I går var jeg en rask tur innom et par hagerelaterte butikker. Jeg er på jakt etter ny plenklipper.
Vi endte også opp i et hagesenter, hvor de har utrolig mye flott og fristende og ganske så inspirerende.
Jeg har planer om en liten dam i hagen, på sikt. Og her i hagesenteret hadde de en liten dam, litt større enn den jeg tenker å ha. Og i dammen hadde de karper. I et tilhørende akvarie hadde de også karper, og uansett hvor de var, så slo uttrykket “som fisken i vannet” meg som ganske passende 🙂
Av en eller annen grunn tok jeg ikke bildet av dammen, kun av tanken. Men det skal sies at det var kaldt og jeg frøs. Tenker ikke så klart da 😉
Men en liten selfie fikk jeg til, selv om jeg nærmest hakket tenner der jeg sto og forsøkte å holde mobilen stille 🙂
Det var uansett kos med en liten tur ut etter å ha hatt en uke hvor jeg stort sett har vært hjemme og innendørs. Så nå håper jeg at været skinner opp og blir litt mer sommerlig, så kan jeg kanskje være litt ute i uken som kommer 🙂 Da vil jeg ha det som fisken i vannet i alle fall 😀
Storkose meg skal jeg gjøre om det kan bli i alle fall en liten dag med terrassevær 😀
Jeg skal ikke skrive om mine kjekke opplevelser i bloggtreffet, for jeg kom meg jo aldri dit. Men det hadde jeg gjort hvis jeg hadde vært med, som det var meningen. Jeg har kost meg i dag med å lese blogginnlegg fra de forskjellige som var med på treffet 🙂
Jeg kom meg heller ikke inn på Riskadagene, som var en god reserve. Jeg følte meg ikke i form til det, og jeg frøs de få gangene jeg var utendørs i helgen.
Og når man først snakker om været…… Det er 15 grader ute, men kald vind og regn. I skrivende stund hamrer regnet mot vindusruten her i stua, og når man sitter inne ser det ganske høstlig ut ute. Og nå har vi tross alt kommet til sommermåneden juni, og jeg føler vi er på full fart inn i høsten. Ikke noe gøy det. Men det blir noen fine dager nå til uka har jeg sett i værmeldingen, så det krysser jeg fingrene for, og da blir nok alt så mye bedre 🙂
Nå i helga har vi spilt litt spill. Kinasjakk har jeg og Pål spilt. Og jeg vant hver gang.
Om kvelden i går spilte vi Monopol. Det var jeg, Pål og datteren min som satte i gang med det.
Vårt Monopol var med kredittkort istedet for pengesedlene. Og vi spilte i flere timer. Det var gøy. Og gjett hvem som vant?
Og jeg som er ivrig bommotstander, syntes jo lite om akkurat dette kortet 😉 Men det var så klart en del av spillet, så det må jo bare aksepteres 😉
Men i ly av Monopolseieren, ja du har sikkert gjettet at det var meg som vant, så lurer jeg på om jeg burde spille Lotto nå, siden jeg har hell i spill? Kanskje det kunne være en idé, eller hva tror du?
Samme hva, jeg koste meg med å spille, selv om jeg falt litt ut av og til, når jeg bare måtte ha en liten pause og koble ut. Lenge siden vi har spilt Monopol, men jammen er det kjekt å finne frem igjen sånne kjekke aktiviteter. Det skal ikke bli veldig lenge til neste gang 🙂
Liker du å spille brettspill?
Hvilket er din favoritt?
Han er ikke vant til å feire bursdagen sin, så i samarbeid med et par venninner satte jeg i gang med å arrangere overraskelsesselskap for ham ♥
Det skulle bare være type kaker og kaffe, ikke noe middag og sånt, for det har jeg ikke energi til lenger. Men jeg bakte et par kaker og et par venninner bakte kaker, så ble det jammen sus over festen likevel.
Litt familie og noen venner ble invitert. Overraskelsesmomentet ble bevart, og jeg hadde bedt Pål og ungene til kake og kaffe i rolige omgivelser….haha 😀
Lite ante de om at det var fullt hus her når de kom.
Det ansiktet var ubetalelig, og dessverre har jeg ikke bilde av det. Men overrasket ble han, og han var fornøyd med overraskelsen i ettertid 🙂 Vi var 13 stykker samlet når alle var på plass. Og det var en veldig hyggelig stund.
Kaker, frukt og bær hadde vi masse av, og alle fikk smake 🙂 Det var jo ikke så lett å vite antall mennesker som ville komme, og noen uteble også pga sykdom. Så vi hadde mer enn nok av godsakene 🙂 Jeg fikk god hjelp til å sette frem og arrangere alt på bordet 🙂
Kakene ble pyntet med frukt og blomster, og lys så klart 😉
Favoritten er ostekake, så den forsynte jubilanten seg med først 🙂
Gaver ble det jo også så klart. Han hadde aldri trodd at denne dagen skulle resultere i så mange fine gaver, så han var rørt og glad over dette 🙂
Det er ikke hverdagskost for en som ikke er vant til å feire bursdagen sin dette her 🙂
Gavebordet bugnet 🙂 Det var ikke plass til alt, så noe måtte ned på gulvet 🙂
Jeg er glad og fornøyd over hvor vellykket dette ble, og dette er eneste bildet jeg kjenner til av meg selv fra denne dagen 🙂 Jeg tok selv mange bilder, men av hensyn til gjestene legger jeg ikke dem ut, da det ikke er alle som trives med å være bloggmateriale 😉
En kjempekoselig anledning var det i alle fall, og jeg er stolt og glad over at jeg maktet å gjennomføre det. Utrolig kjekt 😀
Tusen takk til alle som var med og hjalp til på hver sine måter, og tusen takk til dere som kom og gjorde denne dagen veldig vellykket ♥
Vel fortjent fest for deg Pål, gode kjæresten min ♥
Jeg iførte meg som vanlig min Jærbunad som jeg er veldig stolt av ♥ Det har vel vært et par år jeg ikke har brukt den, da den ikke har passet. Men i år passet den godt 🙂
Dagen begynte jeg på Nærbø hvor Pål og ungene hans bor. Her er jeg sammen med Pål og datteren Pia. Allerede da om morgenen kjente jeg at dagen kunne bli veldig varm med så mye ull på meg 🙂 Nærbø er til info et sted på Jæren. Og det passer jo bra med min bunad, som har fått navnet sitt fra nettopp Jæren 🙂
Vi så på barnetoget på Nærbø. Det er en 1. gang for meg, selv om jeg også har familie der på Nærbø 🙂 Jeg traff ikke noen av dem.
Men denne fine bilen gikk vi forbi etter barnetoget, den var pyntet etter alle 17. mai kunster.
Etterpå dro vi litt ut mot Jærhavet. Måtte benytte anledningen til en photoshoot i ekte Jærstil med ekte Jærbunad 🙂 Det fine med bunaden er at broderiene har blomster og planter fra den jærske faunaen. Akkurat på bildene mine synes det ikke så godt, men en fugl er også brodert på stakken, den kan såvidt skimtes til venstre, eller altså min høyre side. Det er en Vipe. Når Vipen blir sett, da er det vår. Bunaden min fikk jeg til konfirmasjonen min i 1983, det vil aldri glemmes, da årstallet er brodert på vesken 🙂
Her sees faktisk Vipa (Vibå) litt bedre 🙂 Den samme fuglen er også med i sølja, som kanskje sees bedre på enkelte av de andre bildene 🙂 Vi står utenfor Obrestad fyr, som ikke synes på bildene.
Deretter forflyttet vi oss til Hå Gamle Prestegård. Her er det fine hus og flott landskap. Her holdes kunstutstillinger og det er en kafé her også, men den var ikke åpen akkurat på denne tiden 🙂
Jeg synes det er så flott med alle insektene på veggen, og enda flottere mann jeg fikk plassert i forgrunnen ♥
Jeg fant ut at den gamle låvebrua passet fint til bunaden. Da ser jeg vel riktig ut som ei budeie 😉
Vinden tok litt tak, men det var bare behagelig i varmen 🙂 Bunaden er jo tross alt ren tykk ull, varm og god 🙂
Vi måtte jo så klart ha en selfie med Jærhavet (Nordsjøen) i bakgrunnen 🙂
Her er et gammelt Jærhus på prestegården. Passer fint som bakgrunn 🙂
Etter Photoshoot dro vi til Sandnes hvor vi gikk til barneskolen i min bydel for å kjøpe litt kake og sånt i kaféen der. Og når vi da kom hjem til meg etterpå, så var jeg ganske så gåen. Da var en hvil i godstolen helt nødvendig. Jeg hadde heldigvis en god dag denne dagen. Litt skyldes været, for kroppen min har det aller best i varmt solvær. Men pauser må til uansett. Og da er jeg nærmest litt utilnærmelig. Her settes telefonen på lading, og bena løftes opp på krakken 🙂
Dagen før hadde jeg fått pyntet litt utenfor inngangsdøren. Sånn i hui og hast 🙂 Men det ble fint og koselig synes jeg.
Etter en god hvil dro vi ned til Sandnes sentrum for å se på folketoget og finne et sted å spise middag. Og allerede da vi kom ned til Vågen var det ting og tang som skjedde. Her skulle luftbårne 17. mai deltakere lande.
Folketoget synes jeg er kjekt å se. Men noe mangler nå. For hvert år, med unntak av i fjor, har min datter vært selvskreven driller sammen med skolekorpset. Men nå har hun sluttet, og korpset er uten drill. Flaggborgen er uansett kjekk og se, og hjertet mitt svulmer litt når den kommer gående, alle de norske flaggene…det er magisk ♥
Ordføreren er også selvskreven i Folketoget. Og her går han side om side med Varaordføreren. Jeg har hilst på begge ved et par andre sammenhenger. Ordføreren er Stanley Wirak fra AP og Pål Morten Borgli fra FrP. Jeg er spent på hvem som har disse rollene ved neste 17. mai?
Bakerst i folketoget er det russen som regjerer, og de var det mange av i år. Jeg gleder meg til neste år, da er min datter russ, og da lurer jeg på om jeg vil få øye på henne i denne viltre mengden 🙂
I mange år har jeg pleid å ta med noe å sitte på når jeg ser Folketoget. Det gjorde jeg i år også. En god klappstol var med i år, og da fikk jeg tilstrekkelig hvile mens jeg så på alle de kjekke innslagene i toget. Det er helt nødvendig, for jeg klarer ikke å stå særlig lenge.
Blide og fornøyde er vi begge 2 ♥
Etter Folketoget sto middag på programmet. Mat må man ha på en sånn dag. Og vi fikk bord på Gamlaværket. Her var det flott buffet med mye godt og spennende 🙂 Jeg unnet meg også en spesialkomponert 17. mai drikk, som var en blanding av Prosecco og Rosévin. Veldig god ♥ Vi var her og spiste i fjor også, men maten var mye bedre i år. Kanskje de har byttet ut kokken?
Maten var god, omgivelsene var fine, og bordet var pent dekket. Riktig koselig var det.
Vel hjemme igjen var det av med finstasen og på med noe lettere, og så satte vi oss ut på terrassen og skålte i litt rød drikke som Pål hadde fått i gave 🙂
En fin avrunding av en flott dag ♥
Eneste skår i gleden var at jeg ikke fikk sett noen av barna mine. De var hos faren og var travelt opptatt med sine ting. Det er jo sånt jeg nå må venne meg til, da de begge er voksne og ute på egne ben 🙂 Men en og annen 17. mai vil jeg jo få se dem, så klart 🙂
Sånn, da var mine minner fra 17. mai 2019 avlevert og dokumentert 🙂 Det var en flott dag med været som prikken over i’en. 23 grader i skyggen på det meste 🙂
Da jeg var på hyttetur med to venninner i et par dager denne uken, benyttet vi anledningen til å gå litt tur. Og i den forbindelse er det jo alltid kjekt å se litt på faunaen i turområdet. Og for meg har det alltid vært kjekt å knipse litt bilder også.
Men nå for tiden virker det som at evnen til å ta fine blomsterbilder har forlatt meg.
Det er nok flere grunner til det.
F.eks. har jeg ikke så ofte med meg kamera lenger. Det er tungt å bære, og dermed blir energien fort tappet. Så derfor er det oftest bare mobilen jeg drar på. Men mobilen, selv om den tar flotte bilder, klarer ikke alltid å gjengi akkurat det jeg forsøker å forevige. I tillegg til at når jeg vil ta bilder av fine blomster, så klarer jeg ikke å holde mobilen stille nok. Og om det da er bittelitt vind, så blir det helt fadese. Og de fleste av blomstene er nede på bakken. Og når da antrekket er ganske tettpakket, så er det jo såvidt jeg klarer å bøye meg, og jeg holder pusten mens jeg rigger til og knipser. Og det MÅ jo gå galt. Synet er heller ikke det beste lenger, så en liten tur til optiker er fra nå av satt på planen.
Men jeg har likevel gjort noen ærlige forsøk, og knipset litt bilder av den lokale faunaen på turene i Farsund-området. Jeg knipset ikke alle sortene jeg så, men noe ble det jo 🙂
Nå er jeg ikke så stødig i hvilke blomster alt er, men det midterste bildet til venstre er markjordbær, og under der ble jeg fortalt var en orkide. Øverst i midten er strandnellik, og under er det liljekonvall. Og til høyre, kan det være hegg? Ja, dere får rette meg om jeg tar feil her, og kanskje er det ikke så lett å se heller på alle bildene. Vakre er de i alle fall alle disse blomstene ♥
Det var skog på alle kanter, og den så riktig trolsk ut. Vi så vetter og troll over alt 🙂
Noen felte trær var det også. Og dette her hadde en hul kjerne 🙂
Soppen trivdes også godt. Zoomet bilde, så det er nok årsaken til uklarheten.
Enda mer sopp i rare varianter og fasonger.
Men hva kan dette være? Det vokste på fjellveggen rett ved ei brygge vi sto på.
På en av turene kom vi over masse ramsløk. Akkurat dette bildet gjengir ikke mengdene, men enkelte partier var tett i tett med bare ramsløk. Mine venninner tok med seg noen avleggere for å plante i krukker og kar i egen hage 🙂 Jeg avventer litt, siden jeg skal gjøre endringer i min egen hage, og den er ikke ferdig planlagt enda 🙂
Helt til slutt har min svigerinne plantet stemorsblomster i en gammel trillebår av tre. Og det var riktig dekorativt utenfor hytta 🙂 Jeg skulle gjerne hatt en sånn i min egen hage også. Så det må jeg skaffe meg etterhvert, når hagen min skal utformes 🙂
Det var mye fint vi så på turene våre, og mer skal jeg vise senere. Dette var planteminnene 🙂
Selvsagt måtte vi kikke på tilbudene. Og etterpå gikk vi inn og kikket på utvalget.
I denne butikken hadde de også undertøy, så da kikket vi litt på bikinier også. De hadde også duker og suvenirer. Så rett og slett en mangfoldig butikk 🙂
Og det er jo det som er så kjekt når vi reiser på tur som dette, at man kommer over butikker som kanskje har et litt annet utvalg enn det vi finner hjemme. Og kanskje til og med til reduserte priser 🙂
Jeg klarte å være viljesterk, og handlet ikke mer garn. Men jeg fant en bukse i en annen butikk, som jeg handlet uprøvd 😉 Jeg prøvde den om kvelden da vi var kommet tilbake til hytta, og den passet godt heldigvis 🙂
Gleden over garn vil nok aldri forsvinne tror jeg. Elsker å strikke, og elsker fine farger og spennende gode kvaliteter ♥ Og nå skal jeg jammen meg finne frem strikketøyet og strikke litt. Ganske så sliten i dag, og da er strikketøyet meditasjon for meg ♥ Kos å sitte og mimre litt fra en kjekk husmorferie vi hadde tidligere i uka 🙂
I dag har vært en rolig dag. En dag hvor helsa ga beskjed om at det var på tide å skru ned tempoet litt.
Så da måtte jeg jo finne på noe kjekt. Og da leste jeg blogg.
Men jeg slet med å kommentere. Så hvis du ikke har fått kommentar, eller kanskje du har fått mange like kommentarer fra meg, så er det altså fordi ting tuller her på denne gamle og trege pc’en min. Jeg gleder meg til jeg har den bærbare tilbake 🙂
Nå i kveldinga har jeg bakt vannbakkels. Så da ble det kveldsmaten i kveld 😉 Og så spilte vi kinasjakk jeg og datteren min. Synd å si det, men første gang ble det uavgjort, de to neste gangene vant hun. Jeg tror jeg har mistet grepet, eller så var det bare helsa som ikke lot meg skjerpe meg 😉
Jaja, man kan skylde på helsa for mye…..det er uansett kjekt å spille kinasjakk 🙂
Fine farger i spillet. Sånt som man blir glad av. I alle fall hvis man ikke er en dårlig taper da 😉
Jeg er ikke en dårlig taper, så i belønning og trøstepremie serverte jeg vannbakkels. Det er jo en glede uansett. Ikke fylte, bare toppet med melisglasur 🙂 Nam nam ♥
Nå er natten her, så da sier jeg drøm søtt ♥
Liker du å spille Kinasjakk?
Er du en god eller dårlig taper i spill?
Vi skulle ha en fredelig tur i Sandvedparken i går, og havnet midt oppi et svært hinderløp. Noe som for meg så ut som en ordentlig manndomsprøve, men som visstnok var for alle.
Ja, ikke for oss da, for vi hadde jo ikke meldt oss på.
Løpet foregikk over store deler av Sandnes, 8,5 km og med 50 hinder. Vi ruslet gjennom parken og stoppet ved noen av hinderne for å se hva det gikk ut på. Knipset ikke vilt med bilder da. For var litt sliten selv. Blir jo sliten bare av å se på sånne ting jeg 😉 Men de så hakket mer slitne ut deltakerne etterhvert 😀
Min første tanke var at det er over min forstand at folk frivillig utsetter seg for sånne ting som dette. Men andre tanken var at det er jo mestring. Det som jeg feirer som mestring i hverdagen, er en selvfølge for folk flest, og de reflekterer ikke over det. Bare det å stå opp og kle seg om morgenen kan være en stor utfordring for meg. Og har jeg en ordentlig dårlig dag, så føles det som en seier når jeg har klart det.
Samme følelsen av seier får nok deltakerne i løpet her når de har kommet seg gjennom tøffe hinder. Og jeg kan si, at den følelsen, den er virkelig god. Den følelsen av mestring ♥
Litt uskarpt dette bildet, for jeg sto så langt borte og zoomet inn. Men her er det da en høy vegg som skal forseres. På den siden deltakerne kommer, gjelder det å være høy nok, eller å få hjelp av lagvenner, eller å være veldig flinke til å hoppe, for der var ikke mye å støtte seg på. Det var litt enklere på denne siden hvor de kommer ned.
Å forsere en stige i en kald elv er sikkert ingen sak. Selv om vannet er kaldt, så skal det tross alt ikke klatres.
Hakket verre er det når den neste stigen ligger nesten helt ned mot vannoverflaten. Det var noen som måtte mote seg ordentlig opp for å klare denne. Jeg misunnet dem ikke denne!
Jeg vet ikke jeg hva disse dekkene var fylt med, men det så svintungt ut. Mannfolkene klarte nok disse litt lettere. Tilfeldigvis var det damer som var på disse øvelsene jeg har tatt bilder av. Men mannfolka var godt representert også.
Det var mange flere øvelser i mange sorter kategorier. Og mange av dem vi møtte var etterhvert ganske så møkkete, og med flussete og istykkerrevne klær. Så det gikk nok hardt for seg ja 🙂
Jeg har ikke flere bilder fra dette, jeg nøyde meg med å se på. Men mye action var det i alle fall. Og det var gøy å bevitne dette her. Jeg priste meg lykkelig for at jeg kun var publikum 😀
Har du noen gang vært med på sånt som dette, eller ønsket å være med?
På en av gårsdagens turer møtte vi på en ganske så nyetablert familie ♥
Og som vanlig hadde jeg ikke kamera med meg, kun mobilen 🙂 Men den duger den også i krisetilfeller 🙂
Ikke det skarpeste bildet man kan drømme om. Men fin familie var det i alle fall.
Pappaen holdt seg litt i utkanten, og ungene var spredt rundt omkring. Men da vi kom og fristet med noen småsmuler, kom de pilende i rakettfart.
Men de fikk ikke så mange smuler. For jeg var redd de skulle få vondt i magen. Håper og tror at det er mat nok der hvor de bor 🙂
Er de ikke fine disse smånøstene her vel?
Har du sett familieforøkelse i naturen rundt der hvor du ferdes?
Så med dette familieportrettet vil jeg ønske alle sammen en herlig søndag ♥
Vi hadde ikke hest, men min pappa var rideinstruktør i Kløvkompaniet på Skjold i Øverbygd i Troms, og da fikk jeg en gang i blant stifte bekjentskap med hester jeg også 🙂 Men jeg må si det helt ærlig: jeg fikk aldri hestedilla. Jeg ser passe stolt ut her på bildet da, likevel 😀
Det hendte vi tok turen inn til Tromsø på helgehandel av og til. Og da måtte jeg jo så klart hilse på denne vaskeekte isbjørnen som vandret i gatene der den gangen 😉
Eller vandret og vandret fru blom 😉 Den hadde vel forlengst vandret til de evige jaktmarker, men likevel var den tatt vare på i utstoppet versjon.
Etterhvert fikk vi oss hund også. Jeg var ikke såååå redd hunder den gangen, men jeg hadde respekt. Her er det meg og lillebroren min som går tur med hunden som het Lady.
På slutten av 80 tallet var jeg for første gang i Syden, nærmere bestemt Gran Canaria. Og der fikk jeg stifte bekjentskap med denne lille krabaten.
Jeg ble også kjent med denne papegøyen 🙂 Du kan lett se at jeg har respekt 😉 Mer eller mindre stiv av nervøsitet for hva som kan skje hvis jeg rører aldri så lite på meg 😉
Vi hadde også katt da vi flyttet sammen jeg og mine barns pappa. Og katten fikk to kattunger som vi kalte Sølvi og Tiger.
Noen år senere hadde vi bygget hus og fått et barn, og da dro vi på ferie til Thailand. Der fikk jeg oppleve favorittdyret mitt, elefanten. De er enormt store, og jeg fikk ikke lov til å ri på elefanten av min sønn, som ikke følte seg trygg på disse svære dyrene. Men det var helt ok. Jeg fikk gå bort og hilse på i alle fall 🙂
Noen år senere, etter vi hadde fått barn nummer 2, adopterte jeg en liten kylling. Vi kalte den Pip. Vi hadde den til den ble ungdom og litt for baksete for oss. Men den hadde det veldig fint i vår varetekt, der den bodde i en pappeske i stuen vår 🙂
Det er en tid for alt. Jeg ble skilt, og da skaffet jeg meg en katt igjen. Og det er denne lille her, som het Rosi. Det het den helt til vi fant ut at det var en gutt. Han går fortsatt under navnet Rosi, men jeg kaller ham konsekvent Pus, for å veie opp det litt feminine klengenavnet 😉 Pus er nå 6,5 år gammel, og begynner å dra på årene, akkurat som sin matmor. Men på bildet her var han fortsatt en liten rampunge 🙂
Pus har også delt bolig med to dverghamstere. De var i bur da, heldigvis for dem 😉
Nå viser det seg at jeg er ganske så allergisk, så Pus er aller mest utendørs. Og den dagen han skulle gå bort, så blir det ikke noe nytt dyr i hus er jeg redd. Så vi får nyte Pus ekstra mye de gangene vi har ham rundt oss 🙂
Det med dyrskue i utlandet og sånt, det er jo omdiskuterte greier. Og vi kan aldri vite om dyrene vi får se og holde har det godt. Jeg kan tenke meg at det ikke er verdens kjekkeste jobb å ha som vilt og eksotisk dyr. Så sånn sett har det absolutt en bismak. Men jeg håper virkelig at disse dyrene jeg har fått hilse på i utlandet har hatt det bra ♥ Mer kan jeg jo ikke si om akkurat det.
Jeg er glad i dyr, men jeg omgås ikke dyr så veldig tett. Både av respekt og fordi jeg er allergisk mot mange dyr. Men fine er de så absolutt ♥
