I morgen er mandag, og da skal jeg bl.a. til legen. Men heldigvis er de fleste dagene uten planer denne uken. Jeg kan da være impulsiv, alt etter formen og humøret 🙂
Selv om dagen har vært sløv, så har jeg hatt en fin dag. Sol og varme er en nytelse, og jeg har kost meg. Det gjelder å finne de små lyspunktene som gjør dagen god.
Jeg kjenner likevel en rastløshet i kroppen. Og den gjør at jeg ikke helt klarer å senke skuldrene. Jeg vet ikke hvorfor. Så derfor er det greiest å legge seg nå, sånn at kroppen kan få hvile litt.
Så da sier jeg god natt, selv om det er tidlig enda. For meg er strikken strukket litt langt akkurat i dag.
Nyt kvelden, og nyt natten når den kommer til deg ♥
Denne søndagen er av det sløve slaget. Jeg er litt (les: veldig) sliten, og føler ikke behov for å gjøre et eneste slag med arbeid eller hva det nå skulle være denne dagen.
Været er jo nydelig, så jeg skal øyeblikk sette meg ut og nyte solen. Det er ca. 20 grader nå.
Omelett med skinke, ost, løk og litt annet. En god start på dagen. Noe mer blir ikke laget av meg i dag. Har litt omelett igjen, og den skal nytes til middag også 🙂
Hva gjør du denne søndagen?
Nå skal jeg sette meg ut…og der blir jeg nok værende en stund 🙂
Jeg må bare få presisere, det er ikke jeg som har arbeidet. Men andre som har arbeidet for meg. Det er ikke stort jeg får gjort om dagen, annet enn å kose meg ørlite.
Det er flere prosjekter som er oppstartet her på eiendommen nå på tampen av sommeren. Noe har tatt litt lang tid, mens andre ting er jo ferdige.
Min hagestue er jo ferdig. Eller dvs. noe gjenstår enda, men det er et eget prosjekt.
Dagens arbeid handlet om en ny biloppstillingsplass jeg får laget på eiendommen min.
Du vet, når ungene er voksne, og kjører bil, og fortsatt bor hjemme, da blir det grutrangt i gårdsrommet. Og enda trangere når Pål i tillegg er på besøk 🙂 For gårdsrommet er egentlig stort. Men jeg deler det jo med ovenpånaboen, som også har to biler. Så etter mye grubling, fant jeg ut at jeg satser de pengene, og får laget en ekstra parkering på min side av gårdsrommet. Jeg har da nok å ta av. Hagestell er ikke så lett for meg lenger likevel, så da ble litt av hagen donert til å utvide gårdsrommet bittelitt. Og det gode med det, er jo at det også høyner verdien på eiendommen. I alle fall sånn som ståa er akkurat nå.
Og så er jeg jo så heldig at kjæresten min er anleggsgartner, så akkurat denne typen jobb er jo helt i hans gate. Det er jo sånne ting han jobber med og er proff på. Så det er jo som en drøm. I dag hadde han med seg yngste av sønnene sine, Eike, som var med som assistent. Og han jobbet godt. Han er 14 år og ganske så arbeidsom.
Hadde helsa mi vært på G, kunne jeg også vært med litt. Men de dagene er omme. Så jeg fikk nøye meg med å være fotograf 🙂
Jeg overvåket arbeidet nøye, også fra terrassen. Det har jo vært nydelig vær i dag, og jeg har fått sittet en del ute. Og da kunne jeg titte på de to som jobbet og svettet.
Selvsagt fikk de litt mat og drikke underveis. Det skulle jo bare mangle. Og helt på slutten ble det nybakt eplekake 🙂
Det er veldig pent arbeid som blir gjort. Og innen de ga seg for dagen, var størstedelen av jobben gjort. Nå mangler noen stein før alt er på plass og siste finish kan legges på verket. Det blir så fint atte, og jeg er veldig glad for at jeg tok den avgjørelsen. Den er helt riktig her akkurat nå.
Men en annen som har jobbet litt også i dag er datteren min, Amalie. Jeg tilkalte henne for å høre om hun kunne kna opp skuldre og øverste delen av ryggen min? Jeg har slitt sånn de siste dagene, skuldre og nakke føltes som en tømmerstokk, og det går jo rett opp i hodet. Så hun kom hit i ettermiddag, og knadde og masserte. Og det føles helt himmelsk nå når jeg endelig kan bevege hodet igjen uten smerter og ubehag. Dette er jeg så takknemlig for, det letter så mye når jeg tross alt har så mye annet fra før av.
Så denne lørdagskvelden skal nytes. Det blir litt god mat til meg og Pål, og så skal vi se Skal vi Danse. Det er omtrent det eneste jeg ser på TV i løpet av et år. Eller for å si det sånn, det er det eneste jeg følger fast. Sånn utenom det er det helst Netflix det går i her.
Vi skriver 21 september, og jeg begynner å snakke om jul?
Det er nesten verre enn butikkene som faktisk begynner tidligere og tidligere med julepynt og alt sånn. Og det synes jeg ikke noe om. Den magiske førjulstiden er blitt ødelagt. Det er tross alt noe annet at man selv begynner litt tidlig med julegaver, enn at butikkene skal stå i full julemundur allerede i oktober.
Mine juleforberedelser handler om julegaver. Og det er vel lov? 🙂
Med mine helseutfordringer er det veldig viktig å begynne tidlig. Og så er det jo kjekt også. For da blir det ikke noe stress.
Men siden jeg er så tidlig, så er det jo lite å få tak i, i butikkene av gavepapir og til-og-fra lapper. Jeg hadde lite igjen fra i fjor.
Så var jeg så heldig at en av Nille-butikkene i byen her har opphørssalg. Og da fant jeg julegavepapir som jeg likte veldig godt. Litt som jeg så det for meg. Jeg kjøpte det de hadde, selv om det ikke var så mye. Men de hadde ikke til-og-fra lappene som jeg ville ha dem. Så jeg la turen til Stavanger og julebutikken der for å se om de hadde noe. Men nei, de hadde ikke det.
Greia er at jeg har lyst å ha et litt nostalgisk uttrykk i år. Siden jeg er så tidlig, så har jeg jo tid til å planlegge dette litt. Så kom jeg på at jeg skulle innom Norengros og kikke. Der spurte jeg etter, og ble dratt med ut på lageret for å se hva som var kommet inn. Der fant jeg noen søte hjerte-til-og-fra lapper. Det står enkelt God Jul med røde glitterbokstaver på den ene siden. Og ellers er lappene bare kartong, vanlig grå kartong formet som et hjerte. Da jeg så disse kom idéen til meg. Jeg kunne printe ut noen nostalgiske bilder selv og lime på. Og dette gjorde jeg her om dagen. Jeg kjøpte pakken med hjerter, og printet ut 4 bilder som jeg limte på. Jeg tegnet en sølvkant rundt kanten, for å gi det litt mer feststemning. Og voila 😀 Jeg må si jeg er ganske fornøyd.
Så nå har jeg lett frem masse fine motiver jeg skal printe ut og lime på hjerter, så vil jeg få mange fine lapper til å henge på alle julegavene.
2 julegaver er helt ferdige med innpakning og det hele. Og flere står for tur. Jeg er slett ikke ferdig enda, men jeg er veldig godt i gang, og kjempefornøyd med det 🙂 Flere gaver lager jeg selv i år, og det er jo litt av grunnen til at jeg er så tidlig i gang. Og en del har jeg også handlet inn. Jeg er ute og går, og kikker, og plutselig ser jeg noe som vil passe perfekt til den eller den. Og vipps, så er en gave ferdig. Veldig kjekt synes jeg.
Jeg sitter også og tenker på julekort. Julekort er liksom litt ut nå. Nå sender alle julekort enten i epost, eller i messenger, eller legger det ut på Facebook. Det er litt kjedelig synes jeg. Nei, det er veldig kjedelig. For litt av greia med julekort er jo å samle dem i egen stue og “pynte” med dem til jul. Greit nok at det er veldig rimelig for dem som sender julekort, å gjøre det på den digitale måten. Men sjarmen er borte.
Jeg har ikke bestemt hvordan jeg selv skal gjøre det i år. Jeg skal diskutere det med resten av den lille familien min, og høre hva de synes. De har jo pleid å få æren av å være med på julekortene, for vi har tatt bilde hvert år. Men i år er jeg usikker. Kanskje jeg rett og slett dropper julekortene i år? Tiden vil vise.
Ja, nå fikk du et lite innblikk i hva jeg sysler med om dagene på denne tiden av året. Og jeg kan love at jeg storkoser meg 🙂 Gjør bitte litt hver dag, så blir det ikke stress. Og jeg elsker jo å gi julegaver, så det er ikke sånn at jeg sutrer over at man bytter penger osv. For meg er det litt mer gjennomtenkt, pluss at jeg har gleden av å gi noe. Jeg kan ikke hjelpe og gjøre så mange tjenester gjennom året, så da er gaver en god erstatning for meg.
Hva synes du om tradisjonene som er i endring?
Har du begynt med julegavene allerede?
I dag ble det lunsj i 100 Ugå sammen med en venninne, May. Vi skulle gå og spise Taco, det er jo fredag tross alt. Men der på Tacoplassen var det fullt, så det er nok en populær plass. Det luktet veldig godt der inne da, det må jeg si 🙂
Vi endte da på et annet sted, hvor vi fikk servert en god fiskesuppe.
Det eneste jeg ikke spiste i denne var blåskjellene. Det er jeg ikke så glad i, men resten smakte veldig godt.
Vi spiste, pratet og koste oss. Jeg satt med ryggen til restauranten, og derfor så jeg ikke alt som foregikk. Men jeg la merke til at noe falt i gulvet en plass og knuste.
Siden jeg ikke så det, tenkte jeg ikke noe mer over det da rabalderet tok slutt.
Da vi skulle gå og betale, gikk May først, mens jeg somlet meg etter. Det er sånn jeg pleier å gjøre…jeg er litt dillete og treg.
Jeg var ikke langt bak May, da jeg plutselig så at hun seilte overende. Jeg og ene av kelnerne styrtet til for å hjelpe henne opp igjen, men ble bestemt satt på plass, May trengte litt tid på å komme seg før hun skulle på bena igjen, og den armen jeg tok tak i var skadet.
May hadde noe annet hun skulle på etterpå, og det var det første som hun kom til å tenke på, at nei, nå gikk det i vasken. Og så kommenterte hun at vi skulle jo bare betale. Kelneren og en kollega utbrøt: Glem betalingen!
Greia var at da jeg tidligere hørte at noe falt i gulvet og knuste, så var det altså en flaske med balsamico olje/eddik. Det luktet sånn også, og på gulvet der hvor May forulykket, var det spinnglatt. Det første jeg tenkte på da, det var: Hvorfor har de ikke vasket gulvet etter flasken knuste og innholdet rant utover? Det måtte jo være en selvfølge. Istedet hadde de bare feid det opp.
Jeg håper at de lærte noe. May hadde det ikke godt etterpå. Vi betalte selvsagt ikke, vi glemte det, som vi fikk beskjed om.
Så etterpå måtte jeg jo takke May for maten. Hun tok en for laget, og sørget for gratis lunsj for oss 🙂 Så nå vet vi hvordan det skal gjøres, men det anbefales ikke 😉
Nå håper jeg armen til May blir fort god igjen, og at hun får en god helg. Tusen takk igjen for lunsjen May ♥
God morgen alle sammen. Nå har vi begynt en ny dag med blanke ark. Det er jo ganske fantastisk.
Vekkeklokka i dag nådde aldri å ringe for min del. Jeg våknet før halv sju av en dundrende hodepine og en nakke og skuldre som føles som en tømmerstokk.
“Så det er den dagen i dag ja?”
Jepp, i dag er den dagen.
Jeg var på plass på terrassen min allerede før kl. 7. Men i dag var det RedBull som sto på drikkemenyen. Eneste måten å jage bort akkurat den hodepinen. Den er faktisk en ganske effektiv medisin. Og etterhvert har jeg også begynt å like den. Det er rart hva man venner seg til. Men heldigvis går det en stund mellom hver gang jeg trenger å åpne en sånn boks.
Det var veldig fint å sette seg ut denne morgenen. For temperaturen var sånn ca. 10 grader, ingen trekk, og så var det koselig å tenne et par lys. For nå er dagene så korte at det faktisk var grålysning, eller blåtime, når jeg satte meg ut. Det ble sånn en fin stemning. Da følte jeg at denne dagen kommer til å bli fin ♥
Jeg satt ute litt over en time. Det gjorde godt for kropp og sjel, og ikke minst for hodet. Og nå i skrivende stund er hodepinen borte. Men nakken og skuldrene er like stive, så det må jeg få gjort noe med til helgen. Feber har jeg fått da. Men det er jo ikke noe nytt.
Før jeg gikk inn tok jeg et bilde av terrasseloungen. Det ser litt rotete ut, men det er bare fordi teppene har krøllet seg litt. Jeg har dekket til med høstfarge. Viktig å dekke til, for Pus som er ivrig bruker av loungen skitner så veldig til med sin lange pels som av og til kommer direkte fra kjekke eventyr i skogen. Lettere å vaske de teppene enn å flerre av trekket på madrass og puter. Men akkurat når dette bildet ble tatt, så ligger Pus veldig pent og tekkelig i kurven sin 🙂
Planen i dag var å rusle ned til sentrum og spise hotellfrokost i 100 ugå. Men så hadde jeg en hyggelig messengerdialog med en tidligere nabo, og vi ble enige om å møtes til 100 ugå lunsj. Så da dropper jeg hotellfrokosten 🙂
Senere blir det besøk av Pål, og det gleder jeg meg til ♥
Og så er planen å delta i en bomdemonstrasjon/markering i kveldinga, hvis helsa holder. Det er heldigvis helg nå hvert øyeblikk 🙂
Så ble det tur til Egersund på meg i dag. Eller i kveldinga da. Vi skulle reise dit og besøke min gamle onkel.
Jeg har ikke bilder fra besøket. Litt leit at jeg glemte det, men jeg er så sliten for tiden, at jeg nesten glemmer hva jeg heter av og til.
Det var et veldig koselig besøk da. Jeg hadde på forhånd bakt eplekake som jeg tok med. Og den var rykende varm når vi reiste avgårde. Nesten hele ble spist.
Min onkel er 93 år gammel, han er skral i kroppen, og klar i toppen ♥ Han har alltid likt å prate og har alltid noe å fortelle fra gammelt av.
Humøret var godt, og vi koste oss masse denne kveldsstunden.
Dette bildet er av meg og onkelen min tatt sånn cirka i 1973 eller noe sånt. Vi har alltid hatt et nært og godt forhold. Og han er nesten som en bestefar til mine og min brors barn, da min far, hans lillebror, døde så alt for tidlig i 2002. Han giftet seg aldri, og fikk aldri barn. Og det forklarer nok det nære forholdet til oss.
Alltid kos å besøke ham, og i dag var han riktig så sprudlende, og fortalte masse, og spurte om litt hjelp til noen småting også. Kjekt å kunne ordne opp litt 🙂
Nå er det sene kvelden for meg, og jeg tenker at jeg skal svare litt kommentarer fra tidligere innlegg før jeg går og legger meg. Så blir det natta etterpå.
Kos å ha følge med dere i løpet av dagen 🙂
Vi prates mer i morgen 🙂
Jeg er veldig følsom for enkelte ting vi ikke kan se med det blotte øyet. Og jeg har sett og opplevd ting som overhodet ikke kan forklares på logisk vis.
Til å begynne med var jeg ikke klar over dette. Antagelig fordi jeg ikke hadde opplevd noe som gjorde at jeg begynte å fundere. Men etterhvert kom opplevelsene som perler på en snor.
Og så er det jo sånn at vi mennesker er veldig forskjellige i hva og hvordan vi opplever ting. Og noen tror fullt og fast på at det finnes spøkelser, ånder, gjengangere eller hva man nå skal kalle det, mens andre igjen tror overhodet ikke på dette, og mener at de som tror på sånt må ha en skrue løs. Så sånn sett kan det være ganske skummelt å fortelle hva man har opplevd, i tilfelle noen tenker dårlig om en da.
Jeg er der at jeg tror på det, jeg tror på det jeg har opplevd og sett. Det finnes også dem som tror på Gud og Jesus. Det finnes ganske mange av dem. Jeg har ikke sett dem, Gud og Jesus, så jeg er mer tilbøyelig til å kalle det for eventyr. Men likevel vet jeg jo ikke, for noen påstår å ha sett noe…så da er det jo ikke godt for meg å vite hva jeg skal tro?
Jeg velger å være åpen. For det jeg har sett, det har kanskje ikke alle andre sett, og det mange andre har sett og tror på, det har ikke jeg sett. Og dermed så velger jeg å tro på at de virkelig har sett og opplevd sine ting, og tror på det, og da skal ikke jeg dømme det, for jeg tror jo på mine ting.
Nå er jo ikke “spøkelses” opplevelser noe som gir ro i sjelen som religiøse opplevelser kan gjøre. Eller jo, faktisk så kan det gi ro i sjelen det også, men det avhenger av situasjonen tenker jeg.
Min første opplevelse med det uforklarlige var etter jeg ble voksen, og jeg var ganske ung da dette skjedde.
Jeg hadde arvet et sminkebord etter en gammel avdød tante av min mamma. Sminkebordet var i teak mener jeg å huske, men jeg hadde en drøm om å pusse dette opp, ala ekstrem forvandling.
Dette bordet ville passe perfekt inn på soverommet, i huset som den gang var ganske nytt.
Jeg husker jeg satte i gang å planlegge. Bordet hadde 3 speil som kunne lukkes. Altså de to ytterste speilene kunne lukkes inn mot det litt større midterste speilet. Jeg har lett og lett etter bildet av dette bordet, men jeg kan ikke finne noe. Jeg var vel ikke så opptatt av dokumentasjon av mine prosjekter den gangen som jeg er nå.
Jeg fikk hjelp til å male bordet hvitt, skuffer og alt ble malt, og det ble riktig lekkert. Bordet var jo fint i utgangspunktet også, men det passet ikke inn i den drømmefantasien jeg hadde.
På bordplaten…eller var det på skuffene (jeg klarer ikke å huske det helt), malte jeg rosa/røde roser med grønt bladverk. Det ga en romantisk og myk stil over sminkebordet, som da fikk mer det uttrykket jeg ønsket.
Da alt var ferdig og tørt, plasserte jeg bordet inne på soverommet, og puttet de tingene jeg ville ha der på de riktige plassene.
Jeg var såååå fornøyd 🙂
En stund etter at dette bordet var kommet på plass…..nå snakker jeg om noen uker….begynte merkelige ting å skje. På soverommet. Ting som ikke hadde skjedd tidligere. Ting som ikke kunne forklares.
Det mest iøynefallende skjedde med soveromsdøra. Den gled opp og igjen, uten noen ytre påvirkning som det var mulig å finne ut av. Ikke var det trekk, for det kunne være en logisk forklaring. Men trekken i huset var som før. Jeg pleide å sette døra litt åpen mens jeg var på badet og stelte meg for natten. Da jeg kom for å legge meg, var døren glidd inntil. Ikke alltid likt. Det kunne være en smal glipe. Eller ingen glipe. Dette ble forklart med at det måtte være trekk. At det fra en eller annen plass måtte komme trekk som ikke ellers ble merket, og som ikke hadde vært der før.
Etterhvert begynte jeg å sette døren enda mer åpen. Og jeg passet på at den sto helt stille. Det var ikke antydning til trekk. Og likevel, da jeg hadde vært på badet, hadde døren glidd inntil og var nesten igjen. Det var så mystisk.
Om jeg gjorde dette midt om dagen, da skjedde ingenting. Da sto døren fjellstøtt akkurat sånn som jeg hadde satt den.
Jeg bodde ikke alene på denne tiden. Jeg var samboer. Og det var like mystisk for oss begge. Det var nok helst jeg som blåste av at dette kunne være noe overnaturlig. Jeg mente i lang tid at det måtte være trekk eller noe sånt.
Etterhvert ble jeg ganske overbevist om at trekk kunne det i alle fall ikke være. Men hva kunne det da være? Og når døren også kunne bevege seg mens vi så på, ja det kunne ikke forklares.
Vi fant aldri noen logisk forklaring. Men det begynte å bli ganske skummelt. For når man ikke kan forklare det man ser, da begynner uhyggen å snike seg på.
Min samboer mente at det måtte være hun som tidligere hadde eid sminkebordet som gikk igjen. Hun likte nok ikke den ekstreme forvandlingen. Jeg fnyste av dette. For jeg elsket jo sminkebordet, det var min stolthet ♥ Men det var jo sant som han sa, dette hadde ikke skjedd før det bordet var blitt pusset opp.
Til slutt var det blitt så plagsomt med den døren, at vi besluttet å gi bort sminkebordet, rett og slett få det ut av huset. For da var jeg også blitt ganske nervøs av meg. Og jeg var mye alene, siden han jobbet borte og var borte i flere uker i strekk. Og døren oppførte seg mer og mer rart.
Så sminkebordet ble gitt bort.
Etter det skjedde aldri dette med døren igjen. “Trekken” var på magisk vis borte, døren sto fjellstøtt akkurat sånn som vi plasserte den der og da. Uten at vi hadde gjort noe annet enn å flytte det fine møbelet til et annet hjem.
Ganske uforklarlig. Og vi var overbevist. Det finnes ting/liv mellom himmel og jord som ikke øyet kan oppfatte tydelig.
Jeg kunne forklart det med at hjernen og fantasien spilte meg et puss, men ikke når vi var to om å oppleve disse tingene. Da ble det alt for merkelig. Og når bordet var borte, så skjedde det ikke igjen. Hvordan skal man kunne forklare det på logisk vis? Nei, da ble det den der mer “tvilsomme” forklaringen om at det spøkte. Og den dag i dag er jeg overbevist. Den gangen, det var begynnelsen, det var da sinnet mitt ble åpnet. En metafor kanskje, at det begynte med en dør som åpnet og lukket seg, men likevel, det var da det begynte for meg, det å se åndelig aktivitet som ikke kunne forklares på noen annen logisk måte.
Man kan tro det eller ei. Men jeg tror. Og jeg tror det er mange som har opplevd noe, men som aldri kommer til å fortelle det til noen. Jeg velger å fortelle det. Det er artig med litt spøkelseshistorier, og kanskje kan det være gjenkjennelig, kanskje kan det være oppløftende, eller kanskje er det rett og slett bare skummelt. Det kommer nok alt an på, tror jeg 🙂
Jeg har opplevd mye spennende/interessant og enkelte hårreisende ting også, i årene etter dette første skjedde. Jeg skal fortelle litt i små drypp etterhvert. Dette er bare begynnelsen 😉
Kan det være at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med det blotte øyet? Har du opplevd noe som er vanskelig å bortforklare?
Ja, nå må du ikke misforstå, for jeg fikk ingen ønskelig melding om å ha vunnet i Lotto eller sånne spennende ting. Det har ikke med materielle verdier å gjøre. Men det hadde med stemning å gjøre. Den stemningen som kommer når man ser solen stå opp og en ny dag starter. En ny og ubrukt dag, og ingen vet hva den vil inneholde. Det er jo som et kinderegg nesten. Full av overraskelser.
Jeg brygget meg en kopp med te, og akkurat når jeg kom ut, var det en lovende glød på himmelen. Kan det være at denne dagen blir solfylt?
Ja, for det er ikke akkurat hver dag vi får se solen her på Vestlandet. Så sånne morgener med soloppgang, er jo ren luksus. Ikke minst fordi nå står solen så sent opp at til og med jeg får være med å nyte opplevelsen ♥
Det var fint å sitte der på terrassen og se at solen kom mer og mer opp. Siden jeg har tak over, så slipper jeg å sitte i morgenduggen. Det er tørt og godt der jeg sitter, med et varmt teppe over fanget.
Jeg satt og tenkte på dagens planer. Formen er smertefull i dag. Og jeg er ganske sliten. Så det blir ikke tur i dag. Tror jeg. Men jeg skal bake en eplekake. For i går fikk jeg en forespørsel om å være med og besøke onkelen min i Egersund i dag. Og det har jeg lyst til. Jeg har hatt lyst til det lenge, men ikke orket å etablere krefter nok til faktisk å gjøre det. Men nå skal jeg være passasjer, og da behøver jeg ikke å være så enormt opplagt og konsentrert. Det er ca en time å kjøre til Egersund herfra.
Eplekaken tar jeg så klart med, så slipper onkelen min, som er 93 år gammel, å bake noe selv 😉 Ikke at han hadde gjort det da, men han hadde kanskje slitt seg ut for å kjøpe noe. Og det trenger han jo ikke når vi kan ta med selv og servere. Han kommer jo aldri til oss lenger, helsa hans er ikke så god lenger, Men da kan jo vi varte opp ham hjemme hos ham heller.
Så det blir en rolig dag for min del. Mye hvile kjenner jeg at jeg må ha. Men det er greit. Snart er det jo helg 🙂
Jeg tok noen usminkede selfier, men jeg ser faktisk så sliten ut for tiden at jeg ikke fikk meg til å publisere akkurat det. Så da ble det til at jeg tok noen filterselfier også. Der er man jo så heldig å få litt sminke på, og da ser man med en gang litt mer fresh ut 🙂
Og ja, jeg kommer til å sminke meg i dag….om en stund. Ikke akkurat nå. Nå må jeg hvile før jeg gjør noe mer.
Jeg liker å finne sitater, dikt og ordspråk til mine bilder, og noen ganger bruker jeg bildene flere ganger her inne i bloggen. For enkelte ting kan ikke sies ofte nok.
Nå er vi ved veis ende denne onsdagen, og jeg benytter anledningen til å si god natt med ett av bildene jeg har, for nå går jeg til sengs.
Jeg ønsker alle en god natt, med mange søte drømmer, og husk at hva du enn har gjort i dag, så er det godt nok ♥
