evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Dagene mine er veldig forskjellige. Jeg klarer ikke å bli venn med min ME. Det er vanskelig. Jeg kurses også, mestringskurs både på den ene og den andre måten. Men likevel er det sykt vanskelig.

Selvfølgelig er ukene litt travlere nå når jeg har en del avtaler på Lassa. Så akkurat denne perioden her er ganske vanskelig. Og Lassa skal jeg forholde meg til i alle fall til et stykke ut i april.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet over viser meg på mandag, og i dag. Den følelsen jeg hadde på mandag, er ikke så veldig mye bedre i dag. Men sakte og sikkert klarer jeg å få såpass mer energi at jeg orker å sminke meg, og i alle fall se litt mer fresh ut enn jeg føler meg. Og det hjelper litt det altså. Det hjelper på selvfølelsen når man ser litt fresh ut, selv om man føler seg som et vrak.

Forrige uke hadde jeg avtaler hver eneste dag. Pluss at jeg lagde meg en ekstra utfordring på søndagen. Men det kunne jeg gjøre i trygg forvisning om at jeg ikke hadde så mye denne uken vi er i nå.

Kun en avtale denne uken, og det var venninneforening i går kveld. Og den måtte jeg beklageligvis melde avbud til 🙁 Det synes jeg er veldig leit. Men akkurat nå er huleboertilværelsen aller best.

I dag har jeg laget meg en turavtale, men den ble endret. For tiden sliter jeg med å gå tur alene. Så da er det best å ha med noen. Så vi får se om det blir tur, eller om det blir for sent ut på dagen for meg.

Og så er det dette med NAV da. Det er en neverending story. Eller kanskje ender den nå. Jeg er i ferd med å havne utenfor det gode selskap. Jeg står mellom barken og veden, for å si det pent. Det er ingen god følelse, og det tar store deler av tankeregisteret mitt for øyeblikket. Jeg klarer ikke å la være å bekymre meg. Selv om jeg vet at jeg bare drar meg selv ned på den måten.

Forhåpentlig ender det positivt, at de ikke kaster meg ut.

Greia er at min avklararingsperiode ender nå i mars. Og jeg har vært så lenge til avklaring, at jeg ikke har krav på mer iht det nye regelverket. Men ifølge det gamle regelverket, så hadde jeg krav på avklaringspenger frem til jeg var ferdig behandlet. Og jeg er jo fortsatt til behandling. Og så lenge jeg er til behandling, kan jeg ikke søke ufør. For jeg kan jo bli frisk, ifølge det firkantede regelverket. Det finnes dessverre ingen nyanser i NAV sitt regelverk.
Legen min har søkt om utvidet avklaring for meg. Men siste kontakten med NAV var at dette kanskje ikke ville bli godkjent. Så her står jeg, fanget mellom barken og veden. Og fremtiden er uviss.

I går var jeg der i tankene mine, at det beste for alle ville være om jeg bare forsvant fra jordens overflate. Men jeg vet jo at det ikke er sant. Det ville være bra for meg, å endelig få fred, men ikke for alle dem som er glad i meg. Og dem har jeg ikke tenkt å såre på noen måte ♥

Så slapp helt av. Jeg blir værende her. Og alle må bare være forberedt på å slite med meg i mange år enda 🙂
Jeg er bare ganske nedfor akkurat nå, når problemene hoper seg opp. Men jeg har da vært ute en stormfull natt før også, så det går nok bra på en eller annen måte. Og det kan jo hende at NAV er greie og legger godviljen til 🙂 Jeg krysser i alle fall fingrene for det, og velger å tro at det kommer til å skje 😀

Så da ble dette veldig personlig i dag. Og dere skjønner hvorfor jeg ikke akkurat herjer rundt her så mye i øyeblikket.

I tillegg holdes det på med anleggsarbeid utenfor her. Det skiftes vannrør. Så det å hvile på dagtid, det har ikke noe for seg. Bråk og ståk, rystelser i huset, og alt foregår rett utenfor soverommet og stua. Men de blir snart ferdige. Kanskje i slutten av neste uke. Gjett om jeg gleder meg 😀

Jeg gleder meg over de små ting uansett. Så nå skal jeg sette i gang å montere toppen jeg har strikket på den siste tiden. Den er rød og jeg gleder meg til å ta den i bruk 😀

Ha en herlig dag, samme hvor grå eller rosa den er 🙂

Da jeg var 14 år, begynte jeg å strikke seriøst. Altså jeg begynte å strikke ordentlige ting, som gensere, luer og annet.

Oppigjennom årene har jeg funnet meg praktiske løsninger for oppbevaring og system til mine strikkesaker. Det er jo en del ting etterhvert. Jeg begynte med en plasteske til å oppbevare alle strikkepinnene. Men det ble jo rotete oppi der. Etterhvert fikk jeg tak i praktiske mapper til å ha rundpinnene i, hvor jeg også kunne notere pinnestørrelser.

Mitt siste tilskudd til oppbevaring og orden i strikkesakene er en liten veske som jeg kan ha småsaker oppi, og som er lett å ta med sammen med strikketøyet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vesken kom meg i hende da jeg var på en julemesse, blant annet for å handle noen smågaver. Da var jeg innom Karin sin stand, og kjøpte småvesker som gaver. Og så ble det jammen en liten veske på meg selv også 😉 Karin er ei flott dame jeg har blitt litt kjent med via sosiale arrangementer og sammenhenger.

Jeg tenkte først å ha vesken til sminke. Men så hadde jeg jo flere andre vesker til den bruken. Så kom jeg på at småstrikkesakene trengte en fornuftig oppbevaring. Og da ble denne vesken helt perfekt. Midt i blinken.

I vesken har jeg lagt ting som jeg ofte har bruk for.

En liten saks, målebånd, maskemarkører, en ekstra rundpinne til akkurat det strikketøyet jeg holder på med, og mange andre småting som man stadig kan ha bruk for i strikkeprosessen 🙂

Spesielt når jeg strikker ermer, eller holder på med mønsterstrikk og økninger, da er det veldig greit å ha maskemarkører. Og da er denne vesken helt perfekt til det formålet. Den er alltid tilgjengelig og følger med strikketøyet.

Dette er jo en topp jeg har funnet frem blant mine ufoer, som nå øyeblikk er ferdig. 2. ermet er snart ferdig, så gjenstår montering og halskant.

Karin hadde en gang også en praktisk mappe til strikkepinnene, de pinnene man ofter bruker til strømper og småting. Den måtte jeg jo ha, og det har jeg ikke angret på.

Når den rulles ut, er det smale rom hvor pinnene og heklenålene kan stikkes nedi. Og jeg har organisert det etter pinnestørrelse. Nå vet jeg alltid hvor jeg har pinner når jeg trenger dem. Og litt lettere å lete her, enn oppi en stor plastkasse 🙂

Når Karin har stand på julemesser og sånt, så forsøker jeg å finne tid å stikke innom og kikke, for hun har mye annet fint også.

Før i tiden sydde jeg en del selv. Men på et tidspunkt, etter jeg ble syk, måtte jeg slutte med det. Det sliter sånn på nakke og skuldre. Jeg får stikkende smerter etter bare noen få minutter ved symaskinen. Så det er svært, svært sjelden at den tas frem. Kun når jeg må reparere noe. Og selv da forsøker jeg å unngå det. Men sånn ellers så er det utrolig kjekt å sy. Mye fint man kan lage 🙂

Jeg er i alle fall glad jeg kjenner folk, som Karin, og et par andre, som er dyktige syersker, sånn at jeg kan få tak i det jeg trenger og har lyst til via dem 🙂

Karin har også egen side på Facebook. Der kan du se litt av det hun lager 🙂 Kikk innom Karin her!

Driver du selv med håndarbeid, sying, strikking, hekling eller annet håndverk?

Jeg har forresten egen side selv, som jeg etterhvert skal utvikle litt. Følg meg gjerne ved å klikke innom her ♥

Jeg gjør oppmerksom på at innlegget ikke er sponset, det er kun frittstående tips og ideer som jeg selv har tilegnet meg gjennom mitt 50 årige liv 🙂

#oppbevaring #håndarbeid #strikkeglede #syglede #søm

Jeg ser at det fra tid til annen kommer nye og “revolusjonerende” oppskrifter på boller og annen gjærdeig. Noen av de nye metodene har navn som jeg ikke engang klarer å uttale. Men jeg er ganske sikker på at de blir gode, selv om navnene på teknikken er vanskelig å si.

Når det gjelder boller, så har jeg en oppskrift jeg har brukt i alle år. Den er bankers for meg å lage, til og med nå når jeg har ME. Deigen bruker jeg til all bollebakst. Også kanelsnurrer, skoleboller osv. Den er veldig lett å jobbe med.

Jeg fikk lyst å dele oppskriften.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

EVAS GODE BOLLER

1 kg hvetemel
7 dl melk
200 g margarin
2 pk tørrgjær (jeg bruker som regel kun 1 1/2 pk)
200 g farin
2 ts kardemomme
1 knivodd hornsalt

1 egg til pensling

Bland sammen de tørre ingrediensene i en bakebolle.

Smelt margarinen og ha i melken. Varm dette til fingervarmt.

Ha dette i bakebollen og elt sammen til en smidig deig som såvidt slipper bakebollen.
Juster med mel/melk om deigen ikke har rett konsistens.

Dekk til og sett til heving i ca. 30 min.

Ha deigen på bordet uten å elte for mye. Del i passe store biter og trill til glatte og runde boller. Legg bollene på bakepapirkledd stekebrett.

La etterheve i ca. 30 minutter.

Pensle med sammenhvispet egg og stek ved 200ºC i 10 minutter.

Avkjøles på rist.

———————–

Ofte pleier jeg å ha i rosiner i bollene, for det liker jeg best. Da lar jeg rosinene først ligge i bløt i varmt vann en liten stund mens jeg blander resten av deigen. Så siler jeg vannet av rosinene og har de i deigen mot slutten av eltingen. Da blir både bollene og rosinene saftige og gode.

Et annet tips er at når jeg pisker egget klar til pensling, pisker jeg med noen saltkorn. Da blir egget ikke så trådete og det er lettere å pensle det ut på baksten.

Jeg bruker alltid tørrgjær når jeg baker gjærbakst. Men man kan så klart bruke ferskgjær også. Den må da røres ut i den lunkne væsken før alt blandes til en deig.

Kos deg med bakingen ♥

#boller #bakst #hvetedeig #gjærbakst

• Jeg er veldig sjenert, men har klart å jobbe meg ut av sjenansens dypeste klør. Da jeg var liten, turte jeg knapt å se på folk, og jeg var redd for menn med mørkt hår, og spesielt hvis de også hadde bart og skjegg. Ironisk at jeg nå har en mørkhåret kjæreste 🙂

• Jeg har telefonskrekk. Jeg liker ikke å snakke i telefonen, jeg føler meg ukomfortabel, blir nervøs, og klam over hele kroppen, og foretrekker at beskjeder og annet sendes på sms eller i epost, for ellers husker jeg knapt noe av hva som blir sagt.

• Min første kjæreste brøt opp fordi jeg ikke ville kysse. Jeg var da 16-17 år gammel, og alt på grunn av min enorme sjenanse.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

• Jeg fikk mitt første kyss en måned før jeg fylte 19. Jeg tok endelig mot til meg, og var klink edru 😉 Han ble min 2. kjæreste, og senere min ektemann og far til mine barn.

• Jeg giftet meg i den norske ambassaden i Paris. Det var 2 gjester i bryllupet, begge var mine venninner. Vi 4 fartet rundt i Paris med Limousine og champagne til drikke, og stoppet ved alle severdighetene og tok bryllupsbilder. Etterpå spiste vi bryllupsmiddag ombord i en båt på Seinen. Ekteskapet varte i 14 år.

• Brudekjolen min var gul.

• Mitt lengste forhold varte i 21 år, og det var sammen med ham jeg giftet meg med.

• Jeg tåler ikke hasselnøtter, men kan likevel spise sjokoladen Fruktnøtt uten allergisk reaksjon. NonStop kan jeg derimot ikke spise uten allergisk reaksjon, for den har spor av hasselnøtter. Merkelige greier, som ikke engang jeg selv forstår meg på.

• Jeg skulle egentlig hete Eva Irene, men foreldrene mine ombestemte seg, fordi etternavnet var så langt og kronglete. Derfor ble det kun Eva, for at det skulle bli mest mulig lettvint for meg.

• Jeg trodde alltid før at jeg var “lat”, for jeg orket så lite. Senere fikk jeg påvist diagnosen Lavt stoffskifte, og skjønte at jeg ikke var lat, men syk. Mye ble bedre med medisiner, som er på livstid. Og enda mange år senere, når “latskapen” igjen tok mer og mer kontroll over kroppen min i tillegg til andre plager, forsto jeg at jeg ikke var lat (livserfaring), men at noe mer måtte være galt. Og det endte i diagnosen ME. Dessverre finnes ingen medisiner for det enda.

Ikke særlig viktig informasjon, men kanskje ble du litt bedre kjent med meg nå? 😉

Så er kvelden veldig godt i gang, og jeg er på vei til sengs.

Formen i dag har vært sånn noenlunde grei. Jeg gikk en liten tur til et gartneri i nærheten og kjøpte noen blomster. Og så kom jeg på at jeg skulle invitere til Fastelavnskos sånn helt på sparket. Jeg ba min bror og hans familie. Jeg visste jo ikke om de hadde andre planer, men jeg tenkte som så at de kunne komme de som hadde lyst og tid. Og da var det veldig kjekt når noen i den familien hadde lyst og anledning til å komme hit og spise boller sammen med oss 🙂

Det ble jo impulsivt. Nesten som jeg skrev om i mitt forrige innlegg tidligere i dag, at det impulsive er nesten borte, også for min del, siden helsen begrenser meg mye. Men i dag var helsen medgjørlig, og da passet det å gjøre det sånn 🙂
Dagens forrige innlegg kan du lese HER!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går bakte jeg boller, og jeg hadde god hjelp av Pål og hans datter, Pia 🙂 Og bollene ble veldig gode med krem inni. Det lot til at alle her likte dem. Veldig koselig var det med besøk av min bror, hans kone og deres datter, min datter var her også, og det er hun som har tatt bildet av de ferdige bollene, og så var jo Pål og Pia her også 🙂 God samtale, gode boller, god te og god stemning. Det har vært en herlig dag 😀

I morgen blir en ultrarolig dag, og mest sannsynlig kommer jeg ikke til å være sosial i det hele tatt. For hele denne uken har vært veldig travel, og det pleier å være mandagen og tirsdagen som får svi for sånne travle uker. Men, tiden vil vise. Og uansett skal jeg kose meg og nyte de små gleder 🙂

Jeg håper du har hatt en fin Fastelavnsøndag, og at du får en god start på den nye uken.

Så sier jeg natta herfra, og leser blogg og koser meg med det i morgen 🙂

#fastelavn #boller #gjester #kos

Dette er noe jeg får høre titt og ofte egentlig, etter jeg har gått tur, og knipset bilder som jeg har lagt ut.

Ja, nå går jeg jo ofte tur på de samme stedene, som er i nærheten av der jeg bor. Men det hender jo rett som det er at jeg også velger andre steder å gå tur. Og av og til er dette tilfeldigvis i nærheten av der hvor det bor noen jeg kjenner, familie eller venner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette bildet er fra en tur jeg gikk i barndomsbygda mi, Hommersåk. Og selv om dette var på dagtid, så kjenner jeg jo folk som også er hjemme på dagtid. Og så får jeg jo gjerne spørsmålet da, om hvorfor jeg ikke kom innom?

Og det kunne jeg veldig gjerne ha gjort, om jeg hadde hatt topp energi, og vært full av overskudd, frisk og glad.
Jeg er jo oftest glad da, tross alt, men jeg mangler det andre, jeg er ikke proppfull av overskudd, jeg har svært lite energi, og jeg er ikke frisk.

Det kan godt hende ikke alle vet det, at jeg ikke er frisk. Og det føles fryktelig ynkelig å skulle forklare at grunnen til jeg ikke kom innom er fordi jeg er syk, og turer er min daglige hovedaktivitet for å holde unna andre sykdommer jeg ikke vil ha. Jeg føler meg sutrete og nesten litt sånn som om jeg finner på en grunn for å slippe å komme innom.

Men det er faktisk ikke sånn. Jeg er en sosial person, jeg er introvert, men jeg elsker å være sosial. Og noe av det har blitt veldig redusert etter jeg ble syk. Det er også noe som gjør meg veldig utmattet. Så om jeg skal besøke noen, så må jeg vite at jeg ikke skal gjøre noe annet “slitsomt” den dagen, med mindre jeg har en veldig god dag. Og det vet jeg aldri på forhånd. Jeg kan planlegge dagene til en viss grad, med forbehold.

For tiden har jeg en del timeavtaler på Lassa. Og etter de avtalene, er jeg rimelig utkjørt. På veien til Lassa og hjem igjen, er det et vann, Mosvannet, som er fint å gå rundt. Det er ingen bakker, og det er ikke en lang tur. Så om det passer sånn, og jeg kan bruke solbriller, så vil jeg av og til forsøke å gå tur rundt det vannet etter en Lassa-time. Og da vil jeg være ultrasliten når jeg er ferdig der. Akkurat da passer det overhodet ikke å besøke noen, selv om jeg kjenner noen i det området også. Uansett, i kombinasjon med Lassa, så er jeg nokså ødelagt, så oftest passer det ikke å være sosial akkurat da. Og det med solbrillene, sånn i tilfelle du lurer, det er fordi jeg oftest har grått når jeg er på Lassa. Jeg har ikke hatt en eneste time der uten å gråte. Og da føler jeg meg ikke så fresh akkurat i sånne tilfeller kan du si, da er solbriller et greit hjelpemiddel til å skjule forgråtte øyne 😉
Det er bedre å bestemme seg en dag jeg ikke har noe annet, å besøke noen da heller. En dag jeg føler meg i form til det.

På kveldstid er jeg nokså gåen. Da styrer jeg unna de helt store sammenkomstene. Og hvis jeg da er i form til en liten tur, så er det som regel nok med den turen. Eller, så har jeg kanskje såpass med energi den dagen, at jeg allerede har booket meg opp på 100 andre småting jeg også må og skal, bare for å benytte den dagen som er av de sjeldent gode, til å få gjort ting.
På kveldstid er jeg ofte avhengig av litt moralsk støtte. Så om jeg går tur da, så er det antakelig ikke en alene-tur 🙂
Og om jeg ikke orker å besøke noen om kvelden, så er jeg alltid mottakelig for besøk. I alle fall om gjesten tåler å se en sliten dame som kanskje ikke alltid har alt på G hjemme.

Og da er vi fremme ved et annet punkt i denne dialogen: Hvorfor kommer ikke du innom?
Ja, for jeg kan jo også stille det spørsmålet. Jeg bor sånn til, at jeg vet mange jeg kjenner titt og ofte er i nærheten. Men kommer de innom?
Jeg har bodd her i området siden 1994, og jeg kan telle på ganske få fingre de gangene noen har kommet impulsivt innom fordi de tilfeldigvis var i nærheten.

Det er slutt på de dager. Folk gjør ikke sånt lenger. Jeg stikker en sjelden gang innom broren min impulsivt hvis jeg er i nabolaget der, men sånn ellers så blir det sjeldnere og sjeldnere jeg gjør sånne ting, fordi energien ikke strekker til lenger.

Og det er veldig leit, for jeg er sånn type impulsiv, men det har vært veldig redusert nå i over 12 år.

Vi kan vel konkludere med at de fleste av oss er litt sløve på den fronten. Noen liker ikke å få impulsivt besøk, fordi de ikke har rent hus og noe å servere, de vil ha det avtalt på forhånd. Og det er jammen ikke godt å vite hvem de er, og om de i det hele tatt blir glade for å få et uannonsert besøk?

Jeg selv bryr meg ikke om noen kommer uannonsert innom. Det er bare hyggelig, og veldig velkomment. Det er jo ikke hver dag jeg ser så mange mennesker. Jeg har ikke alltid noe å servere, men vann i springen har jeg, og isbitdispenser i kjøleskapet har jeg også, og kaffe og te går fort å lage til. Og hjemmet mitt, der ser det ut som at det bor folk, det er ikke et utstillingslokale 🙂 Så om du er i nærheten og har tid og lyst, er du alltid hjertelig velkommen innom ♥
Så skal jeg selv forsøke å komme meg litt mer ut i gode perioder, hvor jeg kan være impulsiv og besøke venner og familie. For det er jo koselig da, synes jeg 🙂

Hvordan er det med deg, er du en som går impulsivt på besøk fordi du er i nærheten?
Får du ofte uventede gjester?
Liker du helst å ha avtalt gjester på forhånd for å vise frem et prikkfritt hus og overdådig servering?

#besøk #gjester #gjestfritt #helse #sykdom #turer #venner #familie

I enden av regnbuen finnes en skatt. Det fikk jeg alltid høre som barn. Men den skatten er nok svært vanskelig å tilegne seg.

Men om man ikke finner skatten, så kan man i alle fall nyte synet av naturen og alle de fine fargene. Bildet her har jeg tatt på en av mine mange turer 🙂

Penger er ikke alt. Det har jeg lært etter mange år som fattig. Det er de små ting som gleder, og man kan faktisk gjøre mye kjekt for små midler, om man er kreativ og har et hode som fungerer.

Mitt hode har ikke alltid fungert helt perfekt. Men stort sett var jeg nokså oppegående likevel, og har klart å være kreativ med små midler på enkelte områder i min tilværelse. For eksempel på terrassen min 🙂 For å lage det trivelig der, fikk jeg tak i en haug med paller, og i kjelleren sto det mye maling etter forrige huseier. Se, det kostet meg ikke noe å sette dette sammen og male det.

På Jysk og Ikea fikk jeg tak i billige madrasser, sengetøy og puter, og da ble det perfekt som det myke tilskudd til terrassemøblene.

Men så er jeg jo sånn at jeg gjerne endrer litt på ting, og har sett meg ut noen flotte hagegrupper som hadde passet perfekt på terrassen min, om jeg hadde hatt råd til det 🙂

Jeg har jo mange drømmer jeg kunne tenkt meg å virkeliggjøre om jeg vant 10 millioner. Mange reisedrømmer har jeg. Oppussing i hjemmet. Eller rett og slett kjøpt noe nytt og lettstelt. Og så er jeg jo der at jeg også ville innkludert venner og familie som jeg er glad i.

Jeg tror faktisk ikke de 10 millionene ville vart veldig lenge om jeg hadde brukt dem på alt jeg drømmer om. Jeg ville nok vært fornuftig og satt av en sum som jeg også kunne leve godt for resten av mitt liv. Det er jo en drøm det også, og ha til det lille ekstra i livet generelt 🙂

Jeg synes det er litt godt jeg, å ha drømmer og mål, i tilfelle muligheten en gang skulle by seg 🙂
Og heldigvis har jeg også drømmer og mål som ikke koster noe, som vennskap og kjærlighet ♥ Det er jo det viktigste av alt ♥

Hva med deg, hva drømmer du om hvis du hadde fått 10 millioner?

Da jeg begynte i 3. klasse, var jeg ny både i klassen og på skolen. Det var kjempeskummelt husker jeg. Selv om jeg kjente noen av klassevennene fra før. Jeg kjente dem fordi vi bodde i samme gata, og fordi jeg bodde der flere år tidligere også, før vi flyttet for å bo noen år i Troms.

Så mine første to skoleår gikk jeg oppe i nord, i Øverbygd på Skjold 🙂

Da jeg begynte i 3. klasse tilbake her på Sør-Vestlandet, var det blitt så mange elever på trinnet, som var A og B, at de besluttet å dele de to klassene, sånn at det også ble C. Jeg havnet i C. Men det var ikke plass til C klassen på skolen, så de måtte finne en annen løsning for oss C ungene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Løsningen ble en gammel nedlagt skole ute på landet, hvor vi måtte ta buss, og hvor vår klasse ville bli de eneste elevene og den eneste klassen.

Ganske skummelt på den tiden, men også veldig spennende. Vi følte oss nok litt spesielle der vi busset avgårde til en skole som ikke hadde blitt brukt på veldig mange år.

Nylig ble en eiendomsannonse lagt ut på finn.no.

Jeg fikk hakeslepp. Det var jo den gamle skolen, der hvor jeg gikk i 3. klasse. Oppusset, påbygget og gjort om til en hærskapsbolig. For en forvandling. Og for en pris!

Dessverre har jeg ikke noe førbilde. Og dette bildet har jeg lånt fra boligannonsen på finn.no. Annonsen kan du se HER! I alle fall så lenge huset ligger for salg.

Og jeg har en følelse av at det kan bli en stund. For prisantydning er 18 000 000,-.

Den gangen da jeg gikk på skolen, var det kun det store brune huset som sto der. Og det var gulhvitt. De har nok byttet kledning tenker jeg. Og selvsagt sikkert vinduer og masse annet også. Dette var jo enkelt innredet på den tiden jeg gikk der. Det var jo en skole, litt gammeldags. Der er det jo også ekstrem forvandling. Der hvor jeg hadde klasserom, hvis jeg husker riktig, er nå soverom, og en halv stue 🙂 Så det er overhodet ikke til å kjenne igjen. Ganske fascinerende hvor endret noe veldig enkelt kan bli.

Jeg skulle gjerne ha kjøpt det huset der, men økonomien min er ikke helt i den prisklassen, så jeg må nok satse på å vinne MYE i Lotto først. Og det er det vel liten sannsynlighet for, all den tid jeg sjelden spiller Lotto 😉

Men det var veldig kjekt å kikke på alle bildene i annonsen, og tenke tilbake til hvordan det var før i gamledager da jeg var liten 🙂

Det var kun vår klasse som gikk der det ene året. I fjerde klasse hadde de funnet plass til oss på den vanlige skolen igjen 🙂 Og etter det har den gamle skolen stått tom. Så det er jammen godt at noen så en nytteverdi i det, og pusset det opp, selv om det er til helt andre formål 🙂

Klikk inn på linken og se på bildene. Det er noe å drømme seg bort i der, med store rom, badebasseng (2 stk.), sauna, trimrom, bibliotek….osv. Sukk!

#eiendom #hærskapelig #ekstremforvandling #oppussing

Jeg gikk tur i går i mitt barndoms paradis. Altså bygda der jeg vokste opp de fleste årene av min barndom.

Og jammen er det mye endret der siden den gang. Veldig mye mer bebyggelse. Om jeg ikke husker veldig feil, så var det ca 2500 mennesker der når jeg var liten. Nå er det rundt 7000 tror jeg.

Så da jeg gikk tur, var det mest i natur. Men vi var også innom byggefelt. Og da kom vi forbi et hus med noen artige steinfigurer som sto til pynt. Jeg hadde ikke sett sånne før, så jeg dristet meg til å ta noen bilder.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg håper ikke eierne har noe i mot det. Ikke vet jeg om det er noen jeg kjenner som bor der heller. Hadde bare veldig lyst å dele, siden jeg synes det var litt unikt og iøynefallende 🙂

Her er det brukt runde steiner og metall, satt sammen til artige figurer. Jeg elsker sånne runde steiner. Jeg har to selv i hagen. Men de ligger i et bed, og forestiller ikke annet enn stein 😉

Også i inngangen til portrommet var det en liten figur. Den sto på en lykt som var murt av støpte steiner og glassbyggerstein. Utrolig smart. Og så må jeg nok innrømme at her planlegges det litt på min egen eiendom, så jeg suger til meg inspirasjon der jeg kan 🙂

Nå er jo kjæresten min anleggsgartner, og jeg har en elektriker i vennekretsen, så det er mange muligheter som åpenbarer seg når jeg kikker meg rundt og det dannes egne tanker om ting og tang. Så får vi se hva det blir til da 🙂 Uansett kjekt å kikke hos andre, og se hva de har fått til 🙂

Og til dem som bor her hvor jeg gikk forbi, hvis de noen gang leser dette: Tusen takk for titten og inspirasjonen. Det er kjekt å se litt kreativt og utradisjonelt 🙂

#stein #kreativitet #gårdsrom

Nå har jeg fått helt dilla på å gjøre ferdig strikkeprosjekter jeg begynte på for årevis siden. Det er så kjekt med nye plagg, for alt har jeg jo startet på og er godt i gang med. Og da er det jo nesten som nytt å begynne på når man ikke har strikket på det på lenge.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går etter jeg ble ferdig med skjørtet (som også var en ufo) fant jeg frem to andre prosjekter som jeg startet på for lenge siden. Som du ser på bildet er det samme mønster, men to forskjellige farger. Og dermed får de kanskje litt forskjellige uttrykk også når de er ferdige 🙂

Denne lilla er i Mandarin fra SandnesGarn. Jeg er så heldig at jeg kan handle på fabrikkutsalget, og dermed blir det handlet en del garn på impuls fra billigavdelingen.

Det er flere år siden jeg begynte å strikke denne. Og jeg er ferdig med bakstykket, nesten, og ermene. Så her er det bare til å ta pinnene fatt 🙂

Denne røde strikker jeg i Bomullsgarn fra Lindegarn. Den begynte jeg å strikke på for mindre enn et år siden. Det er den jeg nå har begynt å strikke videre på. Jeg strikket 10 cm i går. Her strikker jeg rundt helt opp til ermeåpningen. Jeg velger å strikke som oppskriften er originalt. Mens den lilla har jeg gjort litt om på mønsteret oppe ved ermene.

Og mønsteret, ja det er ikke noe nye greier akkurat. Det har jeg spart på fra et gammelt Norsk Ukeblad fra 1990 🙂 Jeg har faktisk strikket denne toppen før. I 1990 🙂 Da strikket jeg hvit,, og i en annen størrelse enn dagens prosjekter 😉 Av en eller annen grunn har jeg vokst litt i vidden siden 1990, kan du skjønne det? Hehehe 😀

Jeg har ikke enda bestemt meg om jeg skal ha knappestolpen, eller om jeg bare skal droppe den. Men jeg kan jo ha en av hver 🙂 Jeg tror jeg skal ha knappestolpen på den røde, og uten på den lilla 🙂 Greit med litt variasjon utenom fargen også 🙂

Så nå er det happyknitting her i gården. Veldig kjekt, veldig avslappende, og akkurat nå veldig god meditasjon for meg 🙂

Og lurer du på hva betegnelsen ufo står for, så kan jeg fortelle at jeg snappet det opp på blogg en gang, og det betyr uferdige objekter 🙂

Har du noen kjekke håndarbeidsprosjekter eller annet kreativt på gang?

PS: innlegget er ikke sponset!

#strikkeglede #garnogpinner #strikkeprosjekt #farger