerf.

Det har blitt noen luer, og jeg er i full gang med flere. Jeg bruker opp restegarn som ikke er nok til andre og større ting. Og det blir det fin småstrikk av 🙂

Luene strikkes mest som gaver akkurat nå, og et par luer har også blitt strikket på bestilling. Og selvsagt har jeg jo lyst på lue selv også, så da blir det jo det jo litt egostrikk også.

Disse luene her er bestillingsstrikk. Det er ikke restegarn. 
Den lilla har sikkert noen av dere sett hos Elevele.blogg.no 🙂 Hun bestilte en lue etter å ha sett et innlegg jeg la ut på Facebook 🙂
Og luer er så kjekt å strikke, så da kastet jeg meg over oppgaven øyeblikkelig 🙂

Jeg har strikket lue til meg selv også 🙂 En oppskrift jeg fikk gratis i en nyhetsmail fra en bokklubb 🙂 Og jeg hadde garn som passet til, så da ble det ny lue på meg.
Skjerfet jeg har på meg her er også strikket av restegarn. Et svært klumpete garn, slett ikke lett å strikke med. Men skjerfet ble utrolig behagelig å ha på 😀

Enda mer restegarn har fått ben å gå på, og akkurat nå er det tweed strikk som er på pinnene. Det er et garn jeg har hatt liggende i 20 år. Like fint og like godt 🙂 Og akkurat nok til en lue 🙂

Jeg holder på med større prosjekter også. Men strikker luer innimellom, for variasjon, pluss at småting er lettere å dra med seg rundt, enn sånne store nestenferdige gensere 😀

Jeg slapper veldig av når jeg strikker. Og akkurat nå om dagen har jeg virkelig strikkedilla også. En periode slet jeg med betennelse i hendene, men det gjorde likevel ikke vondt å strikke. Og betennelsen gikk faktisk over etter en tid, til tross for massiv strikking. Så kanskje det bare var sunt å strikke en del? 😀 Betennelsen var nok av sorten som bare dukker opp helt ut av ingenting. Jeg har mange av dem dessverre.

Nå skal jeg ut på tur, og da har jeg med meg tweedlua i veska. Man vet jo aldri hvor man kan få anledning til å strikke litt 🙂

 

Ha en strålende dag ♥

 

#strikkedilla #luestrikk #strikkeglede #garnglede #strikkeprosjekter 

Jeg er en sosial person. Og jeg hadde egentlig tenkt å legge det sosiale på hylla en stund, for å ikke bli så enormt sliten og dårlig hele tiden. For dessverre er en kveld med sosial omgang like slitsomt som en lang joggetur for meg 🙁

Men så er det jo flere ting som skal henge sammen her på helsefronten. Jeg kan ikke bare ta hensyn til de fysiske plagene og mangelen på energi. Jeg må også ta hensyn til den mentale biten. Og dessverre er det jo sånn at disse to slett ikke klarer å samarbeide.

Den mentale biten trenger påfyll av positiv art for å klare å ikke gå i kjelleren. Mens det samme påfyllet som den mentale biten trenger, er noe av det som sliter ut kroppen og den fysiske biten. Så det er jammen meg en hårfin balansegang den helsen min.

Så da har jeg kommet frem til at selv om kroppen er sliten og har mye vondt og trenger mye hvile, så har den det likevel best når psyken har det godt 🙂 Så da får kroppen bare lide litt ekstra, så lenge andre gode ting skjer 🙂

For noen søndager siden fikk jeg møte Connie aka Fruensvilje. Hun var på besøk hos søsteren sin, som bor i samme by som meg ♥

Connie er blogger, som meg, og bloggen hennes er fylt med mye kjekt, turer, håndarbeid, mat, hjemmedyrket, ja rett og slett mye variert. Og jeg liker veldig godt å lese hennes blogg. Jeg har funnet mange kjekke tips der 🙂
Og på toppen av det hele, så viser det seg at hun er en akkurat like flott, lun og god dame som bloggen hennes reflekterer.

Her er vi i Langgata i Sandnes, ved en av de mange fargerike stolen som er plassert i gata.
Langgata er gågate, og selv om det var søndag, var det fint å rusle der, prate og bli kjent 🙂

Denne blå stolen er plassert under Lanternen, som er et litt rart bygg i Langgata. Under her foregår konserter, torghandel, og andre ting som skjer i åpningstiden.

Og heldigvis viser det seg at Connie også liker å fotografere, akkurat som jeg gjør 🙂

Langgata har blitt grundig pusset opp, og fremstår i ny drakt på bakkeplanet. Nye stener, flotte kumlokk og annen dekor preger gata. Og det ble lagt merke til av den observante damen som besøkte byen 🙂

Og været var også fint, litt kjølig, og helt perfekt for en omvisning 🙂

Helt klart måtte vi jo også ha oss kaffepauser 🙂 Og her er det Kanelsnurren som har fått besøk av oss. Her satt vi lenge med hver vår kakebit og varm drikke, og praten gikk lett og livlig 🙂 Ikke et eneste kjedelig øyeblikk.
Vi fikk pratet om mangt og meget. Alt fra oppvekst og familie, til daglige gjøremål og blogg, og hva vi liker å gjøre 🙂

Siden det var søndag, så passet det også å besøke kirka. Men vi nøyde oss med å være utenfor.

Sandnes kirke er en flott kirke synes jeg. I alle fall utvendig. Jeg må nok innrømme at jeg ikke er noen kirkegjenger, så innvendig har jeg vel bare vært en eller to ganger i mitt liv i denne kirka. Utvendig er den kledd med teglstein, noe som fra gammelt av har vært Sandnes’ varemerke. Og jeg kan si såpass at mitt hjem er bygget på leirgrunn, og jeg kunne helt sikkert ha levert nok ren leire til å lage mye fint av både stein og annet 😉 Og de røde steinene på kirka gjør bygget til et vakkert skue 🙂

Oppetter kirkeveggen vokste det eføyplanter som viste seg i sin beste høstskrud, og det måtte vi jo så klart også forevige 🙂

Vi valgte å gå Salomonsmauet for å komme tilbake til Langgata igjen. Salomonsmauet er litt kunstnerisk preget, og nisjebutikkene her er vel kanskje ikke de mest besøkte. Noe som sikkert har med beliggenheten å gjøre.

En av veggene i Salomonsmauet er en blikkvegg, dekket av et stort veggmaleri. Maleriet viser motiv fra Sandnes i gamle dager. Det er jo streetart det, rett og slett 🙂 Og her måtte vi til med en selfie, for å illustrere størrelsen på maleriet 🙂

Så ruslet vi ned til Vågen for å se på et yrende fugleliv og hva som ellers befinner seg der. Det var en del svaner, og andre fugler. Vågen er et av Sandnes midtpunkter. Der ligger kulturhuset, og der bygges det nye rådhuset, bare for å nevne noe 🙂

Svanene trives godt, og på det meste når jeg har gått mine turer, har jeg sett 21 svaner samlet.

Etter Vågen, ønsket vi å sette oss ned igjen. Og vi valgte da Gamlaværket. Gamlaværket er fra gammelt av et teglsteinverk. Her ble det produsert stein og annet av leiren i byen. I byvåpenet, det som vi fortsatt foreløpig har, er det en leirgauk. Og den har de her brukt som tappekran på Gamlaværket 🙂

Vi valgte derimot noe søtt og varmt i glasset, og det kom nok ikke fra tappekranen 🙂 Det smakte godt, og vi koste oss med enda mer lun og god prat 🙂
Legg merke til den nydelige kofta Connie har på seg. Nydelig fargesammensetning ♥
Jeg har aldri strikket sånne type jakker før, men det fristet når jeg så den 🙂

Typisk nok når man har det kjekt, så går tiden alt for fort, og også denne dagen fikk en ende. Her er en siste selfie før vi legger turen tilbake til Connie sin søster. Der fikk jeg hilse på Connie sin ektemann, hennes svoger, og en niese 🙂 Men det har jeg ikke bilder av 🙂

Har du lyst å se mer av vårt treff i Sandnes, kan du besøke Connie HER!

Det er alltid kjekt å treffe bloggere for første gang. Det å se om inntrykket fra bloggen stemmer er spennende. Og inntrykket mitt av Fruensvilje stemmer veldig godt. En virkelig koselig dame som er lett å prate med. Jeg håper veldig vi får treffes i flere anledninger etterhvert.
Tusen takk for at du ville treffe meg Connie, og takk for noen veldig hyggelige timer sammen. Det gjorde virkelig godt for meg 🙂  

 

 

 

#bloggere #bloggtreff #venner #vennskap #omvisning #turist #tur

   

Heisann alle sammen. En liten oppdatering fra min kant er på tide nå 🙂

Det er mye som surrer i hodet mitt for tiden. Noe av alvorlig karakter. Og bedre blir det ikke, når jeg en dag tar på meg en jakke, og plutselig ikke skjønner hvordan glidelåsen fungerer.

Det forteller meg i grunnen at det har toppet seg litt. Det er et tegn på at det er på tide å skru ned tempoet, som ikke akkurat er særlig høyt fra før av heller. Det forteller at jeg ikke egentlig har det så bra.

Joda, jeg er blid og fornøyd som alltid jeg. Men jeg må innrømme at smilet sitter litt langt inne av og til for tiden. Og jeg blir bekymret når sånne småting som man jo tar for gitt plutselig blir et hinder.

Da begynner jeg å gruble for alvor.
Og det er ikke egentlig så greit det heller. Det blir en ond spiral etterhvert, og jeg har en lang vei å gå.

Jeg har lenge vært sånn at når jeg er skikkelig sliten og utmattet, så kan jeg virke forvirret/forfjamset, mens jeg samtidig forsøker å henge med etter beste evne.
Hukommelsen er også helt bortinatta forsvunnet til tider. Ja, ganske ofte egentlig. Det er ikke noen god følelse. Men jeg har jo begynt å bli vant til det. Rart hva man blir vant til.

Så når den dagen kom, og jeg skulle ut en tur med kjæresten min, og ikke fikk glidelåsen i jakken min til å stemme, ja det var faktisk en skremmende opplevelse!

Glidelåsen var selvsagt helt i orden den. Men i mine øyne manglet en del. Jeg klarte ikke å koble at alle delene var der, og hvordan de skulle brukes.

Jeg hentet meg inn etter nærmere et halvt minutt, da jeg endelig så at jeg tenkte helt feil. Og det var faktisk flaut. Jeg lo det bort, men inni meg var det faktisk krise akkurat da. Det var skremmende og ubehagelig.

Dette er jo ikke en dagligdags opplevelse, men det er sånt som kan oppstå når jeg er ganske på bunnen. Når jeg er så sliten at jeg omtrent stuper, og samtidig er så sta at jeg bare ikke skal gi meg.
Og der har jeg enda noe å lære.
For saken er jo den, at jeg kan bare ikke få med meg alt lenger. Jeg må bare snart klare å innse det.

I morgen kveld, og torsdag kveld skal jeg i venninneforeninger.
Dette er noe som i mange år har vært høydepunkter for meg, da jeg har vært mye hjemme alene uten voksent selskap. Jeg er jo en sosial person, med behov for venner.

Men nå må jeg nok trappe ned litt på min sosiale agenda. Jeg merker at jeg ikke henger med så godt lenger. Og det er også vondt og vanskelig. Jeg føler meg litt mislykket. Jeg vet at det er tullete tanker. Jeg er ikke mislykket, jeg er bare litt hemmet av sykdom (ME). Og det føles av og til bitende urettferdig.

Men til og med det begynner jeg å bli vant til. Selv om jeg enda har mye å lære om sykdommen min.

Så nå i kveld sitter jeg her, alene (og det er ikke negativt), og lader opp til i morgen og forening sammen med 4 venninner.
Tiden vil vise hvor langt jeg kommer.

I dag fikk jeg forresten bekreftet plass på et kurs på Lassa. Det kurset starter i slutten av mars, så det er lenge til enda. Det handler om mestring blant annet 🙂

Og i mellomtiden skal jeg forsøke å gå litt turer også. Det kan faktisk gå på bekostning av sosiale aktiviteter. Men det får bare bli sånt. Turene trenger jeg, selv om de ikke alltid er så lange. Jeg kan ikke få med meg alt. Jeg er nødt til å prioritere, dessverre.

Så håper jeg at alle mine venner, både her på blogg og ellers i tilværelsen, har det strålende, og nyter flotte høstfarger og stormende vær 🙂
Beklager at jeg er litt bortevekk av og til.

Og til vi sees igjen, ha en god tid ♥

 

PS: Bildene er mine. Det øverste viser inngangsportalen til Hana kirke, som er kirken i min bydel. Dette bildet tok jeg i morges da jeg gikk tur. Det nederste viser Skippergata, en av hovedgatene på Hana :). Vakkert med høstfarger akkurat nå 😀

 

#helse #hukommelse #svikt #utmattelse #sliten #ME   

Jeg beklager forsinkelsen, men helsa satte meg ut av spill en liten stund.

Men nå, endelig, er det på tide å presentere vinneren av fotokonkurransen Kontraster 😀

Det var en overveldende deltakelse i forhold til tidligere, og tusen takk til alle som har avgitt stemmer. På den måten er det nå mulig å kåre en verdig vinner 😀

6 bilder fikk stemmer, og ett av disse fikk overlegent flest stemmer.

 

Vinneren er Ivar (Herr Utifriluft), med sitt bilde som bærer tittelen “Bestefar og Sofie”.

Er ikke dette et nydelig bilde? Kontraster, generasjoner, hjertevarme, og mye mye mer utstråler dette bildet. I sannhet en veldig god vinner. Gratulerer så mye ♥

Ivar vil få en liten premie/oppmerksomhet i posten. (Send meg adressen på epost eller på bakrommet her inne). 

——————-

I mine øyne er alle verdige vinnere. Det å gjøre seg bestrebelsen med å finne frem et bilde man tror og håper har vinnersjanse er i seg selv en veldig positiv ting. Noe jeg verdsetter enormt, og som gjør at konkurransen blir levende. Jeg elsker bilder, det gjør livet rikt 🙂

Og nå vil jeg selvsagt presentere alle de andre bildene også, med tilhørende navn og link til dem som har blogg. Alle fortjener ros for herlig innsats og strålende bilder ♥

Annebe.blogg.no

Atlelundhaug.no

Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no

Frodith.blogg.no

Fruensvilje.blogg.no

Grete Nordhagen

Maikensnattblogg.blogg.no

Natheless.blogg.no

Robert Fossum

Rpandda.blogg.no

Siv Heigre

Solliv.blogg.no

Tecla Christin Wevle Sæthre

Utifriluft.blogg.no

Zhuo.blogg.no

 

Gratulerer så mye til dere alle for vel gjennomført konkurranse. Jeg er en stor beundrer av dere alle. Og deltakerne er en variert gruppe mennesker, bloggere og bloggløse fra inn- og utland 🙂
Veldig kjekt det 😀
 

Jeg håper du har kost deg med konkurransen, enten som deltaker eller tilskuer, og så håper jeg på like god oppslutning neste gang jeg arrangerer konkurranse, for ja, det kommer til å bli flere konkurranser 😀

♥ Tusen takk til dere alle ♥ 

 

#fotokonkurranseresultater #fotokonkurranse #resultater #vinner #foto 

Endelig 😀

Endelig får jeg presentere alle de flotte bidragene til fotokonkurransen Kontraster.

Dette var virkelig gøy. Hele 16 deltakere er det i konkurransen denne gangen. Det er ny rekord i konkurransesammenheng i min blogg. Jeg fryder meg 😀

Deltakerbildene er varierte og flotte. Og deltakerne selv kommer fra fjern og nær, noen blogger, andre blogger ikke.

Før jeg presenterer alle bildene kommer litt info her:

Hvert bilde har fått utdelt et nummer som står under bildet.

Du kan stemme på ett bilde ved å skrive nummeret på bildet i kommentarfeltet under her, eller i kommentarfeltet på Facebook (for de som foretrekker det).

Du har kun lov å stemme på ett bilde.

Er du selv deltaker er din stemme også gull verdt. Men vær sporty og ikke stem på ditt eget bilde 🙂

Fristen for å stemme går ut mandag 1. oktober kl. 18.00.
Etter det vil vinneren bli presentert på behørig vis samme kveld 😀

Så er det klart, her er bidragene. Finn din favoritt og avgi din stemme 😀

 

1.

 

2.

 

3.

 

4.

 

5.

 

6.

 

7.

 

8.

 

9.

 

10.

 

11.

 

12.

 

13.

 

14.

 

15.

 

16.

 

Da er det bare å stemme ivei. Og til dere som eier bildene her: Masse lykke til ♥

 

#fotokonkurranebidrag #fotokonkurranse #bidrag #foto #konkurranse #avstemming  

 

Heisann alle sammen 🙂

Jeg er litt travel i dag, planleggingen gikk ikke helt som den skulle. 
Men bidragene til fotokonkurransen kommer her senere.
Gled dere….det er såååå mye fint ♥

Husk å komme innom da og avgi stemme 🙂

Ha en fin dag frem til da ♥