Her om dagen fikk jeg endelig kjøpt meg litt nytt undertøy. Det var sårt trengt, både fordi jeg har gått ned i vekt, men også fordi en del av det gamle begynte å bli veldig slitt.
Og siden jeg har hatt så fin vektreduksjon, fant jeg ut at nytt undertøy skulle være en fin belønning for meg.
Jeg og datteren min satte kursen for en undertøysbutikk vi ikke hadde vært i før. Og lite visste jeg da jeg gikk inn dit, at jeg kom til å bruke flere tusen kroner i den butikken innen jeg var ferdig. Men jeg fikk mye for pengene, så jeg er faktisk veldig fornøyd 🙂
The other day I finally got to buy myself some new underwear. It was badly needed, both because I have lost weight, but also because part of the old underwear I had, began to be pretty worn out. And since I have had such a nice weight reduction, I found that new underwear should be a nice reward for me.
My daughter and I headed for an underwear store we had not been to before. And little did I know when I went in there, that I was going to spend several thousand kroner in that store before I finished. But I got a lot for my money, so I’m actually very happy 🙂
I butikken skjedde noe som aldri har skjedd med meg før. Jeg fant undertøysett som passet. Og ikke bare ett, men mange forskjellige. Det har jeg ikke opplevd noen gang før. Jeg kan være heldig og finne ett, eller kanskje to, men ikke halve butikken. Så det ble jo litt vanskelig å velge da.
Something happened in the store that has never happened to me before. I found underwear sets that fit. And not just one, but many different. I have never experienced that before. I may be lucky and find one, or maybe two, but not half the store. So it became a little difficult to choose then.
Så jeg endte opp med å kjøpe alt jeg prøvde som faktisk passet 😀 Det ble en stor pose da, for å si det sånn 🙂
So I ended up buying everything I tried that actually fit: D It turned out to be a big bag, so to speak 🙂
Det ble forskjellige design, med forskjellige farger og mønstre. Jeg droppet å prøve de kinky greiene de også hadde i samme butikken. Er nok mest glad i romantikk og blonder til det lille underst.
There were different designs, with different colors and patterns. I dropped trying the kinky stuff they also had in the same store. I am most fond of romance and lace for the little clothes underneath.
Alt i alt endte jeg opp med 5 sett bh og truse. Og det kom på rett over 2000 kroner. Jeg føler jeg har gjort en god handel, for jeg har da kjøpt dyrere undertøy tidligere, hvor jeg da har lett som en gal for å finne noe som passet. Så denne butikken passet meg godt. Jeg kommer garantert tilbake 🙂
All in all, I ended up with 5 sets of bras and panties. And it came to just over 2,000 kroner. I feel I have made a good bargain, because I have bought more expensive underwear before, where I then went like crazy to find something that actually fit. So this store suited me well. I will definitely be back 🙂
Liker du å kjøpe undertøy? Må du lete lenge for å finne noe du føler passer?
Do you like to buy underwear? Do you have to search a long time to find something you feel fit?
Katten min har en tendens til å få MYE flått denne sommeren. Selv om han får både det ene og det andre middelet mot flått og annet utøy. Og når jeg går tur i skog og mark er jeg også alltid redd for å få flått. Men det har gått bra så langt. En gang tidligere har jeg fått en flått, og det er mange år siden, da jeg var på hytta.
I forbindelse med mine helseproblemer har jeg blitt testet flere ganger for Borrelia, men testen kom heldigvis ut negativ hver gang.
I går var det endelig fint vær igjen. Jeg hadde vært ute og spist lunch med en venn, og kom hjem og satte meg ut på terrassen en liten stund. Med bena hvilende i gresset.
En stund senere kom sønnen min også ut. Jeg hadde da forflyttet meg, og holdt på å stelle noen av plantene på terrassen. Sønnen min plukket opp noe han fant i gresset, noe som hadde falt av en stol. Så da fikk han satt den på plass.
Og plutselig oppdager han at det kryper og kravler på armen sin. Noe helt vanvittig. Det viser seg å være en gjeng flått. Han skyndte seg å få dem av, så vi talte dem ikke, men det kan ha vært så mange som som 10 stykker. Ingen av dem nådde å sette seg fast, siden de ble oppdaget så fort.
En stund senere oppdager jeg noe som kryper på meg selv. Under den ene neglen min. Og jammen er det en flått 😮
Ganske fortvilet begynner jeg å granske oppover armene mine jeg også, og håper at det kun er denne ene jeg har fått. Og ganske riktig, jeg fant kun denne ene flåtten på armene.
På bena derimot……. Hjelpe meg!
My cat tends to get a LOT of ticks this summer. Although he gets both the one and the other remedy for ticks and other vermin. And when I go for walks in the woods and fields, I am also always afraid of getting ticks. But it has gone well so far. Once before I got a tick, and it is many years ago, when I was at the cabin. In connection with my health problems, I have been tested several times for Borrelia, but fortunately the test came out negative each time.
Yesterday it was finally nice weather again. I had been out eating lunch with a friend, and came home and sat out on the patio for a while. With legs resting in the grass.
A while later, my son also came out. I had then moved, and was tending some of the plants on the terrace. My son picked up something he found in the grass, something that had fallen off a chair. So then he had to put it in place.
And suddenly he discovers that it is crawling and crawling on his arm. Something completely insane. It turns out to be a bunch of ticks. He hurried to get them off, so we did not count them, but there may have been as many as 10 pieces. None of them managed to get stuck, since they were discovered so quickly.
A while later I discover something crawling up on myself. Under one of my nails. And well, it’s a tick: o Quite desperate, I begin to examine my arms too, and hope that this is the only one I have received. And quite right, I only found this one tick on my arms.
On my feet on the other hand ……. Please help me!
Her sitter jeg, og lar alle blindpassasjerene ta plass, helt uten at jeg oppdaget det.
I’m sitting here, letting all the blind-passengers take their seats, completely without me noticing.
Jeg fikk ikke panikk akkurat, men jeg så for meg den kjempejobben å sjekke hele kroppen. Jeg var ikke akkurat i god form når dette ble oppdaget. Men jeg gransket begge bena og fikk av mange flått. De var alle plasser, mellom tærne, nedi kanten på tåneglene, oppover leggene.
Jeg fikk begge barna mine også til å granske meg med lys og lupe. Og de fant flere de også.
Da hele kroppen var sjekket, hadde vi fjernet 14 flått. Hvor 3-4 av dem hadde begynt å sette seg fast. Noe så sykt ekkelt altså. Flått hjemme på min egen plen, så mange til og med!
Jeg hadde planer om å klippe plenen i dag, men jeg tror jeg venter til i morgen, eller i overimorgen. Håper at de da har flyttet, eller dødd i mangel på kropper å nære seg på.
Og jeg tipper at de kommer fra en eller annen flått som har sluppet taket i et dyr som har vært innom plenen. Det kan være fra min egen katt, eller fra en annen katt. Det er ofte katter innom. Ja til og med en stor hund har vi observert i hagen min for ikke lenge siden. Og mange fugler selvsagt.
Og flåtten som fant veien på oss, var på larvestadiet har vi lest oss til. Så jeg håper ikke den overlever der på gresset. For det er sikkert enda mange igjen der. Æsj altså….!
I didn’t exactly panic, but I imagined the huge job of checking my whole body. I was not exactly in good shape when this was discovered. But I examined both legs and found many ticks. They were all places, between the toes, down the edge of the toenails, up the legs.
I also got both my children to examine my skin with a light and a magnifying glass so to speak. And they found even more.
When the whole body was checked, we had removed 14 ticks. And 3-4 of them had started to get stuck. Increadibly discusting. Ticks at home on my own lawn, and so many!
I had plans to mow the lawn today, but I think I’ll wait until tomorrow, or the day after tomorrow. Hope they have then moved, or died for lack of bodies to feed on.
And I guess they come from some tick that has left an animal that has visited my lawn. It could be from my own cat, or from another cat. Cats often stop by. Yes, even a large dog we have observed in my garden not long ago. And many birds of course.
And the ticks that found its way to our skin was at the larval stage. I found this on a webpage. So I hope the rest of them don’t survive out there on the grass. Because there are probably still many left there. Oh well….!
Queen of everything, ja det er det som er teksten på koppen min 🙂 Men av og til føler jeg meg litt ovenpå også, så da passer jo teksten godt i enkelte tilfeller. Og nå om dagen, passer det ekstra godt, når jeg har klart å være flere dager på Topp 50 lista på bloggen. Ikke i dag da. I dag er jeg på 50-tallet en plass. Og det er jo logisk, siden jeg ikke hadde noe blogginnlegg i går. Ene dagen lå jeg på 44. plass ♥
Queen of everything, yes that is what the text on my cup says 🙂 But sometimes I feel a little on top too, so then the text fits well in some cases. And now a days, it fits extra well, when I have managed to be on the Top 50 blog list for several days. Not today then. Today I’m in the 50’s a place. And that makes sense, since I did not have a blog post yesterday. I was at place 44 one of the days.
De som hele tiden ligger innenfor på denne listen er jo vant til det, men for meg var det ekstra stas disse dagene. Regner ikke med at det varer, men er jo gøy da 😀
Disse dagene denne uken har vært travle, og nå er jeg nokså på vei inn i en ny PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) periode kjenner jeg. Så i morgen blir det flott vær, som vi også har hatt i dag. Så da skal dagen nytes utendørs i varmen. Jeg håper på litt sol også.
Er det pent vær der du er disse dagene?
Those who are always on that list are used to it, but to me it is something extra, and very special these days. I don’t expect it to last, but it was fun as long as it happened 😀
These days this week has been pretty busy, and now I am on my way in to a new PEM (post exertional mailaise) period. So tomorrow is expecting good weather, like we have had today. And then the day will be dedicated resting a lot, outdoors. I hope for some sun as well.
Denne morgenen klarte jeg også å slepe meg ut på tur. Synes jeg har gjort det bra denne uken. Men jeg kjente det da jeg hadde de siste bratte bakkene hjemover igjen, at det var like før jeg satte meg ned og tok en kjapp telefon for å bli hentet. Men så er det den stoltheten da, som gjorde at jeg fortsatte. Så en god hvil nå etter jeg kom hjem, er virkelig innafor 🙂
This morning I also managed to drag myself out for a walk. I think I do quite well this week. But when I started climbing the last steep hills on my way back home, I barely managed. I almost sat down to make a call to get someone to pick me up. But then I am proud too, and continued walking. Now I have had a good rest after I got home, which was on time 🙂
Jeg startet med å gå over fjellet. Og der har jeg god utsikt ned mot byen. Det hvite bygget med den grå delen til venstre i bildet, er der hvor jeg liker å ta en hvil når jeg kommer ned til sjøen.
I started walking across the mountain. And this gives me a great view to the city. The white building with some greiy to the left in the photo, is where I like to rest when I get down to the sea.
Vel nede går jeg bortover til det hvite bygget. Stopper ved plenen og beundrer utsikten utover fjorden. Gandsfjorden er en lang fjord.
When I am safe down by the sea, I walk towards the white building. I stop by their lawn, and admire the view to the fjord. Gandsfjorden is a long fjord.
Jeg finner meg en plass å sitte, og bare nyter at det ikke er verken vind eller regn. Heller ikke sol. Men temperaturen er fin.
I find a place to sit, and just enjoy that there is neither wind nor rain. Not even the sun. But the temperature is good.
En enslig svane glir frem og tilbake, og nyter sikkert det samme som jeg 🙂
A lonely swan swims back and forth, and probably enjoys the same things I do 🙂
Det er virkelig flott her denne morgenen.
It’s really beautiful here this morning.
Til og med skarven har funnet sin faste plass, på pålen uti vannet.
Even the cormorant has founds it’s common place, on the pole in the water.
Etter en lang stund her ved sjøen, begynte jeg på den tunge veien hjem. Og hjem kom jeg meg, og fant at jeg hadde gått 3,7 kilometer. En god start på dagen.
After a long time by the sea, I started walking the hard way back home. And I got safe home, and found I had been walking 3,7 kilometers. A good start of the day.
Det har vært en fin dag i dag. Jeg har vært ganske opplagt til mandag å være. Ofte er mandagen en dårlig dag. Men jeg hadde flere dårlige dager i helgen, så da var det på tide med en god dag.
Vi tok oss en tur til Solastranden for å se på solnedgangen nå i kveld. Men det var rett og slett for mange skyer. Så solnedgangen gikk for lukkede dører i kveld.
It has been a great day today. I’ve been pretty fresh, unusual when it is Monday. Often, Monday is a bad day. But I had several bad days this weekend, so it was time for a good day.
We took a trip to Solastranden to watch the sunset tonight. But there were simply too many clouds. So the sunset went behind closed doors tonight.
Nesten barføtt i sanden 🙂
Almost barefoot in the sand 🙂
Og sånn så solnedgangen ut. Godt gjemt bak skyene.
And that’s what the sunset looked like. Well hidden behind the clouds.
Og da takker jeg av for i kveld. Trøtt nå, og det skal bli godt å legge seg. Tusen takk for følget i dag, med ønsker om en riktig god natt ♥
And then I thank you for tonight. Tired now, and it will be good to go to bed. Thank you very much for the entourage today, with wishes for a really good night ♥
Denne høsten sender jeg 2 studenter fra mitt hjem til Universitetet i Stavanger. Det er første gang på mange år at begge mine barn går på samme skole igjen. Litt morsomt er det også at de skal ha et fag sammen, enda det er 5 års aldersforskjell mellom dem, og de studerer vidt forskjellige ting.
Eldste, Daniel, begynner 2. året på Biokjemi, og yngste, Amalie, begynner 1. året på Juss.
This autumn I will send 2 students from my home to the University of Stavanger. It is the first time in many years that both my children goes to the same school again. It is also a bit funny that they will have a subject together, even though there is a 5 year age difference between them, and they study very different things.
My oldest, Daniel, attends 2. year at Biochemistry, and my youngest, Amalie, attends 1. year at Law.
I dag var jeg og Amalie en tur innom universitetet for å handle bøker og litt utstyr. For hun er allerede i gang. Hun har fått oppgaver som skal gjøres, og forelesninger hun skal se før oppstart. Og med de tykke bøkene med omfattende materiale, som skal leses flere ganger før eksamen, så skjønner jeg jo at det gjelder å komme fortest mulig i gang.
Today Amalie and I went to the university to buy books and some equipment. Because she’s already up and running. She has been given assignments to be done, and lectures she will see before starting. And with the thick books with extensive material, which must be read several times before the exam, I understand that it is important to get started as soon as possible.
Og her er bøkene hun skal begynne med. Ikke så lett å se det her på bildet, men de er ganske tykke disse bøkene, og med liten skrift og knapt med illustrasjoner.
Broren hennes har ikke kjøpt noen bøker enda. Han skal ikke igang riktig enda.
And here are the books she will start with. Not so easy to see here in the picture, but they are quite thick these books, and with small print and hardly any illustrations.
Her brother has not bought any books yet. He’s not starting as early as her.
Jeg beundrer disse to for deres ungdom og arbeidsevne. Det skal nok bli noen tøffe år, men jeg heier på dem, og er usigelig stolt av dem og alt de er i gang med ♥ Masse lykke til på veien kjære ungene mine ♥
I admire these two for their youth and ability to work. It will probably be some tough years, but I cheer for them, and am unspeakably proud of them and everything they are doing ♥ Good luck with all this my dear children ♥
I dag ble det jammen tur nokså tidlig. Og det var rett og slett fordi at jeg overhodet skulle få til å gå tur i dag. Det er jo sånn at når jeg går tur, så må jeg ha god tid til å hvile etterpå. Og siden vi skal ut en tur i dag, og handle til nytt studieår, så måtte jeg legge turen tidlig, for å ha tid til hvile.
Today I went for my hike pretty early. Just because I should be able to do it at all today. Because when I go for my hikes, I need a while to rest after. And since today is booked for shopping to a new year of studies for the student, I had to do my hike early, to get time to rest.
I den siste tiden har vi fått en ny utsikt fra vinduene våre her hvor jeg bor. Utsikten er noen nye vindmøller som vokser opp som ugress i horisonten. Det er ikke en fryd akkurat, for vi liker jo best at naturen og turområdene er mer eller mindre uberørt skog og fjell.
Lately we have got a new view from our windows here where I live. The view is some new windmills growing up like weeds on the horizon. It’s not exactly a joy, because we like best that nature and hiking areas are more or less untouched forest and mountains.
Sist gang jeg talte dem, var det 5 stk. Nå er det 7. Jeg lurer på hvor mange det skal bli til sammen? Men etter bildet her å dømme, så kan det se ut som det gjenstår ganske mange som ikke enda er på plass. Vi liker dem ikke. Og de er ikke nyttige for oss. Og de ødelegger naturen.
Last time I counted, there were 5 windmills. Now they are 7. I wonder how many there will be all together when they are finished. When looking at this photo, there are room for many, many more. We don’t like them. And they are not useful to us. And they ruin the beautiful nature.tur
Jeg gikk tur i dag ser du. Og det var da jeg kom til et sted hvor jeg hadde fri utsikt til alle vindmøllene.
Turen gikk fint. Jeg gikk nesten 3 km. Og det var mer enn nok for meg i dag. Ikke det beste utgangspunktet akkurat, med dagsformen å ta hensyn til. Men det er så godt å gå litt, så da subbet jeg avgårde 🙂
Jeg gikk ikke en tung tur. Den verste biten er opp bakken før jeg er hjemme. Men da er jeg tross alt hjemme igjen, og kan flate ut så snart jeg kommer inn dørene.
I had a hike today, and that’s when I got to a spot with this view to all the windmills.
The hike went good. Almost 3 km. And that was far enough for me today. Not the best day for a hike, when thinking of my health this day. But it is so nice with some fresh air, and to walk a little. So then I stumbled along, as good as possible 🙂 I didn’t choose the most hard route. The hardest piece is the uphill before I am finally back home. But then I am home, and can rest as soon as I close the entrance door.
Det finnes fine motiver langs veiene nå om dagen. Disse nyperosene har en fin rosa farge som jeg liker godt.
There are many lovely photomotives along the roads these days. This rose-hip has a beautiful pink color I like a lot.
Og her går jeg inn i et område jeg aldri har gått i tidligere. Et nytt boligområde. Det bygges noe helt vanvittig mye boliger i denne byen nå. Jeg lurer på hvor de kommer fra alle som skal bo her?
Here I enter a ground I have never been to before. A new housing estate. An insane amount of housing is being built in this city now. I wonder where all the people comes from, who will move in here?
Litt spennende var det også, for noe er jo ferdig og innflyttet allerede.
It was exciting too, as some buildings are already finished with people living there.
Jeg kommer til en ganske stor lekeplass. Får ikke med alt på bildet. Men det ser kjekt ut for ungene her.
Suddenly I enter a big playground. Too big to fit into my picture. But it looks nice for the kids here.
Til og med for større barn og voksne er det noe å gjøre. Et lite utendørs treningsanlegg har også fått plass på denne lekeplassen.
Even for bigger kids and grown ups there are things to do her.e A small outdoors fitness center is also placed at this playground.
Og etter å ha kikket litt rundt på lekeplassen, begynner jeg på bakkene hjemover igjen. Og endelig er jeg hjemme. Hjem, kjære hjem ♥
And after experiencing the playground, I start walking the hills to get back home. And finally I am home. Home, sweet home ♥
Her er ruta jeg gikk i dag.
This is the hiking route today.
Og vel hjemme er det en litt trøtt Eva som søker hvile og lading av batteriene.
Safe back home, a tired Eva seeks rest and recharging the batteries.
Gammel eller ung, alle burde lese denne boken. Og spesielt de som er friske og raske, og aldri har kjent annen sykdom på kroppen enn en forstuet fot eller en influensa og tilsvarende en gang i blant. Denne bokanbefalingen er spesielt rettet mot dem, de friske og raske.
Men også vi kronisk syke, eller langtidssyke som er et like godt ord, kan ha nytte og glede av å lese denne boken.
Jeg tror også at absolutt alle kjenner, eller kjenner til noen som er langtidssyke. Og det er lett å dømme dem. Men prøv å sette deg inn i hvordan det kan være, å ha influensa konstant, for eksempel. Ville det ha vært særlig stas?
Old or young, everyone should read this book. Especially those of you who are healthy and have no health issues other than a flu and stuff now and then. This recomandation is especially for the healthy ones.
But even those of us who are chronically ill can enjoy and learn from this book.
I think about everyone knows or knows of someome whith a chronic disease. It is easy to judge them. But try to imagine yourself having constand flu, for example. Would that be satisfying?
For greia er at for veldig mange av oss som er kronisk syke, synes det ikke.
Forfatteren av boken “Men du ser ikke syk ut”, Ragnhild Holmås, har selv Myalgisk Encefalomyelitt, bedre kjent som ME. De to bokstavene som har forandret livet totalt. De to bokstavene som står i veien for å leve livet som alle andre.
I boken skildrer hun hvordan sykdommen virker på henne, og alle hindringene hun møter på utenfor, men også utfordringene inne i seg selv. Fordommene fra samfunnet er stor, og kuer og tapper mer for krefter enn man kan forestille seg. Og det er jo det som er saken, alle fordommene, mistroen… Det er rett og slett mangel på kunnskap. Og i tillegg får man som langtidssyk også en meget stor samling av velmenende råd. Råd som kanskje kan hjelpe på mye, men som ikke hjelper for en langtidssyk.
Hun forteller om den tiden for mange år siden, da kreftsyke møtte på samme fordømmelsen og fikk de samme velmenende rådene. Den tiden da kreftforskningen ikke var kommet skikkelig i gang. Nå er jo tidene endret, og er man kreftsyk, får man nærmest en heltestatus. Og alle vet at gode råd som å endre kosthold, trene mer, eller tenke anderledes ikke hjelper mot kreft.
Kanskje kommer en dag når ME syke også får heltestatus? Men det er jo ikke noe å trakte etter, å få en alvorlig sykdom for å få heltestatus.
Boken er skrevet fra en humoristisk synsvinkel, med korte og lettleselige kapitler. Selv jeg, som sitter midt oppi “elendigheten”, sitter og humrer og ler av ting som jeg tidligere har grått over. For det er skrevet på en så god og morsom måte. Rett og slett litt galgenhumoristisk. Og galgenhumor er viktig det også. Sånn at ikke alt blir totalt grått og svart. Hun bruker mange sammenligninger for å illustrere hvordan det er å være kronisk syk. Noe man kan reflektere litt over, om man er frisk selv.
Forordene er skrevet av Anne Kat. Hærland, som selv har en alvorlig sykdom, som fører til at hun blir blind. Hun skildrer også hvor mange gode råd hun har fått, om å skaffe seg briller, ta en operasjon, endre kosthold, osv. Mens sannheten er at ikke noe av dette hjelper på hennes sykdom. Den er ikke helbredelig på noen som helst måte. Det er bare ikke sånn det fungerer. Men uten kunnskap, har man ikke mulighet til å forstå noe så enkelt.
Så derfor folkens, skaff dere kunnskap. Les denne boken. En uhøytidelig og likevel alvorlig bok om et veldig viktig tema, nemlig det å være usynlig syk.
The thing is, that many of us that have chronic diseases, it doesn’t show.
The author of this book, “Men du ser ikke syk ut” ( “But you don’t look sick” -unfortunately not translated, yet), Ragnhild Holmås, has Myalgic Encephalomyelitis, better known as ME. The two letters that changes life totally. The two letters that’s in the way of living the life like most people.
In the book, she describes how the disease affects her, and all the obstacles she encounters outside, but also the challenges inside herself. The prejudices of society are great, and these steals more energy than one can imagine. And that is the point, all the prejudices, the mistrust … There is simply a lack of knowledge. And in addition, as a long-term patient, you also get a very large collection of well-meaning advice. Advice that may help a lot to many things, but that doesn’t help a long-term patient. She tells of the time many years ago, when cancer patients faced the same condemnation and received the same well-meaning advices. The time when cancer research had not really started. Now the times have changed, and if you have cancer, you almost get a hero status. And everyone knows that good advice like changing your diet, exercising more, or thinking differently does not help against cancer.
Maybe there will come a day when ME patients also get a hero status? But it is not something to aspire to, to get a serious illness to get hero status.
The book is written from a humorous point of view, with short and easy-to-read chapters. Even I, who sit in the middle of “misery”, sit and chuckle and laugh at things I have previously cried over. Because it is written in such a good and fun way. Simply a bit gallows humorous. And gallows humor is important too. So that not everything becomes totally gray and black. She uses many comparisons to illustrate what it is like to be chronically ill. Something you can reflect on a bit, if you are healthy yourself.
The preface is written by Anne Kat. Hærland, who herself has a serious illness, which leads to her becoming blind. She also describes how much good advice she has received, about getting glasses, having a surgery, changing her diet, etc. While the truth is that none of this helps her illness. It is not curable in any way. That’s just not how it works. But without knowledge, one does not have the opportunity to understand something so simple.
So therefore folks, claim your knowledge. Read this book (or a similar one). An unpretentious and yet serious book on a very important topic, namely being invisibly ill.
Bak på boken står følgende: “Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier? Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt. I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk. Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer. Med forord av Anne- Kat. Hærland.”
At the back of the book says the following: “Ragnhild Holmås looks completely healthy when you meet her in a café. So why does she not work? Is she really as ill as she says? She is one of several hundred thousand Norwegians living with an invisible disease. Although they have different diagnoses, they may experience the same trivialization and suspicion – from doctors, Nav and employer, even from friends and family. They are told that they need to sharpen up. Stop sneezing. Just think positive. In the book But you do not look sick, Holmås challenges this suspicion, she invites the reader behind the scenes to a person who pretends to be healthy for fear of being suspected of being sick.Her story of hiding, shame and self-deception is intertwined with short essays and creative elements for a charming but socially critical book, with humor and playfulness she explores where the prejudices come from, why the knowledge gap about diseases that affect most women is so large, and why in every day people try to cure her with yoga and weird juices. With foreword by Anne-Kat. Hærland. “
Man kan fint nyte boken i solveggen, med svalende drikke.
Kunne du tenke deg å lese denne boken?
The book can nicely be enjoyed in the sun, with cooling drinks.
Sent i går kveld bestemte jeg og datteren min å ta en kjøretur. Vi var litt ubestemmelige til hvor vi ville kjøre med det samme, men satte kursen mot noen nye vindmøller som vi så klart ikke liker, men som vi likevel ville se. Vi kan se dem hjemmefra. Vi stoppet ikke for å ta bilder. Men artig å se dem på nært hold.
Så besluttet vi at vi hadde lyst å kjøre den undersjøiske tunnelen som kalles Ryfast. Vi ville gjøre det mens det enda er gratis å kjøre der. Begge har kjørt der en gang tidligere. Men kjekt å kjøre der igjen. Fascinerende byggverk, for å si det sånt.
Late last evening me and my daughter decided to take a little road trip. We were a bit undecided on where to go at first, but ended up driving towards some new windmills that we don’t like, but still wanted to see. We can see them from home. We didn’t stop to take pictures, but fun to see them up close. Then we decided we wanted to drive through the deep sea tunnel that is called Ryfast. We wanted to do it while it still was free to drive there. We both have had this experience once before, but fun to do it over again. A very fascinating construction.
En av tunnelene vi skulle gjennom var ny for oss. Så vi slapp å kjøre gjennom hele Stavanger. Istedet kjørte vi under Stavanger 🙂 Men dette bildet er når vi har kommet inn i den lengste tunnelen, som går dypt ned i sjøen.
Dette er Ryfylketunnelen, og den er 14,3 km lang, og er verdens lengste undersjøiske tunnel.
One of the tunnels we drove through was new to us. It made us drive under the city of Stavanger, instead of through the city. But this picture is after we have arrived the longest tunnel, that is deep under water. This is the Ryfylketunnel, and it is 14,3 kilometers long, and is the worlds longest underwater tunnel.
Når vi er sånn cirka halvveis, ankommer vi en del av tunnelen som er opplyst av farget lys. Denne gangen når vi kjørte var lyset blått. Og det ga oss virkelig følelsen av å være under vann, langt nede i sjøen. Og det er vi jo også. Det dypeste punktet er 292 meter under havet.
When we are about halfway through the tunnel, we get to a part that is lit with a blue light. It truly gave us the feeling of being under water, deep down at sea. And we are. The deepest point is 292 meters below the ocean.
Det passer kanskje ikke for dem som har klaustrofobi, men jeg synes det er spennende og det kiler litt i magen når jeg tenker på hvor dypt nede vi er.
This might not be ideal for someone with claustrofobia, but I find it thrilling, especially when thinking of how deep under sea we actually are.
Når vi er over gjennom tunnelen finner vi en plass å stoppe på andre siden. Der får vi vakker utsikt til en oransje og blå himmel, en stund etter solnedgangen.
When we are through the tunnel, we find a place to park the care. Then we have the opportunity to admire a beautiful orange and dark blue sky a while after sunset.
Se så vakkert ♥
Look at the beauty ♥
Litt morro må vi også ha 🙂
Gotta have som fun too 🙂
Og månen, den var så stor, gul og fin, og sendte sitt lys over sjøen.
And the moon, it was so big, yellow and beautiful too. And it sent it’s light over the sea surface.
Disse opplevelsene gjorde at dagen fikk en fin avslutning, og jeg fikk sovet godt om natten. Skulle nok opplevd noe sånt hver dag. Men jeg nyter de gode og vakre stundene når de enn måtte komme.
These experiences made the day having a relaxing closure, and I got to sleep pretty good at night. I wish I could experience something like this every day. And I do enjoy the good and beautiful moments, whenever they appear.
