I dag er det kaldt. Den store varmen har vi ikke fått enda nå i mai. Og det ser ikke ut som det skal bli så veldig mye varmere fremover heller.
Men jeg har vært på tur i dag. Ikke så lang tur, men likevel tur. En kald tur. Faktisk så kald at vi valgte å dra hjem, istedet for å gå litt lenger. Det var 6 grader, vind, og truende byger. Men heldigvis fikk vi ikke noe regn, ren flaks, for det regnet både før og etter turen.
Vi tok oss også tid til å spise lunsj på turen, og fant oss en hyggelig plass ved ei strand. Kanskje skriver jeg litt om turen senere.
Nå begynner jo alle på skolen igjen, etter et par måneder hjemme. Og det er nok sunt på mer enn en måte. De fleste har behov for å se vennene sine, og ha daglig kontakt for å føle seg som en del av noe. Det har jo ikke akkurat vært ferie selv om alle har måttet være hjemme like lenge som en ordinær sommerferie.
For noen har det vært enormt tungt å måtte gjøre skolearbeidet hjemme, kanskje kun med veiledning fra foreldrene, for andre har det vært lettere, da jobbmengden kanskje har vært mindre eller annerledes enn den ellers ville vært. Men det å være hjemme hele tiden, og skulle arbeide strukturert og målrettet, det ligger ikke for alle.
Om det hadde vært meg, så hadde jeg nok slitt veldig. Det å gjøre skolearbeid var ikke akkurat det kjekkeste jeg visste. Og i alle fall ikke hjemme. Så det holdt med dagens lekser.
Når skolen nå åpner opp igjen, med et par skoledager i uken, så gledes det til gjensyn med klassen 🙂
Her i huset har vi en russ i år.
Hun har jobbet hardt og målrettet i alle år, og hun er nøye og ønsker de beste resultatene. Det krever jo mye tid og arbeid. Hun er også veldig strukturert og ryddig, og det har virkelig kommet godt med nå i disse virustider.
Faktisk så er min konklusjon at hun har hatt veldig godt av denne 2 måneders hjemmeskolen. For i stedet for å være stresset, sliten og uendelig lei, så har hun blomstret opp, skikkelig. Skolearbeidet gjør hun pliktoppfyllende, lett og lekent, og hun får gode tilbakemeldinger på det hun gjør. Hun er rutinert og strukturert, og jeg bøyer meg i støvet for en stålkontroll hun har ♥ Jeg er imponert, og stolt 🙂
Fordelen er selvsagt at hun kan gjøre skolearbeidet i sin rekkefølge, på den tiden som passer henne best, og i sitt tempo. Og på denne måten får hun utnyttet tiden mye bedre, på tidspunkt som er gode for henne, og uavhengig av hvor fort andre arbeider. Hun sparer jo en del tid på dette. Og den tiden hun da har til overs, etter at alt arbeidet er gjort, den bruker hun på å slappe av, og gjøre de tingene hun liker å koble av med. I tillegg har hun begynt å trene. Noe hun ikke hadde tid til tidligere mens hun har gått på videregående. Så dette har vært en vinn vinn situasjon, selv om omstendighetene er tragiske.
Russetiden, som hun hadde sett veldig frem til, den er jo en litt annen enn forventet. Her om dagen var det russedåp, et par uker forsinket. Det er det første, og til nå eneste, russearrangementet som har vært mulig å overholde. Arrangementet var et offentlig lovlig arrangement, og politiet holdt overoppsyn med at alt foregikk etter reglene. Og reglene akkurat nå er at antallet ikke må overstige 50 personer, og avstanden skal være 1 meter. Men den metersregelen var kanskje litt vanskelig å overholde når det var gledelige gjensyn og sånt. Men uansett, alt forløp godt.
Denne helgen skulle Landstreffet i Kongeparken gått av stabelen. Et av russens store høydepunkt. Det ble jo selvsagt avlyst, og med ramaskrik fordi billettpengene ikke ville bli refundert. Men nå har det heldigvis ordnet seg sånn at de får igjen 80% av beløpet de har kjøpt billetter for.
Leit å gå glipp av kjekke konserter og god stemning uansett, og dette vil jo aldri kunne gjøres på etterskudd. Man er jo bare russ en gang i livet.
Men det nytter ikke å sture. Tiden blir ikke kjekkere av det. Så her gjøres det beste ut av alt, med et smil 🙂 Tiden vil absolutt aldri bli glemt uansett, som historiens mest annerledes russetid noen sinne 🙂
En liten blomsterhilsen på en søndag er vel ikke å forakte 🙂
Jeg har hatt noen turer ned i hagen denne uka. Både for å stelle litt, klippe plenen og sånne ting, men også bare for å beundre og planlegge.
Så har jeg tatt noen bilder. Men faktisk har alle bildene jeg her viser blitt tatt på avstand. Jeg har enten stått på terrassen, eller uti gata 🙂
Det er nemlig sånn at det nye kameraet mitt ikke virker på macrofotografering, så det må jeg få sjekket opp i. Men å stå på avstand og zoome inn går ganske bra.
Akkurat nå blomstrer Rhododendronen min. Jeg liker den veldig godt, men jeg tror ikke den trives helt godt akkurat der hvor jeg har plassert den. Så det må jeg få fikset på etterhvert.
Epletreet trives veldig godt. Smekkfullt av blomster hver eneste vår. Og nå er det lubne rosa blomsterknopper og flere som spretter ut til hvite og fine småblomster. Det er et vakkert skue ♥ Jeg har tatt disse bildene i forbifarten.
Vi har hatt tørt vær den siste uka, men i natt regnet det. Og en regnskur har det vært i dag også, og det trengs iblant 🙂
Litt småkjølig i dag, men så lenge solen skinner, så er jeg fornøyd 🙂
Ha en strålende fin søndag ♥
Det er selvsagt stort at det er 75 år siden krigen tok slutt, og Europa endelig ble fritt. Jeg har kjent mye på den i dag.
For tidene er jo litt rare nå. Vi er ferdig med 2. verdenskrig for lenge siden, og samtidig føler jeg vi er midt inni 3. verdenskrig. Men denne krigen handler om kampen mot et virus, og ikke kampen mot et land.
12. mars, den dagen Norge stengte, den dagen kjente jeg helt inn i margen. Det var så uvant og skremmende, at ordet krig kom opp i tankene mine momentant. Krig mot en ukjent fiende.
Og mens månedene har gått, og vi har kjempet kampen, alle sammen, så kjenner jeg veldig godt på samholdet. Vi er jo tross alt alle i samme situasjon, vi kjemper alle den samme kampen, og vi har alle den samme frykten.
Under 2. verdenskrig var det jo også en kamp. En kamp, og mye frykt. Den gangen var det også et samhold. Alle var i samme situasjon, alle kjempet den samme kampen. Men selve kampen var jo en helt annen likevel.
Menneskelige følelser er de samme, samme hvilken kamp og fiende man kjemper mot. Frykten er den samme, frykten for det ukjente, frykten for sykdom og smerte, frykten for fienden, frykten for at noe skal skje dem man er glad i, frykten for ikke å få tak i alt man trenger.
Og gleden når alt er over, den er til å ta og føle på. Det er en seiersrus som man sjelden kjenner maken til.
Nå har vi jo enda ikke vunnet over viruset. Men vi har visstnok kontroll, og vi starter sakte men sikkert opp samfunnet igjen. Og det synes jeg er verdt å feire. Frykten har vi nok en stund enda, for viruset kan nok blusse opp igjen, og det er min største frykt akkurat nå. Men samtidig velger jeg å kjenne litt på gleden, gleden over at vi har kommet oss gjennom disse månedene, på ulikt vis…men vi er jo her enda, tross alt 😀
Vi har egentlig hatt minimale tap, til nå, i forhold til mange andre land, og vi har vært flinke til å overholde regler og tiltak. Det synes jeg er så flott. Jeg er skikkelig stolt akkurat nå 🙂
Og jeg er stolt over å være norsk, stolt over hva Norge har gått gjennom og vunnet opp i gjennom tidene. Det er en bragd, intet mindre.
Dag 10, og siste dagen i utfordringen til Frodith. Denne siste dagen er ordet Bak i sentrum. Kan det være fordi det er bakerst i utfordringen mon tro? 😉
Uansett…bak er jo som de 9 andre ordene, et ord med flere betydninger. Man kan bake noe for eksempel. Men siden jeg allerede har brukt et bakebilde i utfordringen tidligere, så måtte jeg jo finne på noe annet.
Som selve ordet i utfordringen, så ligger det jo bak de andre ordene, altså etter. Man kan jo ligge litt bakpå med ting man skal gjøre. Det gjør jeg forøvrig ganske ofte dessverre.
Alle sammen så har vi jo en bak(ende). Altså stumpen vår. Den kalles jo også en bak.
Og av og til ligger noe bak…altså det er en grunn til hva som har skjedd.
Og bak skyene er himmelen alltid blå. Det er et faktum som ingen kan bestride, i alle fall på dagtid da 🙂
Det å dra på en flyreise, været er grått, tungt og trist, i alle fall er det sånn her på Vestlandet veldig ofte. Og så stiger flyet opp og opp, og der, over skyene, skinner solen, og himmelen er blå ♥
Bildet her viser jo spredte skyer, og man kan se at himmelen er blå bak skyene. Dette bildet tok jeg i april, på en av mine mange formiddagsturer. Det viser inderst i Gandsfjorden, hvor byen i mitt hjerte ligger, Sandnes ♥
Da er jeg ferdig med utfordringen. Det har vært kjekt, og givende. Og ganske omfattende, for det var så mange dager. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg gjennomføre. Og akkurat nå om dagen, så er dette mestring for meg 🙂
Tusen takk for at du har fulgt meg i min ferd disse 10 dagene ♥ Ha en nydelig frigjøringsdag. Vi har jo lagt krigen bak oss 🙂
Som her sist søndag. Jeg var en tur i Stavanger sammen med Pål. Vi gikk tur. Og så er jo tulipanene i full blomst nå. Og det er jo sååå vakkert. Og da bare måtte jeg ta bilder av blomstringen.
Her på torget i Stavanger, utenfor Starbucks, er det et tulipanhav som kan ta pusten fra hvem som helst. Eller, røde tulipaner og gule påskeliljer. Et høyst fargerikt skue, som jeg selvsagt måtte ta bilder av 🙂 En fin miks 🙂 Jeg vil anta at dette blomsterhavet er kommunalt, men jeg skal ikke garantere at det er sånn 🙂
Vi ruslet også en tur innom Gamle Stavanger, og der hadde også tulipanene fått gode vilkår. En fin symfoni av glade farger 🙂 Klart jeg måtte ta bilde av det også 😀
Dessverre har jeg ikke tulipaner i egen hage. Men må kanskje vurdere å skaffe meg det og 🙂 Det hadde jo ikke vært feil i det hele tatt når jeg ser hvor flott det er 🙂
Men enn så lenge, så får jeg nyte tulipanblomstringen hos andre. Det er til å bli glad av 😀
Dag 9. Ordet er Hoppe i utfordringen til Frodith 🙂
Hoppe er jo betegnelsen på et hunndyr i hestefamilien, og også i kamelfamilien.
I barndommen, så hoppet jeg mye tau, og strikk. Og ikke minst, paradis. Også som voksen har jeg gjort dette, da jeg jobbet i barnehage i mange år, og har selvsagt oppfordret til sånne aktiviteter i vår og sommersesongen spesielt.
Hoppe bukk er det jo også noen som gjør. Og veldig populært er det jo å hoppe på trampoline.
Man kan jo også “hoppe i det”. Dvs. i stedet for å nøle med en ting man skal gjøre, så hopper man i det og får det gjort.
Det er jo faktisk noe alle kommer borti en eller annen gang, det å hoppe i det, eller hoppe ut i det ukjente.
Disse ungdommene ved Breiavatnet i Stavanger, de hoppet bare for morroskyld, og for å få fine og morsomme bilder. Dette var i 2015. Og nå er de i full gang med å bli voksne. To av dem er russ nå, og en er konfirmant. Så tiden flyr.
Så da er det bare en dag igjen av utfordringen, og den er i morgen. Jeg er spent på om jeg klarer å løse den også 🙂
Så frem til da, så håper jeg denne dagens er godkjent 🙂
Denne vakre buketten ventet på meg hjemme i dag da jeg kom fra tur. Da hadde Pål vært innom, han visste ikke at jeg skulle ut, og jeg visste ikke at han ville komme innom. Så sånn sett veldig leit at han ikke fikk en ordentlig takk der og da. Men det får vi ta igjen neste gang vi møtes, og det blir ikke lenge til ♥
Hjertelig tusen takk kjekke og gode kjæresten min ♥ Oss 2 alltid ♥
Dag 8, og vi begynner å nærme oss slutten på utfordringen til Frodith.
I dag er det ordet Bolle hun vil ha oss til å tolke.
Og en bolle er jo fin til å lage mat i, man kan forme boller av flere sorter mat og bakst. Kjøttboller smaker jo veldig godt f.eks. 🙂
Bollen jeg har valgt å illustrere er av sorten man baker 🙂
Jeg fant ikke noe sitat eller ordspråk jeg syntes passet til dette, så da ble det en oppskrift istedet 🙂 Her blandes ingrediensene som til helt vanlig gjærdeig, med heving av ferdig eltet deig, og etterheving av formede boller. Stekes ved 200°C i 10 min.
Denne oppskriften bruker jeg til alle slags boller jeg lager. Og her på bildet er fra min siste bollebakst, som var til Fastelavn 🙂 Det ble 3 sorter boller av denne ene oppskriften til denne anledningen 🙂
Og det første jeg tenkte på når jeg så ordet, er kornet bygg. Men jeg er veldig dårlig på akkurat sånne ting, og de største kornåkrene her i distriktet er sikkert hvete og sånt, uten at jeg skal si noe veldig sikkert om akkurat det da. For som sagt, jeg er dårlig på det. Og så er jo heller ikke årstiden her til å ta bilde av kornaksene 🙂
Bygg…å bygge… Man kan jo bygge mye. F.eks. man kan bygge relasjoner, man kan bygge kjærligheten, man kan bygge livet sitt. Det er uante muligheter i det ordet. Og barna er jo veldig flinke til å bygge fine bygg i Lego.
Men den mest brukte betydningen av ordet er kanskje bygg, som i bygning. Eller som i byggebransjen.
Og det var altså der løsningen kom til meg.
Bygget på dette bildet har nok gitt en del lykke oppigjennom tidene, uten venterom. I 1906 startet Sandnes Kamgarn Spinneri opp her i bygget, og ga jobb til mange. Og så klart, det er mye lykke i å ha en jobb. På motsatt side av gaten ligger bygget som rommet Sandnes Uldvarefabrikk, som ble startet i 1888. I 1975 slo disse to fabrikkene seg sammen, men markedsførte seg videre med hver sine varer i flere år.
Mye har skjedd siden den gang. Fabrikken(e) ble etterhvert flyttet til litt mer ut på landet, og heter i dag SandnesGarn, som er et velkjent merke både her til lands og utenlands 🙂
I dette gamle og ærverdige bygget hvor Sandnes Kamgarn Spinneri startet opp, er det nå Sandnes Kulturhus som holder til. Men akkurat i skrivende øyeblikk har de midlertidig flyttet ut, da det er oppussing på gang. Så dette er byens stolte Storstue når alt igjen er ferdig utpå høsten engang.
Da gjenstår å ønske dere alle en riktig fin tirsdag videre ♥
