Da jeg var liten var jeg mye plaget med ørebetennelse. Det var spesielt da vi bodde i Troms at jeg hadde ørebetennelse rett som det var. Vi bodde der i 4 år, fra jeg var 5 til 9 år gammel. Og jeg husker det godt, smertene, de ulidelige smertene.
Jeg synes det å ha øreverk er nesten like ille som å bore hos tannlegen. Det er noe med intensiteten i smerten som går gjennom marg og bein.
Grunnen til at jeg hadde så mye ørebetennelse da vi bodde i nord, var sikkert fordi der er det mye kaldt, mange minusgrader, og så er jeg nok litt sårbar for trekk og sånt.

Her er jeg og familien min på tur der oppe i nord. Meg i den fine rosa jakken 😀 Og du ser, hodet mitt er nokså godt innpakket, med både lue og hette med pelskant, og skjerf 🙂
Jeg husker vi dro til Tromsø mer enn en gang, for å rense opp (spyle) i ørene. Det var en lang kjøretur. Jeg husker ikke hvor langt det var, men for meg som var liten, så var det fryktelig langt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da vi flyttet tilbake til Sandnes, ble det mindre av øreproblemene, i alle fall som jeg kan huske. Klimaet her er jo helt annerledes, og sjelden så mange minusgrader. Som voksen har jeg hatt ørebetennelse et par ganger.
Jeg liker veldig godt den klare kulden, minusgradene, selv om kroppen protesterer. Jeg synes det er så oppfriskende, og det er jo bare å kle seg godt.

I dag da jeg var ute og måket snø, hadde vi et par minusgrader. Jeg ble litt kald på det ene øret. Vet ikke hva som gjorde akkurat det. Det kom sikkert litt kald trekk på akkurat den siden. Og nå utpå dagen, har jeg fått litt øreverk i det øret. Det er ikke intenst vondt, men jeg føler at noe er på vei. Jeg håper at det går over. At det bare er et blaff, en advarsel om å holde meg i ro.

Det er ingen hemmelighet at immunforsvaret mitt ikke er blant de beste. Og jeg må bare lære meg at jeg skal ta hensyn til det, og i alle fall holde meg unna minusgradetrekken.
Jeg ønsker likevel en kuldeperiode velkommen. Som sagt så liker jeg den kalde luften, selv om det kanskje ikke er så himmla sunt alltid. Men kulden rydder jo litt opp i naturen, og det trengs.

Nå har jeg innstallert meg i splitter ny sofa, og skal kose meg litt med Netflix, og forsøke å glemme at øret verker litt. Tror det kan hjelpe. Bare det å ha en ny og fin sofa hjelper, på humøret i alle fall 😀
Den skal jeg vise frem snart, som lovet 🙂 Så blir det nok litt blogglesing også etterhvert 🙂

Så ønsker jeg alle sammen en herlig kjekk fredagskveld, og en riktig god helg ♥

#øreverk #ørebetennelse #vondtiørene #helse

I dag fikk jeg se soloppgangen fra stuevinduet mitt ♥ Ikke den mest spektakulære jeg har sett, men pen likevel.

Snø hadde vi også fått. Det så jeg da jeg sto opp, og la merke til at verden virket lysere enn normalt på den tiden 🙂

Og siden vi hadde fått snø, betyr det at snømåking kan være lurt. Og turen min går derfor ut. Snømåkingen blir dagens tur i stedet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er jo sånn her på Sør-Vestlandet, at selv om vi får lite snø, og snøen antakelig tiner litt i løpet av dagen, så er det lurt å måke den bort. For du kan være ganske sikker på at den tiner litt, og så fryser det på, og så er det stål-is dagen etter. Og det er ikke særlig fristende. Så derfor går jeg ut og måker gårdsrommet uansett, for å i alle fall slippe isen der.

Jeg måker også på naboen sin side av gårdsrommet. Jeg tenker at det sikkert er like kjipt for dem med stål-is, som det er for meg 🙂 Naboen hadde nådd å kjøre ut før jeg måkte, så derfor ble det pakkede spor, men det stresser jeg ikke med 🙂

Siden jeg tok snømåkingen som en turøkt, måkte jeg også på deler av veien utenfor eiendommen. Dette fordi akkurat her pleier det å bli litt stopp når folk skal videre oppover, og det kan fort gå galt når de kommer nedover. Men jeg måkte ikke det bratteste partiet. Det er forbi meg, så det får noen andre ta seg av. Her kommer ikke noe kommunalt brøytemannskap på denne lille veistubben, så da må vi ordne det selv vi som bor oppi her 🙂

Heldigvis liker jeg å måke snø, og i alle fall når den er så lett og fin som den var i dag. Men blir den mer krevende, må jeg trekke meg. For helsa setter ikke pris på sånn aktivitet lenger. Og derfor går den vanlige turen min ut i dag. Kanskje blir det en liten tur litt senere i dag, om jeg får hvilt ordentlig.

Da jeg kom inn i varmen igjen, kikket jeg ut stuevinduet og så at solen hadde begynt å titte frem 🙂
Det blir en fin dag i dag 🙂

Snøhvit start på helgen ♥

#snø #snømåking #snøbrøyting #vinter

I alle år har jeg på Facebook strebet etter å “huske” alle bursdager på Facebook. Eller, det er jo Facebook som husker dem da. Alt jeg må gjøre, er å huske å se i den ruta der det står hvem som har bursdag akkurat denne dagen. Men det siste året, sammen med at helsa har blitt dårligere, har jeg også blitt dårligere til å huske å se akkurat der. Og jeg synes det er litt pinlig og kjipt å av og til huske og gratulerer folk, mens andre dager husker jeg ikke.

Jeg har jo fundert på om jeg bare skulle slutte å gjøre det, konsekvent. Men så synes jeg det er enda mer kjipt. For jeg liker å huske på folk. Men sannheten er vel den at jeg snart glemmer meg selv også 😮 Og det blir en sorgens dag, hehehe 😉 Neida, det gjør ikke det. Men likevel så synes jeg det er så dumt at mange blir glemt, fordi jeg er sløv, distre, og har dårlig hukommelse.

Har forsøkt å gjøre det til en vane å kikke i akkurat den rubrikken, men enkelte dager er hodet liksom fullt av tomt, og jeg glemmer det likevel.

Så da tenkte jeg å bøte litt på med det her, å legge inn min standard gratulasjonshilsen, til alle som har bursdag, og som jeg glemmer på selve dagen. Jeg har pleid å ha en i året. Så nå skal jeg øyeblikk lage en ny får dette året. Men alt går i slow motion for tiden.

Her er hilsenene jeg har brukt de siste årene:

Så her er det bare å velge å vrake hvis jeg har glemt deg 😉 Og til alle her i bloggverdenen, så er jo hilsenen til dere også, selv om bursdagen ikke nødvendigvis er i dag 🙂
Og nå skal jeg snart lage en ny hilsen. Jeg pleier å gjøre det i januar.
Jeg vil fortsette å gratulere vennene mine på Facebook, så langt jeg klarer å huske det. Og får du ikke hilsen fra meg, så er du ikke glemt, det er bare jeg som har glemt å følge med.

Hvilken hilsen ville du velge av disse?
Vet du hvilken av disse jeg har brukt i 2018 og fortsatt bruker frem til ny er laget?

#bursdagshilsener #bursdag #gratulasjon

I dag begynte dagen fint da jeg gikk en tur, som jeg ofte pleier. Formen var mye bedre enn i går. Feberen har jeg fortsatt. 38.8 på det høyeste i dag. Det endrer seg ikke om jeg holder sengen. Det er kroppen som ikke klarer å styre dette helt, og så har jeg også skjulte betennelser.

Og i ettermiddag fikk jeg det travelt med å rydde litt, for jeg skulle få den nye sofaen jeg hadde bestilt. Og så gikk jeg en liten tur til, for å se solnedgangen.

Men hva har jeg gjort i mellomtiden?
Akkurat nå når jeg sitter her og skriver, så klarer jeg ikke å huske det. Så da var det hukommelsesvikt, som jo er et ganske stort problem for meg. Rett og slett hjernetåken som slår til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vet at jeg har spist, for jeg ser jo asjetten jeg brukte. Men det er litt vondt når det er et sånt tomrom. I morgen kan det godt hende at jeg husker det.

Jeg laget jo en side på Facebook, men det var liksom i mellom andre ting. Merkelig følelse å ikke kunne huske hele dagen.

Solnedgangen var fin den. Ikke så enormt fargerik. Men fint å sitte og se utover byen når solen går ned. Jeg har gjort det mange ganger før 🙂

Avslutter med en solnedgangsselfie 🙂

Så sier jeg god natt, og tusen takk for dagens følge 🙂 Vi sees i morgen ♥

#solnedgang #hukommelsesvikt #hjernetåke

I lengre tid har jeg gått og grublet på å lage en ny gruppe eller side på Facebook. En gruppe har jeg fra før av, som handler om bøker. En side hadde jeg kun erfaring med fra flere år siden på en jobb jeg hadde. Mye har endret seg siden den gang.

Så ble jeg inspirert i går, da jeg pratet litt med Lillasjel. Hun mente at en side ville være et pluss for meg.
Jeg grublet litt på det, og besluttet at dette måtte jeg prøve.

En side brukes gjerne ofte i forretningsøyemed, og ja, jeg har ting (bilder og strikk) jeg kanskje kunne selge, så det er en tanke jeg funderer litt på. Men i hovedsak har jeg laget siden for å fremme bloggen litt, og for å kunne formidle litt hva jeg driver med i min ME-hverdag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Her er forsidebildet til siden min, som jeg har kalt Evas Window. Veldig lett å huske, ikke sant? Om man søker @evaswindow finner man siden min, visstnok. Jeg har ikke forsøkt enda 🙂 Holder på å gjøre meg kjent der inne på siden.

Om du har lyst å kikke innom, og gjerne like/følge siden min, så er du hjertelig velkommen til det 🙂 Det har ikke skjedd så mye der inne enda da. Men det kommer seg nok etterhvert. Del den gjerne også, kanskje noen du kjenner finner interesse i siden min 🙂

Du finner siden HER! (Håper linken virker)

Wish me luck 😀

Jeg har alltid elsket å fotografere. Et av mine aller første solnedgangsbilder ble forstørret til posterstørrelse i flere eksemplarer av mine foreldre. Da var jeg 12 år gammel, og hadde nettopp fått mitt første kamera i bursdagsgave.

Etter det fotograferte jeg ivrig, med spesiell forkjærlighet for studioportretter. Men kunnskapen var ikke så stor, og den digitale alderen var ikke ankommet, så det ble kostbart med all prøving og feiling.

Etterhvert som jeg ble eldre, og skulle ta et yrkesvalg, var foto et høyt ønske. Men på den tiden var det kun 12 studieplasser i landet i akkurat den retningen jeg ønsket meg. I alle fall som jeg kjente til. Og jeg kom ikke inn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg søkte på en lærlingplass, hvor jeg måtte levere inn eget arbeid som skulle vurderes. Jeg kom faktisk til intervju hos fotografen. Han likte bildene mine, de var gode, men jeg var for ung for den jobben han trengte folk til. Han la sterk vekt på at han ønsket at jeg skulle søke igjen året etter.

Det gikk ikke sånn, livet tok en annen retning.

Årene gikk, jeg ble småbarnsmamma, og da var det familiebilder som ble knipset, med kompaktkamera. Enkelt og greit. Jeg glemte aldri interessen min, men den ble så lite forprioritert, at jeg mistet piffen.

Så kom dagen da ungene var blitt store, jeg og mannen hadde skilt lag, og jeg fikk tid og anledning til å sette meg inn i gamle interesser igjen. Jeg kjøpte meg et speilreflekskamera.
Jeg hadde lyst å investere i flere objektiver, og gjerne også fotolys til studiobruk, og så forsøke å studere meg frem selv til den fotografrollen jeg sårt ønsket meg før i tiden.

Men sånn gikk det ikke heller. Det er jo dyrt, og helsen begynte å trøble.
Så da er det sånn at jeg hverken har energi til å studere, ikke har jeg hukommelse til det, og heller ikke plass.

Istedet ble det veldig kjekt å gå turer og ha med kamera da. Og jeg ser naturen på en helt annen måte etter jeg aktivt begynte å bruke kamera på turene mine.

Men….det ble tungt. Jeg begynte å slite med skuldrene. Så kameraet har mye blitt liggende hjemme.

Nå har jeg tatt en bestemmelse. Jeg har investert i en god kamerastropp, tror jeg har skrevet om den før, og skuldrene har blitt litt bedre, så nå tar jeg sjansen og setter igang igjen med vennskapet med kameraet ♥

Meg og min beste venn, Canon EOS 600D ♥

Stroppen som jeg investerte i går på skrått over brystet, sånn at tyngden ikke belaster skuldrene mine som før.

Jeg har også en fjernkontroll til kameraet, og den har jeg hengt på stroppen, sånn at jeg alltid har den med meg 🙂

Så er det bare å knipse i vei når det dukker opp noe spennende 😀 Jeg er spesielt glad i solnedganger.

Mobiltelefonen min tar veldig gode bilder. Så den vil fortsatt være mye i bruk. På en måte vil de to vennene mine utfylle hverandre godt. For det er sånn at av og til synes jeg mobilbildene blir hakket finere enn kamerabildene. Men det er kanskje en smakssak. Jeg har uansett lyst å investere i et par objektiver til nå. Sånn at jeg har noen flere muligheter, alt etter hva slags fotojakt jeg er på.

Dette er en hobby. Det var nok en mening med at jeg ikke ble fotograf. Jeg har ikke tekniske finesser når det gjelder kamera, jeg knipser litt på lykke og fromme, og det jeg har av erfaringer. Hadde jeg gått den veien for lenge siden, hadde jeg nok vært en dreven fotograf nå. Men mange års pause, og etterpå skrantende helse, har ødelagt de gjenværende planene jeg hadde.

Men da er det supert at jeg fortsatt kan ha den som en av mine veldig kjekke hobbyer 😀 Jeg tror det er til det beste.

Tar du mye bilder?
Mobil eller kamera?

Syvende og siste dag i utfordringen for meg i dag 😀

Det har jammen vært kjekt å lete etter brukende bilder, som gjenoppliver gode minner. For her har vi ikke de mest snørike vintrene, og dermed er ikke bildearkivet proppfult av hvite vintermotiver 🙂 Det blir omtrent sånn: “husker du den gangen det var vinter her?”. Og så vet jo alle hvilken vinter vi refererer til 🙂

I dag har jeg også funnet frem et bilde fra den gangen vi hadde vinter her. Det var i 2012 🙂 Alle husker den vinteren. Vi hadde MYE snø, og snøen lå lenge. Det er ganske sjelden her på Sør-Vestlandet 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her er det datteren min som får seg et bad i snøen som har lagt seg på terrassen. Det var så mye snø at vi ikke fikk opp terrassedøra, noe som er veldig sjelden. Så om vi voksne nok syntes det kunne bli litt mye arbeid med all den snøen, så var det likevel et eventyr. Et eventyr for både store og små ♥

Jeg kommer aldri til å glemme den vinteren så lenge jeg lever 😀

Det er Frodith som har laget denne utfordringen kalt Vinterland. Og nå blir det snart utstilling i galleriet hennes. Jeg gleder meg til det. Frodith sin blogg finner du HER!

#vinterland #utfordring #foto #minner #snø #vinter #glede

Også denne dagen har flydd avgårde, til tross for at formen er elendig. Men faktisk så satt jeg i 16 tiden og tenkte på å legge meg, men så ombestemte jeg meg igjen. I 17 tiden hadde jeg begynt å vente, vente på at klokken skulle bli passelig leggetid. Og enda var det mange timer igjen.

Formen er elendig. Feber og lett hodepine, og den vanlige verken i kroppen er litt mer markant. Jeg sliter, for å si det enkelt.

Jeg gikk tur i formiddag da. Følte det ikke så ille så tidlig på dagen. Men kjente ganske fort da jeg begynte å gå, at dette slett ikke var dagen for tur. Men staheten lenge leve. Skal ikke bite i det sure eplet og snu nei. Jeg er ekspert i å stå løpet ut når det gjelder sånt.
Jeg tuslet avsted, litt inn i skogen, for å ha mykt underlag. Været var ok, det hadde sluttet å regne.
Det var heldigvis ikke noen lang tur jeg trumfet igjennom. Jeg bare liker ikke å gjøre sånt halvveis når jeg har bestemt meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hjemme igjen hadde jeg et par avtaler jeg måtte holde. Men utenom det har jeg bare sittet her og gjort ingenting. Idag er ikke dagen for de store sprell.

Så satser jeg på at morgendagen kommer med nye, rene og blanke ark, og at jeg og du, og alle andre også, får en god søvn i natt 🙂

Sweet dreams ♥

Her hos oss er vintrene som regel strevsomme fordi det kan være glatt, og isende kaldt, når vinden stryker over oss.

Men vinteren 2012, nærmere bestemt desember det året, da var det ikke snakk om litt glatt eller mye vind. Da var det snakk om massive mengder snø, for oss som slett ikke er vant til det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det begynte 1. desember, med litt mer enn det vanlige melisdrysset vi ofte pleier å få. Amalie hjalp til å måke gårdsrommet. Men det snødde mer, og Pus satte seg i vinduet og kikket uforstående på alt det hvite. Han lurte nok på hva i alle dager som hadde skjedd med hans jaktmarker?

Jeg skulle på jobb. Og vanligvis kjørte jeg jo. Den gangen var jeg i arbeidstrening etter å ha vært lenge sykemeldt. Jeg hadde ikke begynt å gå så mye da. Men jeg gikk denne dagen, for å kjøre ned alle de glatte bakkene var ikke noe jeg lot meg friste til. Men å gå på fortauet, hvor ingen hadde prioritert å brøyte, ble litt av en utfordring. For det var et smalt spor der hvor andre hadde gått. Og da måtte jeg balansere. Jeg husker at jeg falt en gang på et parti hvor det var veldig smalt.
Jeg var helt utslitt da jeg var fremme på jobb. Og denne turen tok dobbelt så lang tid som samme strekning gjør i dag uten snø 🙂

Vi fikk mye mer snø enn dette, men det skal jeg vise i mitt siste Vinterland innlegg som kommer i morgen 🙂

Har du lyst å kikke innom hos Frodith som har laget i stand denne vinterutfordringen, så kan du klikke her!

#vinter #utfordring #vinterland #snø #strevsomt

Jeg har tilbrakt mye tid på venteværelser. Ikke bare for meg selv, men også sammen med andre, mine barn, min mor og andre jeg har fulgt til lege og til andre ting.

Med meg selv har det vært mye. Sånn er det når helsa slår seg vrang. Men også lenge før den slo seg vrang ble det noen venteværelser.

Det verste jeg vet er hvis venteværelset er stappfult av folk. Og det er det gjerne når jeg skal til legen, for det er et legesenter, og mange er der samtidig. Da blir jeg nokså sliten, bare av å sitte der og vente.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg liker heller ikke å sitte på venteværelset hos tannlegen, for jeg har så innmari tannlegeskrekk, at det å sitte der og vente er uutholdelig.

Når jeg leverer bilen inn til dekkskift, så er det et ganske ok venteværelser. For der er det store vinduer hvor jeg kan se bilen min og dem som jobber med den. Det synes jeg er artig. Og i tillegg er det bare å forsyne seg med kaffe.

Venteværelse når man skal på spa kan også være veldig ok. Her kan man lene seg tilbake i bekvemme møbler, forsyne seg med grønn te, og ellers bare nyte atmosfæren.
Ja, for der er det jo en behagelig atmosfære, tross alt.

Det er ikke like behagelig når man sitter på venteværelset hos legen. Men så lenge det ikke er et legesenter, så kan det være ganske bekvemt. Da kan jeg også finne frem strikketøyet, og ha en litt rolig stund mens jeg venter.

Venteværelsene har nok sett mange skjebner av forskjellig slag. Men man er jo innom der av en grunn. Og forhåpentlig er alt i orden etterpå, noen pengesedler fattigere.

Siste venteværelset var i dag, på legesenteret. Men da fant jeg et blad å lese i mens jeg ventet 🙂 Litt greit sånn, er ikke så ofte jeg kjøper blader selv 🙂

#venteværelse #venterom #ventetid