OMELETTRULLER

Disse gode omelettrullene passer veldig fint som lunsj, varme som kalde, eller som en snack, eller som turmat. Jeg hadde dem selv som turmat i dag da jeg gikk en lengre tur.
De er lette å lage, og man tar det man har eller det man foretrekker i omeletten.

 

OMELETTRULLER

 

Til en liten stekepanne brukte jeg i dag dette:

2 egg vispet sammen med 2 ss melk
Litt paprika hakket i små biter
Litt hjemmedyrket gressløk
1 maistortilla (ikke av den store sorten, da den ville blitt alt for stor for min stekepanne)
1 ss guacamole
Litt revet ost
Salt og pepper etter smak

Her er ingrediensene, unntatt melken, gressløken og salt og pepper.

Visp sammen egg og melk, og ha oppi hakket paprika og gressløk.

Det blir jo en fristende fargeblanding av dette 🙂

Ha eggeblandingen i stekepannen, bruk litt smør om nødvendig. Mens eggeblandingen godgjør seg i stekepannen på middels varme, forberedes tortillaen. Smør på guacamole på den ene siden.

Så venter vi til eggemassen stivner litt mer.

Når eggemassen nesten har stivnet på overflaten har vi på f.eks. litt revet ost, og salt og pepper etter smak.

Legg så over tortillalefsen med guacamolesiden ned. Trykk det forsiktig til sånn at lefsen berører hele omeletten. La dette stå litt, sånn at lefsen fester seg litt.

Ta så en stekespade og snu hele omeletten, sånn at lefsen vender ned og ligger under omeletten.

La dette godgjøre seg i pannen til lefsen har fått en gylden og fin farge, og fortsatt er myk.

Løft omelettlefsen over på en tallerken eller skjærefjøl, og la den hvile et par minutter.

Rull den så sammen til en rull.

La den hvile litt, til den har fått festet seg i fasongen.

Del den så i 2 på midten, og voila, du har et herlig godt måltid. Passer godt å servere med salat bl.a.

Hva man velger å bruke i denne retten av ingredienser, er jo alt etter hva man liker og har i skapet. Men egg er jo selvsagt nødvendig, og en lefse av ett eller annet slag 🙂

I dag hadde jeg den som lunsj på tur. Jeg la dem i boksen før de var avkjølt, så da ble det nesten som fylte pannekaker, og fortsatt lunkne når jeg skulle spise dem. Men er sikkert lurest å avkjøles før de pakkes i matboks.

På 17. mai serverte jeg disse varme, som en god snack i kveldinga, istedet for en mektig middag.

 

God appetitt ♥

 

JEG GIKK LENGER ENN JEG HADDE TENKT

I går var jeg helt utslått. Ikke så overraskende, og det kunne vært verre, for jeg kunne vært helt utslått i dag også. Men jeg følte meg bittelitt bedre i dag, etter at jeg gikk og la meg tidlig i går kveld.

Så da bestemte jeg meg for å reise inn til Hommersåk, barndomsbygda mi, for å gå tur. Jeg skulle slå to fluer i en smekk, og ta bort flagget fra mine foreldres grav, og så gå tur fra gravlunden til Hestånå. Etter turen skulle jeg gå og kjøpe en blomst og plante på graven. Men sånn gikk det ikke.

Jeg hadde pakket med meg lunsj, siden dette var i lunsjtiden, og turen var jo ikke spesielt lang eller vanskelig. Faktisk var den lettere enn forventet, da noen hadde laget en vei dit. Så sånn sett var jeg skuffet. Jeg ville jo gå i terreng dit, men nå var det vei.

Det drives en del anleggsarbeid i området, både med boliger, men også hytter. Så mye var forandret fra sist jeg gikk der.

Etter å ha gått fra gravlunden og forbi kirken, kom jeg til dette skiltet. På ene siden av veien bygges boliger, og på andre siden av veien bygges næringspark. Eller industri da, for å si det sånn.
Men jeg skulle jo videre 🙂

Området jeg nå kom inn i er et hytteområde. Hommersåk er nemlig et populært sted å ha hytte. Og vannet her heter Hestånå.

 

Idyllisk, ikke sant?
Jeg hadde tenkt å finne meg en plass rundt her for å spise min lunsj.

Jeg vurderte å sette meg ned her ved den lille fossen. Fossen er ikke så lett å se fra denne vinkelen, men den renner ned i sjøen rett nedenfor berget.

Men med støyen fra vannfallet, og båttrafikken i tillegg, så fant jeg ut at det ble for urolig for meg. Formen er tross alt ikke såååå god i dag. Og da foretrekker jeg fuglekvitter fremfor fossefall 🙂

Hurtigbåten her går mellom Hommersåk og Stavanger. Jeg har reist med den flere ganger.

Jeg besluttet å gå litt videre langs vannet, for å finne en plass jeg kunne slå meg ned.

Og det er vakkert og idyllisk, så jeg glemte jo å finne en plass, jeg bare gikk og så på alt det fine, og knipset bilder. Her er utsikten over vannet.

Og her er utsikten over sjøen. Stavanger i det fjerne.

Jeg hadde ikke tenkt å gå lenger, så jeg snudde og gikk litt tilbake. Så traff jeg på ei hyggelig dame, og kom i snakk med henne. Hun var på vei videre, og jeg lurte på hvor man kom når man gikk videre innover? Og hun forklarte, og fortalte hvor lang tid det ville ta sånn ca. Og hvis jeg hadde lyst, kunne jeg slå følge med henne et stykke.

Så da besluttet jeg å gjøre det.
Og underveis pratet og forklarte hun om det vi gikk forbi. Og om hytta til besteforeldrene hun hadde pleid å være på som liten, for det var innover samme veien som vi gikk. Selv bodde hun ikke på Hommersåk, hun bodde på Ålgård, men hun var tydelig kjent i turområdet.

Vi gikk forbi mange fine hytter, og så kom vi til Sjølvik, hvor rutebåten har en stopp på vei til Stavanger.

Da vi kom til et skikkelig hyttegrend på Sjølvik, skilte vi lag. Hun skulle videre, og jeg følte jeg hadde gått langt nok. Jeg skulle jo tross alt tilbake, og formen er ikke akkurat den beste. Men det var utrolig flott her, så her ville jeg finne en plass å spise lunsjen min. Og nå var det jo gått ganske langt over lunsjtid.

Jeg gikk over svabergene, og ned mot sjøen. Og da hadde jeg utsikt til flere kanter. Og her er det altså ei ferge som har lagt til kai ved Sjølvik kai. Det ser ut som den bytter hyttesøppelkontainere.

Jeg beslutter at dette er en fin plass å ta en liten rast. Det er litt i le for den lille vinden, og fin utsikt.

Matpakken var omelettruller som jeg laget i morges. Oppskrift på disse kommer senere, eller i morgen 🙂

Det smakte veldig godt med den fine utsikten i det fine været ♥

Det gikk båter forbi, men det støyet ikke så veldig akkurat her hvor det var så åpent.

Stille og fredelig.

Herlig å la blikket hvile på detaljer.

Og så kommer det en båt forbi som ikke støyer i det hele tatt. Sjelden å se en båt hvor vedkommende ror, som på gamlemåten 🙂

Men klokka gikk fort og det var på tide å bevege seg tilbake. Ja, ikke at jeg hadde det travelt, men jeg merket at energien begynte å ebbe veldig ut, og tilbaketuren ville nok bli gjort på reservetanken. Og jeg var jo alene også, og var litt spent på om jeg ville finne veien.

Blid og fornøyd er jeg jo uansett, så jeg rusler tilbake, og stopper litt her og der for å kikke og knipse 🙂 Det gjør godt å hvile litt når formen er såpass dårlig. Så jeg hadde mange pauser på tilbaketuren.

Måtte jo bl.a. knipse bilde av denne fine hytteporten 🙂

Så ble det en siste stopp før jeg beveget meg ut i anleggsområdet igjen, på vei til bilen. Jeg suger til meg alle idylliske inntrykk…bare elsker det ♥

Og da jeg var tilbake ved gravlunden, var jeg så sliten, at det å gå og handle blomst til å plante på graven, det var totalt uaktuelt. Jeg måtte sitte en stund i bilen og hvile før jeg turte begynne å kjøre hjemover.

Og vel hjemme, svir øynene mine av anstrengelse og tretthet. Og allergi. I dag har øynene vært veldig tårefylte. Det er pent vær, og allergisesongen er i full gang. Så nå er det full hvile, helt til i morgen ettermiddag, for da skal jeg på fjelltur sammen med min kjære ♥ Og jeg gleder meg 😀

 

 

DET BLOMSTRER I EVAS OASE

Jeg kan dessverre ikke skryte av at jeg har så velpleid og fin designerhage. Hagearbeid er for tungt for meg, og det tar jo heller aldri slutt. Så i min lille hage gjøres kun det som er høyst nødvendig. Og innimellom gjør jeg noe ekstra hvis jeg får det over meg at jeg må eller orker.
Jeg har jo en kjæreste som er anleggsgartner, og som selvsagt har lyst å hjelpe meg. Men tiden strekker ikke til. Jeg skulle nok ha pisket ham ut om vi hadde bodd sammen her 🙂

Så det jeg har planer om nå fremover i hagen min, er at det skal lages platting på ene siden av huset, der hvor jeg også har fått bygget en biloppstillingsplass. Og bare det at den parkeringen ble bygget, har jo gjort at jeg har litt mindre plen jeg må stelle. Og plattingen som skal komme, vil også minimere det enda mer, og gjøre alt mer lettstelt.

Men det er en ting i hagen min jeg tar min stolthet i å stelle og passe godt på, og det er epletreet.

Og det er noe jeg kan skryte av. Jeg har fått høre fra flere profesjonelle, at jeg tar godt vare på treet, og steller det riktig og beskjærer det fint. Og en gang for mange år siden, en stund etter jeg hadde flyttet hit, skulle vann og kloakk skiftes, og da måtte deler av hagen graves opp. Han som gravde, syntes det epletreet var så flott, at han gjorde det som sto i hans makt for å redde treet fra å bli ødelagt i prosessen. Om nødvendig ville han grave det forsiktig opp, for så å plante det forsiktig tilbake. Men heldigvis klarte han akkurat å få til å grave rundt det. Treet ble reddet, og det er jeg uendelig takknemlig for. For det er hagens stolthet og glede.

 

Treet er nå overstrødd av hvite blomster og rosa lubne blomsterknopper. Det er sånn hver vår, og hver høst gir det maaaange herlig gode epler. Det er oftest så mange, at jeg gjerne deler ut litt til venner og kjente. Og spesielt nedfallsepler. Mange liker å gjøre bruk av dem, jeg orker selv ikke å bruke energi på å bøye meg ned og plukke dem, når jeg kan stå rett opp ned og plukke dem som fortsatt henger på treet. Så da inviterer jeg til å komme og plukke nedfallsepler.

 

Jeg synes det er så vakkert. En fryd for øyet, rett og slett ♥

 

Grenene er tunge og lange, og henger tungt ned. Det gir et mykt inntrykk, men er litt tungvint å klippe gresset under treet da 🙂 Uansett er det visuelle også viktig, så derfor lar jeg det være sånn.

 

Jeg har valgt å holde treet i en høyde som gjør at jeg når opp til alle eplene om høsten. Og siden jeg ikke er så stor, så blir det jo litt lave grener 🙂 Men epletrær kan man jo forme som man vil. Noen bruker de som hekk også. Jeg tror ikke jeg ville hatt mange epler da, for den fristelsen ville nok blitt for stor med tanke på alle som går forbi 🙂

 

Frodig og fint, og gir løfter om mye fin frukt 🙂

 

Det hersker en travel aktivitet innimellom og i alle blomstene nå om dagen. Og dette er jo viktig for at det faktisk skal bli frukt av disse fine blomstene. Nå er det meldt fint vær i et par dager, så da regner jeg med at innsatsstyrken setter inn, og at det blir enda travlere i treet. Jeg vet at det er flere bønder ikke langt fra her, som har storproduserende bier, og det er jeg glad for. Det er nok derfor dette treet alltid gir så rikelig med frukt om høsten.

 

Så nå er det bare å glede seg til eplehøsten i Evas oase. Men først vil vi ha en fin sommer ♥

 

SÅNN BLE CORONA17. MAI

Denne grunnlovsdagen ble noe helt annet enn noen grunnlovsdag jeg har feiret før.

Faktisk så ble den såpass lite stressete at den passet helsa mi utrolig godt. For første gang, “null stress” 🙂

Alle årene tidligere har også vært kjekke, men enkelte år har også vært veldig travle på 17. mai. Det er en av de kjekkeste dagene i året, og også en av de mest slitsomme. Den og julaften, faktisk. Men i dag har vært helt anderledes. Jeg har hatt det veldig kjekt, men også veldig rolig. Og føttene mine er nok enormt takknemlige for det 🙂
Ja, hele kroppen er takknemlig. Og likevel, så kjennes det i alle ledd og muskler nå. Og jeg er ganske så segen, og øyeblikk klar for senga 🙂

For alt sosialt, og alt man skal til og fra, sliter på kroppen, selv om det ikke er så mye man skal. Alt er anstrengende. Og mest sannsynlig vil morgendagen bære preg av det. Så i morgen har jeg ingen planer, annet enn 100% hvile, og muligheten til å være impulsiv hvis formen tillater det.

Jeg startet dagen kl. 5.30. Eller jeg våknet da. Søvnvansker er en del av min hverdag. Så jeg besluttet å prøve å sove litt til, hadde klokka på ringing kl. 8.
Kl. 6.30 var jeg fortsatt våken, og da startet salutten. Og den sendes ikke langt fra meg. Faktisk sendes den fra mitt favoritt-turmål, Ulvanuten. Og det er ikke langt fra meg. Det er faktisk i nabolaget 🙂 Så du kan si det sånn, at om man ikke våknet før, så våkner man da, når salutten fyres av.

Det er ikke plagsomt synes jeg, jeg synes det er litt koselig, for det er jo startskuddet for festen denne flotte dagen.

Jeg sto til slutt opp kl. 7, og satte i gang med å gjøre kakene ferdig. Pynte dem og sånt. Ostekaken ble god, men det viste seg at formen ikke ville holde på geléen når jeg hadde den på, så da ble det jo fryktelig rotete og klissete, og en nødløsning ble laget til. Sjokoladekaken ble også god, men der viste det seg at jeg hadde glemt å kjøpe melis til glasuren, og det lille jeg hadde, var ikke nok. Så da var gode råd dyre. Og da jeg googlet litt, fant jeg ut hvordan jeg skulle lage min egen melis. Så da var jeg jammen glad jeg sto opp en time før tiden 😀 For jeg måtte jo lage melis.

Ostekaken tok jeg med inn til min bror og familien, der vi var invitert til Brunch. Det var meg og min datter som dro dit.
Det var så mye god mat, og jeg var så sulten, at jeg glemte å ta bilder 🙂 Men her er kakene. Ostekaken min, og Oreokake som min niese har bakt. Hun er skikkelig flink å bake ♥ Jeg elsker baksten hennes ♥

I gatene der min bror bor, kjørte brannvesenet rundt og laget liv og leven med sirener og høy musikk. De kunne virkelig slå russen der i feststemning, i alle fall i år 🙂 Men det var veldig artig, og ble jo et lite høydepunkt 🙂

Og når de først kjørte forbi oss, så ville de jo ha russekort av russen i vårt følge 😀 Og det fikk de. Så her var det rett og slett artig for alle 🙂

Grunnen til at vi var ute og gikk, var fordi vi ville se på den store båtkonvoien som skulle gå fra Sandnes og Stavanger. Hadde jeg vært hjemme, hadde jeg gått og sett når de dro fra Sandnes, men her på Hommersåk kunne vi se begge, for de møttes like her borte. Hele konvoien ble direktesendt på nett, men det er absolutt kjekkere å se det irl 🙂

Flere var møtt opp både der vi sto, og flere steder langs kysten, for dette var et skue verdt å få med seg 🙂
Hvis jeg ikke husker feil, så er det svarte skipet MS Rogaland, og kom seilende fra Stavanger, og det grønne er MS Sandnes, og kom seilende fra Sandnes. Her er like etter de to konvoiene møttes og slo seg sammen som planen var.

Og som du ser av bildet her, det yret med båter både foran og bak skipene. Skikkelig livlig, og tuting og full pakke. Veldig gøy 😀

Her passerer de mellom fastlandet hvor vi står, og øya som heter Usken.

Tilbake i hagen til broren min, har vi en aldri så liten fotoseanse etter mitt ønske. Jeg hadde lyst å ha bilde av Amalie og meg, hun i russedrakten, og meg i bunaden 🙂

Russetiden ble veldig amputert, men den kommer aldri til å glemmes likevel. Og jeg er stolt av jenta mi, som nå er i avslutningsfasen på sin skoletid 🙂

Hjemme hos meg selv igjen var jeg alene i nøyaktig 3 sekunder. For da kom Pål og ene sønnen hans. Og vi skulle ha en hyggelig stund sammen, med god mat og kaker. Jeg laget disse maistortillarullene som en god 17. mai snack 🙂

Og så var det kake helt til slutt, og da var vi alle så stappmette at vi nok må gå mye tur de neste ukene for å forbrenne alt sammen 🙂

Det har vært en utrolig kjekk dag, travel på sin måte, men ikke så anstrengende fysisk som 17. mai har pleid å være andre år. Men så er jo tiden en annen, både med covid 19, pluss at barna har blitt voksne, og jeg har mindre ansvar. Det er en tid for alt.

Nyt den nye uken når den øyeblikk starter, og hvil godt ut etter denne fine dagen ♥

GRATULERER MED DENNE DAGEN

Denne dagen, vår egen Nasjonaldag, preges i år av Covid 19 viruset. Men vi lar vel ikke det ødelegge for den fine og berusende stemningen og stoltheten over vårt flotte land?

Vi har virkelig stått an av, vi har fulgt alle regler, vi har jobbet hardt for å unngå å spre smitte, vi har grått, vi har vært fortvilet, og vi har vært stolte av å få ting til. Dette har rett og slett vært en tid for mestring. 

Selvsagt skal vi fortsette å vaske hender, holde litt avstand, og gjøre vårt beste for å holde smitten under kontroll videre, og også i dag. Dagen i dag, som vi pleier å feire så stolt, den må i år feires på annen måte. Vi må holde avstand, ikke samles i mengder. 

Men vi klarer det også vi. Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker.

En historisk dag, og forhåpentlig en dag som ikke vil gjenta seg på denne måten noen flere ganger i fremtiden. La oss håpe at neste 17. mai blir mer mot normalt.

Uansett, nyt dagen, gjør det beste utav den, ha det gøy, og ta vare på deg selv og dine. Gratulerer så mye med dagen Norge ♥

DA ER JEG KLAR

Ja, jeg er klar. Bunadsskjorten er strøket, sølvet er pusset, sånn noenlunde i alle fall, og alle batterier er ladet….da mener jeg mobil og kamera. Men mobilen må jeg nok lade et par ganger i løpet av dagen i morgen også, selv om jeg ikke bruker den så mye. Rett og slett fordi den drar på årene og begynner å bli litt sliten. Kanskje den også har fått ME? Kanskje jeg har smittet den? Neida, det er nok bare jeg som har brukt den så mye, som det gode kameraet den har vært 🙂

Her er det meste av sølvet.

Jeg skal i konfirmasjon i september, etter planen, og jeg lurer på å levere inn sølvet og få det renset ordentlig før det. Det er noe med det, ikke så lett å pusse selv, mange kriker og kroker, og jeg kommer ikke ordentlig til.

I dag har jeg vært til fotpleie, og for en fantastisk opplevelse. Nå er undersåttene mine klare til å gå mange fine turer den nærmeste tiden, uten smerter og ubehag. Eller jo, smerter og ubehag vil det jo være, for ledd og muskler kunne jo ikke fotpleieren gjøre noe med, men det vil ikke være gnaging av tørr hud og smertefulle negler. Hun kommenterte det hun jeg var hos i dag, og som jeg skal gå til fast: Du har jammen mye problemer med føttene. Og det er sant. Og likevel går jeg tur, uten å klage 🙂

Etter fotpleien fikk jeg besøk av Pål og ene sønnen. Så dagen har rett og slett vært helt perfekt 🙂 Vi koste oss med is, og spilte 2 runder Kinasjakk. Gjett hvem som vant?

Nå gjenstår å bake kake. For en koselig 17. mai må feires med kake 🙂 Men det er bare kos å bake litt. Så nå skal jeg sysle med det i kveld 🙂

Jeg håper du har en fin lørdagskveld, kvelden før nasjonaldagen ♥
Og så ønsker jeg alle en strålende 17. mai 2020 ♥

BUNAD ELLER EI?

Her i min hjernetåkete verden går jeg om dagen og grubler på om jeg skal ha på meg bunaden i morgen, eller om jeg rett og slett skal droppe den, siden denne 17. mai’en blir helt ulik alle andre?

Som den slitne ME-damen jeg er, så krever det jo litt arbeid å skulle pusse sølvet og få bunaden klar. Og så er det jo jobben med å ta den på, som krever sin kvinne. Og før jeg skal ha den på, må jeg jo dusje. Og enten jeg dusjer i kveld, eller i morgen tidlig, så er begge dagene slitsomme med bunaden. I tillegg er det tungt å ha den på. Et tungt plagg, og man må være forsiktig.

Men samtidig elsker jeg bunaden min ♥ Den er det vakreste plagget jeg eier, og den kan jo ikke brukes hvilken som helst dag i året.

Disse bildene er fra i fjor 17. mai. Vi hadde nydelig vær hele dagen, og det var en fryd av en Nasjonaldag ♥ Bildene her tok Pål og jeg på Hå Gamle Prestegard på Jæren. Passelig nostalgisk stemning til bunadsbilder 🙂

Jeg skal ikke ut på så mye denne 17. mai’en. Jeg skal i en familiebrunch. Men det er jo fint å iføre seg bunaden da, for det er jo en festdag, og det er jo hyggelig å gjøre stas på vertskapet også i den anledning.

Og så har jeg lyst å få tatt noen bilder, av meg og datteren min. Jeg i bunaden, og datteren min i russedrakten sin 🙂 Det er en once in a lifetime opportunity.

Så jo, jeg har nå bestemt meg, jeg gjør klar bunaden nå i dag, og har den på i morgen 🙂 Det blir den ene av to ganger dette året, neste gang blir i konfirmasjon i september.

Jeg lurer på om den er passelig? For jeg har vært litt jojo med vekten det siste året. Eller for å si det sånn, siden november har jeg gått ned 6 kg. Så bunaden burde i alle fall ikke være for trang. Spennende å finne det ut litt senere i dag 😀

Men først skal jeg en tur til fotpleie nå øyeblikk. For føttene mine skriker etter hjelp, og bunadsko vil ikke være aktuelt med akkurat den tilstanden. Etter litt godt stell, vil de atter være klare for sprell 😀

Har du noen kjekke planer på 17. mai?
Skal du ha bunad på hvis du har en?

Ha en strålende fin 16. mai (her hos meg regner og blåser det), og en enda finere 17. mai ♥

 

GLIMT FRA GAMLE STAVANGER

Det er en ting jeg liker veldig godt å gjøre i storbyen Stavanger, og det er å gå i Gamle Stavanger. Hver gang jeg er i Stavanger (noe som ikke er spesielt ofte) forsøker jeg å få til en rusletur i Gamle Stavanger. Jeg liker så godt sjarmen og idyllen som utstråles her. Og å tenke tilbake på historien, og hvordan det må ha vært å leve her den tiden disse husene er fra. Det har nok ikke vært noen kjære mor akkurat. Men likevel er mye veldig godt tatt vare på.

Bitte små hus, og noen litt større. Små smug, ørsmå hager, brostein i gatene, smalt og koselig.

I begynnelsen av mai var jeg og Pål en tur i Stavanger. Og da ruslet vi bort til Gamle Stavanger og kikket litt. Og når jeg nå har sittet og kikket litt på de få bildene jeg tok, så bestemt jeg meg for at jeg må få til en liten fototur igjen til Gamle Stavanger. Våren er en fin tid for sånt. Turistsesongen har ikke begynt, og det er så fint med blomster og blader som spretter.

Det bor jo mennesker i disse husene i dag også, og det ser unektelig koselig ut, når man ikke tenker på alle turistene om sommeren. Men det er en glede å rusle her og se hvor fint det tas vare på den dag i dag, det meste.

Da jeg gikk her med Pål den 3. mai, tok jeg noen få bilder. Så de får være en forsmak og en påminnelser for meg til å ta meg en fototur til Stavanger en dag i nær fremtid, om helsa holder 🙂

 

Dette var så fint. En litt slitt trapp, med et fint smijernsrekkverk. Hjerter og greier. Og jeg er svak for hjerter ♥♥♥

Et lite smug som leder inn til flere boenheter går jeg ut ifra. Krukker hvor blomsterprakten sikkert blir fin etterhvert, og litt ugress. Kanskje stelles det etterhvert, jeg vet ikke, men litt koselig og sjarmerende likevel 🙂

Dette overbygde smuget leder også inn til flere. Bare se på antallet postkasser inderst i gangen. Det ser ut til at noe er modernisert også, men likevel holdes den gamle nostalgiske idyllen.

Jeg måtte rett og slett zoome inn litt, for jeg syntes det var så fint. Jeg kunne så klart ikke gå inn dit, siden det står Privat på skiltet, men jeg tillatet meg å bruke den fine zoomen på kameraet mitt 🙂
Bortsett fra søppelposen som ligger til venstre i bildet, ser det veldig velholdt og fint ut her inne, og jeg hadde veldig lyst å gå inn og kikke litt nærmere 🙂 Det ser ikke ut til at rullestol/vognrampen er i bruk, siden det står en stor krukke rett ovenfor. Men det kan jo hende den ikke står så nært som det ser ut som.

Så da er det jo sånn at det finnes mange idylliske perler i Gamle Stavanger, som jeg helt sikkert kunne tenkt meg å fotografere. Så da må jeg rett og slett ta meg en tur en dag, og faktisk gjøre det. Og ikke bare tenke at jeg har lyst å gjøre det. Utforske, se detaljer, og fordype seg litt. La alle problemer, smerter og tanker fare, og kun se etter fine motiver 🙂
Det skal jeg jammen gjøre en dag det er litt fint vær 🙂

 

I DAG ER DEN INTERNASJONALE ME-DAGEN

Den internasjonale ME-dagen markerte jeg i fjor med å gå på Millions Missings arrangement i Stavanger. I år er det jo avlyst. Alt er jo avlyst så langt i år. Men enkelte ting gjennomføres på nett.

Formen for tiden er helt på jordet. Jeg er så utmattet at jeg føler jeg beveger meg i sirup. Det er fryktelig tungt. På ekstra dårlige dager verker også kroppen noe helt sykt.
Akkurat i dag er jeg bare veldig sliten. Så jeg markerte ME-dagen med å gå en veldig rolig rusletur i Rogaland Arboret med en venninne.

Litt sånn som dette her føler jeg meg i dag. Ja, ikke bare i dag, men litt ekstra i dag. Jeg føler meg litt ødelagt og i stykker. Litt utenfor, og avsatt.

Men turen i Arboretet ga litt ro i sjelen akkurat der og da. Bare se på dette hjertetreet, solen skinner gjennom bladene og det glitrer så fint.

Fine trær, store og små, med blomster på.

Vakkert ♥

Vi gikk innom Magnoliahagen. Men Magnoliane så ut til å mistrives i dette været. Det er litt nattefrost, og blomstene ser ut til å være preget av det. Men noen fine fikk jeg da tatt bilde av 🙂 Håper de som ikke har kommet enda, er litt heldigere etterhvert.

I Rhododendrondalen er blomstene litt mer hardføre. Og nå spretter blomstene litt etter litt. Om en uke eller to er det nok ganske overdådig der kan jeg tenke meg. Og allerede var det blitt fine farger.

Vann og dammer gir stemning og idyll, og er alltid fint å ta bilder av 🙂

Så nærmer vi oss utgangen og slutten på turen, og vi får se at allergisesonen er i sin oppstartsfase.

Turen var fin, og rolig, og likevel følte jeg meg rimelig gåen da jeg var hjemme igjen.

Og så kom dette:

Hagl. I flere runder.

Vi hadde faktisk noen snøfnugg på turen, men der la det seg ikke. Mens hagl viser jo litt godt igjen. Heldigvis hadde vi ikke hagle på turen. Haglen hadde nå respekt nok til å vente til jeg var vel innendørs igjen 🙂

Jaja…vi får ta det vi får. Og håpe på at sommeren blir varm og solrik 🙂


Jeg laget dette bildet i fjor, tror jeg det var, som jeg også bruker nå på Facebook, for å markere denne måneden. Og ME awarness er en blå sløyfe.

Kvelden blir tilbrakt i godstolen, og så blir det sikkert tidlig til sengs 🙂
Ha en fin kveld alle sammen ♥

HERLIGE DALE

Det finnes mange Dale rundt om i landet vårt. Og alle har sikkert hver sin sjarme og hver sin historie.

Historien til Herlige Dale som er i Sandnes, har mange menneskeskjebner. Herlige Dale heter jo egentlig bare Dale, men det har fått det herlige navnet i senere tid, pga av de flotte og vakre turmulighetene og aktivitetene som finnes der nå i nyere tid.

Opprinnelig er Dale, som består seg av flere storslåtte og vakre bygninger, et sinnsykehus. Altså i nyere term, psykiatrisk sykehus. Og det kom i drift i 1913 og var et mentalsykehus som dekket hele Rogaland. Før den tid var det en gård.

Da sykehuset ble nedlagt, sto det tomt en stund, før det senere ble omgjort til flyktningeasyl. Og i mange år bodde det mennesker der som var på flukt fra sine egne krigsherjede land.

Og med tanke på alle disse tragiske skjebnene, fra sinnsykeasyl til flyktningeasyl, så har Dale huset mange tragiske historier.

Det sies at det spøker der, og det skulle slett ikke forundre meg. Men jeg har aldri sett andre spøkelser der enn dem som er der på Halloween, og som da er skuespillere 🙂 Og å gå der en runde på Halloween, er en spooky, creepy opplevelse verdt å få med seg 😀
Jeg kan jo nevne at jeg en kort periode selv jobbet på Dale, i barnehagen som var der. Og da så jeg heller ingen spøkelser.

Men jeg liker å gå tur der på Dale. Og det gjorde jeg i går, sammen med en venninne.

Da vi kom kjørende, for å parkere, åpenbarte dette synet seg da vi skulle gjennom portalen. To svære kirsebærtrær i full blomstring. Noe så aldeles vakkert ♥

Vi måtte rett og slett gå tilbake og ta litt bilder. Her i fra den lille portalen.

Det kan liksom ikke beskrives, det må oppleves.

Men vi kunne jo ikke bli stående og beundre hver eneste rosa blomst, så vi gikk videre, fordypet i samtale. Og jeg glemte helt å knipse bilder, før vi sto ved stranda. Og stranda er også fin. Langgrunt og fint å bade for små barn. Og ligger litt inn i en liten vik. Jeg har aldri vært der og badet, men jeg synes det ser idyllisk og fint ut. Kanskje jeg drar der denne sommeren, om været skulle tillate det 🙂

Det er laget til en slenghuske, og et par grillplasser. Og her kan man fint kose seg sommer som vinter. Strand, og skog. En fin kombinasjon.

Langgrunt og fint for små barn.

Jeg er akkurat så lite voksen at jeg måtte prøve å gå litt uti, med sko på 🙂 Skoene er heldigvis goretex 🙂

Det var bitende kaldt denne dagen, selv om solen skinte iblant. En kald vind gjorde opplevelsen litt mindre idyllisk enn bildene viser. Men fint var det likevel.
Vi hadde med oss lunsj, og den spiste vi her ved stranda. Men jeg tok ikke bilde av lunsjidyllen, siden vi var travelt opptatt med å spise og prate 🙂

Jeg håper på mange flere sånne turer, men i litt varmere temperatur forhåpentlig etterhvert. Det er bra for helsa. Jeg får jo da 4 ting i en og samme opplevelse. Jeg får frisk luft, bevegelse, sosialt samvær, og et måltid. Alt på samme tid. Og det er mye energi spart i akkurat det for meg.
Jeg liker denne tiden, såvisst 🙂

Ha en fin dag videre ♥