For tiden pågår det flere meningsytringer i blogger, om hvor ting her i blogg.no ikke fungerer optimalt.

F.eks. så er dette med Topplisten en snakkis. Veldig mange ønsker seg inn dit. Og det forstår jeg jo veldig godt. For det er på den lista man er mest synlig. Og så er det jo dette med konkurranseinnstinktet da, det å ha flest lesere. Akkurat det gjelder kanskje mest for dem som får betalt for bloggingen sin. Da er det jo om å gjøre å holde seg i teten. Og det skjønner jeg også veldig godt.

Tidligere, før vi ble flyttet over til ny plattform, så var det et utall av lister på blogg.no. Jeg ble ganske forvirret, og kikket aldri på dem. De betydde ikke noe for meg. Nå med det nye blogg.no, så er det kun en liste, og den leser jeg hver dag, fra 100 og opp til sånn ca. 50. Høyere opp skumleser jeg bare, for å se om noen av de faste jeg leser ligger der.

Noen ganger er jeg på lista selv, andre ganger er jeg det ikke. Tidligere så var det en kamp….det ble liksom et nederlag om man havnet akkurat utenfor listen. Nå bryr det meg lite. Men det er alltid kjekt likevel å lese meg selv på den lista. Det skal jeg slett ikke nekte for. Jeg var så høyt oppe som noenogfemti en periode, og det var galkjekt 😀

Men så er det en annen sak. Mange leser blogger via mobilen sin. Og når man går inn på blogg.no med mobilen, så vises kun topp 50. Så alle vi 50 andre som ligger lavere enn topp 50, synes jo ikke likevel. Så derfor ble den kampen min redusert. Det spilte ingen rolle lenger, noen er jo innom og leser hos meg likevel, selv om jeg har pause og ikke står på lista i det hele tatt. Og jeg har aldri, tror jeg, vært høyere enn nr 52 🙂 I nye blogg.no altså. Den gamle vet jeg ikke…..

En endring jeg faktisk synes blogg.no kunne laget, var å utvide Topplisten. Kanskje til så mange som 300. Det synes jeg alle har fortjent, å få være på en liste hvor man synes igjen litt. Det er tross alt en del arbeid å lage blogginnlegg.

 

Så var det forsiden da. Den er ikke alltid så grei den heller i manges øyne. Også i mine. Spesielt når man sliter og ikke får opp bloggen i det hele tatt når man har tatt seg bryet med å lage et fint innlegg. Men jeg må likevel innrømme at jeg liker denne forsiden mye bedre enn den gamle som var før vi ble flyttet. Dette fordi den er oversiktlig og grei, og man kan jo bare scrolle seg nedover for å se innlegg som har havnet utenfor forsiden. Hvis man ønsker å ha et innlegg liggende lenge på forsiden, er det lurt å legge dette ut sent om kvelden, for da ligger det der til morgenen som regel. Sikkert fordi da sover de fleste travle bloggerne. Men det er jo ikke sikkert at alle som leser blogg sover da. Noen ganger ser jeg at jeg har mange lesere nattestid hvis jeg har lagt ut et innlegg om kvelden.

Så frustrasjonen min er når innlegget mitt ikke engang havner der på forsiden i sine tilmålte minutter. Men til og med det har jeg kommet over. For jeg har jo nå andre steder hvor jeg deler mine blogginnlegg, i diverse grupper på diverse sosiale medier. Og det fungerer mye bedre enn forsiden. Så ja takk, begge deler egentlig 🙂

 

En periode var mulighetene her for oss bloggere ganske minimale når vi skulle lage blogginnlegg. Og vi klaget jo på det også, i alle fall oss i mellom. Men nå har jo flere ting kommet på plass. Analytics var en av dem. Flere skrifttyper og størrelser er på plass. Man har flere muligheter til å velge layout alt etter hvilken stil man ønsker (ikke at jeg syntes noen av dem var bedre enn den jeg fortsatt holder meg til), og det er jo en smakssak. Man kan endre toppbildet så ofte man vil. Og det har sikkert kommet mer, men jeg har ikke satt meg inn i alt.

En ting jeg kunne ønsket meg endret, var bildet/avataren som kommer i kommentarfeltet. Noen får bilde frem, men jeg har ikke funnet ut hvordan de får det til. Man kan velge forskjellige typer avatar…monster heter en type vet jeg, tror en annen heter generell. Men hvorfor kan vi ikke få ha profilbildet vårt som avatar heller når vi kommenterer hos noen, og noen kommenterer hos oss? Det ville gjort det hele mye mer gjenkjennelig og dekorativt. I alle fall når bloggere kommenterer. Men kanskje kommer det også etterhvert. Det var profilbilder til kommentarene på den gamle plattformen, så det savner jeg fortsatt.

 

Og så er det jo dette med å få varsel når man har fått svar på en kommentar. Jeg tror ikke det er så veldig mange som går inn og ser etter om de har fått svar på kommentaren sin. Jeg gjør det noen ganger, alt ettersom, men ikke konsekvent. Jeg forsøker selv å svare de fleste kommentarer som kommer til meg, men helsa har noen ganger kludret til akkurat det. Og det beklager jeg. Men sånn er det bare.
På gamle plattformen fikk vi jo et varsel, og det syntes jeg var utrolig kjekt. På den måten fikk man faktisk også muligheten til å bli kjent, og blogg ble et slags sosialt nettverk i tillegg. Og i tillegg, hvis vi fulgte hverandre, en funksjon vi heller ikke har lenger, så kunne man gå inn på “bakrommet” å sende melding til hverandre, som ikke resten av verden trengte å lese. Så mye av de funksjonene savner jeg dypt, og jeg vet at mange er enige.

Så jeg ønsker meg tilbake varslingssystemet som forteller ikke bare når noen har kommentert hos meg, men også når jeg har fått svar på en kommentar jeg har lagt inn hos andre. Men kanskje er det også en funksjon som kan komme på sikt? Jeg håper det.

 

Men enn så lenge, så har jeg jo vennet meg til det nye, og jeg trives med blogg.no nå. Til tross for enkelte komplikasjoner og oppstartsproblemer. Jeg finner faktisk lett frem, jeg synes forsiden er kjekk å bla gjennom. Jeg trenger ikke å sette noen i bås, for jeg liker å lese variert, og på forsiden finner jeg jo alle kategorier. Man finner sine, som man liker å lese hos. Noen har fengende overskrifter eller fine bilder, så titter man inn der også. For meg er det litt dagsformen som bestemmer også. Og den er ikke alltid på topp. Men da har faktisk det å lese blogg hjulpet meg mer enn en gang. Da har jeg kanskje sittet og surfet, og funnet nye jeg ikke har sett tidligere, som jeg også har blitt å følge når jeg ser nye innlegg. Og det hele er veldig kjekt 🙂

Så er jo mange av oss litt sånn at vi ikke liker endringer. Fy og skam altså hvis det er noe som plutselig er endret. Spesielt på Facebook ser jeg det. Der sytes og klages det når noe nytt har skjedd. Men vi er jo også vanedyr, og venner oss til det nye, og synes det er supert, helt til noe endres igjen. Jeg synes det er spennende med endringer. Men det må jo være endringer som gjør ting enklere for oss som skal bruke dette. Ting kan synes komplisert med det samme, men det er helt til det lyse øyeblikket dukker opp, og etter det blir det jo en selvfølge det som tidligere var komplisert. Så om det kommer noen endringer, så er det flott, og jeg venner meg helt sikkert til det også 🙂

 

Jeg skjønner at andre kan ha andre behov enn meg. Og jeg heier på alle sammen, og håper at alle ønsker blir innfridd. Det som gleder meg mest, er de som faktisk skriver inn til blogg.no og forteller hva de ønsker. Det er supre initiativ, selv om kanskje ikke alt er det samme som jeg selv ønsker meg. Men jeg synes det er godt at det er tak og tiltakslyst i noen. Heia alle dere. Skulle ønske jeg var like flink.

Jeg er ikke så flink å klage hvis noe er galt heller. Sorry. Det krever for mye energi, når jeg har brukt energien til å lage innlegg. Så da blir det som regel ikke. Men jeg har faktisk gjort det ved et par anledninger, når formen var grei. Så jeg er ikke helt katastrofe heller, heldigvis 🙂

Det er kjekt å blogge, og det er kjekt å lese blogg. Det har vært mye selskap i det i årenes løp for meg. Og da er det også kjekt om alt fungerer som det skal for hver enkelt blogger. Så der krysser jeg fingrene for at alt ordner seg til det beste for alle sammen ♥

 

 

#blogging #problemer #ønsker #løsninger

 

 

Ja, nå er jo kvelden, og natten, over og en ny dag er tatt i bruk. Og her i gården er det mange fagfolk i aksjon for tiden. 

Jeg har jo hatt tømmermann her på terrassen, anleggsgartneren holder på å utvide gårdsrommet, og så har jeg også elektriker her. Etappevis.

Jeg har nemlig gått til anskaffelse av 3 nye utelamper til husveggen. Jeg hadde 3 fra før, men de var ikke særlig vakre, og en av dem hadde helt tatt kvelden. Jeg har dessverre ikke førbilder av de gamle lampene. Men det er egentlig bare like greit. For de lampene der var ikke noe vakkert syn, og jeg har mer enn en gang lurt på hvordan noen kunne henge opp noe så grimt som 2 av lampene var? Jaja, de har jo virket da, så jeg har jo vært glad til, men nå er det nye lamper på plass, som jeg personlig synes passer mye bedre. Det er jo en smakssak, men huset fikk i alle fall et aldri så lite løft i mine øyne 🙂 

Jeg er riktig fornøyd nå, forandring fryder. Men viktigst av alt er at alle lampene virker og lyser godt.
Jeg skal ha en lampe til, den skal jeg kjøpe i dag, så jeg håper de har flere igjen i den butikken. 

I tillegg skal elektrikeren montere fotocelle på lampene tilhørende gårdsrommet, sånn at jeg ikke behøver å styre med å huske å skru på og av. Det vil jo hjelpe veldig hvis jeg kommer hjem fra noe etter mørkets frembrudd. Og hukommelsen min er jo på demensnivå av og til, så da er det greit at noe skjer automatisk 🙂

På terrassen var den gamle lampen ødelagt. Så det var veldig kos å få lys der igjen. Pluss at lys der gjør at jeg føler meg tryggere om natten, så nå senker godfølelsen seg betraktelig når kvelden siger på og det lyset tennes.

Det er så godt med alt som ordner seg. Skuldrene senkes og stressnivået avtar. Virkelig herlig 🙂

 

Liker du å ha utelys tent om kvelden og natten utenfor der du bor?

 

#husoghjem #utebelysning #hjemoghage #lys

Jeg har lest blogg i mange, mange år, og har kost meg veldig med det. Det er ikke rosablogger jeg leser. De har en tendens til å ha tema som ikke passer så godt for meg. Jeg liker mer å lese hverdagsblogger gjerne med litt variert innhold, og gjerne bloggere som er godt voksne, både kvinner og menn, men det er ikke en forutsetning. For jeg følger unge bloggere også.

En av de første bloggene jeg begynte å følge fast var Annebe sin. Hennes blogg begynte jeg å følge etter jeg startet å blogge på blogg.no selv. Hun var også min første følger. Så man kan jo si at hun er nummer en på mange måter hos meg 😉 Vi har også noe felles innen helse siden vi begge har ME, og jeg har lært en del av henne. Jeg kan vel si at jeg har lært at livet fortsatt kan leves og være godt, selv om man har ME som en av sine store utfordringer. Hun skriver ikke så mye til hverdags om sin helseutfordring, men iblant kommer det gjerne et innlegg som handler om dette. Jeg er nok mer selv der at jeg skriver litt om hvordan jeg har det jevnt over.

Annebe skriver om hverdagen sin, hun skriver om ting hun har vært med på, blant annet som modell i ukebladers motereportasjer. Hun skriver litt om mat, av og til dukker det opp en oppskrift. Hun skriver om badeturer, og andre småturer. Hun skriver om voksen mote og har litt inspirasjon til oss lesere der. Og om lørdagsdaten sin (som er ektemannen) ♥ Bare for å nevne noe. Hun har delikate og fine bilder i sine blogginnlegg, og det har inspirert meg mang en gang.

Jeg liker veldig godt å lese hos henne, jeg føler at jeg finner ro og harmoni når jeg leser der. Og det er jo ikke feil i det hele tatt i nåtidens ofte stressende hverdag.

Jeg har også vært så heldig å få treffe henne, selv om vi bor på hver vår side av landet. Dette skjedde på et bloggtreff som var i fjor sommer (2018) i Oslo. Og hun var akkurat like flott som man får følelsen av når man leser bloggen hennes. Det var veldig hyggelig at vi begge fant anledning til å være på dette treffet. Ingen av oss var på årets treff, da det krevde litt mer for oss begge når helsa ikke akkurat spiller på lag.

Jeg vet at veldig mange følger henne, selv om det ikke akkurat er noen følgerfunksjon lenger i blogg.no. Men vi som liker å lese faste blogger har jo våre metoder, og vi kan jo kalle det for å følge, selv om det ikke er noen knapp vi kan velge som forteller om hver oppdatering.
De dagene hun er innom bloggen og skriver innlegg, så havner hun fort på topplisten, ganske høyt oppe har jeg notert meg, og det er jo veldig kjekt ♥

Så om du ikke har lest hos henne før, så er det jo aldri for sent 😉 Du finner linken til bloggen hennes HER og litt lenger oppe i dette innlegget. 

Jeg kunne sagt mye mer om henne og bloggen. Men det beste er jo om du tar en tur innom bloggen hennes selv! Det gjør jeg rett som det er 🙂

Følger du mange blogger?
Kjenner du til Annebe?

 

#blogganbefalinger #bloggere #bloggvenner #anbefaling

 

God morgen, eller god formiddag, alt etter som man ser det 🙂 Jeg våknet selv klokken 05.50 i dag, men så hadde jeg ringeklokka på 7, så jeg lå og nøt en rolig morgen frem til den ringte.

I dag skulle en venninne, Kristine, komme innom og drikke morgente med meg. Det synes jeg var veldig hyggelig ♥ Det er ikke akkurat hverdagskost. For enten er folk på vei til jobb eller skole på det tidspunktet. Men Kristine var sjåfør denne morgenen, og ville komme innom mens hun ventet. Og det var ikke akkurat meg imot 🙂 Jeg er jo likevel tidlig oppe, og det er en grei ting å få en så fin start på dagen 🙂

Jeg har en liten presskanne kjøpt på Ikea en gang for lenge siden, og den passer akkurat til to kopper te, så da laget jeg til det, og vi nøt soloppgangen med varm te i frisk luft 🙂

Kristine hadde satt blandet sammen ingredienser til en brøddeig som hun hadde med. Hun blandet alt sammen og stekte det i ovnen mens vi nøt teen på terrassen.

Da brødet var ferdig ordnet vi til med mitt hjemmelagede plommesyltetøy og dekket på ute, og spiste en hyggelig frokost sammen. Det var en helt perfekt måte å starte dagen på.
Vi har pleid å gå litt tur sammen og ha med mat da, men siden jeg ikke er i så veldig turmodus for tiden, så var jo dette en veldig fin måte å gjøre det på. Vi kunne skravle, spise, strikke og få frisk luft i en og samme vending 🙂 Helt perfekt.

Og siden hun hadde strikketøyet med, så kom jeg meg også plutselig godt i gang med mitt strikketøy igjen, etter å ha vært litt utenfor strikkemodus i noen dager. Men når jeg først setter i gang, så går det jo fort 🙂 Om ikke lenge er dette ermet ferdig 🙂

Dagen i dag byr på mer husarbeid. Jeg burde gått en tur til Sandnes sentrum, for jeg har noen ærender. Men så kommer kanskje elektrikeren i dag, og da er det greit å ikke være så alt for langt borte. Og så burde jeg få klippet plenen, for det fikk jeg ikke gjort i går. Det begynte jo å regne. Men i dag tror jeg ikke det skal regne. Så da må jeg få det gjort. Det får bli min tur i dag 🙂

Det ble tidlig kveld på meg i går. Jeg var i seng før klokken 20.00. Og jeg kjenner at etter å ha vært våken i 4 timer nå, så begynner trøttheten å sige på igjen. Jeg varer visst ikke så lenge for tiden. Men jeg får passe på å hvile godt og mye innimellom de tingene jeg skal gjøre i dag.

Og så ønsker jeg alle sammen en aldeles herlig dag ♥

Hvordan starter du dagen din som oftest?

 

#godmorgen #morgenstund #morgente #frokost #håndarbeid

 

 

For mange mange år siden var jeg i en ordentlig krise. Jeg slet med mye tanker om vanskelige beslutninger, og i tillegg var det på den tiden jeg begynte å bli syk, uten å være klar over det. Jeg jobbet 9 timer om dagen, og var rimelig sliten kan man si. Jeg hadde kronisk betennelse i føttene, og tilværelsen var et slit. Jeg hadde jobbet flere år sånn, 9 timers arbeidsdager, og det hadde jo gått helt supert og jeg trivdes med det. Men på ett tidspunkt begynte det å skjære seg. Det var kroppen som sa stopp. Det har jeg sett nå i ettertid. Men den gangen så jeg det ikke. Jeg hadde ikke tid til sånt.

Jeg jobbet mine timer, ungene var små og det var mye å holde orden på. Faren deres jobbet off-shore, og var borte 14 dager i strekk, og da var jeg alene hjemme med dem 24 timer i døgnet i de 14 dagene. Økonomisk var det ikke slitsomt, den biten var jo på plass. Men det å være 100% tilstede i 14 dager, helt alene med små barn å ha ansvaret for, det krevde sin kvinne på den tiden i livet mitt. Noe hadde begynt å rakne for meg, uten at jeg var klar over det.

Og alene? Det var jeg egentlig ikke heller. For det føltes som at det var et nærvær i huset vi bodde i. Det samme huset hvor rare ting hadde skjedd noen år tidligere. Det kan du lese om i Det spøker på soverommet.

På dette tidspunktet hadde vi innredet loftet, og der hadde vi alle soverom. Både ungene, og vi foreldrene. Så det gamle soverommet var i bruk til helt andre ting, og der var det fredelig etter de tidligere hendelsene.

Men det var noe på loftet. Eller noen. Det var ikke bare meg og ungene. Det var noen vi ikke kunne se. Jeg tror ikke ungene sanset noe sånt, de ga i alle fall aldri uttrykk for noe. Men jeg visste at det var noe der. Jeg kunne føle det. Det var egentlig ganske merkelig. Det var litt ubehagelig, men ikke skummelt. Ubehagelig, fordi jeg ikke kunne se hva det var.

Etter en lang periode med denne følelsen, hvor det samtidig ble mer og mer kaos i tankene og helsen min, og hvor søvnløshet var begynt å prege nettene, fikk jeg en sen natt en følelse av at noen sto og så på meg. 
Jeg hadde forlengst lagt meg, men søvnen ville ikke komme. Jeg følte at det hvilte et par øyne på meg.

Jeg satte meg opp i sengen, skrudde på lyset, og kikket i den retningen jeg mente vedkommende sto. Men jeg så jo ingen. Likevel følte jeg at det sto noen akkurat der hvor blikket mitt hvilte.

Dette gjentok seg relativt ofte. Og etterhvert ble jeg nesten vant til at det sto noen og så på meg når jeg hadde lagt meg.

En tid senere, så begynte jeg å ane en skikkelse. Jeg følte at det var en eldre dame. Og utseendet hennes, som jeg ikke så helt tydelig, minnet meg om farmoren min, som døde da jeg var liten jente. Jeg var veldig glad i farmoren min, og følelsen av at det kanskje var henne, var en god trøst. Så hun fikk stå i fred og se på meg, og jeg fikk faktisk etterhvert sove litt. Ganske rart.

Men likevel var det uvant. Hun kunne stå der når jeg ikke var alene også. Men det var oftest når jeg var alene at hun var tilstedeværende.

Fortsatt var jeg plaget med søvnløshet. Jeg kunne ligge halve natten før jeg endelig fikk sove, selv om jeg var helt utslitt.

En natt, mens jeg lå og vred meg, og slet for å få søvnen til å komme var det plutselig noen som strøk meg på kinnet. Fikk jeg ikke sove før, så fikk jeg det i alle fall ikke da. Jeg slo på lyset i en farlig fart, og kikket intenst etter hvem det kunne være som strøk meg på kinnet. Men det var jo ingen der. Damen som pleide å se på meg var heller ikke der.

Jeg kjente fortvilelsen bre seg. For selv om jeg hadde følt meg trygg tidligere, så ga denne utviklingen meg en følelse av at nå ble det for nært.
Jeg skrudde av lyset igjen når jeg hadde roet meg, men søvnen kom ikke på en lang lang stund. Jeg var rett og slett redd. Redd for at det skulle skje igjen.

Damen fortsatte å være på rommet da jeg skulle sove. Hun var der ikke konsekvent hver natt, men flere ganger i uken dukket hun opp. Og nå var jeg ikke fullt så bekvem med det. Jeg var halvredd for at jeg skulle bli strøket på kinnet igjen.

Det skjedde igjen. Men etter at jeg hadde gitt opp, og var sikker på at det bare var den ene gangen. Det skjedde en av de utallige nettene jeg ikke fikk sove. Igjen. Men denne gangen ble jeg ikke så redd. Jeg ble urolig. Men ikke redd. Og jeg fikk faktisk sove etterpå.

En gang til skjedde dette. Altså i alt 3 ganger, som jeg merket og var klar over.

Det var en uventet omsorg. Jeg hadde aldri trodd at det gikk an å ha direkte “fysisk” kontakt med en fra den andre siden. Jeg trodde bare det var skygger og bevegelser man kunne se og ane. Men her var det faktisk direkte kontakt. Og kontakten var varsom og lun. Så første gang jeg opplevde det, var jeg ganske sikker på at det sto en person i levende live der og strøk meg på kinnet. Så intens var opplevelsen.

Damen var ofte med meg etter dette også. Og jeg vet at det må ha vært hun som strøk meg over kinnet. Hun hadde omsorg for meg, og “passet” på meg. Jeg følte fortsatt at det var farmoren min. Og av og til følte jeg at hun var med meg i stuen om kvelden også.

Mange år senere har jeg fått vite at det ikke var farmoren min, men en annen dame som hadde bodd der lenge før vår tid. Lenge før vi bygde huset der. Jeg vet ikke hva hun heter, men det var visst en dame med masse omsorg for alle, en dame som brydde seg og ville at alle skulle ha det bra. Og hun har da altså passet på meg da jeg hadde min krise, som senere utviklet seg til der jeg er i dag.

Jeg er jo glad for at noen tok seg bryet med å passe på meg, selv om det ga meg noen skumle opplevelser i blant. I dag kan jeg le av det, men inni meg kjenner jeg enda følelsen jeg hadde den gangen. Den er både god og vond på samme tid. God fordi noen brydde seg, vond fordi dette var noen som ikke lenger var blant oss som menneske. Og som derfor blir litt uglesett blant mange, og kunne gi en litt uggen følelse. Det er jo noe med det man ikke helt kan se og forstå, som gir en ubehagsfølelse.

Det er ikke sånn at jeg føler for å ha noen som vokter på meg, enten vedkommende er blant oss eller ikke, men uansett kan det jo gi en ubehagsfølelse når man på en måte er klar over at noen andre er i samme rom. Noen man ikke kan se.

Den dag i dag ser jeg henne tydelig, så tydelig som jeg så henne den gangen. Ja, hun er ikke her hvor jeg bor nå altså, men jeg husker henne så tydelig. Og faktisk, skulle det ikke forundre meg om hun kunne ha dukket opp her også, for nå bor jeg på det som en gang var nabogården til der hun bodde 😉 Så man kan aldri vite 🙂 Og det har skjedd ting her også. Men jeg tror ikke det var henne. 

Jeg blir ikke overrasket over noe lenger tror jeg 🙂

Jeg har flere hendelser på lager, både fra det huset, og fra her hvor jeg bor nå. Så følg med, følg med 🙂

 

Kan du føle det når noen ser på deg?

 

 

#fradenandresiden #hendelser #spøkelser #åndenesmakt #uforklarlig #detuforklarlige

Disse siste dagene, inkl. helgen har vist seg fra sin beste værside. Og jeg har storkost meg 🙂

Solen har vært skyfritt fremme, og terrassen, som nesten var helt pakket ned for høsten, ble pakket opp igjen, og tatt i bruk. Det var jo tross alt over 20 grader.

 

Det å sitte i solveggen og bare nyte, det er en fin luksus. Og heldigvis var det helg, og ikke noe jeg måtte ut på. Solen er jo ganske lav nå, og kaster skygge. Og den går merkbart mye tidligere ned nå enn i den fine sommertiden.

Jeg har også kost meg med en god bok i hagestuens sofakrok.

Men i dag er solen godt gjemt bak store skyer.

Og siden jeg i helgen ikke gjorde noe fornuftig som husarbeid og sånt. Så er det planen for i dag.

Da blir det sånn:
Husarbeid
Hvile/strikke
Husarbeid
Hvile/strikke
Husarbeid
Hvile/strikke

For jeg har nemlig ikke strikket heller. Og jeg gleder meg jo til å bli ferdig med den genseren i velourgarn. Er jo spent på hvordan den blir 🙂 Jeg har begynt på ene armen nå. Så da går det nok fort fremover. Men jeg støtte på et problem. Og det var at å feste tråder virker som en umulighet. Så der må jeg finne på noe lurt. Har en liten idé om hvordan jeg skal få det til. Og enn så lenge, så strikkes de løse trådendene inn i resten av arbeidet der det er mulig. Det får være godt nok for en stund 🙂

Og så MÅ jeg klippe plenen. Det bør jeg, før det eventuelt begynner å regne. For gresset er langt nå, og høsten er her og snart er det ikke mulig å klippe. Så vi får se om jeg kommer i mål. Noe får jeg i alle fall gjort 🙂

Har du noen MÅ-planer for dagen?

 

#sologglede #sol #glede #planer #husarbeid

Det er ofte sånn at når jeg legger meg om kvelden, så er jeg så utrolig sliten at jeg knapt vet hva jeg heter. Og ofte når jeg våkner om morgenen, er jeg nesten mer sliten enn da jeg la meg. Men jeg spretter ut av sengen likevel. For en ny dag med blanke ark kan jeg jo ikke la gå fra meg.

Det er min glede over en ny morgen.

Og så er det jo sånn at når jeg kommer i gang litt, så er jo slitenheten og smertene en vane, så jeg “glemmer” det litt i morgengleden.

 

Det siste nye for å få en god dag for meg er at jeg starter dagen med en kopp te på terrassen. Foreløpig uansett vær. Og selvsagt er det ingen sak når været er så flott som det er nå om dagen. Vindstille også faktisk. Da er det en nytelse å sitte og beundre himmelen hvor solen går opp, med en god kopp te til å starte dagen med.

Jeg er spent på om det fortsetter utover den tøffe høsten og vinteren. Men jeg skal gjøre et ærlig forsøk 🙂

 

Og mens jeg satt der og nøt min te nå denne morgenen, var det så koselig å se når solen tittet opp over fjell og hustak på sin vei opp for å gi oss en fin dag.

Dette blir nok en god dag ♥ Nyt den!

 

 

#morgenstundhargullimunn #morgenstund #nydag #goddag #godmorgen

Her i gården har det vært en nokså grei dag. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken, kom feberen snikende, og nærmer seg faretruende 39 grader. Så nå er det kvelden for meg. Og heldigvis fikk jeg tatt meg en bitteliten kveldstur for å se på solnedgangen før feberen gjorde sitt inntog for alvor. Det er lenge siden jeg har orket det. Men i kveld passet det bra 🙂

Jeg er veldig glad i byen min, og jeg er veldig glad i å gå opp hit til dette utsiktspunktet for å nyte solnedgangen de dagene det er mulig.

Her ser vi Vågen, inderst i Gandsfjorden. Her liker jeg å gå tur når jeg er i form til det.

 

Utsiktspunktet er helt på kanten av fjellet. Det er sikret med et høyt gjerde, men jeg lurer meg oftest utenfor hvis jeg går akkurat hit. Det er et annet utsiktspunkt også, men der var det opptatt i dag 🙂 I dag satte jeg meg altså på en stein på den skumle siden av gjerdet og nøt de fine fargene og den gode temperaturen vi har disse dagene.

Nå håper jeg på like fint vær de neste dagene også. 

Ha en riktig god natt, og en fin dag når den kommer i morgen ♥

 

#solnedgang #tur #farger #høst

Jeg kan ikke si annet enn at jeg har verdens beste kjæreste. Romantisk, omsorgsfull, hjelpsom, oppmerksom, snill, og den kjekkeste jeg vet om ♥

Tenk, i dag, på en helt vanlig mandag, så dukker han opp med roser til meg ♥

Man kan ikke annet enn å smelte. For er det noen som virkelig fortjener roser og mang en annen oppmerksomhet, så er det jo han. Han har hjulpet meg med så uendelig mye, og er alltid snill og god. En ordentlig Gentleman er han.

Nyydelig spraglete farge, som jeg bare elsker. Og nå, blant alle høstfargene, så var dette en ordentlig fargebombe jeg virkelig satte pris på. Jeg er jo svak for rosa, blant annet ♥

15 flotte roser ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

En venninne var akkurat på besøk når Pål kom med den romantiske leveransen. Dette var snap’en hun tok av oss like etterpå. Meg litt forfjamset og veldig rørt med sol i øynene, og den kjekke kjæresten min, like flott som alltid ♥

Sukk….kan noen ha det bedre?

Jeg er jo veldig glad i å få blomster, og det er etter jeg kom sammen med Pål at blomster har kommet inn i mitt liv som en romantisk gest ♥ Noe jeg setter uendelig pris på. En vanskelig dag kan fort bli mye bedre med en bukett vakre farger man blir glad av. Så jeg har gjort et riktig valg når jeg bestemte meg for kjæreste ♥ For han er virkelig perfekt for meg, på alle måter ♥

Tusen takk beste kjæresten min, for at du er den du er ♥ Og tusen takk for at jeg får være din ♥

 

#roser #romantikk #kjærester #kjærlighet

Ja, jeg innrømmer det, jeg elsker å reise. Men all den reisinga jeg liker å gjøre, harmonerer ikke alltid med lommebok og helse. Det er jo det som er bakdelen.

Jeg og min datter hadde snakket om å reise til Brighton i høstferien. Men vi begynte å snakke litt sent, for da var flyreisen allerede blitt ganske dyr. Og så skal man jo ha hotell, og det blir også dyrere jo lenger man venter. Og i tillegg så kan jeg ikke nøye meg med bare 2 netter, for det blir for travelt for helsa mi og jeg går glipp av så mye da. Så da bør vi helst ha minimum 3 netter, sånn at jeg har litt tid å hvile også innimellom. Og jo mer hvile jeg trenger, jo mer koster det i penger. Tid er penger, det er det liten tvil om.

I sommer var vi i London jeg og Amalie, i nesten en uke. En kjempeflott tur, som inneholdt lite av de dyre og folksomme tingene, men mye av rolige og koselige småting. Vi har jo vært i London flere ganger før, så det er jo ingen grunn til å hive seg rundt og besøke alle de dyre turistmagnetene mer enn en gang. Og som gangen før, valgte vi å dra på dagstur til Brighton. Noe som frister mer og mer til å dra dit, og kun dit en gang også. For jeg har så lyst å se mer av den koselige byen.

Men her kan jeg jo i alle fall vise noen glimt fra vår dagstur dit i sommer, så får jeg kanskje bare trøste meg med det inntil videre 🙂

 

Brighton er en by i East Sussex sør i England, og er også kjent som en badeby. Hit kommer folk på ferie for å nyte strandliv og byliv i en og samme tur. Stranden er lang. Og det er masse utesteder/kaféer, butikker og forlystelser underveis. Stranden har også en pir, som inneholder forskjellige tivoliattraksjoner og spille hall, i tillegg til pub/bar og spisesteder. Det ser liksom ikke sånn ut på bildet, at piren kan inneholde så mye. Men det gjør den faktisk.

Promenaden er fin, det er laget fint til for både gående og syklende. Og underveis finner man også baner for dem som vil spille ball osv. Det er ikke med på bildet her, men tenkte bare jeg skulle nevne det 🙂

Noen drev også og laget film eller TV-innslag her. Så her gjaldt det å holde en lav profil hvis man da ikke hadde lyst på sine moments of fame. Bak hun dama midt i bildet, ser man restene etter den gamle piren.

Vi tok oss en tur ut på den nye piren vi, og kikket på alt som var der. Det var heldigvis ikke så enormt folksomt, for vi var der vel litt før feriesesongen startet for alvor.

For å komme oss ut til tivoliområdet måtte vi gå gjennom spillehallen. Og her på bildet er bare en liten del av den. Det er enormt mange automater med mynter, hvor man slipper ned mynt og håper at den ene lille mynten skal dytte ned veldig mange mynter som allerede ligger der. Vi spanderte ikke noe på disse automatene/maskinene. Men vi kikket på når andre gjorde det 🙂

Her viser et oversiktsbilde av piren, og som du ser, så er det litt å ta seg til der.

Vi stoppet for en liten snack. Valget falt på churros, men vi kunne også kjøpe vafler med is og sånne ting.

Denne her fristet ikke. I alle fall ikke på et sted som dette. Hvor greia nok er å tjene mest mulig penger 🙂 Men den er sikkert fin for noen 🙂

Og så er det tivoliområdet da. Og det inneholder berg og dalbane, tømmerrenne, karuseller av forskjellige slag, bilbane, spøkelseshus og mye mye mer. Ganske utrolig hvor digert det faktisk er når man er der.

Jeg hadde litt lyst å gå inn i spøkelseshuset, men så traff jeg på denne karen på utsiden, og besluttet at jeg holdt meg utenfor. Tryggere det 😉

Utsikten inn mot land var upåklagelig. Nydelig vær gjorde utsikten flott, og ingen tvil om at Brighton er en stor by.

Vi kikket på utsikten fra begge sider av piren. I horisonten sees British Airways i360. Det høye tårnet man kan få seg en fin kjøretur opp i, med utsikt over hele byen.

Selve piren er bygget på påler ned i sjøen og er 525 meter lang.

Vel inne på stranden igjen, ruslet vi et godt stykke langs stranden og kikket på livet. Her er det et utested som hadde live underholdning. Hun dama i gult til høyre i bildet underholdt med sang. Hun var ganske flink ja 🙂

Vi gikk innom noen butikker på stranden også. Her er en kunstners butikk. Han hadde ganske mye spesielt i sitt sortiment. Kunne faktisk tenkt meg å kjøpe noe også, men så var det prisene da 😉

Og her er tårnet British Airways i360 🙂 Her er folk oppe i kuppelen og nyter utsikten.

På stranden lå et hus også. Ja, lå. For det lå på taket, akkurat som at noen har mistet det, og det landet opp ned. Det er en av de nyeste attraksjonene her i byen. Vi kunne gå inn også, men vi nøyde oss med å kikke litt på utsiden.

Et populært fotomål er det i alle fall 🙂

Og så måtte vi jo ha mat. Og vi fant en restaurant vi hadde vært på tidligere, hvor vi var veldig fornøyde med maten. Utenfor gikk det også å sitte, men Brighton har et problem med tyvaktige måker, akkurat som mange andre byer med havn og sjølinje. Så vi valgte å sitte inne.

Og her er matvalget vårt. Jeg mener å huske at det var kyllingburger, servert med en coleslaw og fries.

Det smakte godt 🙂 Men vi har besluttet at neste gang vi er i byen der, skal vi forsøke middag et annet sted 🙂

Jeg tok meg en kaffe mocca til dessert. Det er en av mine favorittdrikker.

Men, dagen hadde en ende, og vi måtte etterhvert gå mot jernbanestasjonen for å ta toget tilbake til London. Underveis var det fint å beundre strandlinjen før vi gikk bakken opp mot stasjonen.

Toget var Gatwick Express. Det tok ikke lange tiden hvis man var heldige at det ikke hadde så mange stopp.

En vellykket dag ble det jammen. Og vi nådde jo selvsagt ikke å se så mye annet enn stranden og piren. Men vi har besluttet at vi skal tilbake, og se andre steder i Brighton også. Og da gjerne en tur kun dit i flere dager i strekk. Det er målet. Og kanskje, hvis jeg klarer å få fingen ut, gjør vi det tidlig neste sommer 🙂 Vi må bare finne ut når eksamen til datteren min er unnagjort først 🙂

For Brighton er en fin by, vel verdt å reise til ♥

Har du vært i Brighton?

 

 

#brighton #reise #ferie #sommer #brightonpier