For halvannen uke siden fikk jeg et gjensyn med en barndomsvenninne jeg ikke hadde sett på 35 år. Og den gangen for 35 år siden, har vi ikke andre minner om enn bildene jeg har i en gammel album. De bildene ble tatt da jeg var på ferie med mine foreldre, og vi dro innom for å hilse på der de bodde den gangen for 35 år siden. Der var ingen bilder av oss sammen dessverre, så derfor får de bildene vises frem en annen gang.
Minnene vi begge husker, er 41 år gamle eller mer. Den gangen vi bodde på samme sted, Skjold i Øverbygd, Troms fylke. Vi er begge militærbarn.
Grete heter hun. Og hun er en av dem jeg husker aller best fra barndomsårene i Troms. Jeg husker flere, men Grete husker jeg nok best. Vi var jo gode venninner 🙂
Her er meg og Grete, og bildet er tatt på 9 årsdagen min 🙂 Like etter jeg fylte 9 år, flyttet vi hjem til Sandnes igjen, og Grete flyttet til et annet sted.
Jeg ser på dette bildet at vi er begge nokså like i hårsveisen, ikke så langt hår, men mer praktisk. Og vi er begge tynne jentunger.
Dagens bilde er en anelse anderledes 😉 Vi har begge lenger hår, og vi har fått god polstring i tillegg til alle årene som har gått. Men vi ser tross alt ganske unge ut likevel synes jeg ♥
Å møte Grete igjen etter alle disse årene var jeg veldig spent på. Jeg grugledet meg i forkant, og lurte på om vi ville finne tonen, eller om det ville bli som å bli kjent med hverandre på nytt?
Gleden var stor når det viste seg at vi fant tonen med det samme 🙂
Faktisk slo det meg at det føltes som det var i fjor vi sist møttes. Det føltes ikke som 35 eller 41 år. En ganske rar tanke egentlig, tross alt. Vi var jo barn den gangen, men kjemien er der fortsatt.
Vi hadde mye å ta igjen for å si det sånn, og det var slett ikke vanskelig.
Nå har jeg lovet meg selv at det ikke skal gå 35 nye år før vi igjen møtes. Selv om vi begge har helseutfordringer, så må vi jo få det til litt oftere selv om vi bor på hver vår kant av landet. Jeg bor i Sandnes og Grete bor i Elverum. Det er jo ikke så langt, når man legger godviljen til 🙂
Det var Grete som først besøkte meg, og jeg tok henne med til favoritten min, Ulvanuten.
Neste gang er det min tur til å dra på besøk. Og jeg gleder meg til å gå turer med henne der, og se alt som finnes der av flotte glimt av Norge.
Tusen takk for besøket Grete, det må vi ha en reprise på en gang ♥
Det var en veldig kjekk januar 2016 når vi to damene kom sammen og utforsket by og land.
Vi gikk turer, vi utforsket ganske mye i Stavanger. Men her på bildet er Kari med på tur opp til Ulvanuten, som ikke er så langt fra der jeg bor i Sandnes 🙂
Vi møttes for første gang i august 2015, i Oslo. Da møtte jeg også Frodith for første gang. Faktisk var det første gang jeg møtte bloggere i det hele tatt 😀 Og det var veldig hyggelig. Vi var alle nye for hverandre ansikt til ansikt, men som bloggere kjente vi jo hverandre.
Kari bodde den gang på samme hotell som meg, og vi møttes også neste morgen og spiste frokost sammen 🙂
Omtrent 1 mnd senere satte vi oss på hver våre fly, med retning Rhodos. 1 uke der, jeg på et hotell med en venninne, og Kari på et annet hotell alene, tøff hun ♥ Og vi møttes hver dag, og gjorde kjekke Sydenting sammen 🙂
En uke går ganske fort da, men jammen er det gode minner å se tilbake på 🙂
Så var det jo Kari som først kom på besøk til meg, i januar 2016. Og senere det året, nærmere bestemt august, dro jeg på ene og alene campingtur, og da stakk jeg innom Kari og besøkte henne i Hedmarken 🙂
Og vi fant på mye kjekt der også. Masse å utforske. Vi dro helt til Lillehammer og Maihaugen også. Men dette bildet her er fra et gårdsutsalg mye nærmere der hvor Kari bodde da. Det var et sjarmerende gårdsutsalg, og vi var de eneste der inne. Tenk at det fortsatt går her i nåtiden, å stole så mye på kundene, at kundene får valse inn og ordne opp selv? Ganske flott altså 😀
I november 2017 var Kari på besøk igjen 🙂 Veldig kjekt var det, som alltid.
Og vi avsluttet besøket på Sola flyplass med noen snapchatselfier 😀
Juni 2018 møttes vi igjen, denne gangen i Oslo.
Vi var begge i Oslo i anledning bloggtreff. Og vi møttes også etterpå, og gikk ut og spiste middag. Da hadde vi kjæresten min med også, han er fotografen til dette bildet 🙂
Faktisk møttes vi en gang til i 2018.
Da var det Kari som igjen kom til Sandnes i desember. Denne gang hadde hun flere ting på planen, og vi møttes og gikk ut og spiste sammen.
Og når jeg nå har sittet og tenkt tilbake, og minnes alle gangene vi har møttes, så er det godt å tenke på hvor fantastisk det er, at man i godt voksen alder kan møte mennesker som det klaffer så godt med. Der hvor kjemien stemmer og man har det skikkelig artig sammen. Og tenk, til tross for at vi bor på hver vår kant av landet.
Jeg planlegger en tur til Oslo før sommeren. Jeg er fryktelig sliten nå om vinteren, så jeg venter til det begynner å våres litt. Da er det Kari som er hovedmålet for turen. Og hva annet kjekt vi kan finne på når jeg er på besøk, det gleder jeg meg til å se 🙂 Men vi har alltid mye kjekt på agendaen 🙂 Jeg gleder meg masse. Håper at våren kommer fort 🙂
I dag har jeg vært i forening. Midt på lyse dagen 😀 Det var digg ♥
Jeg har ytret ønske om det i de to foreningene jeg går i, om vi kan begynne litt tidligere, sånn at jeg faktisk skal klare å være med litt?
Jeg hadde aldri drømt om at vi i noen av foreningene skulle klare å få det til på dagtid. Men så er det sånn at jeg er kronisk syk, og de andre to i dagens forening begge er sykemeldte, så da passet det godt for alle å møtes på dagtid.
Da bestemte vi at vi skulle gå en tur først, og så skulle vi inn og kose oss med god mat og prat etterpå.
Og det er også en luksus for meg, å få gå tur uten å gå alene.
Joda, jeg går jo tur med kjæresten iblant, men det er jo mest i helgene. For jeg er ikke så god på å gå turer på kveldstid, og han jobber jo om dagene, som folk flest.
Så da ble det foreningstur i dag. Fra Øvre Hetland på Hommersåk, til Lundekvam, og tilbake en annen løype. En fin tur jeg ikke tror jeg ville funnet frem til alene. Så det var godt å ha med noen.
Det var Kristine, meg og Monica på tur. Vi har holdt sammen i mange år, og kjenner hverandre helt tilbake fra samme klasse i barneskolen 🙂
Turen bar først litt langs veien et lite stykke.
Og enkelte steder var det is. Og litt glatt.
Så gikk det oppover, over stokk og stein, bokstavelig talt. Men farten var grei. Jeg klarte fint å holde følge, men slet litt med underlaget. Jeg var redd for å falle, noe jeg gjorde sist jeg gikk tur i ulendt terreng, for et par dager siden.
Det er rart hvordan en sånn frykt sitter i etterpå. Og i tillegg er jeg litt ustødig, og akkurat i dag var ikke synet det beste. Men det gikk greit 🙂
Pytter med is er fint. Det er så mange mønster i det. Her synes jeg at jeg ser et stort hjerte i midten ♥
Idyllisk når man kommer til tjern og småvann. Tenk å ha en hytte på en sånn plass 🙂
Og også her ligger isen litt i vannkanten.
Tilbake i hytta, for dette er et hytteområde, sto suppe på kok, og ventet på oss.
Tacosuppe, med masse snadder tilbehør ☺
Når man har vært ute på tur, smaker maten ekstra godt, og dette var himmelsk. Jeg spiste mer enn jeg normalt ville gjort, og jeg er enda mett, mange timer senere 🙂
Og for å toppe det hele, var det fruktsalat til dessert. Alt i alt, helt perfekt 🙂
Så fikk vi hvilt litt med litt prat og hver våre strikketøy. Timene flyr i godt lag, og til slutt fant vi ut at det begynte å bli sent på ettermiddagen, og vi avsluttet, og kjørte hjem.
Jeg går i 2 venninneforeninger, og hver desember pleier vi å ha juleforening. Det innebærer god mat (som det alltid er), god prat (som det også alltid er), og pakkelek.
Den ene pakkeleken fikk jeg knipst litt i nå sist desember. Jeg knipset før klokka begynte å tikke. Og egentlig burde vi ha filmet når klokka begynte å nærme seg slutten, fordi det er da det er action 😉
Foreningen med 3-kløveret var dette, meg, Monica og Kristine. Og selv om vi bare er 3, så er det utrolig kjekt med pakkelek, og kampen kan bli intens 🙂
Vi er ferdige å spise, har ryddet bordet, og dekket med gaver. Kampen kan snart begynne.
Men først blir vi enige om reglene og hvordan vi skal gjøre det.
Det ble sånn at vi først triller terning for å hanke til oss flest gaver.
Så pakker vi opp, viser frem hva vi har fått.
Monica i full gang med å pakke opp.
Kristine er også nysgjerrig på hva som er inni denne lille gaven.
Jeg pakker opp en avlang gave, som viste seg å være en oppvaskkost 😀
Og så begynner stjelingen mens klokka tikker. Og vi har så klart ikke lov til å se på klokka underveis, så vi satte ektemannen til Kristine i gang med å sette på klokka, hvor han valgte tiden denne kampen skulle foregå (mener å huske han valgte ca 17 minutter, men det fikk vi vite etterpå). Og så satte vi i gang ♥
Det var som alltid en kjekk kamp, og fordelingen på gavene når klokka ringte, var høyst ulik. Vi hadde satt som en regel at alle skulle ha minst to gaver hver når det var slutt, dette fordi det var så mange gaver på bordet.
Denne gang var det jeg som fikk minst gaver når leken var slutt, men jeg fikk 4 ting da 🙂 Og det gjør meg overhodet ikke noe. Det er jo leken som er kjekk, og som gir underholdning. Andre ganger har jeg gått av med seieren, så det er godt at det kan gå litt på rundgang 🙂
Disse to damene her er det alltid kjekt å være i lag med, og i morgen skal vi ha årets 1. forening. Siden vi alle er mye hjemme for tiden, har vi valgt å ta det på dagtid av hensyn til meg som er i mye bedre form om dagen enn om kvelden. Da skal vi også gå en liten tur sammen. Så det blir en ny måte å gjøre det på 🙂
Vi møttes første gang for flere år siden, i Oslo, og siden det har vi besøkt hverandre, vi har vært i Syden samtidig, og nå ble det jo bloggtreff, som hun var med og arrangerte. Så da benyttet vi anledningen til å møtes også etter bloggtreffet.
Jeg og Pål skulle ut og spise, og selvsagt ville vi ha med Kari, som bodde på samme hotellet som oss, og som det var kjekt å treffe igjen.
Sammen besluttet vi at vi skulle gå på Grilleriet.
På veien dit, og mens vi var der, og da vi gikk derfra, hadde vi mye å prate om. Det blir jo sånn når man ikke møtes så ofte. Selv om vi leser hverandres blogger jevnt og trutt. Det er jo alle tingene mellom linjene vi da finner å prate om 🙂
Naturligvis må det knipses litt. Og selfier begynner vi jo å få skikkelig taket på etterhvert, så her ble vi snikfotografert mens vi utførte litt selfie-poseringer 🙂
Kvelden gikk fort i hyggelig lag. Etter et smakfullt måltid ruslet vi litt rundt i det varme kveldsværet, før vi etterhvert begynte å bevege oss mot hotellet igjen.
Det var en flott lørdagskveld.
Dagen etter møttes vi igjen, og denne gangen for å ta farvel.
Og da måtte vi jo til med flere selfier så klart 😀
Nå blir det nok en stund til neste treff, men vipps så er vi impulsive, og møtes igjen før man aner det.
Veldig koselig var det i alle fall å treffe denne flotte venninnen min igjen. Tar gjerne en reprise på det 😀
Et lite innlegg til her på morgenkvisten, da jeg plutselig kom på at siden vi nå er ferdige å feire Norge, må vi jo feire Frodith i dag 🙂 For hun har jo nemlig bursdag ♥
Frodith møtte jeg for første gang i Oslo i 2015. Og ved samme anledningen møtte jeg også Karidansen 🙂
Frodith er en fargerik dame, ikke bare i utseende, men også i uttrykk.
Her i bloggen engasjerer hun stadig, og har et stå på humør som jeg virkelig misunner henne.
Blogg ville ikke vært det samme uten henne, det er jeg faktisk 100% sikker på 🙂
I tillegg til å engasjere med mange artige sprell, konkurranser og utfordringer, er hun også så godhjertet at hun lager bursdagsinnlegg for oss andre bloggere som har vært så “freidige” å oppgi vår bursdag. Og det er jo en av de største gledene den dagen, å få lov til å bli fremmet på bursdagen 🙂
Med sine tegninger og vakre ord gjør hun dagen helt unik ♥
Og Frodith, hun er også unik.
Vakker og snill farer hun rundt som en virvelvind med liv og røre, enten det er i bloggen, byen eller på landet.
Kjære Frodith, det er din dag i dag, og jeg vil så gjerne takke for alt som du står for og som du gjør, og for at du er deg ♥
Gratulerer så mye med dagen ♥
For deg som kanskje ikke enda har stiftet kjennskap med Frodith, så finner du henne HER!
Kos deg masse på dagen din Frodith, og så møtes vi jo igjen i Oslo om et par uker ♥
For mange år siden, da jeg var litt yngre, men likevel i 40-årene mine, hadde jeg en veldig god venn og soulmate i Israel.
Han var sånn cirka 10 år yngre enn meg, uten at jeg husker det helt nøyaktig. Alderen var liksom ikke så viktig.
Vi pratet hver dag på Skype. Noen ganger med cam, andre ganger bare med skrivechat. Og kjemien var fantastisk. Vi kunne prate om alt mellom himmel og jord. Vi kunne spøke og le, vi kunne ha bånn seriøse diskusjoner, og vi var hverandres støtte når dagene var tunge eller noe hadde skjedd.
Etter lang tids prat møtte jeg en, og fikk meg kjæreste. Og da ble chatten mellom meg og min israelske venn litt mer fraværende. Jeg husker jeg lurte litt på akkurat det, men tenkte at det var fordi han ville respektere meg og min kjæreste. Selv om jeg alltid har ment at det å ha venner er like viktig.
Etter en tid kom vi i prat igjen, og da fikk jeg høre at det var litt vanskelig dette her, han var rett og slett blitt litt sjalu.
Forholdet mitt varte uansett ikke evig den gangen, så da det etter en tid ble over, begynte vi igjen vår hyppige kontakt mellom Norge og Israel. Og ettersom tiden gikk, ble vi omtrent nettkjærester, jeg og han. Vi snakket stadig om å besøke hverandre, for å finne ut om det kunne bli noe mer, men hovedproblemet var jo så klart at vi begge hadde unger, og bodde i hvert vårt land. Så veldig realistisk var det jo ikke i bunn og grunn.
Det ble ikke noe av besøket, for økonomi stoppet oss. Og da jeg endelig nesten fikk til å bestille tur til Israel, begynte det uroligheter der, som jeg ikke ønsket å komme midt inni. Så da ble ting lagt veldig på is.
Tiden gikk, vennskapet besto. Og plutselig en dag fortalte han at han skulle begynne å date. For han hadde møtt ei dame, som han hadde lyst å bli bedre kjent med.
Jeg må innrømme at da kjente jeg litt på den sjalusien, den som han hadde hatt flere år tidligere. Så litt slitsomt var det jo, men jeg var jo samtidig glad på hans vegne.
Det endte med forhold for ham, og vi fortsatte å prate litt iblant. Det var ei pen dame, og de så ut som et pent par sammen 🙂 Jeg var faktisk oppriktig glad på hans vegne, og sjalusien som jeg hadde følt litt på, forduftet i gleden over at han hadde det bra 🙂
Det ble etterhvert lange stille perioder. Naturlig nok. Han var jo travelt opptatt med jobb og familieliv, og kjæreste, og jeg møtte jo noen jeg også….litt sånn frem og tilbake.
Plutselig en dag kom jeg på at det hadde vært uvanlig lenge stille, og jeg sjekket på Facebook at vi ikke var venner der lenger. Og Skype var også nokså stille, så jeg regnet med at vi ikke var der heller lenger.
Jeg ble ganske lei meg. Han hadde avsluttet vennskapet vårt, uten et ord. Ingen forklaring, ingen avskjed.
Jeg kunne ikke skjønne hvordan det var mulig? Vi visste jo alt om hverandre. Hadde få hemmeligheter, og var gode venner, uten noe tull.
Jeg mistenkte nok at ei viss dame hadde tatt kontrollen. Men likevel syntes jeg det var leit å ikke få tatt farvel.
Så har årene gått etterpå.
I høst sjekket jeg på Facebook om han fortsatt hadde profil der. Og det hadde han. Men utover det, har jeg i grunnen fortrengt hele greia. Jeg har gjemt det godt langt baki minnene. Grunnen til at jeg sjekket den gangen i høst, var fordi en felles venninne av oss hadde akkurat funnet ut at han ikke var venn med henne mer, og ikke med meg heller, og hun lurte på hva som hadde skjedd? Så jeg forklarte saken.
I dag fikk jeg en veldig overraskende henvendelse på Instagram.
Jeg så at en mann hadde sendt meg en mld der, og likt et par av bildene mine. Og jeg kjente igjen navnet. Det var min israelske venns bror.
Gjett om jeg ble sjokkert, og ikke så rent lite nervøs. Skulle fortiden innhente meg nå?
Ja, tankene var mange.
Og jeg var usikker på om jeg orket å gå inn og åpne meldingen.
Jeg ventet faktisk en lang stund. Og hele den stunden grublet jeg.
Teoriene var flere. Jeg kikket på Instagramkontoen for å se om min venn var følger, og for å se om det var noen bilder der av min venn. Men det var ikke noen spor av min venn, annet enn etternavnet som de jo har felles.
Jeg la merke til at han omtrent bare hadde damefølgere. Så en teori var jo om han var blitt singel og var rundt for å flørte siden han hadde skrevet noe til meg.
Jeg regnet ikke med at det var pga noen form for gjenkjennelse i alle fall.
Men…..
Da jeg endelig åpnet meldingen, så var det absolutt gjenkjennelse. Han åpnet med å spørre om det ikke var jeg som hadde vært brorens veldig gode venninne? Han nevnte da broren med fornavn, og uten tittelen bror, så jeg skjønte med gang at her var det nok liten tvil.
Jeg vet godt at min venn snakket mye om meg til broren sin. De var gode kompiser og hadde mye kontakt.
Og nå fikk jeg jo da svart at jo, det stemmer, det var meg. Og så forklarte jeg at jeg var blitt kastet som venn, uten forklaring eller avskjed. Jeg skrev også at jeg håpet det var bra med dem alle. For det er jo noe jeg virkelig håper. Alle urolighetene som har vært der, kunne jo ha endret på mye.
Han svarte at alle hadde det bra, men at broren hadde det vanskelig, og at det var dama hans som hadde kastet meg. Hun var en “real bitch”, bare for å referere litt av hvordan han ordla seg.
Han kjente i alle fall til hele historien, og jeg fikk endelig en forklaring.
Jeg tror nok min venn sliter litt ja. Det er nok ikke noe lett forhold han er i, men tydelig jobber han seg gjennom det likevel 🙂 Jeg er jo glad han har broren sin å prate med i alle fall 🙂
Men ja, så pratet vi litt mer, jeg og broren hans…. Han lurte på hvordan ting sto til med meg, og om jeg hadde det bra? Og så fortalte han at han ønsket dypt og inderlig at broren fortsatt hadde hatt meg i livet sitt. Alt var så mye bedre den gangen.
Så alt i alt, var det hele en veldig positiv hendelse. Jeg fikk noen svar, og jeg fikk overbragt en hilsen, som han lovet å formidle, og det var godt å høre at alle var i live, og hadde det bra, tilstanden tatt i betraktning.
Og etter denne samtalen, som var i formiddag, har jeg virkelig tenkt mye tilbake, på en tid som var både god og vond på samme tid. God fordi jeg hadde den gode kontakten med ham i Israel, og vond fordi jeg hadde det vanskelig i mitt eget liv på den tiden. Jeg lyver ikke når jeg sier at min israelske venn var med og hjalp meg gjennom alt det vanskelige, blant annet en tung depresjon. Han var virkelig unik der. Så langt borte, og likevel greide han å hjelpe denne dama her med å se positivt på ting, og å være optimistisk.
Og med kontakten med broren hans i dag, fikk jeg en bekreftelse (som jeg egentlig ikke trengte, for jeg visste jo) på at jeg betydde det samme og hjalp til med lignende for min venn i Israel.
Jeg kan jo forstå damas sjalusi. I alle fall hvis sjalusien handlet om den gode vennskapelige kontakten og kjemien som han og jeg delte. Men jeg tror nok ikke det handlet om det. Det handlet om at hun er dame, jeg er dame, og dermed også en trussel. Og for noen er tillit og det å stole på, en vanskelig ting å få til.
Mer kan jeg ikke si om den saken.
Jeg ønsker ham i alle fall all mulig lykke, og et harmonisk liv.
Og jeg ønsker at vi kunne vært venner fortsatt.
Men det går visst ikke.
Hvis du nå har orket å lese gjennom alt dette, så er du god. Dette var et lite hjertesukk fra meg, og litt for å hjelpe meg til å huske også. Huske når, hvor, hvem og hvordan.
Jeg føler dagen har vært god mot meg, selv om jeg har vært litt ufokusert og tankefull. Men ting trenger å tenkes gjennom av og til.
Godt å skrive det ut. Og minner fra en god tid er aldri vondt å mimre litt på 😀
Det er ikke så ofte jeg har besøk. Men denne helgen har jeg hatt to besøk. Og det er utrolig koselig 🙂
I går kveld var det en venninne, Tine, som ikke bor så langt fra meg, som ville gå en tur, og lurte på om jeg ville ha besøk.
Jeg syntes det var kjempekoselig, og takket ja til det. Dette var jo på kort varsel, og jeg var glad jeg i alle fall hadde fått gjort litt av helgevasken 😉
Det ble jo ikke tid til å gå i butikken først, og kjøpe noe godt jeg kunne servere. Ikke tid til å lage noe heller. Men jeg hadde heldigvis litt chips og sjokolade stående.
Og det viktigste er vel egentlig besøket, og at man ikke skal stresse så fælt.
Været var såpass temperert, at vi fant ut vi kunne sitte utendørs. Terrassen min har jo tak, så om det skulle regne litt, så gjorde jo ikke det så mye.
Venninnen min hadde med seg cider, noen smaker jeg ikke hadde smakt før, så da ble det til at vi drakk det, og spiste chips og sjokolade. Praten gikk godt, og det var noen hyggelige timer ♥
Det er jammen ikke ofte terrassen har vært i bruk på kveldstid denne sommeren, men dette var en av de få kveldene det faktisk har vært fint å sitte der 🙂
I dag fikk jeg også besøk. Denne gangen av en annen venninne, og litt mer planlagt. Zaneta heter hun.
Det var også veldig koselig. Og da hadde jeg fått planlagt og forberedt noe godt å spise 🙂
Jeg laget glutenfrie vafler, da hun holder seg borte fra gluten. Og så toppet jeg disse med krem og basilikumjordbær fra egen hage 🙂 Tenker jeg skal legge ut oppskrift på jordbærene etterhvert 🙂
Da Zaneta var her, ble det nesten som et lite bloggtreff. For hun har begynt å blogge hun også 😀
Nå er vi jo gode venninner fra før av, og jeg synes det er ekstra kjekt at hun også har lyst å blogge.
Hennes blogg er en matblogg. Hun er ekspert i å trylle frem allslags god mat, og det ser så utrolig lekkert og appetittvekkende ut. Jeg forsøkte jo på det samme da jeg serverte disse vaflene mine 😉
Om du har lyst å titte innom bloggen til Zaneta, så blir hun helt sikkert glad for det 🙂
Du finner henne HER!
Jeg ønsker alle en fortsatt fin helg…og skal nå bruke litt av helgen til å kikke innom det jeg når av blogger. En koselig frisone akkurat det 🙂
♥♥♥
Får du ofte besøk hjemme hos deg?
Går du ofte på besøk til familie og venner selv?
Jeg har hatt perioder i livet, hvor jeg ikke så meningen med tilværelsen. Perioder hvor jeg har hatt tanker om å ende alt.
Jeg kan fortsatt ha tunge perioder. Men nå tenker jeg ikke på å ende noe. Nå tenker jeg bare på å klare å komme meg gjennom alt det vanskelige. Sånn at jeg seirende kan feire enda en bursdag 😀 Sammen med dem jeg er glad i ♥
I går, på min bursdag, fikk jeg over 200 hilsener. På Facebook, sms, snapchat, her i bloggen, og i fantastiske menneskers blogginnlegg ♥
Jeg er overveldet ♥♥♥
Tusen, tusen takk for så mye vakkert ♥
Jeg ønsker spesielt å fremheve Frodith, som er unik i det å huske på, og “bake” kake og det hele, til oss bloggere når vi har bursdag. Noe så utrolig flott ♥♥♥
Veldig god klem til fine Frodith ♥
Dessverre var det en liten bug i bloggsystemet, som gjorde at jeg ikke fikk kommentert på hennes bursdagsinnlegg til meg og min bursdagstvilling, Fruensvilje. Jeg fikk hele tiden opp en feilmelding. Selv om det gikk fint å kommentere hos andre. Dette er jeg jo litt lei meg for, men jeg har pratet med henne på bakrommet, og takket behørig der 🙂
Og så vil jeg gjerne også fremheve min gode venninne Karidansen ♥
Hun skrev et rørende fint innlegg til/om meg hun også, og det varmer virkelig en “gammel” dame 🙂
I innlegget har hun også linket til et tidligere innlegg, hvor hun har laget en sang om meg og et bikiniproblem jeg en gang hadde. Makan til kreativitet 😀 Fantastisk herlig 😀
Veldig god klem til deg også, Karidansen ♥♥♥
Dagen i går tilbrakte jeg stille og rolig sammen med min datter, Amalie.
Hun driver med øvelseskjøring, og vi tok en tur sammen ut til Ølberg, en av de vakre strendene vi har her i distriktet.
Der kjøpte vi oss en softis som vi nøt i solveggen.
Dagens gave var også fra Amalie. En liten nostalgisk vase som hun hadde dekorert. Den skal jeg ha på terrassen min ♥
Ellers var dagen stille og rolig. Spesielt fordi jeg ikke er i form for tiden, og har mange dårlige dager. I går var dessverre en dårlig dag.
Alt i alt hadde jeg etter forholdene en herlig dag, som ble toppet med at jeg presenterte alle deltakerbildene i fotokonkurransen 🙂
Du kan enda gå inn i innlegget og avgi stemme på det bildet du liker best 🙂 Jeg kan love at det er jevnt i toppen 😀
Har du lyst å stemme, eller bare kikke på alle de flotte bildene, kan du gjøre det HER 🙂
I kveld er et av månedens høydepunkter for meg. Da er det venninneforening 🙂
Jeg går i 2 foreninger, den ene sammen med 2 venninner, og den andre sammen med 4 venninner.
For meg som ikke går i jobb, men som ellers går og tusler alene, så er disse kveldene veldig verdifulle. Da får jeg tilbringe litt voksentid med gode venner, hvor vi kan skravle fritt, strikke, spise og kose oss i sosialt lag.
I kveld er det foreningen med de 4 venninnene. Og det er jeg som arrangerer.
Jeg kjøpte inn en bukett tulipaner for anledningen, for det er jo pent å pynte med blomster, selv om jeg ikke så ofte tar meg råd til det. Men så snart tulipanene var satt i vasen, kom vårstemningen for fullt. Så vakkert med friske blomster ♥
Jeg lager en god rett med oksekjøtt til kvelden, og skal servere godt brød til.
Og så har jeg bakt en kake, som skal serveres til kaffen litt senere på kvelden.
Her har jeg klargjort ingrediensene til maten.
Jeg synes det er veldig koselig å stelle i stand til sånn kveld, og selv om jeg blir fryktelig sliten, så er det likevel gull verdt for meg med den sosiale biten, som jeg sårt trenger 🙂
Og jeg liker jo å lage mat, jeg liker å bake, og koser meg med det. Liker ikke å vaske og rydde, men det må jo til det også 😉
Så nå er jeg vel i grunnen stort sett klar til kvelden. Bare dekke bord, og pynte litt. Men det kan jeg vente bittelitt med 🙂
Det blir ikke særlig tid til blogglesing i dag, men jeg kommer nok sterkt tilbake i morgen satser jeg på 🙂
