Det er et vakkert skue når byens pyntefat er beplantet med en overflod av vakre Stemorsblomster. Jeg synes de er flinke med disse fatene i byen min, Sandnes. Det er alltid noe fint plantet oppi her, noe som passer til årstiden og stemningen. Og hva er vel mer riktig nå, enn Stemorsblomster? De tåler jo litt, når temperaturen og været er litt skiftende.
Da jeg så disse fatene, kom jeg på at jeg selv har et fat som kunne fått noen Stemorsblomster nå. Så jeg skal ut å kjøpe Stemorsblomster. Kanskje i dag. Eller kanskje en annen dag. Vi får se 🙂 Mitt fat trenger ikke så mange da 🙂
Eller kanskje de syntes det var litt kaldt å trå uti vannet akkurat i dag?
Eller kanskje de rett og slett har seg en liten hvil og en god drøs (samtale)?
Men korona har de ikke hørt om enda, for de holder ikke avstand som reglene sier 😉 Det er kanskje andre tema som er viktige i svane-verdenen 🙂 Koselig glimt i alle fall 🙂
På lørdagskvelden ble jeg med gutta på tur. Villmarkens sønner.
Det er en første gang for alt 😀
Jeg hadde egentlig en dårlig dag. Og i tillegg var jeg i dårlig humør. Det er ganske sjelden at humøret er dårlig, og egentlig tenkte jeg at jeg ikke ville orke å bli med. Men utover ettermiddagen denne dagen, steg humøret litt, og kom seg tilbake til mer eller mindre normalt.
Faktisk ble humøret så bra at jeg til og med hev sammen en brownie, som vi kunne ha med på tur.
Og så gjorde jeg det jeg så ofte gjør, jeg ignorerte at jeg var dårlig.
Så da ble det tur.
Om villmarkens sønner syntes det var litt ollete å ha meg med, så sa de ikke noe om det. Ut på tur dro vi, og jeg hadde med en stol jeg trengte til hvile denne dagen, så dårlig var formen, tross alt. Men gutta var Gentlemen, og bar stolen og støttet meg i ulendt terreng.
Vi dro til Sælandskogen. Og veien begynte bra med grus og store steiner. Og jeg gjorde som jeg normalt gjør, stoppet for å knipse litt iblandt. Og som du ser, så er stolen med. Og enda er ikke terrenget så ulendt at jeg trenger støtte. Jeg hadde glemt at det kunne være smart å ha med turstavene mine. Får huske dem en annen gang.
Naturen er flott inne i Sælandskogen, men jeg stoppet ikke så mange gangene for å knipse. Jeg kunne jo ikke være alt for mye til hinder. Vi hadde jo et mål med turen 🙂
Vi trår inn i et vernet område.
Etter å ha gått langs dette vannet et godt stykke, i ulendt og steinete terreng og over en bred bekk, finner vi en plass å slå oss til, sånn at gutta kan prøve fiskelykken. Jeg hadde også i utgangspunktet tenkt jeg kunne forsøke fiskelykken, men akkurat denne dagen hadde jeg mer enn nok med å holde meg på bena. Gutta forbereder fiskestengene, og er i godt humør 🙂
Selv siger jeg sammen i den medbrakte stolen, under et tre…….
….med denne utsikten rett foran meg ♥ Det er rett og slett terapi 🙂
Stille og fredelig 🙂
Det ble så mange fine motiver. Dette er sønnen min, som fikk fiskeutstyr til jul, og hjemmestrikket genser. Kjekt at han endelig kunne ta alt sammen i bruk 🙂
Her litt lenger borte, står yngste sønnen til Pål.
Så forsvinner solen.
Her er det Pål som prøver fiskelykken. Det er nok avslappende dette her. Og gudene skal vite at han trenger å koble av litt for tiden. Tror han jobber omtrent døgnet rundt sånn ellers. Det blir lite tid til koseting i alle fall. Så det var godt å se her, et øyeblikk med fred og ro i sjelen ♥
Selv sitter jeg og betrakter det hele, i min medbrakte stol. Og jeg slappet så utrolig godt av. Kunne sittet sånn veldig lenge. Er veldig takknemlig for at den fikk være med 🙂
Blid og fornøyd 🙂
Så ble det tid for litt mat. Pål hadde laget spicy tomatsuppe. Selv hadde jeg med brownies, til dessert.
Og så ble det litt mer fisking. Nydelig vær også. Stille og fint.
Selv hadde jeg med pledd, og en bok. Og så stille og fint som det var, så passet det ypperlig denne kvelden 🙂 Terapi alt sammen 🙂
Og utsikten var fortsatt vakker ♥
Det ble ikke fisk denne kvelden. Men ingen hang med hodet fordet. Og med lys og lykter satte vi kursen tilbake til bilen, alle sammen med en rolig og god følelse etter stillheten og opplevelsen.
Så nå kan jeg si at jeg har vært med villmarkens sønner, gutta på tur. Om de ivrer etter å ha meg med flere ganger, skal være usagt. Men dette var en fin opplevelse for meg i alle fall, til tross for dagsformen som kunne vært bedre. Jeg koste meg masse 🙂
Det å sitte ute hele dagen, gå fine turer, ha med matpakke, lage milkshake og smoothies, klippe plenen, og få den skikkelig sommerfølelsen, det var virkelig god medisin etter en fryktelig kjedelig vinter.
Solbriller bruker jeg året rundt når jeg kjører bil og går tur, fordi jeg er lysfølsom. Likevel er solbriller for meg selve symbolet på sommerfølelsen, spesielt når det er kombinert med såpass vær at det går an å sitte ute uten å fryse 🙂 Og jeg har dilla på solbriller. Uansett har synet endret seg såpass, at solbrilledilla kun blir utført hjemme på terrassen, hvor jeg ikke trenger å se så langt avgårde. Mens når jeg går tur, har jeg solbriller med styrke, sånn at jeg ser fine ting jeg kan knipse bilder av 🙂 Lesebriller behøver jeg ikke enda. Heldigvis 😀
Jeg leste at langtidsvarselet melder en mulig fin og varm juni, så det blir spennende å se. Spesielt spennende siden jeg hadde bestilt Spaniatur i juni, og nå har jeg jo selvsagt avbestilt den. Så jeg håper virkelig vi får en varm og god sommer i Norge, siden de store reisene uteblir.
Det er jo likt for oss alle, det blir Norgesferie eller staycation for alle denne sommeren. Og vi bor jo i et virkelig nydelig land, så da er det bare været det står på, for at den gode feriefølelsen skal gi max uttelling 🙂
For min del tror jeg at det å spare feriepengene dette året, kan gi en virkelig fin utenlandsferie når vi en gang slipper ut av landet igjen. Og vi har allerede her hjemme begynt å snakke om en ny USA-tur om et par år. Hvis helsa holder. Tiden vil vise 🙂
Denne sommeren blir uansett helt anderledes enn noen sommer tidligere. Så det alene er jo spennende. Ingen vet hvordan det vil bli.
Med denne smaken av sommer vi nå har hatt, den skal jeg leve på en stund uansett. Så får sommeren bli som den blir 🙂
Hvilke planer hadde du lagt for sommeren før Covid-19 ble en realitet?
Nå er det sikkert ikke alle som ville kalle dette for en sjarmør, men jeg lar meg fascinere veldig av ormer og slanger, så jeg synes dette er en sjarmør.
Det er en stålorm, og helt ufarlig. Stålormen er ikke en slange, den er en øgle, uten ben. Og den livnærer seg blant annet på meitemark, snegler og insekter. Den er ikke et skadedyr, og den er fredet. Så man skal ikke drepe denne sjarmøren.
Stålormen er mest aktiv i skumringen, og liker fuktige steder, som komposthaugen osv.
Denne vi traff på lå nok og varmet seg i sola etter vinterdvalen. Den hadde det ikke travelt med å komme seg avgårde, og nøt nok vårsolen like mye som vi som gikk tur 🙂 Og den er mest sannsynlig en sjarmørinne, for dette har jeg lest meg frem til, kanskje er en hunn. Hannen er vissnok ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune, og gjerne litt mørkere på sidene.
Hyggelig møte var det i alle fall, uansett kjønn 🙂
Da jeg gikk tur med kjæresten forleden kveld, gikk vi forbi enger hvor sauer beitet. Og dette er et populært turområde spesielt for barnehager og skoler og sånt. Det finnes lekeplasser og gressletter, trær, vann, og litt av hvert. Og altså denne engen med dyr på beite.
Og bonden har vært lur. Han, eller hun, har hengt ut en plakat for å forklare hvilken mat dyrene kan få fra oss som går forbi.
Så er det jo sånn at plakaten er skrevet på dialekt. Og den dialekten er litt bredere enn min dialekt.
I går var det forening igjen, jeg og mine to gode venninner fra barndommen. Vi treffes en gang i måneden til hyggelig lag, hvor vi veksler på hvem vi besøker. Nå i coronatiden, treffes vi utendørs, og har med egen mat, og går tur.
Sist måned gikk vi tur i området hvor jeg bor. Og da så vi ulv. I går gikk vi tur igjen i mitt område, og da så vi også ulv.
Nå skal det sies at det er mye ulv i mine trakter. Men de er laget i granitt.
Det er 7 ulvunger og en storeulv. Og de er plassert på forskjellige utsiktspunkt fra bydelen hvor jeg bor. Ulvungene er kledd i fotballdrakter, og representerer 7 av bydelene i byen.
På disse to turene har vi nå sett alle ulvene. Dvs. de ulvene som faktisk fortsatt er her. For i årenes løp er det for enkelte rastløse individer en viktig sak å begå herverk, så noen steder er ulvene borte. Og så og si alle stedene er ulvene ramponerte, bortsett fra storeulven, som representerer byen Sandnes. Den er ikke så synlig ramponert.
I går så vi 5 av ulvene. En av de 5 så vi forrige måned. Men det var der vi valgte å campe og spise får lunsj denne gangen.
Vi gikk fra meg og opp til Hanabanen, som var vårt utgangspunkt denne dagen. Og vi valgte å gå nedenfor banen, på det som heter Svinefjellstien. Det er bra det er gjerde langs stien, for det er stupbratt ned på enkelte partier.
Noen har gått her med slitte sko før oss, så der var litt av sålen liggende igjen.
Men vi trasket trygt avsted på gode sko 🙂
Så kom vi til den første av småulvene på vår tur denne dagen, på Krågaberget. Den har fått en solid betongkasse å stå i, så kanskje ikke noen ser seg fristet til å stjele den. Armene og ørene er borte, men de fleste av ulvene mangler kroppsdeler dessverre.
Utsikten inn til Sandnes er i alle fall upåklagelig.
Rett over på andre siden av Gandsfjorden består seg av havneindustri og bebyggelse.
Vi nyter solen litt før vi trasker videre 🙂
Gjennom litt mer skog, tester jeg kameraet, for å se hvordan dybdeskarpheten blir med kameraet. Og jeg er ikke superfornøyd. Må visst teste litt mer etterhvert 🙂
Fine små hvitveiser, som tronet på en liten mosetopp 🙂
På Langafjedle står denne lille ulven og skuer utover Gandsfjorden.
Det fine med alle ulvene, er at det er benker der, sånn at man kan sitte og ta seg en hvil.
Så gikk turen videre oppover, helt til toppen der hvor Storeulven står og passer på byen. Dette er jo mitt favorittsted, Ulvanuten, og jeg nyter hver tur opp dit. Ekstra kjekt når jeg har med meg gode venner ♥
På vei nedover fra Ulvanuten besøker vi denne lille ulven på Høgaste, men den er borte. Kan det ha noe med den tette vegetasjonen å gjøre? Det var kanskje ikke så lett å akseptere at den ble så innestengt? Neida, ulvungen har vært borte i mange år, men jeg håper gode sjeler snart får satt den på plass igjen 🙂
Fra Høgaste har man god utsikt over Hanabanen 🙂
Vi besluttet å sette oss på benken på Skolefjedle. Der står også en liten ulvunge, som du kan se bittelitt av såvidt, bak Kristine som holder på med mobilen sin. Her var det lunsj som var målet, og da var vi blitt ganske sultne etter å ha gått så langt 🙂
Selv hadde jeg bagels, som jeg hadde fylt med kalkunpålegg, philadelfia, tomat og agurk. Som snacks/dessert hadde jeg jordbær og druer. Og iste å drikke 🙂
Dette var en kjempekoselig tur i fine omgivelser og i nydelig vårvær. 18 grader hadde vi på det meste, og det gjør godt for kropp og sjel ♥
Dagen i dag håper jeg også på en tur, men vi får se. Er ganske sliten nå, så det må bli nokså rolig tur i såfall 🙂
Jeg og datteren min dro ut til Solastranden for å se solnedgangen i kveld. Og da vi ankom, og hadde stresset til oss en parkeringslomme, så oppdaget jeg at jeg hadde glemt kameraet mitt hjemme. Jammen godt jeg ikke hadde glemt mobilen, for den tar fine bilder den også.
Temperaturen var nydelig. 12 grader, og ikke et vindpust. Det yrte av mennesker på stranden. Jeg kan knapt huske å ha sett så mye folk på en gang på den stranden. Men jeg regner med det kan ha skjedd på vakre sommerdager og kvelder tidligere, når jeg kanskje ikke har vært innom akkurat der.
Da vi var på vei ned til stranda så vi folk over alt oppå sanddynene. Og nede på stranda var det enda mer folk, over alt.
Så dette ble egentlig en sånn situasjon vi har bestrebet oss på å holde oss unna. Altså holde oss unna steder og tidspunkt hvor mye folk var samlet. Men ja, ja, vi var der jo, så vi fant oss en fin spot hvor vi hadde litt avstand til folk.
Veldig koselig følge til stranda med russejenta mi ♥
Noen lekte seg med å kjøre en liten båt i full fart frem og tilbake langs stranda. De var ikke så veldig langt ute, så jeg så nesten for meg at de kom til å kjøre på grunn. Men det gikk bra 🙂
Det er så nydelige farge i disse solnedgangene om dagen. Et behagelig skue.
Jeg blir aldri mett av dette synet. Så jeg gleder meg til neste gang jeg har helse til å ta en solnedgangstur på stranden 🙂
Det har vært en tøff tid den siste tiden. Vi er stresset med alle tiltakene og restriksjonene, hjemmeskole og hjemmekontor, forsiktighet rundt andre mennesker, osv. Og det har da vært lite mulighet til romantiske stunder. Det er travle tider for noen, og ganske rolige tider for andre.
I mitt kjæresteforhold er den ene veldig travel, mens den andre er ikke travel i det hele tatt. Så fordelingen har vært nokså ujevn.
Pål jobber fullt, og litt mer enn det også, og 3 tenåringer har han fortsatt boende hjemme, hvor det å være omtrent hele tiden hjemme for dem kan være nokså marerittaktig. Og kanskje må de følges opp litt i forhold til hjemmeskole osv.
Selv har jeg vært i karantene, fordi et av mine barn ble syk. Om det var korona vet vi jo ikke, for noen testing ble jo ikke gjort. Så da må man jo ta alle forholdsregler for sikkerhetsskyld. Og når jeg ikke har vært i karantene, så har jeg vært for gåen og utmattet til å gjøre så mye etter kjærestens arbeidstid.
Noen små stunder har vi klart å snike oss til sånn i overfladisk betydning, dvs. vi har sittet ute, i hver vår ende av terrassen, sånn omtrent. Men sånn tradisjonell kjærestetid har uteblitt.
I går fikk vi endelig til en kjærestestund ♥
Jeg var i rimelig god form, og jeg satte meg i bilen om kvelden og kjørte til Klepp, der hvor Pål og ungene bor. Vi hadde avtalt å gå tur for å se solnedgangen.
Og for en nydelig solnedgang det ble ♥
Her sitter vi tett sammen, og bivåner den vakre solnedgangen ♥ Stedet heter Hålandsfjellet, og er et ikke så veldig høyt fjell, mer en høyde, på Jæren. Og utsikten var upåklagelig ♥
Litt knipsing ble det jo også da 😀 Og hva er favorittmotivet til Pål mon tro?
Smil og latter, og litt tull og tøys er lov på en kjærestetur ♥
Og litt artige selfier såklart 😀
Men å sitte her og bare nyte stillheten og solnedgangen, sammen i tosomhet, det var virkelig magisk ♥
Og vi hadde V.I.P. utsikten ♥ Rett og slett nydelig 🙂
Det er så utrolig flott med dette været vi har fått bevilget nå ♥ Jeg kjenner det i hele kroppen. Føler meg glad og lett 😀
Solen skinner på terrassen fra tidlig morgen til i kveldinga. Men etter vi fikk nye naboer som bygget høyere hus enn det som sto fra før av, mistet vi kveldssolen. Men men, ikke noe å gjøre med. Godt jeg ikke har mange skrittene å gå for å se vakre solnedganger 🙂
Her på terrassen har jeg min egen lille oase. Jeg har alt jeg trenger, og nyter lange gode stunder i solen.
For å variere litt, kan jeg gå til nederste terrassenivå, eller ned i hagen. Alt hva hjertet begjærer. Jeg føler meg heldig sånn 🙂
Og så har jeg kort vei til fine turområder, så ut på tur en tidlig morgenstund eller om ettermiddagen, er helt innafor. Og solen er med. Og det er en fin variasjon til alt regnet vi har hatt 🙂
I dag baker jeg bagels. Og så skal jeg ut i solen etterpå.
Senere i dag blir det en tur ut for å skaffe litt nytt turtøy. Og så blir det kanskje en liten tur rundt et vann jeg ikke har gått mer enn en gang før.
Ja, vi får se om det blir noe av disse planene 🙂 Kjekt uansett når dagene er så lyse og fine som nå 🙂
