Jeg fant her en dag et redigeringsprogram jeg likte godt. Det er helt sikkert ikke noe nytt. Men jeg har bare ikke forsøkt det før.
Det hadde mange filtere som man kan leke med på egne bilder. I tillegg til vanlige redigeringsfunksjoner ala forenklet photoshop og lignende. Har ikke prøvd de manuelle funksjonene enda, men koser meg med filtre 🙂 Det er et online redigeringsprogram, og heter LunaPic.
Her er noe av det jeg har lekt meg med 🙂
Portrett fra da jeg var ferdig med den grønne kjolen 🙂
Her er den hvite toppen foreviget.
Her er et bilde fra Kensington Gardens.
Og dette bildet er også fra Kensington Gardens 🙂
Det er ikke sånn at jeg får brukt så mye av dette til noe. Men det er kjekt å sitte og pusle med det fra tid til annen. Så med dette sier jeg takk for i dag, ha en god natt, sov godt, og så prates vi igjen i morgen ♥
Jeg er veldig glad i museer. Har alltid likt det. Liker historie godt, og er fascinert av alt det flotte de også laget før i tiden, for hånd.
Dessverre er ikke helsa helt medgjørlig på sånt lenger. Jeg klarer ikke å gå en hel dag og kikke lenger. Jeg må ha mange pauser, og jeg mister konsentrasjonen om jeg skal stoppe lenge opp og lese og studere alt jeg passerer. Jeg glemmer også fort det jeg leste, og bildene er det eneste minnet ofte.
På Londonturen fikk jeg likevel tatt meg en stund innom Victoria and Albert Museum, som lå i Kensington, ikke langt fra hotellet vi bodde på. Jeg tok turen hit den ene av dagene min datter lå syk. Hun er ikke noen stor fan av museer, så da var det fint for meg å benytte dagen til sånt 🙂
Victoria and Albert Museum, eller V&A Museum som det også er kjent som, ble etablert i 1852 som The Museum of Manufactures. 2 år senere ble det omdøpt til South Kensington Museum. Og i 1899 fikk det navnet det har i dag, som er til ære for Dronning Victoria og hennes gemal Prins Albert. Du kan lese mer om museet på Wikipedia blant annet 🙂 Kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trhondheim er opprettet etter mønster fra V&A Museum i London.
Utstillingen er variert og fra mange land og verdensdeler. Det handler om kunst og design fra århundrer tilbake og frem til i dag og er altså et kunstindustrimuseum, for å si det på forståelig norsk 🙂
Jeg tok en del bilder da jeg var der, og ikke alle husker jeg detaljer om. Men de er et lite utvalg av hva du finner om du selv velger å besøke museet en vakker dag. Eller kanskje har du vært der allerede? Jeg kom meg heller ikke gjennom hele museet, men det jeg fikk sett, var utrolig flott. Ganske flott hva de har klart å samle ♥
Museet er vakkert utsmykket fra utsiden. Ganske utrolig hva de fikk til å lage for noen hundre år siden. Museet har gratis inngang, men de har også tidsbegrensede utstillinger som kreves betalt inngangsbillett. Jeg hadde veldig lyst å se Dior utstillingen, men den var utsolgt for dagen.
Jeg gikk først inn i avdelingen hvor store kunstnere som bl.a. Michelangelo var representert. Det var ikke småtterier, for å si det sånn. Og helt utrolig detaljrikdom.
Enkelte ting var det umulig å knipse bilder av uten å få en helt merkelig vinkel, for det var så stort. Men med denne selfien får jeg i alle fall med noe 😉
Dette her søylearrangementet er fra koret i en kirke i S-Hertogenbosch, en nederlandsk by.
Akkurat hva denne her skulle brukes til aner jeg ikke. Men jeg tror det var en slags dekor. Beklager at kunnskapen mangler.
Her er i alle fall en prekestol. Men ikke spør meg hvor den er fra 🙂
Det var så mye, og jeg var ganske overveldet. Studerte gjerne detaljene, men glemte å lese hva det var.
Dette her er ikke sarkofager altså, om du skulle komme til å tro det. Det er figurer som dekorerer bygninger fra gamle tider. Men sånn som alt var plassert akkurat i denne avdelingen, så virket det en smule spooky 😉
Denne her fascinerte meg. Jeg har alltid sett på alle buddha figurer som rimelig velfødde. Men denne her stakkaren her var ganske utmagret. Du kan jo lese på skiltet hva det står, men han har altså vært igjennom ekstrem faste i 6 år. Men han har da altså en indre spirituell styrke gjennom meditasjon som får ham gjennom dette.
Her har vi kommet til den Japanske avdelingen. De har jo sine ting som er viden kjent.
Blant annet samuraiene, som hadde sånne sverd i forskjellige utførelser.
Og så har de Hello Kitty. Og andre nyvinninger som man kan kjenne igjen.
Neste avelding handler om kunstskatter fra kirker, slott og andre høyadelige eiendommer. Her på bildet er det glassmalerier som vises frem. Akkurat disse er fra Nederland. Men de har viet MYE plass til glassmalerier, og det var mye vakkert å se ♥
I den samme avdelingen hadde de også montere med fantastisk utsmykkede edelmetaller. Her er det krusifikser i denne monteren.
Det er flott, ikke sant. Flott håndverk. For dette er gamle gjenstander, og de hadde ikke alt for mye maskineri på den tiden dette ble laget. Fra gotikken.
Tett i tett med montre. Jeg kunne sikkert brukt en halv dag bare i denne avedelingen. Men det gjorde jeg ikke. For da jeg var her måtte jeg begynne med tettere pauser.
Løvene her er kopier fra sølvløver plassert i et av Danmarks mange slott. Jeg husker ikke hvilket. Burde jo tatt bilde av plakaten, for det slottet kunne jo vært kjekt å se en gang.
Men sjekk denne da 😀 Det er en vinkjøler fra 1884. Ikke så rent liten, og med rike detaljer.
Jeg nevnte at bygget var rikt utsmykket. Og det er det innendørs også. I form av støpte og utskjærte figurer og flotte malerier både på vegger og i taket i enkelte avdelinger. Her er det en trappegang som er utsmykket.
Beste måten å ta selfie på. Alle tror jeg står og leser noe på telefonen, mens jeg egentlig tar en selfie med taket som bakgrunn 🙂
Den orientalske avdelingen var også flott. Jeg er fascinert av orienten. Her på bildet er det ordentlig arbeid i fliser som er laget.
Og en del småting som også var en rik del av orienten.
En annen ting jeg ikke fikk tatt bilde av, var et digert håndvevd orientalsk teppe. Det var lagt sånn at det skulle bevares på best mulig måte, og ble opplyst i 30 sekunder om gangen hvert 10. minutt eller noe sånt. Mulig jeg husker minuttene feil. Men du skjønner sikkert hva jeg mener 🙂
Jeg begynte å nå mitt metningspunkt. Pausene ble mange. Og jeg fant ut at det gikk an å gå ut i hagen. Der var laget en pond, eller en dam da. Hvor man kunne vasse uti og kjøle ned slitne føtter. Jeg gjorde ikke det. Jeg vurderte å kjøpe noe i kaféen, men der var køene så lange at det ga jeg opp.
Så før jeg gikk ut og begynte på veien tilbake til hotellet, kikket jeg kjapt innom butikken også. Suvenirbutikken altså. Der hadde de alt hva hjertet begjærte. Og inntektene går til driften av museet. Det var også satt opp montere hvor man kunne putte på penger som også skulle gå til driften av museet.
Jeg synes det er flott jeg, at det går an å drifte et museum kun på frivillige midler. Eller jeg tror nok de får statlige eller kommunale midler også, men likevel. Fint å kunne gå inne her og beundre alt det vakre, uten å måtte stå i lange køer og betale dyre inngangspenger.
Hadde jeg ikke vært så sliten, så hadde jeg kanskje handlet i butikken. For de hadde ting jeg gjerne kunne eid. Men jeg orket ikke. Jeg tok en rask runde gjennom, og så begynte jeg på rusleturen tilbake til hotellet.
I dag sitter jeg her og har smerter i bena, eller for det meste å lårene. Melkesyresmerter. Jeg håper det går bort etterhvert. Jeg har ikke gått, ikke annet enn det normale jeg gjør hver morgen, som en tur på badet, og en tur på kjøkkenet. Men det var etter det at det oppsto. Jeg har ikke løpt. Men jeg hadde lyst å gå tur.
Så begynte det å regne. Og da venter jeg. For da har jeg to grunner til å holde meg hjemme 🙂
Og det er i grunnen like greit. Kanskje jeg får inspirasjon til å gjøre noe her hjemme istedet? Enten det er noe kjedelig, eller noe kjekt 🙂
Jeg skal i alle fall sette på en maskin med klær. Det er jo ikke særlig arbeid. Heldigvis 🙂 Bortsett fra at det ikke frister å gå i trappene akkurat nå. Men i løpet av dagen skal det bli gjort. Det kan jo ikke være like ille hele dagen vel?
Og så skal jeg strikke litt 🙂 Og blogge litt 🙂 Og lese litt 🙂
Jeg tror det blir en god dag, forholdene tatt i betraktning 🙂 Dagen blir hva man gjør den til ♥ Er du ikke enig?
Jeg syntes dette sitatet passet så godt akkurat i dag. Det er jo mandag, tross alt 😉 Og mandagen er oftest ukens vondeste dag, og hviledag for meg. Så da blir dagen sånn i dag!
Denne første uken i juli blir helt sikkert fin. Jeg har ikke en eneste plan. Jeg kan ta alt på sparket. Det er ferie det ♥
En dag i mars i 1980 skjedde den ufattelig ulykken som få kommer til å glemme. Da kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen og over 120 mennesker mistet livet. Årsaken til ulykken var et tretthetsbrudd i et av stagene på plattformen, som da kom i ubalanse og veltet.
I mars 1986 avduket daværende Kronprins Harald monmumentet “Brutt Lenke” til minne om ulykken og de omkomne 6 år tidligere.
I går snakket vi om å dra til monumentet, da vi kan kjøre nesten helt frem, så det gjorde vi om kvelden i går. Monumentet er plassert på Smiodden i Kvernevik, Stavanger. Det er laget i kobber, av Johannes Bloch Hellum.
Det er ganske digert og illustrerer hvor store krefter som har hersket når ulykken skjedde.
Man blir ganske liten når man står ved siden av denne digre kjettingbiten. Og man blir også preget av stundens alvor. I alle fall gjorde jeg det. Selv om Pål tok bilder, og jeg vanligvis smiler på bilder, så var det litt vanskelig akkurat her.
Også Pål er preget av stundens alvor, og ble ganske liten sammen med monumentet.
Plasseringen er rett i havgapet egentlig. Man påminnes havets krefter og alt som kan skje. Litt nedenfor der monumentet er plassert, er det også minneplaketter med navnene til alle som omkom i ulykken. Det har jeg ikke med her.
Det er lett å komme til her, men det er litt leit at det er dårlig veianvisning frem til parkeringen. Jeg hadde ikke funnet det om ikke Pål hadde visst sånn omtrent hvor det var. Han hadde vært her før. Men det er viktig å besøke sånne steder også, selv om det påminnes noe fryktelig. Sende en tanke til de som omkom og deres etterlatte. Det er en stund for ettertanke rett og slett.
Jeg er glad vi tok turen hit til dette minnesmerket. Og det kan godt hende vi gjør det igjen.
Jeg har nylig blitt introdusert for et spill jeg ikke kjente fra før.
Det var en kveld jeg og Pål var på besøk hos min bror og hans kone. Vi begynte å snakke om spill, og at jeg er veldig glad i Kinasjakk.
Så lurte de på om vi hadde spilt spillet Sequence noen gang? Jeg har sett spillet, men husker ikke om jeg har spilt det. Vi bestemte oss for å spille noen runder, og gikk i sammen i lag. Det ble 3 runder den kvelden, og mitt lag vant alle rundene. Det var et spill jeg ganske fort forelsket meg i. Ikke bare fordi jeg var med på vinnerlaget, men fordi det var et spill helt i min gate. Den type grubling jeg liker. “Hvilket trekk skal jeg gjøre neste gang? Hva er fordelen for mitt lag? Hvordan kan jeg gjøre det vanskelig for motspillerne?” Det er nesten litt samme grublingene som man har når man spiller Kinasjakk 🙂
I går var vi igjen hos min bror og familien, da feiret vi hans eldste sønn, min nevø, som fylte 18. Etterhvert som flere gjester hadde begynt å trekke seg tilbake, fant vi ut at vi skulle spille et par runder igjen. Denne gang var vi flere, så vi ble 3 lag, og lagsammensetningen ble en annen enn forrige kvelden.
Og til enkeltes store fortvilelse så vant mitt lag igjen. Begge rundene 😀
Dette ble det litt ståhei om, men bare morstomt altså. Tenk jeg har spilt Sequence 5 ganger og vunnet hver gang 😀 Det er ganske artig 😉
Uansett så har jeg besluttet at jeg ønsker meg det spillet. Så om jeg ser det på tilbud noe sted en gang, kan det godt være at jeg handler det. Synd jeg ikke visste om spillet da jeg var i London, for der hadde det kanskje vært litt rimeligere enn her hjemme. Men det var nok en mening med det også 😉
Her er vi ferdige med den siste runden. Jeg var på det røde laget. Og greia er at man skal ha 5 på rad, og det gjelder å legge sine kort riktig. Vi spilte frem til første laget med to rekker 5 på rad var kommet i mål. Etter denne runden ble spillet raskt pakket sammen, for jeg var uslåelig, og det var ikke kjekt, hehehe 😀
Kanskje har jeg bare vært heldig, eller så var jeg kanskje ekstra våken og skjerpet når spillet kom på bordet? Uansett hva, dette er en type spill jeg liker godt, enten jeg vinner eller taper. For det gir mestring å kunne se at jeg kan være observant og våken, uten å måtte bruke hele kroppen. Jeg var jo sliten etterpå, for jeg hadde jo konsentrert meg. Men det var en sosial opplevelse som jeg har veldig godt av og som gjør at jeg ikke føler jeg visner helt bort. Og den visnende følelsen er jo den som sender meg rett ned i den dype mørke bølgedalen. Og der er det ikke mye kjekt å være.
Lyse og kjekke spillopplevelser som ikke trekker i langdrag er helt perfekt for meg. Det er det liten tvil om. Da får jeg se at de små grå faktisk virker litt enda 🙂
Og brettspill er kjekt, jeg storkoser meg med det ♥
Da jeg var i London kjøpte jeg meg et par bøker, siden jeg leste ut den jeg hadde med meg. Den ene av de nykjøpte bøkene begynte jeg å lese i London, og jeg leste den ut i helgen som var.
“The Tattoist of Auschwitz” som er den engelske tittelen på boken, er en gripende fortelling om krig og kjærlighet. Fortellingen er også sann. Den handler om to mennesker som møtes i Auschwitz-Birkenau under 2. verdenskrig, forelsker seg, og innstiller seg på å overleve alle grusomhetene i håp om en fremtid sammen.
Lale Sokolov kom til Auschwitz-Birkenau i 1942. Til alt hell får han en jobb som gir ham noen privilegier i forhold til resten av fangene i leiren. Han får jobben som tatovør. Hans jobb går ut på å merke alle nyankomne fanger med et nummer. Merket for livet. Jobben er ubehagelig og vond for Lale, han liker ikke jobben, han liker ikke sjefen, og han liker ikke tanken på å merke titusenvis av mennesker for livet. Og samtidig å vite at de fleste menneskene har talte dager i resten av sitt liv. Privilegiene er bittelitt ekstra mat, pluss et helt eget soverom i brakken. I tillegg er jobben hans så viktig at han også kan bevege seg mer fritt rundt enn andre fanger. Og dermed møter han noen som jobber innleid i leiren, som hjelper ham med å skaffe ting utenfor leiren. Dette kommer mange mennesker til gode.
En dag, i den lange køen av mennesker som skal merkes, står Gita. Når Lale tatoverer henne, er det kjærlighet ved første blikk. Og fra da av er bestemmelsen om overlevelse tatt.
Vi får i boken lese om alle prøvelsene Lale og Gita, og deres medfanger, må gjennom. En verden så grusom at det er fælt å bare tenke tanken. Umulig å forestille seg.
Boken forteller om kjærlighet i et håpløst samfunn.
Jeg leste med store og av og til tårevåte øyne. Boken skildrer jo historiske hendelser, historiske mennesker som vi kan være glade for at vi aldri har møtt. Og den skildrer modige mennesker som gjør sitt ytterste for å hjelpe både seg selv og andre.
Boken er utgitt på norsk med tittelen “Tatovøren i Auschwitz”. Jeg leste den engelske versjonen, og den var gripende. Jeg regner med den norske versjonen er minst like gripende. Kan anbefales!
Jeg gjorde ferdig denne strikketoppen for over en måned siden. Men så har den blitt liggende i påvente av damping. Men nå har jeg fått gjort det, og toppen er klar til bruk 🙂
Toppen er strikket i Muskat fra Drops. Og oppskriften er også derfra. Men jeg må nok innrømme at jeg ikke er så glad i Muskat. Likte det godt før, men nå synes jeg det er så hardt og stivt garn, også når det er ferdig. Det finnes så mange andre myke gode garnkvaliteter som jeg nok heller ville foretrukket. Toppen er tung også. Men jeg kommer til å bruke den ved passende anledninger. For ingen tvil om at den er fin og har en fasong jeg liker godt 🙂
Ikke verdens vakreste omgivelser med en halvvissen gressløk bak ryggen og alt for høyt gress på plenen, men sånn ble det nå denne gangen 😉 Og toppen glir jo inn i sånt shabby og chic miljø den synes jeg 🙂
Så da er jeg vel fornøyd med enda et strikkeplagg ferdig.
Jeg holder for tiden på med en lysegrønn topp med strukturmønster over hele toppen. Den er over halvferdig, men enda en stund igjen 🙂
Det er kjekt å strikke, og det er kjekt å bli ferdig med de forskjellige prosjektene også 🙂
Denne Londonturen ville vi prøve noe vi ikke hadde gjort før. Vi hadde lyst å ha med noe å spise, og ha en liten piknik i Hyde Park.
Folk er flinke å bruke parken. Store grupper mennesker tar turen sammen og spiser lunsj eller middag når været byr seg frem og de har fri.
Den dagen vi hadde valgt, var ikke den varmeste. Faktisk var det en ganske kald fornøyelse, da stedet vi fant var nokså forblåst. Det er vel egentlig litt uforskyldt, siden vi ikke hadde vært så dypt inne i parken og funnet de koseligsere stedene. Vi satte oss litt i utkanten, der hvor det var åpent og vinden fikk tak. Men koselig var det likevel 🙂
Vi ruslet litt og kikket, og håpet at ikke regnet skulle komme. For London-været er nokså likt Vestlandsværet, ganske skiftende og upålitelig.
Vinden tar tak i håret på de åpne slettene.
Til tross for en litt kjølig vind var det mye folk som var ute og nød fridag og grønne sletter.
Vi fant en benk med en hengelås på, og bestemte oss for å sette oss der. Da hadde vi jo tross alt vært på bena en stund, for vi hadde jo vært litt på shopping og så hadde vi jo vært å handlet noe godt vi skulle kose oss med i parken 🙂
Godtet vi hadde handlet var ingenting mindre enn doughnuts fra Krispy Kreme på Selfridges 🙂 Denne her var min, uten det åpne hullet i midten, men med godt fyll inni. Nesten som en berlinerbolle. Jeg kan legge til at vi hadde spist lunsj en stund tidligere, så dette var desserten 🙂
Nammmm……den smakte godt ♥
Etter den søte nytelsen besluttet vi å rusle videre. Vi hadde sett mange folk gå forbi, sykle forbi og løpe forbi. Men vi besluttet å gå. Vi var gode og mette, og nysgjerrige på hva som videre ville møte oss innover i parken.
Det er flere typer områder i parken. Der hvor vi satt og nøt vår søte fristelse, der var det åpent, og kjekt for store grupper som gjerne ville ha litt aktiviteter som ballspill og sånt. Andre områder var mer kuppert med flotte blomsterbed og statuer.
Og det er jo bare å beundre, for her er det ikke noe som er overlatt til tilfeldighetene 🙂
Vakkert, ikke sant? ♥
Store bed må jo være litt uoverkommelig å jobbe med egentlig, men fine var de uansett 🙂 Og det var mange forskjellige vekster som ga farge og liv.
Så var det områder med trær, hvor ekornene hersket 🙂 Og de var det ganske mange av, som jeg skrev om i et annet innlegg du kan kikke innom HER hvis du har lyst 🙂
Alt i alt en veldig fin tur i Hyde Park. Det er godt at det finnes sånne grønne lunger i en storby som London. Man har behov for å legge hverdagens mas og kjas bak seg en stakket stund, for ikke å snakke om all trafikken og bylydene. Vi kommer nok til å ha en piknik en gang senere også hvis vi tar turen til London igjen, men da vil vi nok gå litt dypere inn i parken før vi setter tennene i godsakene vi har med oss 🙂
Dette her var i alle fall veldig koselig, og det viser seg at vi ikke var alene om den idéen 🙂 Det var masse folk i parken, både denne dagen, og andre dager vi gikk gjennom parken.
Jeg fortalte i dagens tidligere innlegg at jeg skulle være med og feire bursdag. Og bursdagsbarnet er min sønn, som fyller 23 år i dag.
Ja tenk, så lenge har jeg vært en mamma! Eller egentlig begynner det jo noen måneder før, mens barnet vokser i mors liv 🙂 Men den største dagen var når barnet ble født, og det var en gutt vi ga navnet Daniel.
Årene flyr, det kan jeg skrive under på. Og Daniel har blitt en flott ung mann som jeg er veldig stolt av. Vi har hatt mange kjekke opplevelser gjennom oppveksten og nå inn i voksenlivet hans. Vi pratet litt om det da vi gikk ut og spiste middag i dag, bare jeg og han. Vi snakket spesielt om fjorårets store ferietur, som jeg enda ikke har fått blogget fullt om. Den gikk til California og Nevada, USA. Planen er å skrive om den turen i sin helhet etterhvert, for den var fantastisk.
Et av Daniels høydepunkter den ferien i fjor, var når vi dro med helikopter til Grand Canyon, Nevada/Arizona. Det var et av mine høydepunkter også, så vi deler den gleden veldig 😀
Bare det å sitte inne i helikopteret, føle vibrasjonene når det lettet, og den følelsen av å se alt fra fugleperspektiv når vi var i lufta var helt magisk. Her er det Daniel og søsteren, Amalie, som er forventningsfulle til turen.
Etter å ha flydd en stund over det magiske landskapet landet vi, for å kunne si at vi faktisk har vært der 😉 Her er vi ved helikopteret som fløy oss på den flotte turen. Det var veldig varmt der, og luften nærmest vibrerte.
Vi skulle også spise lunsj i Grand Canyon, og det var pakket piknikkurver til oss, med drikke og det hele, og vi fikk servert champagne, eller musserende vin da, for å si det mer korrekt 🙂 Vi satt under et seil som beskyttet oss fra den nådeløse solen. Men tiden var knapp, og det var egentlig ikke så mye vi nådde å spise før vi måtte pakke sammen igjen 🙂
Vi nådde å knipse noen bilder også. Her er Daniel med Coloradoelven i bakgrunnen. Jeg laget dette som gratulasjonsbilde til ham, og det passet jo bra da han senere fortalte at denne turen gjorde stort inntrykk på ham 🙂
Mange flere opplevelser får vi i årene fremover, og det gleder jeg meg til. Det å være mor er en stor og vakker opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Og hver alder har sin sjarme, også 23 års alderen.
Gratulerer så mye med dagen beste Daniel, håper du har hatt en fin dag ♥ God klem fra mammaen din 🙂
