TENK OM…….

Tenk om magemusklene mine var like stramme som de stressede skulder og nakkemusklene mine?
Da ville jeg hatt vaskebrett mage akkurat nå! 

Intens hodepine på 3. dagen. Har ikke hatt et sekunds hvile siden den ankom. Så nå er jeg utslitt. Men likevel….life must go on.

I dag er det bursdagsfeiring i Egersund. Min gamle onkel fyller år, og tradisjonen tro reiser vi alltid dit for å feire ham. Det blir kos uansett, hodepine eller ei 🙂

God helg!

 

 

#muskler #magemuskler #nakkemuskler #vaskebrett #mage #hodepine #hvile #bursdag #kake

FERIETUREN SOM ENDTE MED INTENS HODEPINE

Jeg har en tendens for tiden, til å begynne med slutten, og kanskje fortsette med begynnelsen, om jeg føler for det. Og så også denne gangen 😉

Det har seg sånn at jeg har vært en uke i Roma, sammen med mine håpefulle tenåringer. Og jeg har planer om et blogg innlegg om den uken der også, illustrert med fine bilder. Turen var forøvrig superkjekk, helt til hjemreisen skulle begynnes.

For å få pris og alt sammen ned, så hadde jeg bestilt fly på helt totalt ukristelige tider. Både til og fra Roma. Akkurat det er jo bakdelen når man skal reise, det å stå opp midt om natten, for å komme seg på flyplassen innen de tider som er bestemt osv. Da vi reiste til Roma, skulle flyet gå klokken 6 om morgenen. Hjemturen skulle flyet gå klokken 6.20. Og med disse klokkeslettene, og det faktum at man må være på flyplassen 1,5 time før, gjør jo at man omtrent ikke behøver å legge seg når man har kommet inn i sommervaner, og sene leggerutiner.

Turen til Roma gikk smertefritt. Vi var stuptrøtte da vi kom frem til hotellet, og gikk til nærmeste restaurant for å spise middag. For å gjøre det lettvint. Noe mer orket vi jo ikke. Så vi pinet oss oppe til i kveldinga, da vi la oss, og sovnet momentant.

Hjemturen ankom. Vi skulle stå opp klokken 3 om natten. Og etter et par timers søvn, ringte klokka. Jeg grep mobilen, for å stoppe ringingen, og oppdaget at jeg hadde fått sms sånn midt på natten.

Sms’en viste seg å være fra flyselskapet, i dette tilfellet KLM. Der sto det at den første flyavgangen vår var kansellert, og at de skulle kontakte meg så snart de hadde fått en oppklaring i situasjonen.


Bildet er googlet.

Blodtrykket mitt steg helt til topps, og håret reiste seg i nakken. Dette var akkurat det jeg trengte, jeg som sliter med å klare å gjennomføre dagene sånn noenlunde oppegående. Hva skulle jeg nå gjøre?

Vi var nå alle 3 våkne, og jeg forsøkte å få forskyvet transporten til flyplassen en liten stund, sånn at jeg kunne bruke internett og telefon for å få en avklaring i ting. Men det gikk ikke. Jeg måtte da likevel betale avtalt pris. Så da besluttet jeg at vi dro til flyplassen likevel, før hanen sto opp.

Å sjekke ut av hotellet var heller ikke smertefritt. For der måtte vi betale et ekstragebyr på hele 63 Euro! Hva i alle dager? Jeg har jo betalt oppholdet. Sånne uforutsette utgifter hadde jeg da overhodet ikke kalkulert med. Men den saken tar jeg videre. Og håper at jeg får medhold.

Å komme til flyplassen var jo en ensom affære. Der var jo knapt nok en levende sjel å spore. Og vi satte oss ned og jeg prøvde å få nett til å lete opp diverse telefon nummer, og evt. nettsider. Men så fikk jeg ikke pc’en min på nett, og stanget med det til batteriet var omtrent oppbrukt. Flyselskapets facebookside skrøt av 24 timers service, og jeg tok kontakt, men fikk ikke svar før batteriet var helt utgått. Ikke fant jeg spor av plasser hvor man kunne lade opp igjen. Så der satt jeg. Jeg fikk da prøvd å ringe flyselskapet. Men deres kundeservice skulle ikke åpne før 4 timer senere, så der satt vi da.

Etter noe som virket som dagevis, kom det endelig en mann og satte seg i informasjonsskranken rett ved der vi satt. Jeg gikk og forklarte saken, og at jeg trengte nye billetter. Om han visste hvor jeg kunne henvende meg? Han trakk litt på skuldrene og virket rimelig uinteressert, men pekte mot en Alitalia skranke. Der kunne jeg kjøpe nye billetter. Kjøpe nye billetter hadde jeg jo ikke tenkt. Jeg ville jo ha nye billetter, som erstatning for dem jeg allerede hadde.

Jeg begynte en lang vandring, ettersom folk endelig hadde begynt å ankomme flyplassen i jobbøyemed. Og jeg spurte meg for både her og der, og ble henvist hit og dit. Til slutt fant jeg den lengste køen jeg noen gang har sett. Og der skulle jeg altså stille meg.

2,5 timer sto jeg i kø før jeg nådde frem til en hyggelig dame i skranken. Og derfra ble det nye billetter, med en ufattelig og tidkrevende omvei, og frokost på en av flyplassens restauranter, og henvisning om hvor jeg skulle sjekke inn, og at jeg ikke skulle gjøre det i automat. Flyselskapene vi nå skulle reise med, var Air France og SAS.


Bildet er googlet.

Vi kom frem til innsjekking/baggage drop, og der ville de plent at jeg skulle gå og sjekke inn i automat. For en frustrerende beskjed å få. Men jeg argumenterte og fortalte at jeg hadde fått beskjed om å gå direkte, uten automat. Og så ble det en masse telefonering hit og dit for hun som satt i skranken. Og til slutt, med litt frem og tilbake, fikk vi endelig sjekket inn. Og ikke uten problemer.

Heldigvis var koffertene våre lette. 2 kofferter som omtrent ikke var halvfulle engang. Så der ble det ingen komplikasjoner.

Flyturene gikk greit. Men jeg har konstatert at jeg hater sikkerhetssjekken, hvor man må ta av seg belter, sko og diverse. Og at det å glemme å ta mobilen ut av lommen selvsagt gir piping. Men det er søren ikke enkelt heller, når man går der som en zombie, dødsstresset, og liksom skal huske og organisere alt. Men vi kom oss gjennom alle steder. Og jeg er jo tross alt takknemlig for at de er så nøye på sikkerheten, selv om det medfører diverse irritasjon når man står midt oppi det.


På Charles de Gaulle i Paris opplevde vi den største avstanden mellom terminalene. Jeg takker for tog, og det lengste rullebåndet jeg noen gang har sett 😉 En ekte berg og dalbane i slow motion 😀

Vi hadde flere flybytter, og de siste to fikk vi ikke sitte sammen. Og selvsagt måtte vi sitte i midten i stolrekkene på 3 og 3 stoler. Alle 3 faktisk. Noe som førte til enda mer frustrasjon, hvor man da må sitte bent oppreist, og klare å holde seg våken. Hvor pinlig ville det ikke være om jeg sovnet, og hodet mitt sank ned på skulderen til den fremmede mannen ved en av mine sider?

Vel, til slutt nådde vi Sola, og kunne gå gjennom en passkontroll med eks antall sivil og uniformert politi, og til slutt sette oss i en taxi. Vi ankom hjemmet 10 timer etter den opprinnelige planen. Og det var sikkert ikke ille, når jeg leser i aviser og sånt om de som må vente i flere døgn etter kansellering.

Jeg sovnet øyeblikkelig i det hodet mitt traff puta, og sov i noen få timer. Våknet av en mega intens hodepine jeg ikke har opplevd maken til. Det var altså i går. Og hodepinen er der fremdeles. Har sovet noen ganske få timer denne natten, og kroppen føles som den ligger minst 10 cm ovenfor madrassen.

Nå er jeg ikke ukjent med stresshodepine, men det er heldigvis lenge siden forrige gang. Straffen er jo da at hodepinen denne gangen er vondere enn jeg noen gang har opplevd. Og jeg vil nok antakelig måtte slite med den i noen dager. Men jeg vet at det går over. I mellomtiden prøver jeg å døyve toppene med smertestillende og Redbull. Det har en delvis virkning. Sånn at jeg i det minste kan trekke pusten uten å svime av.

Så da ble dette beklageligvis et frustrert og sutrete innlegg, men snart kommer et mye kjekkere, hvor jeg deler litt bilder fra en flott uke i Roma 🙂
Ønsker alle sammen en strålende dag ♥ 


Bildet er googlet.

 

#fly #KLM #SAS #AirFrance #reise #frustrasjon #flyplass #straff #billett 

PREKESTOLEN – DEN STORE KVINNDOMSPRØVEN

Sist uke hadde jeg besøk av en venninne, Eli, fra Trondheim. Og som seg hør og bør, så ville jeg jo vise henne litt av det vi har å by på, her på Sør-Vestlandet. Noe hun syntes å sette stor pris på 🙂

Blant tingene jeg ønsket å vise henne, var Prekestolen. Og bare for å ha det sagt, jeg hadde ikke selv vært der, og har i flere år hatt veldig lyst til det. Men helsen min har satt en stopper for å utføre ønsket i praksis. I utgangspunktet hadde jeg lyst å ta turen med barna mine, men det ene barnet er skeptisk, pga høyden, og frykten for at noe skal skje. Og da Eli kom på besøk, og faktisk hadde lyst til å se Prekestolen selv, så var jeg ikke sen om å legge det inn i planene. For nå er jeg friskere enn jeg har vært på mange, mange år. Endelig.

Værgudene viste seg å være gavmilde denne dagen. Litt blandet vær den uken hun var på besøk. Men denne dagen var det bare helt perfekt. Rundt 20 grader, ingen vind, og lette skyer på himmelen, som ga liten eller ingen skygge. Et perfekt utgangspunkt for turen 😀

Vi visste ikke helt hva som ventet oss av terreng, annet enn at det nok var litt stenete og stigning. Jeg hadde jo lest forrige året at Nepalske sherpaer hadde vært på besøk, og bygget trapp i deler av terrenget. Noe som i seg selv er beundringsverdig.


Nepalske Sherpaer har jobbet hardt for at vi skal få et noenlunde gangbart terreng å gå i.

Da vi ankom, måtte vi parkere på den nederste parkeringen, og selv der begynte det å bli rimelig fullt. Og så la vi i vei. Vi hadde pakket sekken med nistepakke, kjeks, sjokolade, energidrikk, og masse vann. Vi hadde bestemt oss for at vi hverken skulle tørste eller sulte på turen 🙂

Skiltet viste at det var 6 km å gå, opp! Ca 2 timer var det regnet ut at turen ville ta. Så fulle av mot la vi i vei. Vår første pause var der hvor vi kunne se ned på Prekestolhytta. Men det stoppet gjorde vi kort. Mye folk, og kø gåing motiverte oss til å labbe videre. Og jeg må innrømme, at jeg var veldig spent på å nå helt frem.

Terrenget viste seg å være utrolig steinete. Og det gjaldt å finne steiner som lå stille. Noe de fleste gjorde. Vi balanserte oss oppover, i jevnt tempo. Innimellom gikk det stier laget av jernbanesviller. Men for det meste var det stein, og atter stein. Partier var trapper laget av den samme steinen. Noen av trinnene var så høye at jeg med mine korte ben måtte ta sats for å komme meg opp. Men, det gikk i jevnt tempo. Vi tok pauser som seg hør og bør. Sjokolade og vann. Det måtte til for å klare å holde energinivået oppe.


Velfortjent sjokoladepause 🙂

Det var veldig mange som hadde funnet denne dagen verdig til å gå til Prekestolen, og vi kunne ikke unngå å gå i kø, og bli forbigått, og en sjelden gå forbi selv også. Det var ikke et sekunds privatliv å hente. Men det gjorde i grunnen ikke noe. Vi var jo der alle sammen med det samme målet.

Et par av pausene tok vi på utsiktspunkter. Det var noe med å nyte utsikt og natur også. Noe som ikke var så lett å gjøre, når vi måtte ha blikket plantet på alle stenene vi skulle forsere. Men utsiktspunktene var virkelig verdt strevet. Fantastisk altså. Og vi var jo enda ikke kommet frem til målet. Det ble bare bedre og bedre.


Utsikten på veien opp var det ingenting å si på.

Et parti var veldig bratt, og her var det en laaaang trapp. Mens vi kjempet oss opp denne trappen, kom et helikopter kjørende rett over hodet vårt, i rimelig lav høyde. Man kunne kjenne vindtrykket. Jeg vet ikke sikkert om den hadde ærend på vår vei, om noen kanskje trengte hjelp, eller om det bare var på tur forbi? Men det er ikke ofte jeg nesten kan strekke hånden ut og ta på et helikopter i fart. 

Det siste stykket var meget smalt, i våre øyne. Fritt for å gå langsmed fjellveggen, og ikke langs kanten av stupet. Det var med litt bankende hjerte at jeg forserte den lille biten. Men når det var gjort, så kunne vi stoppe og ta inn synet som møtte oss, Prekestolen i all sin prakt. Noe så utrolig fantastisk naturen kan skape!


Prekestolen i all sin prakt.

Jeg klarte ikke å bli mett på synet. Og stoltheten inni meg, den var til å ta og føle på. Jeg klarte faktisk å gå hele veien, på to timer! Og jeg var fortsatt oppegående. Det skal sies at jeg hadde en god dag denne dagen. Noe jeg dessverre ikke kan skryte av å ha så ofte egentlig. Men her, fikk jeg virkelig betaling for strevet. Kameraet mitt gikk omtrent varmt.


Selvsagt måtte jeg ha et bilde av meg selv, selve beviset på at jeg faktisk har vært der.


Magasug å se nedover!


Eli har våget seg ut på platået og vinker freidig til kamera 😉


Det endelige beviset på at jeg også våget meg utpå 😀

Etter å ha knipset litt, våget vi oss ut på selve platået. Jeg må innrømme at det også var med hjertet i halsen. Men jeg ble tøffere etterhvert. Vi fant oss en plass midt på platået, hvor vi satte oss ned og spiste nistepakken vi hadde med. Ca en time tilbrakte vi der. Jeg fikk ruslet litt rundt, for å knipse bilder, og våget meg vel en meter fra kanten. Hadde litt lyst å legge meg ned og kikke over kanten, men fant ut at skulle jeg bevare nistepakken i magen, var det best å ikke gjøre akkurat det. For jeg vet at svimmelheten ville tatt overhånd. Men utsiktsbilder fra platået var bare helt unikt. Og selv om sikkert mange har prikk like bilder, så er jeg stolt over mine egne. Og stolt over at jeg selv har vært der og knipset med mitt eget kamera.


Utsikten er til å miste pusten av.


Nesten som å stå foran et maleri.

Eli, mitt turfølge, var herlig å gå sammen med. Vi hadde samme fart, og samme energi nivå. Og det var herlig å ikke føle at jeg sinket noen. Og i tillegg trives vi veldig godt i hverandres selskap.

Veien ned igjen var en utfordring i seg selv, for knærne mine. Og jeg hadde grudd meg til akkurat det. Men vi fant et tempo nedover også, fra stein til stein, og av og til i trappene, med kjempesteg. Og nedover gikk det. Litt færre pauser, men større smerter, og ned kom vi. I grunnen en like flott tur, men var utrolig mer sliten når vi endelig var nede. Og det ante meg at jeg skulle få slite litt med vonde knær og muskler i noen dager.

Jeg er så utrolig stolt over kvinndomsprøven, som jeg besto ♥

 

 

#Prekestolen #Preikestolen #tur #stein #sherpaer #trapper #utsikt #sjokolade #vann

LYKKE

Etter mange uker, har jeg endelig fått barna mine tilbake i heimen. De har vært lenge med faren sin, og i tillegg flere uker på ferie langt borte. Helt til USA. Og jeg har savnet dem så mye.

En ting er når de er hos faren sin. For han bor 4 minutters gange fra meg. Og da kan jeg egentlig møte dem når jeg vil, eller når de vil. Da går ukene likevel fort, og savnet blir ikke så intenst. Men når de er bortreist på ferie, blir avstanden så stor, og kontakten minimal. Men takk og lov for mobiltelefon, pc og internett. Da er det jo faktisk til å overleve. Det går faktisk an å sende små meldinger, eller i beste fall ta en samtale.

Å få barna hjem i går, føltes som fantastisk glede for meg. Det var så godt å se dem igjen, så godt å ha dem i hus. Og selv om jeg nok vil stresse litt mer nå når de er her, så er det jo en god type stress i det minste.


kveldskos på terrassen

Vi laget taco til lørdagskos, og satt på terrassen og spiste. Nærmere midnatt så jeg på temperaturmåleren at den viste 20,5 grader. Og da besluttet vi å lage milkshake 😀 Noe begge barna så ut til å sette stor pris på. Underveis hadde vi tilbragt flere timer med å se på bilder. Først mine bilder, fra Bergen, Stavanger og Prekestolen. Deretter deres bilder fra alle de flotte opplevelsene i Miami, Deerfield Beach, og Key West i Florida.

Nå ser vi frem til sånn ca. 6 uker her hos meg. 6 uker med hverdag, kos og aktiviteter, og en aldri så liten ferietur også.

Det kalles lykke!

♥ ♥ ♥

 

#barn #lykke #glede #ferie #terrasse #aktiviteter

KVINNER OG KLÆR

Jeg har med årene blitt litt mer bevisst på klær og stil. Har aldri vært dødelig opptatt av det, men synes det er kjekt å kle seg sånn noenlunde, uten at farger og stiler skal krasje helt.

Før i mine yngre dager, var jeg veldig opptatt av kjendiser i alle former. Dvs, skuespillere, musikere, kongelige, modeller…. Ja, rett og slett alle sammen, i inn og utland. Og jeg elsket Se & Hør, og lignende kjendisblader. Nå i dag, ofrer jeg det knapt et blikk i butikkhyllene. Men det jeg husker veldig godt fra disse bladene, var når det sto bildeartikler fra store festlige begivenheter, og stjernene strålte om kapp med sine vakre kreasjoner. Krisen og sjokket var stort hvis 2 av stjernene på samme fest, presterte å dukke opp i like kjoler! Da var liksom skandalen et faktum.

Jeg for min del syntes det var flott. Tenk at 2 mennesker faktisk stilte i lik kjole. Det tydet vel på at de hadde lik smak da, og kanskje til og med god smak? Jeg klarte ikke å se hvorfor det skulle være så skandaløst? Og jeg syntes det var kjekt å se hvordan en kjole, kan gi forskjellig uttrykk på 2 forskjellige personer.

Opp igjennom tidene, så har jeg egentlig syntes det var artig hvis jeg skulle komme over at noen hadde like klær eller sko som meg. Men jeg tror ikke jeg har opplevd å møte noen med like klær, som hadde på seg disse klærne samtidig med meg…. Før her om dagen. Jeg skulle hente en venninne, Eli, på flyplassen. Jeg hadde på meg en blåblomstrete kjole, kjøpt på Hennes & Mauritz, til 99 kroner. Kjolen er altså hverken dyr eller på noen måte eksklusiv, og fantes i forskjellige farger/mønstre. Til kjolen hadde jeg på meg et par sandaler som kostet en god del mer enn 99 kroner. Nærmere bestemt 599,-. Om det ikke var stilkrasj, så var det i alle fall en god mix mellom billig og dyrt.

På flyplassen fikk jeg øye på en dame, med lik kjole som meg 😮
Samme fasong, samme detalj, men den virket kortere. Hun hadde en hvit, leggkort leggings under. Jeg begynte å studere denne kvinnen. Følte ikke at hun var veldig lang, og at det kanskje var derfor kjolen virket så kort. Og i smug kikket jeg på meg selv, for å se om kjolen min var kortere enn det jeg trodde den var? Men nei, den var ikke det. Nå er ikke jeg spesielt lang i bena, men denne kvinnen var ikke så mye høyere enn meg. Kjolen så rett og slett kortere ut enn min kjole. Jeg kunne ikke huske at den fantes i kort og lengre versjon. Så jeg ble stående og spekulere og granske på dette mens jeg ventet på Eli.

Og jeg kjente at jeg ble litt kritisk. En overraskende følelse. Jeg syntes min kjole var penest, jeg syntes at jeg var penest i den kjolen.
Jeg ble rett og slett litt flau over meg selv. Jeg sto vitterlig der og hadde indre Diva fakter!!!!

Eli bemerket kjolen hun også, at vi var 2 stykk med lik kjole. Og jeg tenkte øyeblikkelig: SKANDALE! 
Jeg bemerket at kjolen hennes virket kortere. Og vi studerte litt på dette. Men kanskje den egentlig ikke var det. Det var kanskje bare kombinasjonen lengde og leggings som gjorde at det så litt annerledes ut? Jeg vet ikke. Men jeg synes fortsatt at det er stiligst uten leggings 😉 Klassisk kanskje 🙂

I går var vi i Stavanger en tur. Litt shopping, litt god mat, og litt god drikke på uteservering. Jeg hadde på meg samme antrekk. Og oppdaget plutselig at damen ved nabobordet hadde like mine sandaler. Jeg tenkte da at det var stilig og elegant. Hun hadde god smak 🙂 Og så ble jeg litt stolt over det, at noen har gått til innkjøp av samme type dyr sandal som meg selv.

Nei jammen er vi rare vi kvinner, og tankene vi kan ha om forskjellige ting. Så det er nok noe helt spesielt med kvinner og klær


Eli tok dette bildet av meg ved Breiavannet i Stavanger. Litt kjølig, så måtte ha jakke på. Men ellers med kjole og sandaler, som flere andre også tydeligvis synes er fine og stilfulle 🙂

 

#klær #kjole #sko #sandaler #stil #mote #kjendiser #diva

IMPULSIV TUR TIL ØLBERGSTRANDA

25. juni fikk jeg en henvendelse fra min venninne, Solfrid, om jeg kunne tenke meg å finne på noe etter arbeidstid? Og hjemmeværende som jeg er for tiden, så hørtes det ut til å være en glimrende idè 🙂
Hun foreslo grill og pølser, og svaberg. Men så fant hun ut at det var grillforbud. Og dermed endte vi opp med å gå innom Pastabakeriet, og kjøpe en deilig og mektig pastasalat.

Hun hentet meg, og hadde pakket kjølebag med god drikke, stoler og alt man kunne trenge for å ha det behagelig.

Vi hentet maten, og begynte å fundere på hvor, her langs kysten, det kunne være lett tilgjengelig svaberg å slå seg ned på. Men vi kom ikke på noen ting i farten. Så foreslo jeg Ølbergstranda. Jeg vet jo at det er sandstrand, men jeg så for meg at der også var litt fjell og sten.

Sånn er det her på Jæren. Mange flotte strender, fulle av sand 🙂 Syden idyll, men passet ikke til vårt formål der og da.

Vi kjørte til Ølbergstranda, tok en liten sonderingsrunde, og fant en fin liten grop, hvor solen varmet, og berget ga le for den litt kjølige vinden.


Her gjør jeg mitt beste for å blende alle med mine “vakre” vinterhvite legger. Kos med piknik på stranden sammen med Solfrid 🙂

Vi koste oss med mat, prat, sol og hvile. Og innimellom fant jeg frem kamera, og knipset litt av naturen rundt oss.


En måke holdt seg i nærheten, sånn i tilfelle det vanket noen godbiter.


En strandnellik med sin vakre rosa farge.


“Ugress” i mange varianter, vakkert når man tar seg tid til å studere det. Naturens egen kunst.


Båtidyll.

Det var en utflukt av de sjeldne, impulsivt, veldig hyggelig, og ga ro i sjelen.

Tusen takk Solfrid, for at du tok meg med på tur ♥ 

 

 

#Ølbergstranda #Ølberg #strand #svaberg #båt #natur

GODVÆR = LABER BLOGGING

Nå tror jeg at jeg begynner å bli rimelig bortskjemt. Så mye fint vær vi har hatt denne sommeren, så langt!

Først var det flere måneder med fint, men ikke spesielt varmt vær. Sol og litt vind stort sett, men i alle fall tørt.
GLEDE!

Og så begynte skoleferien, og en del aktiviteter. Jeg fortsatte med prosjekter utendørs, og prioriterte ikke så mye hverken PC, blogg eller facebook.


Et av mine utendørsprosjekt, palle salong 🙂

Så dro jeg til Bergen. Sammen med min mamma. Og der gikk tiden fort, vi koste oss i lånt leilighet. Tenkte å blogge litt om den turen ved en senere anledning.


Min mamma og meg på Bryggen i Bergen.

Så kom varmebølgen. Og jeg nyter solen og varmen. Jeg er ikke noen strandløve, og hater å sole meg…men nyyyyyter varmen og solen like fullt. Gjerne fra et skyggefullt sted 😀 Men i bunn og grunn, har jeg fortsatt å jobbe litt utendørs, før det ble for varmt, og på tide med siesta 🙂 


Tid for siesta.


Påfølgende senkveld.

Og nå, denne helgen, får jeg besøk…helt fra Trondheim 🙂 Og gjesten blir værende såpass mange dager at vi faktisk vil nå å gjøre ting og se oss omkring 😀 Og jeg gleder meg 🙂 Et brudd i de daglige rutinene, og ikke minst voksent selskap, det vil gjøre godt. Og gjesten, er en venninne 🙂

Og når hun reiser hjem igjen, kommer barna mine hjem fra ferie sammen med sin pappa. Og det gleder jeg meg også veldig til. Og ikke lenge etter det så er det ferietur sammen med dem.

Tror dette er en flottere sommer enn den forrige…Men, jeg lever jo i nuet, så alt kjekt som er nå, er jo flott, uansett 🙂

Det kommer litt forsinkede blogginnlegg etterhvert, når været kjølner og jeg ikke er fullt så opptatt.

Ha en flott sommer så lenge 🙂 

 

#sommer #sol #ferie #aktiviteter #bergen #pallesalong #temperatur #varme #glede 

EN PERFEKT DAG TIL Å GJØRE “INGENTING”.

Hva skal man i Syden å gjøre, når man har både hage og terrasse? En egen liten oase. Det eneste som mangler er pool og bar 😉 Men det føler jeg ikke så veldig behov for egentlig.

Jeg begynte dagen med å klippe plenen, før det ble alt for varmt. Deretter rigget jeg til solteppe på terrassen. Og har siden ligget vekselvis der, og vekselvis sittet under parasollen med en god bok.
Heldigvis er det litt skyer innimellom, som gir en god liten pause.

Jeg virkelig nyter dette været.
Det er helt perfekt til å gjøre ingenting i 🙂 

MITT PARADIS ♥


 

 

#sol #sommer #varme #terrasse #plen #parasoll #nytelse #paradis #oase

BLIR VI NOEN GANG FORNØYD?

Jeg sitter her, svetten pipler, og det er såvidt jeg orker å røre meg. Værgudene har endelig sjenket oss en god og varm sol. Akkurat som i Syden. Men hva skjer?
Jo, vi begynner med en gang å klage. Klage på at det er for varmt. Klage på at det er trykkende.

Akkurat nå skulle det vært deilig med en paraplydrink eller to. Eller en STOR leskende smoothie. Joda, kan lage smothie selv. Eller iskaffe, iste. Eller noe annet svalende. Men det er jo så varmt. Orker ikke å røre på meg.


Bildet er googlet.

Akkurat nå skulle det vært deilig med et badebasseng i hagen. Et stort et, sånt som på hotellene i Syden. For å kjøle seg ned litt, og la kroppen få hvile fra den nådeløse sola. Men, jeg har jo vannspreder. Kan jo sette på den. Ungene liker jo det i det minste. Men….orker ikke. Det er for varmt.


Bildet er googlet.

Aircondition hadde vært supert akkurat nå. Sånn at jeg kunne gå inn, og kjøle meg ned litt. Da hadde jeg kanskje orket å lage meg en smoothie. For kjølen i seg selv ville være motivasjon.


Bildet er googlet.

Men, så er det dette her da:
Hvor ofte har vi sånt et vær?
Det er særdeles sjelden.
Hvor ofte har vi kaldt og surt vær?
Jo, det er rimelig ofte, mesteparten av året faktisk.

Og da klager vi, vi klager over regnet, vi klager over vinden, vi klager over kulden.
Og vi ønsker oss sol og varme, akkurat som i Syden.

Og hva skjer når vi endelig blir bønnhørt?
Jo, vi klager helst enda mer.

Det er trist i grunnen.
Så jeg klager ikke. Jeg vet av erfaring hvor livgivende solen er. Og nå vet jeg at jeg vil gå en frisk og fin vinter i møte. Den kan bli så mørk og sur den bare vil. Men jeg har fått min dose sol og varme, og den skal jeg leve lenge på ♥ 

Håper at varmen varer lenge. Så lenge at jeg når å bli lei av den 😀

 

#sol #varme #hetebølge #paraplydrinker #svømmebasseng #aircondisjon.#klage #syden #smoothie 

BRYLLUPSANTREKK

Sommer og ferietid. Og bryllups tid. Både kjente mennesker, og mindre kjente mennesker gifter seg. Noen havner i nyhetsbildet.

VG hadde to artikler om bryllyp i dag da jeg endelig hadde litt tid til å bla gjennom. Og jeg måtte flire litt. Jeg aner ikke hvem disse menneskene er. Men det som i alle fall var viktigst i artiklene, var hva de hadde på seg.

Helt personlig synes ikke jeg at det er så viktig, men velger å være glade på deres vegne.
Fyllmasse må man vel kalle dette 🙂  Men er jo glad det ikke bare er krig og elendighet i nyhetene, tross alt 😉

#bryllup #uniform #brudekjole #bryllupsantrekk #nyheter