Jeg har endelig kommet i gang med julebaksten. Det tok litt tid, fordi jeg egentlig ville bake krumkaker, men så hadde jeg lånt bort jernet mitt for et år siden, og ikke fått det tilbake.
Så da bakte jeg kolakaker mens jeg ventet.
De har jeg ikke bilde av her.
Har aldri bakt det før, men de ble farlig gode. Jeg har satt lokket veldig godt på 🙂
Og så ventet jeg enda litt til. Men fortsatt tok det sin tid.
Og endelig kom dagen, da jeg var lovet å få jernet tilbake.
Men klarte jeg å vente?
Neida. Jeg satte i gang med en deig til noe helt annet, mens jeg ventet på at timene sneglet seg avgårde.
Denne gangen laget jeg også noe jeg aldri har bakt før.
Fru Aals kaker heter disse. De var ikke så enkle å lage for meg som ikke varer så lenge, men de ble kjempegode ♥
Her kan du få oppskriften om du selv har lyst å prøve 🙂
FRU AALS KAKER
2 eggeplommer
2 ss fløte
150 g sukker
250 g margarin
ca. 350 g hvetemel
Mandelmasse:
100 g skåldede mandler (jeg brukte ferdig mandelmel kjøpt i butikken)
75 g sukker
2 eggehviter
Visp eggeplommer og fløte godt sammen med sukkeret. Tilsett den romtempererte margarinen vekselsvis med hvetemelet.
Arbeid deigen godt sammen.
Dekk den til, og sett den kjølig noen timer.
Mal mandlene på kvern eller hakk dem meget fint i food-processor. Eller bruk ferdig mandelmel.
Tilsett sukkeret og eggehvitene og bland godt.
Kjevle deigen tynt ut på bakebordet eller på et bakepapir.
Stikk ut små runde kaker, ca 3-4 cm i diameter.
Legg dem etterhvert over på stekeplate med bakepapir. Legg en liten topp av mandelmassen på hver kake.
Det å gå tur er viktig for meg. Viktig å få røre seg litt, viktig å få litt frisk luft, og viktig med synsinntrykket.
Det er turene som hjelper meg til å holde tungsinn og depresjon borte. Og spesielt nå på vinterstid når jeg er ekstra sårbar for disse. Kroppen sliter med å lagre D-vitaminer, så da er tilskudd av det vesentlig, pluss å gå tur, og aller helst i solskinn.
Da jeg begynte året 2018, ble jeg med i en utfordring om å gå så og så mange turer i løpet av året. Målet var 100 turer. Men ganske fort var det noen som kritiserte at turer under 4 km ikke kunne kalles tur, så da meldte jeg meg ut.
For meg med ME er turer over 4 km en utfordring ganske ofte, og jeg er ikke ute etter å ødelegge meg totalt. Jeg er bare ute etter å klare å holde den mentale biten av meg selv friskest mulig 🙂 Og det klarer jeg som regel bra med mine turer som gjerne er 2 km. Da har jeg oppnådd mitt mål, bare med å gå ut en liten tur.
Da jeg meldte meg ut av gruppen, begynte jeg å telle turene selv inne på Facebook. Hver gang jeg går tur, noterer jeg det ned i Facebookprofilen min.
Og i dag gikk jeg tur nr. 190 i år 😀
Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt 😀
Det har vært lange perioder hvor jeg ikke orket å gå tur, og hvor helsa har sagt stopp. Men så har jeg perioder hvor jeg klarer det, og nyter å kjenne at jeg lever 🙂
I dag gikk turen rundt Stokkelandsvannet. Tidlig om morgenen. Jeg startet mens det var mørkt. Og innen jeg var ferdig med turen, var det blitt lyst.
Jeg går ikke så himmla fort. Det er jo ikke noen maraton. Men turen er over 4 km lang, så da velger jeg å bruke ca. en time. Og det gikk mindre enn en time i dag.
Det var ca. 5 minusgrader da jeg gikk turen, så litt av vannet har fått en tynn isskorpe på seg. Og det var helt blikkstille. Rett og slett nydelig ♥
En morgenselfie måtte også til. Jeg måtte forkaste den første jeg tok, for da var det for mørkt.
Koselig å gå forbi bebyggelse også denne måneden, hvor det er juletrær og lyspyntede hus over alt 🙂
Endene håpet jeg hadde med frokost til dem, men dessverre, det kommer nok noen andre litt senere 🙂
Det er mange fine motiver rundt vannet, og her kan man se at himmelen har fått et litt rosa skjær.
Frosten taler sitt tydelige språk.
Bekken renner ut i vannet, eller omvendt 😉 Alt etter hvor mye regn det er 🙂
På vinterstid, den våte delen av vinteren, så kan man vasse ut til denne benken og sitte og plaske med bena i vannet 🙂 Nå derimot, er det tørt. Men det ser litt kaldt ut, så det fristet ikke å sette seg.
Vannet er så stille at det nesten ikke ser ut som himmelen som speiler seg med sin rosa nyanse.
Her ser man det bedre 🙂
På slutten av turen går jeg forbi dette treet, og der hadde også frosten lagt sitt kalde dekke. Kunstnerisk og vakkert ♥
Litt av det som gjør turene så gode for meg, er når jeg kan knipse bilder underveis. Det er litt meditasjon i det. Jeg har mange stopp på veien. Og nettopp derfor er det mulig å gå disse turene, noen ganger lange, men oftest nokså korte. Hovedsaken er at jeg kommer meg ut, og opplever litt av verden en stakket stund 🙂
Jeg hadde tørnet gal om jeg ikke kunne gått ut på tur av og til 🙂
Så dette var tur nr. 190 i år.
Tror du jeg klarer 10 turer til innen året er omme?
Jeg skal forsøke, men om jeg klarer det, er det bare helsa som vet 🙂
Så da avslutter jeg dagen med å si takk for følget. Det kommer nok flere turinnlegg, men det blir ikke bare det. Må variere litt 🙂
Ha en god natt, og en god torsdag når den begynner ♥
Det er en stund siden kameraet mitt har fått være med på tur. Og det er alltid en stor sorg akkurat det. Men dessverre er kameraet mitt ganske tungt å bære på, så ofte er det mye lettere å la det være igjen hjemme.
I dag fant jeg ut at kameraet måtte få være med på en liten luftetur.
For å komme dit må vi gå gjennom skogen.
Det er ikke lange biten, og det går på grusvei. Men jeg fant meg en liten sti innimellom trærne, så fikk jeg litt mer følelsen av ordentlig skogstur.
På noen av trærne vokste det sopp. Jeg synes de er fascinerende der de vokser rett ut fra trestammen. De kan bli harde som stein disse soppene.
Koselig at solen også tittet frem mellom trærne. Men på mesteparten av turen var solen gjemt bak fjelltoppene.
Den sølepytt jeg gikk forbi hadde frosset til is. Det var et fint mønster i isen.
Fremme ved tjernet er det en stor piknikkplass, hvor man kan tenne bål og ha det koselig 🙂
Det er også en slengdisse der, og god plass for barna å leke i naturen rundt.
Jeg hadde ikke barn med meg, jeg var alene. Og benken så litt for kald ut til å sitte på, så jeg ruslet heller litt rundt og knipset bilder.
Det er fint ved tjernet.
Og litt is har lagt seg også. Men den er løvtynn den isen.
Noen hadde bygget en hytte. Den passer nok bedre på en Sydhavsøy enn på iskalde og våte Vestlandet. Men kjekk å leke i er den nok 😀
På veien tilbake til bilen tenkte jeg på dette skiltet. Sist jeg gikk her, møtte jeg på et par kuer, hvor den ene, bjellekua, løp etter meg. Klart jeg løper jeg også når noen så store dyr er nysgjerrige på meg. Men denne gangen møtte jeg ingen dyr. Det var helt stille og fredelig inne i skogen.
På hjemveien stoppet jeg innom en rasteplass for å ta et bilde over mot andre siden av Gandsfjorden. Det var så fint lys, og høyhusene på bildet speilet seg så fint i fjorden. De husene er forresten litt spesielle, de står på stett, akkurat sånn som vinglassene gjør. Jeg har ofte lurt på om de gynger når det er storm?
Jeg vet ikke.
En fin tur ble det i alle fall. Og det var veldig hyggelig å ha selskap i kameraet mitt igjen. Kjekt å se etter detaljer i naturen, og ting å fotografere.
Jeg er ikke der at jeg kikker etter macro motiver, jeg er veldig glad i hele bildet når jeg fotograferer. Men det blir litt forskjellig, alt etter humør, utstyr og helse 🙂
Siden alt ble lagt om her inne i bloggen, og vi alle ble flyttet, så har jeg kikket på Topplisten av og til. Av ren nysgjerrighet, siden alt er nytt. Det er jo enkelte nye blogger der nå enn dem som fast var der før også.
Jeg har jo skjønt at det er andre kriterier for å havne på den listen nå enn tidligere, og det har ikke opptatt meg så mye, siden jeg svært sjelden har så stor leserskare. Det gleder meg å se at enkelte av dem jeg følger har mer eller mindre fast plass på den listen.
Men sånn i utgangspunktet klikker jeg meg ikke inn på listen bare fordi jeg er nysgjerrig på alle dem som ligger der og hvorfor så mange leser dem? Dem jeg følger, følger jeg fordi jeg liker å lese akkurat dem, de har budskap som jeg liker, og vi har blitt en klikk som faktisk har blitt litt kjent med hverandre. Og det tiltaler meg veldig. Men av og til er det kjekt å kikke innom andre også.
Så var det her i helgen da, etter jeg hadde fått varsel om flytting, så skjøt mine lesertall i været. Og jeg fikk i løpet av søndagen langt over 500 sidevisninger. Ja, for jeg vet at det er den malen Topplisten går etter nå, sidevisninger.
Jeg så for meg at jeg også skulle få mitt døgn of fame og få bloggen min på Topplisten. Jeg har vært der en gang før, på den gamle Topplisten, da kriteriene var andre enn nå.
Men neida. Det skjedde ikke.
Jeg var like langt utenfor som vanlig. Enda jeg hadde hatt flere sidevisninger enn ganske mange som var på listen bøde før, imens og etterpå.
Da er konklusjonen min at den listen er juks og bedrag egentlig.
Jeg ble litt lei meg, rett og slett. Det skal jeg ærlig innrømme.
På denne nye bloggplattformen har jeg ikke enda funnet noen ordentlig statistikk over mine innlegg. Men kanskje noen har funnet ut av det og kan veilede meg?
For jeg vet at jeg enkelte ganger har veldig mange sidevisninger, som ville ha fortjent en plass på Topplisten sånn som den nå er laget til.
Så er det kanskje noen av dere som vil si at de sidevisningene jeg hadde før jeg flyttet, ikke gjelder på den nye topplisten. Men det vet jeg at det gjorde, for jeg så selv med mine egne øyne, blogger som lå på listen før akkurat de var blitt flyttet også!
En annen ting jeg ikke har funnet ut av, er om det er noen måte man kan se om man har fått svar på kommentarer man har lagt inn i andres blogger?
Noen ganger leser jeg uten å kommentere, mens andre perioder leser jeg og legger inn mye kommentarer.
Tidligere fikk man beskjed når vedkommende hadde svart på kommentarene. Men nå får jeg ikke noen sånn beskjed. Nå må jeg manuelt gå inn på innlegget igjen, for å se om jeg har fått svar.
Ikke at det alltid er så viktig å få svar. Men det var jo litt av den måten man ble kjent på. Man hadde en dialog i kommentarfeltet. Og på den måten fikk man jo også bekreftet at kommentaren man selv la inn faktisk var blitt lest og satt pris på.
Er det egentlig noen vits for meg å svare kommentarer på mine egne innlegg nå, hvis ingen får vite at de faktisk har fått en svarkommentar?
Det er også sånn at når jeg skriver et innlegg sånn som jeg liker det, midtstilt, så er det ingen garanti for at det blir sånn når jeg publiserer det. Jeg har heller ingen garanti for at bildene blir så store som jeg velger at de skal være. Det kan så klart være startproblemer i selve plattformen. Krysser fingrene for at det ordner seg etterhvert. Mye føles litt tilfeldig akkurat nå!
Det er en del forvirrende greier her inne nå ja, og jeg vet ikke om jeg liker det. Lett å legge ut innlegg, men mye av det andre jeg satte sånn pris på, er helt borte.
Det er bare ikke det samme lenger 🙁
Men jeg får prøve meg en liten stund til, nye vaner er ikke så vanskelige å etablere. Men hvis funksjonene jeg liker er borte, så ser jeg liten vits i å være her. De funksjonene var litt av årsaken til at jeg begynte å blogge i blogg.no i første omgang. For den gangen kom jeg fra en helt annen bloggplattform, hvor jeg aldri fikk respons på noen ting.
Jaja, nok sutring for i dag 😉 Kanskje er det bare startproblemer, kanskje får jeg svar etterhvert. Men at Topplisten er juks og bedrag, det er jeg ganske overbevist om pr. dags dato!
Da er flyttesjauen i gang her hos meg, og jeg har blitt flyttet til ny bloggplattform.
Det ser foreløpig greit ut her. Jeg har holdt på med litt utforsking av omgivelsene her inne, og funnet litt ut hvordan jeg skal manøvrere meg rundt 🙂
Det er forskjellig fra der jeg var før. Og dere som leser innom her, og er vant til den gamle, vil se at det er litt forskjell i oppsett og design. Alt nytt blir jo en vane uansett, og det kan godt være at jeg endrer ting etterhvert. Tiden vil vise.
Først og fremst prioriterer jeg å gjøre meg kjent her selv 🙂
Helgen har vært fin, og jeg har kost meg. I går kveld hadde jeg besøk av Pål og datteren hans. Vi tente to lys og spiste kolakaker og gulerotkake 🙂
På lørdagskvelden var jeg på julekonsert med 3 venninner. Vi var på Sandnes Brygge og så Adeles Jul.
Adele er en ung dame fra distriktet her, med ben i nesa og en nydelig stemme.
Julesangene hun fremførte var rolige, stemningsfulle og avslappende.
Vakkert ♥
Det blir ikke de beste bildene med mobiltelefon i et lysdempet lokale, men stemningen kan man jo fortsatt føle på 🙂
Jeg satt sånn til, at når jeg snudde meg litt så jeg et speil, og i speilet var Adele. Så da fikk jeg egentlig se henne i to forskjellige vinkler fra der jeg satt 🙂
På fredagen gikk jeg og Pål tur. Det har ikke blitt for mange turene i det siste, dessverre.
Vi gikk forbi kirka, og da fikk jeg knipset ett av mine favorittmotiver, som er denne portalen her som starter under klokketårnet og går innover mot inngangsdøren.
En fin helg er over, og vi er i gang med ny uke.
Og nå er jeg spent på å se om jeg får bloggen min til å virke etter flyttingen 🙂
Planen var å gå på afternoon tea, eller Tea in the sky, som det hotellet hadde valgt å kalle anledningen. Dette skulle være på Sola.
Men så hadde de rotet med bestillingen, så beklageligvis fikk vi ikke bord.
Dette var veldig dumt, da vi hadde planlagt dette lenge.
Men vi depper ikke av den grunn, så vi la i hui og hast nye planer ♥
Valget falt på Byrkjedalstunet i stedet.
Det er et stykke å kjøre herfra og til Byrkjedalstunet, så det ble Pål som kjørte, siden min energi skulle vare hele dagen og kvelden.
Byrkjedalstunet er et lysstøperi og der er også restaurant og bakeri. Målet vårt var jo å spise der, men også å kikke innom lysstøperiet og alt det fine som de har i butikken. Og butikken er et eventyr.
I tillegg til lys av all verdens slag, som jeg ikke tok noe oversiktsbilde av, så har de også pynteting, eksklusive matvarer, steiner av forskjellig slag, ull og klær, juleavdeling, og ellers er det jo bare kjekt å gå rundt og kikke.
Inne i hallen som ligger i forbindelse med butikken, er det laget en hel fjellvegg med utstoppede dyr som hører naturen til i fjellene og dalene i området.
Noen av dyrene er nok ikke så ofte å se, og kanskje mer hørte gamledager til, men et fascinerende skue er det.
Bjørn har det visst vært i området der en gang i tiden, men det er veldig lenge siden.
Jeg er veldig glad i engler, selv om jeg er ganske langt fra religiøs. Men jeg synes de er vakre og fredfulle, og gir en egen ro. De hadde mange slags engler på Byrkjedal, men jeg skulle jo kjøpe lys og et par andre ting, så da tok jeg meg ikke råd til en engel denne gangen.
Da vi skulle spise i restauranten, var det ganske mye folk, og det var en del støy fra mange stemmer som pratet ved de forskjellige bordene. Men nede i Jaktsåvå satt det ingen da vi kom, så vi valgte å finne oss et koselig bord der inne 🙂
Vi slipper sjelden opp for samtaleemner jeg og Pål. Og det er så godt ♥ Vi kan også være stille sammen. Men mest av alt så er det veldig ofte vi ler sammen, og av hverandre, alt etter situasjonen. Vi er helt på bølgelengde.
Pål er ikke så glad i å bli fotografert, men sammen med meg er det bare noe han MÅ bli vant til 😉 Jeg synes han er veldig kjekk, samme hva ♥
Selv er jeg som regel alltid i selfiemodus, og om Pål spør om å ta bilde, så sier jeg ikke nei. Jeg vet selv hvor kjekt det er å ha bilder av forskjellige personer og steder man er glad i ♥
Her har vi fått maten vi bestilte. Valget falt på juletallerken. Og det var mer enn nok mat. Jeg klarte ikke å spise opp alt, og ga noe til Pål. Vanligvis er det Pinnekjøttet jeg liker best, men her på denne tallerkenen var det Ribba som ble favoritten ♥ Men alt var godt.
Til dessert valgte jeg Karamellpudding, og Pål fikk Riskrem.
Jeg var totalt overmett, så mett at det gjorde vondt. Lenge siden jeg har spist så mye. Og Pål påpekte også det, at jeg vanligvis er ganske småspist.
Etterhvert som det mørknet, kom lyspyntet utside mer til sin rett, og det var fint å sitte og se på det 🙂
Etter vi var ferdige i restauranten gikk vi litt rundt på utsiden og kikket. Og bak restauranten var Bageriet. Det var stengt, men jeg er ganske sikker på at det lages mye godt der inne i åpningstiden 😀
Eiendommen har også overnatting, og vi har snakket om at vi kanskje skulle ta oss en helg her. Det er et fint område, og sikkert kjekt å gå turer. Det ligger ellers langt fra sentrale strøk 🙂
En innhegning huset også noen bukker som ikke var utstoppet. Ved første øyekast kunne det se ut som at de var utstoppet eller kunstige, de sto der som noen steinstøtter 🙂
Men så snudde de smågrettent på hodet når vi kom bort, ikke særlig interesserte i kontakt. Men fine var de 😀
Måtte jo ha en selfie med de også 😉
Et siste bilde av julestemningen med juletreet og lysstøperiet i bakgrunnen 🙂
Vi stoppet flere steder underveis, både bort hit og hjem igjen. Og de stedene hadde med garn og gjøre. Vi stoppet innom Laftehuset som er Vikinggarn sin butikk, og så stoppet vi innom Spinneriet til Gjestalgarn.
Artig dekor hadde de i outlethallen til Gjestalgarn 🙂
Og selvsagt fant jeg billig garn som jeg kjøpte med meg hjem 🙂 Her var det en hel pakke med 10 nøster til 50 kroner. Og tenk hvert nøste hadde kostet 119,- før. Jeg fikk 10 nøster for 50,- til sammen.
Sånt liker denne strikkeglade damen her ♥
Og handel ble det!
Og jeg kom hjem med lys, og garn.
Alt i alt en koselig date på alle måter ♥
Jeg er vel såpass heldig at jeg får både i pose og sekk 😉
Men jeg og Pål vi koser oss veldig sammen ♥
Er det lenge siden du har vært på date/stevnemøte?
Jeg presiserer at dette innlegget ikke er sponset. Disse tingene inngår kun i mine opplevelser denne helgen 🙂
Så flyttes jeg snart over til ny bloggportal, og der er ting litt endret i forhold til her. Og jeg har jo lyst å ha følgere 🙂 Så da er dette mitt forsøk på å få det 🙂
Det ER vondt når noen man er glad i går bort. Det er udiskutabelt.
_
I dag var vi i begravelse.
Ikke direkte min familie var gått bort, men i veldig nær familierelasjon likevel.
Alle mine nærmeste var der også. Pluss veldig mange flere. Mellom 400-500 var i kirka.
En nydelig seremoni, hvor mye fint ble hentet frem, vakker musikk, og rørende stemning.
Da 4 av pårørendefamilien fremførte en nydelig sang og musikk, da satt jeg veldig rørt og beveget. Så klart de kan musikk, jeg har jo bevitnet dette mange ganger før, men dette var helt spesielt likevel. Vakkert.
Og etterpå klødde jeg etter å klappe. Men sånt gjør man jo ikke i en begravelse så klart.
Minnesamværet etterpå var også folkerikt, med sikkert minst 200 mennesker samlet. God mat, gode kaker (jeg hadde bakt selv også), fine minneord fra mange, musikk og sang, og god prat.
Jeg har denne siste halvannen uken etter dette forferdelige skjedde, reflektert en del. Reflektert over hvor brått og brutalt livet kan snu. Ingen har noen garanti for hvor langt livet blir. Ingen har noen garanti for hvilken helse man vil ha de årene man har på kloden. Ingen vet hva som vil skje i morgen. Ingen kjenner morgendagen.
Derfor er det så viktig å leve i nuet. Nyte det man har akkurat nå, i dette sekund. Gjøre valg nå, istedet for å utsette det frem i tid.
Jeg har selv lært en lekse der.
Det er så lett å utsette ting. Enten det er noe man drømmer om, noe man har lyst å gjøre, eller rett og slett noen man har lyst å ringe til, bare for å nevne noe hverdagslig. Ikke utsett sånne ting. For vi kjenner ikke morgendagen.
Jeg selv var flink å utsette mye. Spesielt da jeg begynte å bli syk. Jeg var jo for sliten hele tiden. orket ikke akkurat da. Jeg tenkte jeg kunne gjøre de tingene senere, når jeg følte meg bedre.
Men så ble jeg aldri bedre. Jeg ble bare dårligere.
Og nettopp derfor besluttet jeg omtrent på denne tiden i fjor, at jeg skulle gjøre noe jeg alltid har drømt om, mens jeg enda hadde sånn noenlunde mulighet til å gjøre det.
Det var da jeg bestilte USA turen som jeg og barna mine var på i sommer.
Ok, så kanskje ble det litt vel slitsomt, og så drar jeg kanskje enda på etterdønningene i helsen. Men det var så utrolig verdt det.
Og da dette brå og dramatiske dødsfallet skjedde for halvannen uke siden, da fikk jeg bekreftet den viktigheten av å ikke utsette ting. Men heller gjøre tingene her og nå, mens man enda kan.
En viktig lærdom.
Nå kan jeg si at vedkommende nok ikke var av sorten som utsatte ting. Han levde i nuet, var mitt inntrykk. Og det er jeg veldig glad for, og imponert over. Det skal jeg også gjøre. Det besluttet jeg for et år siden allerede. Livet, det har jeg her og nå, det kan ikke utsettes, eller forlenges på bestilling. Jeg må leve det nå, mens jeg har det, så langt det går. Og selvsagt ta hensyn til helsen også, så langt det er mulig.
Men å sitte her og visne bort, det kommer ikke på tale.
Dette bildet tok jeg i går:
Jeg dro inn på gravlunden og stelte mine foreldres grav. Det var en baktanke med det, ikke bare siden det er jul snart, men også siden den er en av nabogravene til den begravelsen vi var i, i dag.
Så nå på et lite område, hviler 4 mennesker som jeg og mine har vært glad i og beundret.
Det er tid for refleksjon!
Og å hente frem gode minner ♥
En fredfull og god helg ønskes alle dere som leser her ♥
I går var en ordentlig kosedag. En sånn dag hvor alt av gjøremål, vondter og andre ting, ble satt til side for å ha litt kvalitetstid sammen med venner 🙂
Det begynte med at jeg tok bena fatt og gikk ned til Sandnes for min første venneavtale.
Her er jeg på vei, snart fremme. På andre siden av vågen bygges nytt Rådhus. Og der jobber kjæresten min. Og så klart, når jeg går her, så må jeg jo sende ham en mld, og da sendte jeg dette bildet. Og vips, kom han meg i møte, for å hilse på 🙂
Vennen jeg skulle møte hadde sjekket inn for natten på et tidligere teglverk/pottemakeri som nå er gjort om til hotell og trakteringssted, Gamlaværket heter det.
Og gjesten jeg skulle besøke bodde innenfor døren til høyre 🙂
Jeg har alltid hatt lyst å se hvordan rommene ser ut her inne, da dette er et overnattingssted med sjel.
Og riktig koselig var det 🙂
Som flere sikkert har fått med seg allerede, så var det Karidansen jeg skulle møte. Kari hadde flere ærender i byen og omkringliggende område, så da var det utrolig kjekt at hun hadde tid til meg også 🙂
En riktig kjekk anledning til å oppleve gågata vår fra en annen vinkel enn den vante 🙂
Vi tuslet oss etterhvert ned i gågata, for å finne en hyggelig plass å spise lunsj.
Vi endte opp på Delikatessen Foodfighters. Der spiste vi hver vår andesalat, og til dessert ble det kaffe og suksesskake med sjokolade. Nammetastisk for denne kakejenta her 😀
I sunnhetens tegn kan jeg nevne at vann var får drikke til salaten, og før salaten ankom, hadde vi hver vår Ginger shot også. Eller ingefær shot som jo er et litt mer norsk uttrykk 🙂 Jeg pleier alltid å kjøpe det når jeg er her 🙂
Timene gikk fort i hyggelig lag. Vi pratet masse, spøkte og lo, og koste oss. Og etterhvert beveget vi oss ut i gata igjen, i blåtimen 🙂 Og gata er vakkert pyntet med lys og julestemning 🙂
Juletreet måtte vi jo også få en selfie med. Og jeg liker så godt de fine hjertene de pynter treet med her i Sandnes ♥
Og høyt i toppen den skinnende stjerne 🙂
Til slutt var tiden inne for å ta farvel for denne gang. Et veldig kjekt gjensyn var det, og jeg gleder meg allerede til neste gang 🙂
Etter rusleturen hjem og en god hvil, var jeg klar for neste sosiale høydepunkt denne dagen. Da skulle jeg og noen venninner på førjulskos hos dansken.
Dansken er altså klengenavnet til et gartneri som holder til der hvor jeg bor. Det danske gartneri.
De hadde invitert til førjulskos, hvor de skulle fortelle litt om stell av julens planter, hvordan lage lekre juledekorasjon og sammenplantninger, og i tillegg var det en kaffebrygger der, og en som produserte honning. Og disse to snakket også om sine produkter, og vi fikk mulighet til å smake og kjøpe 🙂
Og så fikk vi servert riskrem med rød saus.
Alle bordene var dekket med fine dekorasjoner.
Palle fortalte om stell av julens planter, både dem innendørs og dem utendørs.
Tone laget dekorasjoner og kom med tips til hva som passet sammen og hvordan man enkelt kunne gjøre det selv.
Og det er ikke mye som skal til for at det skal bli smakfullt og lekker. Og ferdig kjøpt koster det jo litt. Kjøper man alle tingene hver for seg, blir det betraktelig billigere 🙂
Vel forsynt med gode opplevelser krøp jeg til sengs og sov godt i hele 5 timer etterpå 🙂
I dag er jeg litt på bena igjen. Ønsket om en tur til varmere strøk er like sterk, og jeg skal jobbe litt med den saken. Ellers vil vinteren være fryktelig tung å komme seg gjennom.
Siden jeg er på bena igjen, fikk jeg endelig kommet meg en tur i butikken. Det er litt jeg må ordne denne uken, så jeg måtte handle inn til bakst. Og så måtte jeg innom gartneri å bestille en blomst til en begravelse.
Jeg satt i dag tidlig og leste blogg, og der hadde Detunderligelivet et innlegg om noe hun likte godt, nemlig hjernetrim ala kryssord og lignende.
Og det minnet meg på at jeg også liker sånn type hjernetrim. Så da jeg var i butikken for en stund siden, kjøpte jeg med meg et kryssordblad hjem 🙂
Dette er mitt favorittkryssordblad, og i samme slengen kjøpte jeg et matblad også 🙂
(Nei, dette er ikke på noen måte sponset).
I tillegg unnet jeg meg et par andre ting også, i kategorien lesestoff 🙂
Disse to seriebøkene her har jeg fulgt siden jeg så dem i butikken første gang. Jeg elsker sånn lett lesing iblant alt annet jeg leser. Serien Forglem meg ei har nå gitt ut siste boka, nr. 8. Så nå får jeg forhåpentlig en lykkelig følelse når jeg leser denne boka 🙂
Jeg har også begynt å kjøpe to andre serier, men de har jeg ikke begynt å lese enda. Der venter jeg til jeg har samlet opp noen bøker.
(Ingenting av dette er sponset).
Heldigvis er jeg ferdig med julegavene. Småting gjenstår, men det er ting som MÅ vente til siste liten. Det er utrolig herlig å tenke at nå kan jeg kose meg i hele desember. Bake litt, pynte litt, vaske litt (ingen skal innbille meg at å vaske litt er kos), og ha lune kvelder foran vedovnen med adventslys tent, og kanskje en god bok å lese i 🙂
Adventskalender har jeg faktisk også i år 🙂
Jeg fikk denne av kjæresten ♥
Og han er flink og følger med. Han har nok fått med seg at jeg bruker lite kremer og sånt, så da falt valget på sminke. For det bruker jeg jo 🙂
Og til nå har jeg fått to eyelinere, en leppestift og en øyeskygge. Midt i blinken for denne dama 😀
Jeg følger også med i et par adventskalendere her på blogg ♥
Så her hos meg er det bare kos i dag. Nesten.
Jeg har hatt besøk av en takstmann i dag. For her i gata skal det graves, og kanskje sprenges, og da gjelder det å ha orden i sakene for kommunen som har den jobben. Så får vi bare håpe at de ikke når ned til mitt hus før etter jul, og at ikke noe blir skadet. For jeg er ikke i stand til å orke noe styr nå.
Nå skal resten av dagen nytes i fred og ro. Det blir ikke vasket, ikke bakt, og ikke gjort noe annet fornuftig heller. For dagens batteri er nå oppbrukt. Og i morgen har jeg kjekke planer, så da vil jeg heller spare energi til det 😀
Så ønsker jeg alle sammen en strålende ettermiddag og kveld denne 4. dagen i desember ♥
