Støv på hjernen, det har ikke jeg. Joda, det kan hende det er litt støvete der inne av og til, for med kronisk sykdom blir ting litt uklare av og til.
Men uttrykket “støv på hjernen” handler vel mest om det å holde det rent og pent rundt seg, og helst da med en litt sykelig mening. Altså at man gjør rent mer enn man egentlig behøver. Og der er heldigvis ikke jeg.
For kombinasjonen “støv på hjernen” og ME, den ville fungert utrolig dårlig.
Jeg har heldigvis et normalt avslappet forhold til det med rengjøring. Jeg liker å gjøre ordentlig rent en gang i uken. Dvs. vaske badet, støvsuge og vaske. En gang i blant tørker jeg støv også 😉
Min vaskedag er på fredagen, sånn i utgangspunktet. Men det går ikke lenger. Etter jeg ble syk, bruker jeg hele helgen på å vaske. Bare badet alene tar flere dager å vaske, og jeg har ikke engang stort bad. Så det er uendelig herlig når jeg av og til, en veldig sjelden gang, får hjelp, og kan starte helgen med rent hus.
Hvis formen er sånn tålig grei, begynner jeg nå vaskedagen på torsdagen. Og da er jeg ferdig til søndagen, og kan starte ny uke med noen rene rom i alle fall 🙂 For det jeg begynte med på torsdagen, det når jo å “støve ned” litt til mandagen. Så det er jo en evig og slitsom runddans dette her. Og jeg må nok innrømme at jeg ikke alltid får dette til. Av og til blir ikke alt ryddet eller støvsugd før på onsdagen. En evig kamp, i bunn og grunn.
Badet står for tur i dag. Jeg skal begynne i dusjen. Så får jeg se hvor mye mer jeg orker i dag. Jeg må jo få gått en tur også. Så her gjelder det å balansere riktig.
Jeg er tilhenger av enkle løsninger, så det å vaske med fiber har blitt kjærkomment for meg. Da slipper jeg å skylle og vri opp, og jeg slipper å puste inn masse kjemikaliegasser. Og så synes jeg det holder seg pent og rent lenge også. Jeg har ikke følelsen av at det må lukte rent. Alle kan få en “ren” lukt ved å skvette litt klorin i hjørnene liksom. Det betyr ikke at det ER rent i rommet fordet. Så lenge jeg ser at det er rent, så er det magisk 😀
Å støvsuge er noe av det jeg misliker mest, men likevel noe av det som gjøres oftest. Årsaken er at jeg er veldig lydsensitiv, og en støvsuger er ikke akkurat lydløs. Jeg ser frem til den dagen det finnes opp en lydløs støvsuger. Da jeg kjøpte ny støvsuger for en stund siden, var tanken at den skulle ha lavest mulig desibel. Men om man kan høre så stor forskjell, det aner jeg ikke. Jeg synes denne jeg har bråker som et uvær uansett jeg.
Da er det faktisk MYE bedre for meg med et moppesystem. Det er nesten helt lydløst, og passer meg utmerket. Men likevel føler jeg at støvsugeren er best enkelte steder på grunn av rengjøringseffekten 🙂
Jeg bruker både tørrmopp og våtmopp i begge disse to systemene. Alt etter hva jeg føler for og hvilken dagsform jeg har. Jeg synes det er helt magisk. Tenk å slippe vaskebøtta og skurefilla? Ja, disse tidene og denne utviklingen passer meg veldig bra 😀 Det finnes kanskje andre løsninger også som jeg ikke kjenner til?
Jeg er ikke så enormt opplyst egentlig, men jeg liker og trenger at det skal være lettvint, og at det skal bli rent og ha et varig resultat. Så da er dette mine løsninger. Helt til det finnes opp noe nytt og enda smartere.
Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken på å skaffe meg robot. Jeg tror ganske sikkert at det kan være veldig gunstig for meg. Så utover i dette året, skal jeg fortsette å leke litt med den tanken 🙂
Har du støv på hjernen? Hvordan er din vaskerutine?
PS: dette er IKKE et sponset innlegg. Det er IKKE reklame.
Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, så teller jeg hver tur jeg går. Jeg klarer ikke å gå så mye tur som jeg ønsker, men i 2018, etter å ha talt turene, så har jeg gått mye mer tur enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Og det var en ganske god motivasjonsfaktor.
Og det å telle turene, gjør også at jeg blir inspirert til å fortsette, for tallet stiger jo for hver gang.
I dag gikk jeg årets 2. tur. Turen ble på litt over 4 km, men det er ikke alltid jeg måler det.
Jeg gikk en runde over fjellet, og så innover i retning byen, før jeg “klatret” over fjellet igjen. Alt foregikk på asfalt, ikke ideelt, men likevel fint 🙂
Jeg bor selv på den siden av fjellet at jeg ikke har utsikt mot byen. Men det er ikke langt å gå litt oppover, før utsikten er god, spesielt i godt vær. Byen heter Sandnes, og været i dag morges var kaldt og helt perfekt for en turgåer som meg 😀 1 minusgrad, og en himmel som gryr mot dag 🙂
Sandnes er en hurtigvoksende by som jeg er veldig glad i. Og å gå oppover og beundre utsikten blir jeg aldri lei av 😀
Vel nede fra fjellet pleier jeg av og til å svinge innom her. Jeg liker utsikten herfra. Og sett fra fjellet, på det midterste bildet, er det den høye hvite bygningen sammen med det lave hvite mot venstre i bildet, hvor jeg står nå på dette nederste bildet. Håper ikke det ble alt for tungvint forklart 😉
Etterpå gikk jeg en annen vei tilbake over fjellet, til jeg kom meg hjem igjen og kunne ta min velfortjente hvil 🙂
Liker du å gå tur?
Går du lange turer eller korte?
Her ser du mine ufoer. De fleste av dem i alle fall.
Jeg ble ganske sjokkert når jeg ryddet litt i garnskapet i dag. Der fant jeg strikkeprosjekter som var rundt 15 år gamle blant annet. Derav navnet ufo – uferdige objekter 😉
Det er et nyttårsforsett å gjøre ferdig sånt som har ligget alt for lenge. Problemet er at mønstrene ikke har blitt oppbevart sammen med strikkeprosjektene, så jeg må ha en leteaksjon i strikkemønstrene også.
Denne her for eksempel, den kan jeg huske hvordan så ut, sånn omtrent, selv om det nok er sånn omtrent 15 år siden jeg begynte på den. Men mønsteret, det ligger en annen plass. Uansett så er denne så lett at jeg kan improvisere litt. Så den har jeg begynt å strikke videre på nå. Det er en lun kosegenser med stor hals. Jeg har strikket såpass mye på frihånd at dette skal gå bra. Og med tykke pinner og tykt garn, så går det fort. Kan hende jeg legger inn et bilde i bloggen når den er ferdig 🙂
Jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke har gjort denne ferdig? Ja, det er enkelte ting man bare ikke skal forstå. Det mangler jo så lite. Og den strikket jeg til veslejenta mi, når hun var sånn ca 4-6 år gammel. Synd og skam at den aldri ble ferdig. Nå blir hun nemlig 18 om en måned. Når jeg finner mønsteret, for det gjør jeg når jeg leter iherdig nok, skal denne bli ferdig, og så kan den spares til den dagen jeg evt. får barnebarn 🙂 Jeg fant også en halvferdig Mariusgenser i omtrent samme størrelsen. Jeg tror jeg må ha vært bra sliten på den tiden 😉
Dette prosjektet her begynte jeg på for ca. halvannet år siden. Det skulle bli en kjole, men jeg har bare strikket skjørtet ferdig. Og nå fant jeg ut at hvis jeg nå strikker en linning på skjørtet, så kan det bare være et skjørt. Et vårlig fint skjørt til lunere dager enn disse vi har nå 🙂
Ja, dette var noen av prosjektene som jeg har lyst å gjøre ferdig. I tillegg har jeg et prosjekt jeg begynte på for en måned siden. Det skal også bli ferdig, helst sånn omtrent samtidig med, eller rett etter kosegenseren.
For denne skal være til kjæresten min. Den er i god gang, men jeg må ta noen mål for å få helt riktig passform før jeg kan strikke videre 🙂 Så derfor er den på vent. De målene håper jeg å kunne ta til helgen 🙂 For nå er vi ferdig med jul og nyttår, og den vanlige strikkehverdagen kan begynne igjen 🙂
Å gå turer, det er noe av det som holder meg oppegående. Jeg har ikke noe spesielt mål om å gå lengst mulig turer, men målet er å få til å gå tur så ofte som mulig. Korte turer er like verdifulle for meg som lange turer. Men korte turer er nok mer overkommelig for meg enn lange turer.
Når helsa ikke er samarbeidsvillig, så tilpasses turene etter dagsformen. Og noen dager er helsa såpass dårlig at det å gå til postkassen er en uoverkommelig utfordring. Da må det vente. Da blir det heller ikke tur.
I fjor, det føles faktisk rart å si det, for det er jo bare et par dager siden, så begynte jeg å dokumentere/telle turene mine. Jeg hadde lyst å se hvor mange turer jeg klarte å gå i løpet av et år. Jeg dokumenterte det på Facebook, hver eneste tur. Og etterhvert som tiden gikk, ble antallet turer høyere, og det begynte å inspirere mer. Mot slutten av året ble det et mål, jeg ønsket å nå tallet 200. Og jeg greide det, med et “nødskrik” 😉 På lille nyttårsaften gikk jeg to turer. En om formiddagen, og en om kvelden. Det er sjelden jeg klarer det, to turer på en dag. Formiddagen er beste turtiden for meg normalt sett. Men denne kvelden hadde jeg følge av kjæresten min, og da går det litt lettere.
Nyttårsaften gikk jeg tur nr. 200, sammen med Pål ♥
Det holdt hardt, for jeg skulle jo gjøre både det ene og det andre før jeg kunne gå turen. Men til slutt, 2 timer før vi skulle spise nyttårsmiddagen, kom vi oss ut, jeg og kjæresten min. Da var det blitt mørkt, og jeg hadde heldigvis en ganske ok dag 🙂
Dette ble årets siste tur, og tur nr. 200 i 2018.
Gjett om jeg var stolt da? 😀 Det kunne nesten ikke beskrives. Og det er liten tvil om at å telle turer har vært inspirerende, for jeg har klart å komme meg ut på tur selv på dager hvor viljestyrken var lik 0, nettopp fordi jeg har ønsket at tallet skulle stige 🙂
I går, første nyttårsdag, var formen dårlig. Skikkelig dårlig, skulle det vise seg etterhvert. Men denne dagen var inspirasjonen å få opp turtall nr. 1. Nytt år, nye turer.
Turen ble for lang for meg. Men jeg hadde kjæresten med meg, så jeg klarte å gjennomføre, til tross for mye vind og motvind. Vi gikk rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. En fin tur. Men, for lang akkurat i går.
Så jeg sløvet meg gjennom resten av dagen. Og da klokken passerte 18.00, gikk jeg og la meg. Og sov i 14 timer.
Det ble ikke middag eller noe i går. Så da må målet i dag være å få laget en ekstra god middag til meg og datteren min. Pluss kanskje en liten tur 😉
Det som inspirerer mest i dag, er faktisk at flere gir uttrykk for at jeg har inspirert dem til å begynne å telle turer. Flere har på Facebook nevnt meg, og at de skal begynne som meg, å telle turene sine. Jeg har også fått flere meldinger på Messenger om det samme, og noen har sågar sagt at det er et nyttårsforsett.
Sånt gjør meg umåtelig glad 😀 Tenk at jeg, lille jeg, med ME, kan inspirere 😀 Det inspirerer jo meg til å fortsette.
Jeg har ikke endret målet med turene. Turene skal gåes den lengden dagsformen tilsier, og målet er å klare flest mulig turer i løpet av 2019. Uansett lengde 🙂
Det som er viktig for meg, er å avpasse turene, sånn at jeg ikke blir så sliten at resten av dagen blir ødelagt, eller dagen etter for den saks skyld. For der har jeg dummet meg ut flere ganger. Jeg blir fort straffet i ettertid om jeg “føler meg” for frisk og rask. Så akkurat DET er et mål, å avpasse turene så jeg ikke skal bli for syk og dårlig etterpå.
Det er kjipt å ha det sånn, men sånn må det faktisk bli. Jeg er fortsatt i læremodus. ME spøker man ikke med. Men turene er utrolig viktige for den mentale helsen min. Så om jeg blir for sliten i kroppen, og får mye smerter, så har jeg likevel gjort en god innsats, sånn at humøret ikke krasjer. Jeg unngår å bli deprimert. Man kan rett og slett ikke få både i pose og i sekk med denne helsen.
Så til dere som har latt dere inspirere, jeg ønsker dere masse lykke til ♥ Og vit at dere også er inspirasjon for meg ♥
Ett år har gått, og den STORE dagen er endelig her.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sier endelig. Det er ikke sånn at jeg har gått og ventet på den. Årene flyr jo avgårde i en skremmende hastighet. Og for min del kan vi gjerne slå ned farten litt.
Jeg ser jo på ungene at tiden går fryktelig fort. I det siste har jeg bladd litt i gamle album fra da ungene var små. Og iblant faller en tåre, fordi jeg savner den tiden så veldig, og så er det jo sånn at enkelte ting kunne man jo ønske å gjøre om igjen. Men sånn er det jo ikke. Tiden går, og sånn skal det være 🙂
Et lite tilbakeblikk på dette året er jo litt lettere da, for det har jo bare gått noen dager siden januar 😉
Januar startet med brask og bram som fyrverkeriet lager. Og utpå dagen 1. januar, var vi invitert til Ordførerens Nyttårsmottakelse hvor min datter, Amalie, fikk sin velfortjente oppmerksomhet for sin flotte sportslige innsats i 2017. Hun var nemlig med på å dra i land en bronsemedalje i Twirling EM. Altså Drill EM på norsk 🙂 Hennes innsats var i den norske pomponstroppen. Det føles som et helt liv siden, men til kommende Påske er det 2 år siden. Det var hyggelig da, å hilse på ordføreren for et år siden, for 2. gang 🙂
Februar brakte også mye glede med seg. Nyforelsket og med helt fersk kjæreste ble det mange fine stunder, både da og utover i året. Pål har gitt tilværelsen et glødende lys, og selv om helsa mi er dårligere, har mye likevel blitt lettere. Vi har gått mange flotte turer, og etterhvert har vi blitt kjent med hverandres barn og familier, og alt er akkurat som det skal være. Det å ha den støtten som han gir, har jeg drømt om, og trodde aldri jeg skulle oppleve igjen. Jeg trodde faktisk ikke at jeg med mine helseutfordringer skulle finne en som taklet alt dette. Men han er supersterk, og har så mye kjærlighet i seg, at det virkelig er en umulig drøm som har blitt til virkelighet. Jeg er verdens heldigste ♥
Mars brakte med seg vinterlig kulde. Vi opplevde mye kjekt denne måneden. Blant annet ble det gode muligheter for en skøytetur og flere. Et av mine favorittvann å gå tur rundt, kunne vi plutselig gå tur på. Og det har jeg aldri gjort før, så det måtte jeg jo gjøre. Nå har ikke jeg skøyter, eller helse til å gå på skøyter. Men å gå utpå isen, og kikke ned i dypet, det ga et ordentlig sug i magen 🙂
Det ble også hyttetur denne måneden. Hytta er det broren min som har overtatt, og den ligger i Farsund. Der besøkte vi broren min og familien hans, og hadde flotte dager med fine utflukter.
I mars begynte jeg også på en lang og “smertefull” kjøkkenhistorie. Kjøkkenet mitt skulle pusses opp og byttes ut. Noe som skulle ta noen uker, tok et halvt år. En prosess som helsa mi ikke satte pris på, og som jeg fortsatt sliter med, nå snart ett år senere.
April er en måned med håp for meg. Da er våren her, og vi går lysere og varmere tide i møte. Denne måneden gikk jeg på kurs nå i 2018. En tidligere nabo, May, spurte om jeg ville være med på Bra Mat kurs. Dette kurset var i regi av Frisklivssentralen i kommunen, og tok for seg et sunt kosthold og gode tips til hva man kan velge som er bra å spise, lett og godt 🙂 For meg som sliter med matlysten en del, så var jo dette en bra ting, og det ble jeg med på.
Merkelig nok så har jeg gått kraftig opp i vekt etter dette kurset, så jeg lurer jo litt på om den bra maten er litt for bra for meg? Men det bunner nok mer ut i at toppturene mine er sjeldnere. Helsa har blitt veldig dårlig, blant annet fordi kjøkkenet aldri ble ferdig før det var gått lang, lang tid, og da ble det dårligere med turene mine også. Men en del fine turer ble det likevel, selv om de ikke var av det veldig krevende slaget.
Mai er festmåneden. Da ifører vi oss våre fineste festklær, og stråler i feiringen av det vakre landet vårt. Mai hadde mye flott vær, blant annet var 17. mai en godværsdag her på Vestlandet. Og det passer så bra når vi ifører oss våre flotte og dyre bunader som vi er så stolte av. Jeg har selv Jærbunad, og datteren min har Rogalandsbunad. 17. mai ble en fin dag, hvor vi så de forskjellige paradene, og hvor vi gikk ut og spiste en bedre buffetmiddag. Mai var også måneden for romantiske spaserturer med kjæresten, og sol og glede på terrassen.
Juni var en opplevelsesrik måned dette året. Da skjedde det mye som er godt å ha i minnebanken. Blant annet pakket jeg kofferten og reiste til Oslo med kjæresten en helg. Ett av målene mine var å gå på bloggtreff. Og denne herlige blogg-gjengen på bildet her hadde det samme målet. Vi møttes og gikk og spiste på indisk restaurant, og etterpå fant vi en plen i det nydelige Osloværet, og hadde en god stund sammen der. Dette var ett av mange kjekke høydepunkter denne sommeren 🙂
Jeg og kjæresten gjorde flere kjekke ting i Oslo denne helgen, for han fikk ikke være med på bloggtreffet. Det forutsetter jo at man er blogger da 😉 Men vi besøkte blant annet Ekebergparken og botanisk hage. Og vi kikket rundt flere plasser, spiste god mat, og hadde også en hyggelig aften med Karidansen, som også var på bloggtreff.
Juni bød også på jubileum. Jeg ble 50 år, og feiret dette med stor fest på terrassen hjemme 😀 Juni er fullspekket med gode minner ♥
Juli bød på de mest spektakulære hendelsene dette året. Da var vi på ferie i det store utland, nærmere bestemt California og Nevada, USA. Jeg og mine to barn, Daniel og Amalie, dro dit. Dette var et ønske som sto øverst på min Bucket list, og nå var tiden inne for å gjøre alvor av drømmen. Vi leide bil og kom oss litt rundt. 3,5 uker var vi der. Det var varmt og godt, og opplevelsene sto i kø. Jeg er faktisk ikke ferdig enda med å blogge om dette, så stay tuned, mer vil komme etterhvert i bloggen.
Her på bildet har vi tatt helikopter inn i Grand Canyon og landet et sted ved Colorado river. En fantastisk tur jeg aldri kommer til å glemme ♥
August hadde mye fint vær i seg, og da ble det blant annet en tur i Kongeparken. Dit dro jeg med Pål og hans 3 unger på 12, 13 og 15. Der var det mange kjekke aktiviteter, og mange av dem ble prøvd av oss. Bortsett fra det ble det også noen turer i august, og ellers avslapning og feriero 🙂
September hadde også litt ferietid i seg, selv om dagliglivet offisielt var i gang igjen. Det ble mange turer denne måneden. Blant annet med denne damen her, Connie, som jo mange kjenner som bloggeren Fruensvilje. Hun var på besøk hos søsteren sin som bor i min by, Sandnes 🙂
Denne måneden, som også de to forrige månedene, var jeg i full gang som demonstrant, hvor det er de heftige bommene vi demonstrerer mot. Men det slapp heldigvis Connie å være med på.
Oktober bød på mye av det samme som september. Det ble en del turer, og demonstrasjoner. Her har vi vært i demonstrasjon i Stavanger, og så går vi litt tur etterpå. Jeg har her med meg Pål og to av hans gull ♥
November sto litt i litteraturens tegn. Jeg er glad i å lese, og har også min egen bokgruppe på Facebook som heter Leseglede. I november er det Litteraturuke i Sandnes, og da var jeg blant annet på noen foredrag. Her er det Vigdis Hjorth som holder et engasjert foredrag for ivrige lyttere 🙂
Desember er kos. Jo, den måneden kan også være stress. Men mot slutten er det kos. For de fleste av oss. Det er måneden hvor vi forbereder til julehøytiden. Vi forsøker å ikke stresse, men så blir det kanskje litt sånn likevel. Kosen er å tilbringe tid med venner og familie, og ha mye sosialt og kjekt. Her på bildet er jeg i den ene venninneforeningen jeg går i, og vi har akkurat blitt ferdig med den årlige pakkeleken. Morsomt og givende. Fra venstre er meg, Monica og Kristine. Vi har spist god mat, god dessert og kaker, og har noe godt i glasset. Jeg ville ikke unnvært dette for noen pris. Og det foregår litt før jul, en fin oppkjøring til julaften som kommer noen dager senere 🙂
Nå er vi på vei inn i det nye året. Det meldes storm over deler av landet, så vi er spente på dette med fyrverkeriet. Det kan bli en riktig spennende nyttårsaften om ruskeværet slår til. Det blir en rolig aften hvor jeg har Pål og Amalie med meg her hjemme. Vi skal spise kalkun med alt godt tilbehør, og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Og så skal vi ha pakkelek etterpå, mens vi venter på at klokken skal bli midnatt.
Så gleder jeg meg til det nye året, nye gleder, nye opplevelser og blanke ark. Jeg har klart 200 turer i år, og jeg ser frem til forhåpentlig mange nye turer også.
Jeg ønsker alle kjente og kjære, alle ukjente også, og alle som blogger og leser blogg, en riktig god nyttårsaften, og alt godt i 2019. God nyttårsklem fra meg ♥
Her kommer oppskriften, for dere som har crock pot eller annen form for slow cooker 🙂
1 kg svinenakke uten ben (jeg brukte svinestek, da svinenakke var vanskelig å oppdrive på denne årstiden)
4 hakkede hvitløksfedd (jeg brukte 2)
1 dl ketchup
0,5 dl coca cola (du kan også bruke vann)
1 ts malt koriander
1 ss whiskey eller lignende
1 finhakket gul løk
BBQ saus (en smakssak, jeg brukte ca 1 dl)
0,5-1 ss chipotlepasta ( dette kunne jeg ikke finne i butikken, så da brukte jeg Smokey chipotle fra Old Elpaso)
1 ss brun farin
1 ts malt spisskummen
Stek smør og hvitløk i litt smør, og ha det oppi crock pot gryta.
Legg kjøttet oppå løken i gryta.
Rør sammen sausen og hell den over.
Kok 7-9 timer på Lav. Jeg kokte i 8 timer, men tror det ville blitt enda bedre med 9 timer.
Ha kjøttet oppi en egnet form eller serveringsskål, hell sausen over, og dra kjøttet fra hverandre.
Server i burgerbrød, og med coleslaw, BBQ saus og pommes frites til.
Selvsagt kan tilbehøret varieres ettersom du selv liker det 🙂
Det er så herlig når det er ferietid og folk har fri fra stress og mas, og man kan tilbringe litt kvalitetstid med dem man er glad i.
Selv jobber jeg jo ikke. Hadde jeg gjort det, ville jeg aldri fått noe tid med dem jeg er glad i. Det ville vært rett på jobb, og så rett hjem og legge meg etterpå.
Men nå er det jo ikke sånn. Selv om jeg er hjemme hele tiden, så merker jeg jo når det er ferietid. For da har jo dem jeg er glad i ferie, og da blir det ferie for meg også 🙂
I dag dro jeg og Pål på tur, med varm mat i sekken, kledd for omtrent allslags vær 🙂
Vi kjørte til Brekko i Gjesdal kommune. Der er det et flott turområde, laget til sånn at alle kan få mulighet til å nyte det.
Vi hadde pakket sekken med varm mat, kos og drikke, og skulle gå en fin runde og finne en plass å nyte maten.
Nydelige omgivelser i dette området. Og det var også laget til gapahuker, toalett og grillplasser. Flere vann er det også.
Her er en av plassene hvor det er fint å ha en piknikk.
Et av vannene som var fint å ta en pause ved.
Turveier, turstier, og mulighet for å gå direkte ut i marka. Her er noe for alle. Vi valgte å delvis gå på gruset turvei, og litt på stier innimellom.
Ved ett av vannene lå det 3 små gapahuker på rad og rekke. De var fine og tørre, og hadde ildplass utenfor hver.
Denne valgte vi, og om vi noen gang har lyst, så er det også mulighet å reservere for overnatting 🙂
Det var en “sperring” foran hver av gapahukene, for at ikke sauer, og evt. andre dyr skulle gå inn i gapahuken. Denne kunne vi fjerne selv når vi skulle bruke den, og måtte huske å sette den på plass etterpå 🙂
Det var trivelig å sitte der, og om det regner litt, blir vi ikke våte. Det luner også for vind om vindretningen ikke er direkte mot åpningen.
Pål fikk mattermos til jul, og denne innviet vi på denne turen, hvor vi hadde med oss blomkålsuppe, som var virkelig varm og god 🙂
Veldig kos var det. Og godt med noe varmt i det litt småkjølige klimaet 🙂
Litt annen kos hadde vi også med oss 🙂
Og clementiner, det hører jo jula til 🙂
Etter maten beveget vi oss i retning bilen igjen, og det var jo et lite stykke å gå. Vannet hadde en tynn isskorpe på, men den var ikke trygg, så vi gikk rundt 🙂
Titt tei 😀
Litt på sti….
….litt over bekk….
…og litt på vei. Og veien var lysløype, så om det ble mørkt før vi var fremme, håpet vi at noen ville skru på lyset 🙂
Men frem ved bilen kom vi i skumringen. Og vi kunne konstatere at turen hadde vært fin, og vi hadde kost oss.
Vi har heldigvis det sammen, at vi kan gå ut og kose oss sammen, også i naturen 🙂
Som ME syk, har man ikke helt samme dagsrytme som alle andre.
F.eks. så har jeg min beste tid om dagen sånn ca. i 11-12 tiden, oftest.
Å planlegge er også vanskelig, for jeg vet jo aldri hvilken dagsform jeg har. Og når jeg er dårlig, er jeg faktisk dårlig, ikke bare litt uggen liksom. Da orker jeg ikke å gjøre noen ting.
Det ble ikke noe middag her i huset i går. For når dagen er sånn, så sliter jeg max med sånne enkle ting som middag. Jeg klarer ikke å finne på noe å lage, og å lage det er jo bare helt totalt noe jeg ikke får til. Men oftest klarer jeg i desperasjon å sope sammen noe sånn litt i kveldinga, bare sånn at i alle fall ungene skal få noe å spise. De er ikke så glade i å lage mat selv, så det blir ikke middag om ikke jeg lager den liksom.
I går ble vi enige om at brødmat var greiest. Så da ble det sånn. Hver av oss smurte noen rundstykker vi selv hadde lyst på. Jeg satte eggekokeren på, og hadde egg på mitt rundstykke.
Til Jul fikk jeg noe jeg har ønsket meg lenge. Jeg fikk en Crock Pot, og det var ungene mine som ga meg den. Det er en gryte som man kan forberede maten i tidlig, og så står den og tilbereder maten i mange, mange timer, og så er alt mørt og godt når man skal spise middag.
Jeg har ønsket meg denne, siden da kan jeg begynne på middagen tidlig, når jeg selv har best energi, og så lager den seg selv utover dagen. Og når vi da kommer til middagstid, hvor jeg er tom for energi, så er det bare å ta lokket av gryta og servere.
Smart, ikke sant?
Så nå må jeg ilegge meg noen nye vaner. Jeg må begynne å planlegge middagen litt tidligere. For ting må jo oppi gryta om morgenen. Og det er jo uvant. Men det er jo da jeg egentlig tenker best, og har det best selv. Så dette skal innarbeides. Jeg må bli litt flinkere å handle inn i butikken i forkant. Og så må jeg jo teste litt.
2. juledag laget jeg en gryterett med denne. Den ble helt ok. Jeg hadde ikke alt som skulle i, derfor betegnelsen ok.
Heldigvis i internettverdenen, er det masse oppskrifter å oppdrive, og det er mye jeg skal forsøke å lage. Gleder meg masse til å lage alt fra gryteretter til spareribs. Pizza går jo ikke, så det må lages på gamlemåten. Men det er jeg litt lei av uansett.
I dag lurte jeg på om jeg skulle prøve meg på pulled pork 🙂 Jeg har ikke vært og handlet enda, men det er jo lørdag, og da spiser vi jo middag gjerne om kvelden likevel 🙂
Så nå må jeg en tur i butikken og handle inn det jeg trenger. Det blir veldig spennende 🙂
Har du noen gode tips eller oppskrifter som passer til crock pot/slow coocker du kunne tenke deg å dele med meg, så har kommentarfeltet god plass 🙂 Jeg har fjernet linkefunksjonen, så det går ikke å legge inn link, dessverre.
I går la jeg ut et innlegg om at jeg ønsket film og serietips. Men av en eller annen grunn kom ikke innlegget opp på forsiden her på blogg.no. Og da ble det jo smalt med tips så klart.
Også i dag har jeg skrevet et innlegg som aldri kom på forsiden. Jeg har kontaktet Support, og de har nok mye å gjøre, for tilbakemeldingene lar vente på seg. Blir spennende å se om dette innlegget kommer på forsiden 😉
Men siden gårsdagens innlegg ikke kom på forsiden, så delte jeg det likevel på Facebook. Og der kom det da strømmende mange gode tips til filmer og serier. Så nå har jeg fått notert meg et par serier i alle fall. Og så begynte jeg å se litt film basert på tipsene 🙂 Veldig kos 🙂
Har du noen tips til serier eller filmer, så legg dem gjerne inn i innlegget mitt fra i går, for da finner jeg dem lett. Innlegget kan du lese HER!
PS: Bildet fant jeg på det store internettet. https://www.colourbox.com/vector/cinema-and-movie-time-vector-24041825
Hvis jeg ikke hadde delt innlegget på Facebook, ville jeg sittet her like blank, men nå har jeg begynt å se en serie, og et par filmer har jeg også fått med meg siden i går kveld. Og det nytes å slappe av uten tanke for at ting må gjøres i heimen. Ferie er ferie 🙂
Har du opplevd at innlegg du har skrevet ikke kommer opp på forsiden av blogg.no? Deler du dine blogginnlegg på Facebook?
I mine unge dager gikk jeg på Rogaland Fylkeshusflidsskole 🙂 Der studerte jeg Tegning, form. og farge 🙂 Planen var å bli fotograf. Og dette var liksom forstadiet 😉
Men sånn gikk det ikke.
I årene som fulgte har jeg alltid hatt hobbyer og håndarbeid. Jeg elsker foto, men helsa begrenser mye.
En gang i blant, men veldig sjelden, hender det at jeg finner frem malepenselen igjen. Og så setter jeg meg til på youtube og google, og forsøker å lære noe, før jeg setter i gang med å føre penselen mot lerretet. Jeg har nemlig glemt mye siden jeg gikk på videregående og studerte bl.a. tegning og maling 🙂
Motivene finner jeg som regel på nett, hvor jeg lar meg inspirere til lignende.
Jeg har også tenkt tanken at når jeg synes jeg har blitt god nok, skal jeg forsøke å male noen av mine fotografier. Det gleder jeg meg til.
Men jeg maler nok for sjelden. For det er litt mye styr med å finne frem alt, og så rydde alt bort igjen etter endt økt.
Det finnes uendelig mange som er MYE flinkere enn meg til å male. Men for meg, når jeg setter meg ned, så er det meditasjon. Da glemmer jeg det rundt meg, jeg glemmer alt jeg ellers går og funderer på, og bekymringer blir lagt til sides. Alt jeg tenker på, er neste penselstrøk 🙂
Nå før jul satte jeg meg til å male litt.
Da ble dette det ferdige resultatet. Det skal jeg henge i stua, det passer inn med paletten 🙂
Men jeg ble litt bitt av basillen, og fant ut at jeg hadde lyst å male litt til.
Og det skulle da bli en liten gave til kjæresten min, besluttet jeg. For motivet skulle være litt romantisk. Jeg fant flere ting på nettet som kunne passe, og jeg blandet og mikset til jeg fant hvordan jeg ville ha mitt maleri ferdig 🙂
Og da ble det sånn. Det regnfulle Vestlandet var inspirasjonen, og romantikk kan man jo ha likevel 🙂
Jeg tror jeg skal lage meg en liten plass i kjelleren, hvor jeg enkelt kan ha ting litt fremme, og male når jeg føler behovet for det. Kanskje jeg da vil få utvikle teknikker og sånt litt bedre? Jeg håper i alle fall det. Kos å male når man klarer å drømme seg totalt bort 😀
