Noe av det koseligste i min jul, er julekortene som jeg samler og stiller ut til glede for alle som ønsker å se. I årenes løp har det blitt veldig mye julekort. Og da ungene var små, og min families og venners unger var små, ble det jo en del julekort med bilde på.

Så dabbet bildejulekortene av, samtidig som at mengden julekort i postkassen også minket.

Selv har jeg holdt på julekort-tradisjonen helt til i år. Jeg kom litt sent i gang, og fikk ikke sendt ut som før. Men likevel har jeg delt ut noen julekort. Beklager til dere som har fått før, men ikke i år

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I år har postkassen vært stort sett fri for julekort. 8 julekort har det kommet. Halvparten med bilde, den andre halvparten var ferdig trykt fra massesalg i butikken. Det er rekordlavt. Aldri før har jeg fått så få julekort!

Og det er supertrist synes jeg.

Moten nå er å legge ut julekort/hilsen på Facebook. Og så ferdig med det. Men det er slett ikke det samme. For det første så er det ikke alle som får det med seg, og for det andre så kan du ikke henge det på veggen da, for du har jo ikke fått det personlig.

Men sånn er trenden blitt.

Selv la jeg julekortet ut i et innlegg her i bloggen, pluss at noen også har fått det i papirversjon. Men slett ikke så mange som tidligere.

Og med den mengden julekort jeg selv har fått, så har jeg vel besluttet å avvikle hele julekort-tradisjonen f.o.m neste Jul. Da blir det en hilsen lagt ut på Facebook, og i bloggen, regner jeg med. Sånn som alle andre ynder å gjøre det.

Det positive med det er at det er en ting mindre å huske å gjøre før Jul. For det var jo det jeg slet litt med dette året, å huske å få det gjort, og ikke minst, å finne energi til å få det gjort. Så når helsa skranter, så er jo den nye trenden egentlig positiv når man skal gjøre det selv Så noe bra er det jo med det hele. Så kan jeg heller pynte med noen flere nisser og engler i eget hjem, istedet for julekort

Her er et lite utvalg av de siste års julekort sendt fra meg Jeg begynte å være med på kortene selv når ungene begynte å bli store. Syntes det var mest rettferdig

Man sparer jo en del penger også Ingen bestilling og kjøp, alt foregår digitalt. Og ikke minst, postverket får litt mindre å gjøre De ønsker jo også at alt skal foregå digitalt. Så da er alle fornøyde, skulle man tro

Tidene endres, og det gjør også tradisjonene. Sånn skal det vel være. Jeg er spent på når julekakene blir digitale Det er nok ikke lenge til

Har du sendt ut julekort i år? Har du fått mange selv?

#julekort #tradisjoner #jul #glede

Julen er en fin tid, og jeg har litt bedre tid enn ellers, spesielt når jeg ikke har noen ting på planene, annet enn å hvile og kose meg Jeg får tittet innom bloggere, flere enn ellers, og jeg hadde lyst å blogge selv. Men der ble det jammen litt problemer gitt. For plutselig fikk jeg problemer med å komme meg inn hit.

Jeg forsøkte mange ganger, og forskjellige måter. Men jeg var og ble utenfor.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Helt til i går kveld, rett før jeg skulle legge meg. Vips, så virket alt plutselig.

Det er ikke godt å si om det var nettet som spilte meg et puss, om det var PC’en min som trøblet, eller om det var noen bugs i bloggplattformen. Men nå er jeg i alle fall tilbake. Jeg fikk logget inn på helt normal måte. Trengte ikke å bytte passord eller noe sånt.

Jeg hadde fått med meg at enkelte andre også hadde hatt litt problemer, så jeg tror ikke det var PC’en min som trøblet.

Mens dagen var ung, og jeg ikke kom meg inn, så kom jeg på den smarte ideen å prøve et blogginnlegg på Bloglovin. Det gikk jo fint å skrive der. Men bakdelen med bloggingen der, er at alle som har lyst å lese det, må lage seg profil for å komme seg inn og ha tilgang. Og plutselig er det ganske begrenset, da mange av mine lesere ikke er bloggere eller spesielt interesserte i å ha profil i hytt og pine bare for å lese en liten blogg.

En annen begrensning var størrelsen på bildefilene. Mine var for store. Og jeg orker ikke å styre så mye for å forminske dem. Dermed ble det ikke egne bilder i innlegget, men bilder lånt fra nettet, som jo da gjerne blir små sånn helt automatisk

En tredje begrensning er at det ikke går å svare på kommentarer. Jo, jeg kan jo skrive en egen kommentar. Men når man da gjerne har fått en 3-4 kommentarer, og har lyst å svare på hver enkelt, blir det litt knotete.

Så fasiten for meg, som ikke har allverdens energi å rutte med, er at å blogge i bloglovin ble alt for begrenset. Men kan fint brukes til korte notiser eller som en back up løsning. Det blir ingen blogging der på fast basis

Når man først snakker om kommentarer, så er det jo dumt her i bloggen også, da man kan svare, men den som først la inn kommentar får ikke beskjed om at det har kommet et svar. Det er en kjempestor begrensning det også. Men om man går inn og sjekker, så ser man i alle fall om det har kommet et svar. Så skal man velge, så velger jeg her i alle fall

Så har Julaften og 1. Juledag allerede passert, og her sitter jeg, i morgenkåpa og gleder meg over å få blogge litt igjen

Jeg tenker å skrive mer etterhvert, men nå må jeg kanskje komme meg i klærne snart

Har bare lyst å dele et par bilder fra Julaften først.

Å stå opp på Julaften bar bud om pent vær. En himmel som sto i brann etterhvert. Men det varte ikke. Det ble helt overskyet og det snødde et ørlite melisdryss. Men øyeblikket var vakkert ♥

Her er jeg med kjæresten, klar for å innta Julegrøten. Dette er i 13 tiden, og vi har ikke kledd oss ordentlig for julefesten på dette tidspunktet. Koselig tid med hver våre barn samlet, en stor glede for oss ♥

Nå på 2. juledag sliter kroppen BIG TIME. Men jeg skal forsøke å få gått en tur litt senere. Klarer jeg en tur om dagen hver dag resten av året, har klart min egen utfordring, å gå 200 turer i år
I dag tror jeg faktisk ikke det blir middag her hjemme. Jeg velger å gå ut og spise med mine “små” , hvis noe er åpent da

Så gjenstår å ønske alle familie, venner og bekjente, pluss alle andre også, en riktig koselig og god 2. Juledag ♥

Tenk, nå skriver vi Lille Julaften. Det er litt rart, men jeg føler ikke at det er julaften i morgen allerede. Så jeg har så god tid, slapper av og koser meg. Jeg tenker realiteten går opp for meg i morgen. Men nå er det uansett tid for å slappe av og kose seg. Jeg er ferdig med stresset, begynte i god tid. Så nå er det kun kooooos som står på programmet her i huset.

Jeg gleder meg til julaften, og jeg gleder meg veldig til alt er over også. Romjulen er den beste. Og i år har jeg ikke en eneste plan i romjulen. Det er en fantastisk følelse ♥ Men gleder meg til å tilbringe tid med dem jeg er glad i ♥

I år var jeg ute i god tid med alt, og ble ferdig med utrolig mye i god tid. Unntatt julekortet. Så dem som jeg har møtt har fått et julebrev, og dem som oftest pleier å få, men som jeg ikke har møtt etter julebrevet ble ferdig, vil få det tilsendt elektronisk, dvs, på Messenger eller epost :

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Julekort er jo en fin tradisjon som er gått litt av moten. Og sånn sett er jo det bra for meg i år da, siden jeg ikke helt har klart å få det ferdig så tidlig som ønsket. Men noe av det koseligste med julen er jo julekortene man kan ha fremme, som er en del av julepynten. Det er liksom ikke det samme å se julehilsenen på Facebook. Men sånn har det blitt.

Motivet til min julehilsen er fra øya Alcatraz, med San Francisco skyline i bakgrunnen fra i sommer.

Det er ikke så lett å samle alle på ett bilde, men vi fikk jo til noen selfier på den flotte turen. Og med gode minner blir det koselige julehilsener.

Dette er mitt siste innlegg før jul, så da vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle som leser innom her, en riktig God Jul. Husk å ta godt vare på deg selv, og nyt julehøytiden med dine, slapp av og kos deg ♥

Gode Juleklemmer sendes ♥

#julehilsen #jul

Dette året, eller dvs. det siste halvåret har vært sterkt preget av aktivisme for min del. Jeg nådde å fylle 50 før jeg ble demonstrant.
Bildet over har jeg lånt fra Stavanger Aftenblad. Her er jeg avbildet fremme ved banneret, nest til venstre.

Grunnen til demonstrantvirksomheten min er den massive økningen av bomstasjoner i distriktet vårt. Og også i andre distrikter over det ganske land. Dette er jo noe jeg ikke har råd til. Og vett og forstand har jo helt forlatt våre kjære politikere som liksom styrer dette landet. Maktkampen og pengelysten vil ingen ende ta. Det finnes da langt bedre og billigere måter å spare miljø og bygge vei på. Det er uansett komplekse saker dette her. Og har vel ganske lite med sakens kjerne å gjøre sånn egentlig. Alt handler om at vi skal virke best og flinkest utad, mot resten av verden. Og derfor skal vi som bor i dette fantastiske landet flås til skinnet.

Det har vært et høyt antall demonstrasjoner de siste 5 månedene, og jeg har vært med på over halvparten av dem. Dette har gått på bekostning av helse og andre ting jeg heller kunne brukt tiden min på. Men saken er viktig for meg, og derfor har jeg prioritert det.

Den siste demonstrasjonen var jeg ikke på, men den før der stilte jeg opp med tykke klær og fakkel.

Det var minusgrader denne dagen, og vi skulle stå stille utenfor Stavanger Rådhus. Det skulle være en stille protest. Jeg frøs ganske godt på slutten, da det å stå stille ikke gir noen særlig varme, til tross for godt yttertøy.

Fakkelen varmet faktisk litt, så jeg var aldri kald i ansiktet i alle fall

Her er det Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø, som har kommet ut sammen med noen av sine politikerkollegaer for å “imøtekomme” demonstrantene før aksjonen startet. Og dette gjorde hun nok siden det også var møtt opp et pressekorps sammen med demonstrantene. Det er jo litt taktisk da å vise ordentlige politikertakter og “late som” at man lytter til folket.

I løpet av det siste halve året har min respekt for politikere dalt noe helt enormt. De har virkelig fått vist seg fra sin mest kyniske side, og bryr seg lite om sine velgere og velgernes beste. Maktkamp er hva det dreier seg om, dessverre.

Jeg har nå tatt juleferie fra demonstrantvirksomheten. Og jeg tror den ferien kommer til å vare en stund. Det går på bekostning av helsen å være med på dette, så jeg får håpe at trykket økes etter nyttår, og at noen andre tar seg i nakkeskinnet og er med på demonstrasjoner, og jobber litt for oss kronisk syke, og stadig fattigere del av befolkningen blant annet, i tillegg til seg selv og alle andre også så klart.
Jeg håper ikke vi har tapt, men dessverre taper jeg helse pga. bommene blant annet. Så nå må jeg ta vare på meg selv etter beste evne. Jeg må ta lærdom. Jeg må lære at jeg ikke kan gjøre alt som alle andre kan. Ikke har jeg helse til det, og dyrt blir det også, når man må gjennom en bom hver gang man skal gjøre noen ærender.

Så nå ønsker jeg hele (bom-) Norge en riktig god Jul

For en tid tilbake startet en kunstner her i Sandnes å lage noen flotte lysestaker i glass. De er ganske store og kostbare å kjøpe.  Og jeg har virkelig hatt lyst på sånne. Kunstneren heter Line, og du kan besøke Facebooksiden hennes HER om du vil se alt hun har å by på av glasskunst, malekunst og annen kunst

En dag kom jeg på at jeg kan jo faktisk lage sånne selv også. Hvis jeg bare har riktig lim, og finner noe fint å sette sammen. Så jeg har trålet bruktbutikker blant annet, for å finne ting jeg kan bruke. Jeg har også vært i butikker som selger alt mulig dill av vaser og lysestaker osv., for å supplere litt. Jeg har begynt i en litt mindre skala. Altså, mine lysestaker er ikke så store. Og kanskje ikke like elegante heller, men det kommer kanskje an på øyet som ser. Mine lysestaker blir ikke så dyre. Jeg har ikke brukt store og dyre glassvarer, og jeg har heller ikke slipt kanter og sånt. Men jeg er faktisk ganske fornøyd likevel

Denne blå lysestaken var den første jeg laget. Alt dette har jeg kjøpt brukt. Og jeg ble relativt fornøyd til å være første forsøk

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sånn som det er nå, så har jo dette blitt en artig hobby. Det er jo begrenset hva jeg kan bruke dette til, men jeg kan jo gi bort i gaver og sånt.
Og det passer jo veldig fint i denne tiden vi er inne i akkurat nå.

Men noe må jeg så klart beholde selv. Litt fordi det passer inn hos meg, og litt fordi enkelte av gjenstandene kanskje har en spesiell verdi for meg. Enten affeksjonsverdi, eller noe som har gått litt i stykker, sånn at det ikke vises i en lysestake, men det ville være umulig å bruke likevel.

Et eksempel på det er denne lysestaken under her, som jeg har plassert på en ny hylle i gangen min. Den passet fint inn i farger og stil.

En av gjenstandene jeg har brukt her er et vinglass av sorten Furu fra Hadeland. Dette er en serie jeg samlet på, og som var komplett. Men så fikk et av glassene et skår i drikkekanten, noe jeg oppdaget til min store sorg for noen uker siden.

Men jeg hadde jo ikke hjerte til å kaste det. Så det ble stående på en hylle i stua, i påvente av gode idéer

Og så kom jo denne lyse idéen da, via Line.

Jeg må jo legge til at jeg har spurt Line hva hun bruker til å lime sammen delene? Hun bruker Superlim. Og jeg gikk til innkjøp av Superlim for glass, bare for å være helt sikker Det kan til og med vaskes i oppvaskmaskin. Ikke at jeg kommer til å gjøre det, men greit å vite

Tilbake til denne lysestaken. Furuglasset brukte jeg da i denne lysestaken. Og siden det var blankt la jeg oppi et par pyntekuler, for å gi det litt struktur.

Det kan jo kanskje bli litt mye og rotete med alt for mange mønstrete deler sammen, men akkurat på denne staken synes jeg det gikk relativt bra Og jeg ble veldig fornøyd. Den står i gangen, og alle som kommer inn kan se den

Jeg har flere lysestaker som kommer til å forbli hos meg, i alle fall en stund. 

Disse to lysestakene i dette vinduet har jeg adoptert selv.

De har farger som harmonerer både med meg og med interiøret i rommet. Og rommet er stua mi. De er ikke like, da jeg ikke hadde nok deler til det. Men samtidig synes jeg det er fint at ikke alt er synkront.

Nå er ikke jeg noen interiørkjenner, men jeg liker å ha det lunt og koselig. Jeg er ikke av den minimalistiske typen heller, for da ville jeg nok ikke laget sånne type lysestaker. Det skal ikke være alt for mye dill heller. Greit å finne en god balanse

Etter jeg satte disse to i vinduet, har jeg tent lys nesten hver kveld. Det gir sånt trivelig inntrykk, og jeg storkoser meg med den følelsen av lys, varme og kos.

Flere lysestaker har det jo også blitt, men skjebnen deres er ikke helt avgjort enda. Egentlig ble jeg ferdig med julegavene, før jeg begynte å lage disse. Men mulig jeg gjør noen endringer i julegaveplanene. Det har jeg i alle fall mulighet til nå. Hvis ikke blir jeg sittende inne med en ganske stor mengde lysestaker. Og flere kommer det til å bli. For dette var kjekt

Fine med lys i også. Akkurat disse to er til telys. Da synes jeg det er finest med telys i blank kopp. Andre lysestaker passer best med kubbelys. Men det er jo alt ettersom form og uttrykk.

Sånn ser verkstedet mitt ut Altså arbeidsbordet. Og det er tydelig at jeg kan lage mange flere lysestaker. Og det skal jeg også…litt etter litt
En kjekk hobby har det blitt

Og så er det bra med gjenbruk, om man velger brukte deler.

Så lurer jeg på, er du minimalistisk i din interiørsmak, eller er du av sorten som koser deg med masse dill og dall og lune former?

#interiør #lysestaker #lyspynt #gjenbruk

Ettersom julen nærmer seg, begynner vi nå å bli ekstra flinke til å kose oss. Vi må jo øve oss så klart

Så nå i kveld har vi spist julekaker og hatt litt koselig familiesamvær.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var meg og ungdommene som kastet oss over kakefatet, og koste oss en hel haug
Ungdommene er altså mine to barn på 22 og snart 18.

Risbollene lagde jeg i dag, det var dagens bakst. Og de var meget gode. Det er en av mine store favoritter. I midten på fatet ligger kolakakene, som også er veldig gode. Og så var det Fru Aals kaker helt til høyre. De er også gode, og første gang vi har her i huset.

Men litt tidligere var det også koselig.

Først og fremst må jeg høre med dere om en sak:

Bildet her tok jeg like før solnedgang. Det var et lite forsøk på å suge til meg så mye sol som mulig denne dagen
Og så ser jeg at jeg har fått veldig langt hår. Og begynner å regne på det, det er faktisk 10-11 måneder siden sist jeg var hos frisøren.
Hva synes dere, bør jeg klippe meg igjen, eller kan jeg vente til etter jul?
Egentlig trives jeg godt med håret mitt sånn som det er akkurat nå. Men det kan godt hende det er fordi jeg endelig har fått bukt med den såre og vonde hodebunnen som har vært et stort problem det siste året. For første gang i år har jeg ingen sår, kløe og vondt i hodebunnen. Det er rett og slett en følelse av luksus å endelig få fred.
Kanskje jeg bare venter litt med turen til frisøren?
Hva ville du har gjort?

Så gikk jeg en liten ettermiddagstur. Etter solen hadde tatt farvel for i dag. Og turen gikk til Det danske gartneri.
Jeg synes det er så kjekt å gå rundt der og kikke. Og de har så mye fint. Forrige uke var jeg på kurs der, og nå ville jeg handle litt, og la meg inspirere til å lage noe fint.

Se så mye fint det er her
Jeg handlet inn noe småpynt, og noe har jeg allerede selv hjemme. Kongler kan jeg hente i skogen, og hagen min er full av mose Så da er det bare å sette i gang.
Jeg kjøpte også noen planter til utendørs bruk. Jeg har aldri tenkt over at man kan plante ut blomster på denne tiden av året. Men det kan man altså I alle fall i krukker

Her er handelen min

Og her er jeg fornøyd på vei ut av gartneriet og hjem igjen

Så ble det da kakekos sammen med ungene mine, som på det første bildet.

Jeg åpnet kalenderene mine også. I sjokoladekalenderen, ja, for det har jeg kjøpt til meg selv, der lå det en Twix

I Bare Minerals kalenderen lå denne saken. Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke aner hva det er?
Noen som vet? Når man tar av korken har den en liten børste, og når man vrir på andre enden, skal det sikkert komme ut noe. Men hva? Det er i alle fall for ansikt og og huden rundt øynene. Face & Eye Brightener.
Det sier meg ikke så mye, men har veldig lyst å bruke den når jeg bare vet hvordan den fungerer

Og så er kvelden nå helst over, og jeg kjenner at kroppen roper på å få litt (mye) søvn. Nå verker hele kroppen, som om jeg skulle ha løpt maraton. Så da er det på tide å ta hensyn til det.

Jeg ønsker alle en god natt, og en kjekk fredag når den begynner ♥

#kos #koselig #tur #turglede #juleglede

Jeg har endelig kommet i gang med julebaksten. Det tok litt tid, fordi jeg egentlig ville bake krumkaker, men så hadde jeg lånt bort jernet mitt for et år siden, og ikke fått det tilbake.

Så da bakte jeg kolakaker mens jeg ventet.
De har jeg ikke bilde av her.
Har aldri bakt det før, men de ble farlig gode. Jeg har satt lokket veldig godt på

Og så ventet jeg enda litt til. Men fortsatt tok det sin tid.
Og endelig kom dagen, da jeg var lovet å få jernet tilbake.
Men klarte jeg å vente?
Neida. Jeg satte i gang med en deig til noe helt annet, mens jeg ventet på at timene sneglet seg avgårde.

Denne gangen laget jeg også noe jeg aldri har bakt før.

Fru Aals kaker heter disse. De var ikke så enkle å lage for meg som ikke varer så lenge, men de ble kjempegode ♥

Her kan du få oppskriften om du selv har lyst å prøve

FRU AALS KAKER

2 eggeplommer
2 ss fløte
150 g sukker
250 g margarin
ca. 350 g hvetemel

Mandelmasse:
100 g skåldede mandler (jeg brukte ferdig mandelmel kjøpt i butikken)
75 g sukker
2 eggehviter

Visp eggeplommer og fløte godt sammen med sukkeret. Tilsett den romtempererte margarinen vekselsvis med hvetemelet.
Arbeid deigen godt sammen.
Dekk den til, og sett den kjølig noen timer.
Mal mandlene på kvern eller hakk dem meget fint i food-processor. Eller bruk ferdig mandelmel.
Tilsett sukkeret og eggehvitene og bland godt.

Kjevle deigen tynt ut på bakebordet eller på et bakepapir.
Stikk ut små runde kaker, ca 3-4 cm i diameter.

Legg dem etterhvert over på stekeplate med bakepapir. Legg en liten topp av mandelmassen på hver kake.

Stek kakene ved 200 grader i 8-10 minutter.

Avkjøl kakene på rist.

#julekaker #julebakst #fruaalskaker #søttoggodt #juleforberedelser

Det å gå tur er viktig for meg. Viktig å få røre seg litt, viktig å få litt frisk luft, og viktig med synsinntrykket.
Det er turene som hjelper meg til å holde tungsinn og depresjon borte. Og spesielt nå på vinterstid når jeg er ekstra sårbar for disse. Kroppen sliter med å lagre D-vitaminer, så da er tilskudd av det vesentlig, pluss å gå tur, og aller helst i solskinn.

Da jeg begynte året 2018, ble jeg med i en utfordring om å gå så og så mange turer i løpet av året. Målet var 100 turer. Men ganske fort var det noen som kritiserte at turer under 4 km ikke kunne kalles tur, så da meldte jeg meg ut.
For meg med ME er turer over 4 km en utfordring ganske ofte, og jeg er ikke ute etter å ødelegge meg totalt. Jeg er bare ute etter å klare å holde den mentale biten av meg selv friskest mulig Og det klarer jeg som regel bra med mine turer som gjerne er 2 km. Da har jeg oppnådd mitt mål, bare med å gå ut en liten tur.

Da jeg meldte meg ut av gruppen, begynte jeg å telle turene selv inne på Facebook. Hver gang jeg går tur, noterer jeg det ned i Facebookprofilen min.

Og i dag gikk jeg tur nr. 190 i år
Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt

Det har vært lange perioder hvor jeg ikke orket å gå tur, og hvor helsa har sagt stopp. Men så har jeg perioder hvor jeg klarer det, og nyter å kjenne at jeg lever

I dag gikk turen rundt Stokkelandsvannet. Tidlig om morgenen. Jeg startet mens det var mørkt. Og innen jeg var ferdig med turen, var det blitt lyst.
Jeg går ikke så himmla fort. Det er jo ikke noen maraton. Men turen er over 4 km lang, så da velger jeg å bruke ca. en time. Og det gikk mindre enn en time i dag.

Det var ca. 5 minusgrader da jeg gikk turen, så litt av vannet har fått en tynn isskorpe på seg. Og det var helt blikkstille. Rett og slett nydelig ♥

En morgenselfie måtte også til. Jeg måtte forkaste den første jeg tok, for da var det for mørkt.

Koselig å gå forbi bebyggelse også denne måneden, hvor det er juletrær og lyspyntede hus over alt

Endene håpet jeg hadde med frokost til dem, men dessverre, det kommer nok noen andre litt senere

Det er mange fine motiver rundt vannet, og her kan man se at himmelen har fått et litt rosa skjær.

Frosten taler sitt tydelige språk.

Bekken renner ut i vannet, eller omvendt Alt etter hvor mye regn det er

På vinterstid, den våte delen av vinteren, så kan man vasse ut til denne benken og sitte og plaske med bena i vannet Nå derimot, er det tørt. Men det ser litt kaldt ut, så det fristet ikke å sette seg.

Vannet er så stille at det nesten ikke ser ut som himmelen som speiler seg med sin rosa nyanse.

Her ser man det bedre

På slutten av turen går jeg forbi dette treet, og der hadde også frosten lagt sitt kalde dekke. Kunstnerisk og vakkert ♥

Litt av det som gjør turene så gode for meg, er når jeg kan knipse bilder underveis. Det er litt meditasjon i det. Jeg har mange stopp på veien. Og nettopp derfor er det mulig å gå disse turene, noen ganger lange, men oftest nokså korte. Hovedsaken er at jeg kommer meg ut, og opplever litt av verden en stakket stund
Jeg hadde tørnet gal om jeg ikke kunne gått ut på tur av og til

Så dette var tur nr. 190 i år.
Tror du jeg klarer 10 turer til innen året er omme?

Jeg skal forsøke, men om jeg klarer det, er det bare helsa som vet

Så da avslutter jeg dagen med å si takk for følget. Det kommer nok flere turinnlegg, men det blir ikke bare det. Må variere litt

Ha en god natt, og en god torsdag når den begynner ♥

#turglede #turblogg #utpåturaldrisur #natur #kaldt #klarvær

Det er en stund siden kameraet mitt har fått være med på tur. Og det er alltid en stor sorg akkurat det. Men dessverre er kameraet mitt ganske tungt å bære på, så ofte er det mye lettere å la det være igjen hjemme.

I dag fant jeg ut at kameraet måtte få være med på en liten luftetur.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og ut på tur gikk vi. Til Kubbetjørn.

For å komme dit må vi gå gjennom skogen.
Det er ikke lange biten, og det går på grusvei. Men jeg fant meg en liten sti innimellom trærne, så fikk jeg litt mer følelsen av ordentlig skogstur.

På noen av trærne vokste det sopp. Jeg synes de er fascinerende der de vokser rett ut fra trestammen. De kan bli harde som stein disse soppene.

Koselig at solen også tittet frem mellom trærne. Men på mesteparten av turen var solen gjemt bak fjelltoppene.

Den sølepytt jeg gikk forbi hadde frosset til is. Det var et fint mønster i isen.

Fremme ved tjernet er det en stor piknikkplass, hvor man kan tenne bål og ha det koselig

Det er også en slengdisse der, og god plass for barna å leke i naturen rundt.

Jeg hadde ikke barn med meg, jeg var alene. Og benken så litt for kald ut til å sitte på, så jeg ruslet heller litt rundt og knipset bilder.

Det er fint ved tjernet.

Og litt is har lagt seg også. Men den er løvtynn den isen.

Noen hadde bygget en hytte. Den passer nok bedre på en Sydhavsøy enn på iskalde og våte Vestlandet. Men kjekk å leke i er den nok

På veien tilbake til bilen tenkte jeg på dette skiltet. Sist jeg gikk her, møtte jeg på et par kuer, hvor den ene, bjellekua, løp etter meg. Klart jeg løper jeg også når noen så store dyr er nysgjerrige på meg. Men denne gangen møtte jeg ingen dyr. Det var helt stille og fredelig inne i skogen.

På hjemveien stoppet jeg innom en rasteplass for å ta et bilde over mot andre siden av Gandsfjorden. Det var så fint lys, og høyhusene på bildet speilet seg så fint i fjorden. De husene er forresten litt spesielle, de står på stett, akkurat sånn som vinglassene gjør. Jeg har ofte lurt på om de gynger når det er storm?
Jeg vet ikke.

En fin tur ble det i alle fall. Og det var veldig hyggelig å ha selskap i kameraet mitt igjen. Kjekt å se etter detaljer i naturen, og ting å fotografere.
Jeg er ikke der at jeg kikker etter macro motiver, jeg er veldig glad i hele bildet når jeg fotograferer. Men det blir litt forskjellig, alt etter humør, utstyr og helse

Liker du å gå tur?
Hva slags turer går du helst?

#turglede #fototur #skogstur #tjern #kamera

Siden alt ble lagt om her inne i bloggen, og vi alle ble flyttet, så har jeg kikket på Topplisten av og til. Av ren nysgjerrighet, siden alt er nytt. Det er jo enkelte nye blogger der nå enn dem som fast var der før også.

Jeg har jo skjønt at det er andre kriterier for å havne på den listen nå enn tidligere, og det har ikke opptatt meg så mye, siden jeg svært sjelden har så stor leserskare. Det gleder meg å se at enkelte av dem jeg følger har mer eller mindre fast plass på den listen.
Men sånn i utgangspunktet klikker jeg meg ikke inn på listen bare fordi jeg er nysgjerrig på alle dem som ligger der og hvorfor så mange leser dem? Dem jeg følger, følger jeg fordi jeg liker å lese akkurat dem, de har budskap som jeg liker, og vi har blitt en klikk som faktisk har blitt litt kjent med hverandre. Og det tiltaler meg veldig. Men av og til er det kjekt å kikke innom andre også.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så var det her i helgen da, etter jeg hadde fått varsel om flytting, så skjøt mine lesertall i været. Og jeg fikk i løpet av søndagen langt over 500 sidevisninger. Ja, for jeg vet at det er den malen Topplisten går etter nå, sidevisninger.

Jeg så for meg at jeg også skulle få mitt døgn of fame og få bloggen min på Topplisten. Jeg har vært der en gang før, på den gamle Topplisten, da kriteriene var andre enn nå.

Men neida. Det skjedde ikke.
Jeg var like langt utenfor som vanlig. Enda jeg hadde hatt flere sidevisninger enn ganske mange som var på listen bøde før, imens og etterpå.

Da er konklusjonen min at den listen er juks og bedrag egentlig.
Jeg ble litt lei meg, rett og slett. Det skal jeg ærlig innrømme.

På denne nye bloggplattformen har jeg ikke enda funnet noen ordentlig statistikk over mine innlegg. Men kanskje noen har funnet ut av det og kan veilede meg?
For jeg vet at jeg enkelte ganger har veldig mange sidevisninger, som ville ha fortjent en plass på Topplisten sånn som den nå er laget til.

Så er det kanskje noen av dere som vil si at de sidevisningene jeg hadde før jeg flyttet, ikke gjelder på den nye topplisten. Men det vet jeg at det gjorde, for jeg så selv med mine egne øyne, blogger som lå på listen før akkurat de var blitt flyttet også!

En annen ting jeg ikke har funnet ut av, er om det er noen måte man kan se om man har fått svar på kommentarer man har lagt inn i andres blogger?

Noen ganger leser jeg uten å kommentere, mens andre perioder leser jeg og legger inn mye kommentarer.
Tidligere fikk man beskjed når vedkommende hadde svart på kommentarene. Men nå får jeg ikke noen sånn beskjed. Nå må jeg manuelt gå inn på innlegget igjen, for å se om jeg har fått svar.
Ikke at det alltid er så viktig å få svar. Men det var jo litt av den måten man ble kjent på. Man hadde en dialog i kommentarfeltet. Og på den måten fikk man jo også bekreftet at kommentaren man selv la inn faktisk var blitt lest og satt pris på.
Er det egentlig noen vits for meg å svare kommentarer på mine egne innlegg nå, hvis ingen får vite at de faktisk har fått en svarkommentar?

Det er også sånn at når jeg skriver et innlegg sånn som jeg liker det, midtstilt, så er det ingen garanti for at det blir sånn når jeg publiserer det. Jeg har heller ingen garanti for at bildene blir så store som jeg velger at de skal være. Det kan så klart være startproblemer i selve plattformen. Krysser fingrene for at det ordner seg etterhvert. Mye føles litt tilfeldig akkurat nå!

Det er en del forvirrende greier her inne nå ja, og jeg vet ikke om jeg liker det. Lett å legge ut innlegg, men mye av det andre jeg satte sånn pris på, er helt borte.
Det er bare ikke det samme lenger

Men jeg får prøve meg en liten stund til, nye vaner er ikke så vanskelige å etablere. Men hvis funksjonene jeg liker er borte, så ser jeg liten vits i å være her. De funksjonene var litt av årsaken til at jeg begynte å blogge i blogg.no i første omgang. For den gangen kom jeg fra en helt annen bloggplattform, hvor jeg aldri fikk respons på noen ting.

Jaja, nok sutring for i dag Kanskje er det bare startproblemer, kanskje får jeg svar etterhvert. Men at Topplisten er juks og bedrag, det er jeg ganske overbevist om pr. dags dato!

#topplisten #juksogbedrag #juks #kritikk #blogg #kommentarer