I denne flotte varmen vi har hatt nå i påsken, er det ikke så mye jeg har strikket. Det har rett og slett vært litt varmt, pluss at jeg har kost meg med å lese bok istedet.
Men litt fremgang er det jo på disse to strikketøyene mine 🙂
Her er de begge to, toppen til venstre, og kjolen til høyre.
Toppen har jeg valgt å være ensfarget, istedet for 3 farger som mønsteret viser. Dette tar jo tid å strikke, da det er mønsterstrikk absolutt på hver eneste pinne. Men det går fremover likevel 🙂
Kjolen har jeg strikket på nesten uten å se på. Jeg ser på TV eller Netflix istedet. Det er jo glattstrikk det meste, og det har jeg i fingrene og kan gjøre med bind for øynene.
Er det veldig spennende det jeg ser på TV, strikker jeg fort og intenst uten å tenke på at jeg strikker i det hele tatt 🙂 Men det er jo et stykke igjen. Jeg ser nemlig ikke påskekrim på TV. Men i går kveld så jeg og datteren min Harry Potter og fangen fra Azkaban. I kveld blir det Star Wars med ungene, så da blir det nok litt kjolestrikk i samme slengen 🙂
Godt å kunne gjøre flere ting på samme tid 🙂
Så da fikk du en liten oppdatering på dette også 😉
Det er siste dagen i påskeferien. Og den skal virkelig nytes. Her er det meldt 20 grader i dag. Og det er jo sommer det 🙂
Vi har nå jammen hatt sommer hele påsken. Det har vært så utrolig herlig. Jeg håper virkelig at dette flotte været fortsetter til høsten, med noen få regnskurer innimellom, helst om natten
I går kveld da jeg gikk tur med Pål, besluttet vi å legge inn en ispause. Det var etter solnedgang, 15 grader, og sjøen er jo ikke langt unna. En is med sjøutsikt var jo ikke feil.
Valget mitt falt på en is med sjokoladetrekk og mandler. Pål valgte en fruktig og friskere variant. Så tuslet vi til brygga nedenfor et boligkompleks hvor jeg en dag har lyst å bo selv, og så satt vi der en stund og nøt is og nydelig skumring med utsikt utover Gandsfjorden.
Det var en perfekt avslutning på en flott dag. Og opptakten til en ny dag som blir minst like flott 🙂
Boken handler om Leonora (med mange kjælenavn) som drar langt ut til en hytte i skogen, i utdrikningslag til en tidligere venninne. Hun vet ikke hvorfor hun er invitert, men samvittigheten får henne ikke til å takke nei.
I hytten i skogen, som er av det moderne slaget med store glassflater, begynner skumle ting å skje, og den vesle gjengen som er i utdrikningslaget kjenner litt på en uro de ikke kan sette ord på.
Det hele kuliminerer i en forferdelig hendelse med våpen innvolvert, hvor Leonora og de andre deltakerne i utdrikningslaget blir viklet inn i løgner og bedrag, og til slutt etterforskning hvor en av dem viser seg å være en beregnende morder.
Jeg kjøpte denne boken på et medlemstilbud her om dagen, til 99,-. Og det var verdt kjøpet. Jeg begynte å lese litt sånn forsiktig, for å sette meg inn i hvem de forskjellige personene var, men etterhvert begynte spenningen å ta seg opp og det var vanskelig å legge boken fra seg. Jeg kunne nesten se hytten for meg, og den livlige skrekken enkelte av deltakerne hadde i forestillingen om å være med i et teaterstykke. Men sånn ellers høres den hytten veldig fin ut 😉
Boken var spennende og lettlest, og ikke så alt for mange karakterer å sette seg inn i. Og spenningen om hvem morderen var ble holdt til ganske langt mot slutten. Egentlig et ganske klassisk plott, hvor flere mennesker er samlet og med usynlige tråder knyttet til hverandre på forskjellig måte, som sakte men sikkert spinnes sammen 🙂
Denne boken kan jeg gjerne anbefale om du liker krim og spenning og har lyst på litt mindre innviklede karaktersammensetninger 🙂 Det ble en perfekt påskekrim for meg 🙂
Det har vært dager jeg har hatt planer. Men planene har vært i minimum. Og jeg har trengt det sånn. Jeg har trengt å være litt “ego”. Det er faktisk det jeg har lært på kurs og behandlinger de siste månedene, at jeg må være mer EGO. Men jeg klarer jo ikke det helt da. Jeg har klart det nå i påsken. Men det har ikke blitt en vane enda. Det er bare fordi det er ferie, fordi man da har lov 🙂
Det er godt med late dager. Og det blir ekstra godt i det fine været. Jeg har påskegodt, jeg har kald drikke, jeg har gode bøker, og jeg kan sitte på terrassen og nyte alt dette, i fred og ro.
Datteren min nyter også. Hun benker seg også til på terrassen, hun liker skyggen best. Der sitter hun med en bok også, og storkoser seg.
Så sitter vi der i stillhet, med nesen ned i hver vår bok, og nyter at vi er sammen, og at det ikke behøver å skje noe 🙂
Men siden jeg allerede har en prins i livet mitt, gadd jeg ikke å kysse denne krabaten.
Hvem vet, kanskje noen andre trenger en prins i livet sitt også? Og da vil jo ikke jeg være en spoiler og ødelegge hele fortryllelsen 😉
Påsken er en fin tid, spesielt når været er godt, og man kan tilbringe mange timer utendørs, enten det er i byen, på landet eller på fjellet. Det er ekstra godt med flere sammenhengende fridager, litt over en uke for noen, litt mindre enn en uke for andre.
Vi pynter i gult, med egg, kyllinger og påskeharer. Det er vår, og til og med naturen har begynt å pynte. Vi hamstrer påskeservietter, påskegodt, lammekjøtt, kvikklunsj, appelsiner og diverse annet som så klart hører påsken til ♥
Denne dekorasjonen har jeg laget selv, og pynter stua mi hver påske, så sant jeg er hjemme.
Man sender gjerne hilsener til folk, som jeg har laget her av dekorasjonen f.eks. Og nå om dagen går vel hilsenene gjennom Messenger eller Facebook, eller på blogg 🙂
Men hvor i alle dager har det blitt av det religiøse budskapet?
Her i Norge er det ikke mye av det i alle fall. Det er mye mer utbredt i utlandet føler jeg. Her i Norge lurer jeg på om folk egentlig vet hvorfor vi feirer påsken?
I julen er det mange som pynter med julekrybber og engler og diverse sånne ting som har med Jesu fødsel å gjøre. I tillegg til nissene da. Jesus fikk sikkert aldri møte en julenisse, men den er en tradisjon den også.
Joda, det er nok mange som vet hvorfor vi feirer påske, men hvorfor pynter vi ikke deretter, som vi gjør i julen? Det var jo engler da også. Og korset var jo sterkt innblandet. Tornekronen var der jo.
Kanskje det blir for sterk kost her i lille Norge? Istedet har vi myknet opp budskapet litt, og pynter med egg og kyllinger, som signaliserer nytt liv, en ny begynnelse. Og den tanken er fin synes jeg ♥ Men det er likevel rart at påsken som har gitt oss så mange gode fridager, overhodet ikke blit viet det egentlige religiøse budskapet i de tusen hjem?
Påskeharen har julenissens rolle. Nissen har fått ferie, og påskeharen stepper inn.
Jeg fant dette bildet hos en venn på Facebook, og budskapet er jammen et paradoks. Alt handler nå om ferie, god mat, godterier, og alt sammen i overflod. Mens det religiøse budskapet så og si er helt borte.
Jeg kritiserer det ikke. Vi trenger disse ekstra hellige fridagene. For min del handler det om tid med familien og dem jeg er glad i. Jeg jobber jo ikke, men mine barn er jo travelt opptatt, kjæresten min og hans barn er jo travelt opptatt, og alle andre jeg kjenner er jo travle mennesker i hverdagen. Så det å få en etterlengtet påskeferie, handler jo om at jeg får mer tid sammen med mine, og da blir det ferie for meg også ♥
Jeg streifer innom påskebudskapet i tankene, og av og til på nyhetene. Men jeg er ikke personlig kristen, og savner ikke sånn religiøs feiring som de gjør i enkelte andre land.
Jeg er derimot takknemlig for at dette budskapet har blitt viktig, så viktig at vi må holde butikkene stengt. Så viktig at vi har fått en god og etterlengtet ferie. Så viktig at det som er viktig for meg får prioritet, nemlig tid sammen med dem jeg er glad i.
Det er påsken for meg. Tid sammen med dem jeg er glad i ♥ Et lavt tempo ♥ Null stress ♥
Jeg tenker at påsken ikke har gått ut på dato, men den har endret karakter, den har blitt “moderne”, og vi står fritt til å markere den som det passer best for oss selv.
Jeg elsker påsken, den er gull for meg, selv om det egentlige budskapet er relativt spektakulært.
Hva tenker du om disse tingene? Er budskapet eller ferien viktigst for deg? Pynter du til påske? Hva pynter du med?
Påskebudskapet har kanskje forsvunnet litt ut i periferien, men har påsken gått ut på dato?
En kveld tidligere denne uken pakket jeg og Pål med oss litt kveldsmat og tok med oss på tur i Rogaland Arboret.
Arboretet er nydelig på denne tiden, hvor naturen våkner til liv igjen etter vinterdvalen. Og på turen fikk vi også se rådyr som våknet til og var på let etter noe å spise. Dessverre var de for raske til at jeg fikk noe godt bilde. Men jeg tok bilder av mye annet fint 🙂
Jeg er veldig glad i Magnolia, og her er Magnolia i knopp nå, og noen har også begynt å blomstre. Jeg har lyst på Magnolia i min hage etterhvert, og det er fint å gå i arboretet hvor de har flere forskjellige av arten rundt omkring 🙂
Det som fascinerer meg er at blomstene kommer før bladene. Men de blomstrer jo ikke så lenge da. De har sin storhetstid før bladene begynner å sprette 🙂
Vi fant noen andre fascinerende blomster også. Noen jeg ikke har sett før. Kanskje fordi jeg ikke har vært der på rette tiden tidligere. Men disse gule blomstene som kunne minne litt om en slags Kala, de var store og fine, og syntes igjen i landskapet.
Jeg hadde en ganske sliten dag denne dagen, så vi tok oss noen små hvilepauser. Det er ikke akkurat vanskelig i arboretet, hvor det er mange benker fordelt, som man kan sette seg ned på 🙂
Her er det Japansk Kirsebær eller noe lignende som har begynt å blomstre. Store og flotte er de trærne.
Vakkert ♥
Helt lysrosa blomster.
Vi fant ikke helt ut hva dette er, men de var fine med en litt matt-gul farge 🙂 Vi fikk opp på appen Plantsnap at det var en syrinsort. Men det er ikke så lett å si da mye var i knopp.
Og så var det på tide med litt mat 🙂
Vi hadde pakket med oss pølser på termos, og vi fant en benk å sitte på ved en av de mange små og fine dammene.
Det er forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark, så da er pølsetermos en fin ting 🙂
Nam nam 😀
Vi ble mette og gode, av både mat og synsinntrykk. Og mens vi var på slutten av måltidet, begynte det å rasle veldig inne i en stor Rhododendronbusk rett i nærheten. Vi satt lenge og stirret på busken, klar for å knipse bilde, men ingenting kom til syne på den siden vi satt. Uansett, en svært koselig kveld fikk vi denne påskeuken 🙂
Dette har helt klart vært årets beste dag for min del. Det er påskeferie, det er sol, det er glede, og det har vært 19 grader i skyggen.
Og da har jeg så klart innviet sommeren. Det ble både soling og grilling for første gang i år ♥
Jeg kan jo begynne med begynnelsen, så får du scrolle nedover for å se bikinibeviset 😉
For i morges gikk jeg tur opp til Ulvanuten. Det var 15 grader og helt nydelig ♥
Ulven står der, like blid hver gang jeg kommer opp 🙂
Da jeg kom hjem igjen, skrev jeg et lite blogginnlegg som sikkert flere har lest allerede. Men så kunne jeg ikke sitte inne mer. Solen ute lokket med sine varme stråler, jeg var sliten, og satte meg ut.
Og ikke lenge etter, var det så varmt at jeg fant ut at jeg kanskje skulle lufte bikinien 🙂
Nå har jeg flere bikinier, men denne fargerike falt valget på i dag. Denne kjøpte jeg da jeg var på Rhodos for noen år siden. Og nå når jeg har sjekket i kveldinga, så kan jeg bekrefte at solen virker, jeg har fått farge 🙂
Det var helt nydelig å sitte i solen, og bare koble ut hele verden, nyte varmen, og samle energi.
Jeg har ikke tålmodighet til å sole meg så lenge, men en liten stund gjør underverker.
Bikinikroppen er på plass, rund, hvit og god 🙂
Etter noen timers hvile, var det klart for å innvie grillen for sesongen også. Jeg hadde bedt Pål og ungene hans, og vi hadde spleiset på maten. Jeg sto for kokkeleringen. Ganske mye mat på grillen, og ganske lite var igjen etter vi var ferdige å spise.
Det ser godt ut synes jeg, selv om jeg fortsatt er sprekkmett etter det måltidet 😀
Så var det tid for påske-egg ♥
Dette egget fikk jeg nylig av en venninne, men med noe annet godteri oppi. Her har jeg fylt det selv, for sånt varer jo ikke så lenge. Koselig det synes jeg 🙂
Ungene var også strålende fornøyde med sine egg, som var litt større enn mitt 🙂 Og så koselig å kunne sitte ute på terrassen og åpne årets påske-egg 😀 Det var en fin stund.
Nå i kveld klarte jeg å finne bittelitt reserve-energi til å gå en bitteliten tur. Jeg elsker å se solnedganger, og de har vi rikelig av for tiden.
Her går solen ned mens en båt tøffer inn Gandsfjorden.
Så ble det en liten runde før jeg vendte nesen hjem igjen. Ikke så langt, men langt nok for meg 🙂
Dette har vært en god dag, og nå har jeg innviet sommeren. Så mye fint på en og samme dag, det er noe jeg skal glede meg over lenge 🙂 Det er godt med påske og ferietid ♥
Har du gjort noe fint i dag?
Nå er det natten. Og i morgen kommer en ny og fin dag!
For halvannen uke siden fikk jeg et gjensyn med en barndomsvenninne jeg ikke hadde sett på 35 år. Og den gangen for 35 år siden, har vi ikke andre minner om enn bildene jeg har i en gammel album. De bildene ble tatt da jeg var på ferie med mine foreldre, og vi dro innom for å hilse på der de bodde den gangen for 35 år siden. Der var ingen bilder av oss sammen dessverre, så derfor får de bildene vises frem en annen gang.
Minnene vi begge husker, er 41 år gamle eller mer. Den gangen vi bodde på samme sted, Skjold i Øverbygd, Troms fylke. Vi er begge militærbarn.
Grete heter hun. Og hun er en av dem jeg husker aller best fra barndomsårene i Troms. Jeg husker flere, men Grete husker jeg nok best. Vi var jo gode venninner 🙂
Her er meg og Grete, og bildet er tatt på 9 årsdagen min 🙂 Like etter jeg fylte 9 år, flyttet vi hjem til Sandnes igjen, og Grete flyttet til et annet sted.
Jeg ser på dette bildet at vi er begge nokså like i hårsveisen, ikke så langt hår, men mer praktisk. Og vi er begge tynne jentunger.
Dagens bilde er en anelse anderledes 😉 Vi har begge lenger hår, og vi har fått god polstring i tillegg til alle årene som har gått. Men vi ser tross alt ganske unge ut likevel synes jeg ♥
Å møte Grete igjen etter alle disse årene var jeg veldig spent på. Jeg grugledet meg i forkant, og lurte på om vi ville finne tonen, eller om det ville bli som å bli kjent med hverandre på nytt?
Gleden var stor når det viste seg at vi fant tonen med det samme 🙂
Faktisk slo det meg at det føltes som det var i fjor vi sist møttes. Det føltes ikke som 35 eller 41 år. En ganske rar tanke egentlig, tross alt. Vi var jo barn den gangen, men kjemien er der fortsatt.
Vi hadde mye å ta igjen for å si det sånn, og det var slett ikke vanskelig.
Nå har jeg lovet meg selv at det ikke skal gå 35 nye år før vi igjen møtes. Selv om vi begge har helseutfordringer, så må vi jo få det til litt oftere selv om vi bor på hver vår kant av landet. Jeg bor i Sandnes og Grete bor i Elverum. Det er jo ikke så langt, når man legger godviljen til 🙂
Det var Grete som først besøkte meg, og jeg tok henne med til favoritten min, Ulvanuten.
Neste gang er det min tur til å dra på besøk. Og jeg gleder meg til å gå turer med henne der, og se alt som finnes der av flotte glimt av Norge.
Tusen takk for besøket Grete, det må vi ha en reprise på en gang ♥
Av og til hører og leser jeg fraser som “jeg gadd ikke å sminke meg siden jeg bare skulle gå tur”. Og ofte er dette fra mennesker som kaller seg sporty, og kanskje de ellers sminker seg, hvis de ikke bare skal på tur.
Så da begynner jo jeg å gruble litt: Er jeg usporty siden jeg sminker meg selv om jeg “bare” skal gå på tur?
Etter litt grubling har jeg funnet ut at jeg er sporty, selv om jeg er sminket og ofte på turen piffer opp leppene med litt leppestift.
Jeg er sporty fordi jeg faktisk går på tur. Jeg går toppturer, flate turer, korte turer og lange turer. Sporty har ikke noe med om man sminker seg eller ei å gjøre. Sporty har ikke noe med hvilke klær man har på seg. Sporty har med at man faktisk beveger seg.
Og når jeg tenker sånn, så er jeg jo dobbeltsporty, siden jeg faktisk går en del tur selv om jeg er kronisk syk med ME, og at jeg etter turen gjerne kan bli sengeliggende.
Leppestiften er alltid med på tur. Alltid. Over alt. Og den er flittig brukt. Hver dag 🙂
Jeg elsker leppestift, og har selvsagt mitt favorittmerke og mine favorittfarger.
Selv om jeg går på tur alene, er jeg som oftest alltid sminket og har på leppestiften. Det er ikke for andre sin del. Det er for min egen del. Da vet jeg at jeg ser fresh og “sporty” ut, selv om jeg føler meg som et vrak, og knapt nok klarer å puste ordentlig i oppoverbakkene. Jeg kan ha rødsprengte kinn etter en kjølig eller slitsom tur, men jeg vet at jeg ikke ser totalt gåen ut, selv om jeg faktisk er det.
Og det å vite det, gjør at jeg ikke føler meg grå og kjedelig. Selvtilliten får litt næring. Selv om jeg ikke møter en eneste sjel når jeg er på flere av turene mine.
På en grå og sliten dag ser jeg jo gjerne sliten ut også med sminke. Men tenk deg da hvordan jeg ser ut uten sminke? Og når jeg da uten sminke på en grå og sliten dag møter meg selv i speilet etter en tur….ja, det kan faktisk sende meg ganske ned i den mørke bølgedalen. Da føler jeg meg mislykket. Selv om jeg egentlig har prestert en liten tur til tross for at formen er redusert. Det er rart det der, at sminke skal ha så mye å si. Men for meg har det mye å si.
Så når jeg da får litt rare blikk når jeg tar frem leppestiften, så har jeg av og til følt at folk har tenkt at jeg er usporty og jålete. Men jeg er jo sporty som bare det, pluss også litt damete 😉 Jeg liker å se fresh og pyntet ut, både på toppturer og i rolige solnedganger 🙂
Jeg skjønner ikke hvorfor det er om å gjøre å se så sliten ut på turer. Jeg ER sliten. Alltid. Og derfor sminker jeg meg.
Hadde det vært en konkurranse om å se mest mulig sliten ut etter en tur, så kunne jeg latt være og sminke meg, og jeg ville garantert vunnet prisen for akkurat den bragden. Uten å gå tur først.
For meg er ikke tur “bare”. Tur er en stor anstrengelse, og samtidig en mestring og glede. Da er det jo ok å gjøre seg litt flid i forkant om man føler for det 😉
Jeg er som jeg er, og går mine turer, med leppestiften som bestevenn 🙂
Det er min stolthet og glede, og på den måten sørger jeg for at min mentale helse er så god som det lar seg gjøre med min hverdag med ME 🙂
Synes du det er upassende/usporty å sminke seg når man går tur eller trener?
