Tro det eller ei, men jeg har en slags musikalsk karriere bak meg. Det skal innrømmes at den er ikke overveldende på noen måte. Jeg har vel aldri utviklet talentet. Men det er jo gøy med musikk.
I ungdomstiden lærte jeg å spille orgel. Jeg ble ikke veldig god, for jeg hadde jo så mange hobbyer jeg hadde lyst å holde på med. Men jeg kunne spille bitte litt. Gikk på kurs og greier. Det meste har jeg nok glemt nå. For orgelet solgte jeg for en del år siden. Jeg spilte jo aldri.
Da jeg var i 16 års alderen gikk jeg og en venninne på en slags audition. Vi skulle prøvesynge for et band som trengte vokalist. Jeg tror nok min venninne var den førende på dette. For selv var jeg jo veldig sjenert den gangen. Og det er jeg jo fortsatt, på enkelte områder.
Vi prøvesang. Og den ene av oss ble tilbudt jobben. Sjokket var stort da det var meg. Jeg takket stotrende nei. For dette kunne jeg jo ikke gjøre uten min venninne. Nei og nei. Men jeg var jo veldig stolt da, som faktisk hadde sunget foran disse fremmede unge mennene, i mikrofon, mens de akkompagnerte meg, og at de syntes jeg var god nok. Men å stå på en scene og synge, det trodde jeg nok ikke at jeg ville få til. Jeg hadde ikke mye troen på meg selv, selv om andre mente jeg var god nok.
Believe it or not, but I do have sort of a musical career behind me. I admit it isn’t great in any way. I have never developed my talent. But it is fun with music, it makes me in a good mood.
In my younger days I learned to play the organ. I didn’t become very good at it, because I had so many hobbies I wanted to do. But I could play a little. I took classes too. Most of it I have probably forgotten by now. I sold the organ some years ago. I never played it.
When I was 16, me and a friend went to an audition for a band who needed a vocalist. I remember my friend was the leader of this project of ours. Because I myself was increadibly shy at that time. And I still am, in some ways.
We auditioned, and one of us got the job. Surprisingly enough, it was me. I got a bit of a shock. And I thanked no to the offer. I couldn’t do this without my friend. No way. But I was very proud of myself at the same time, because I had just been standing there singing in a microphone for these young men, while they played their musicinstruments, and they even thought I was good enough to be their bandsinger.
But to stand at a stage to sing, I didn’t believe I could do that. I didn’t have much faith in myself, even when others said I was good.
Nå forsøker jeg meg for tiden på gitar Må jo prøve noe jeg aldri har forsøkt før. Men om jeg får det til, er jo en annen sak. Jeg har vel etterhvert litt for stive og vonde ledd pga helsen. Og så har jeg strikkefingre
Men det er jo uansett kjekt å forsøke seg litt.
Det er min sønn som spiller litt. Så jeg spurte ham om han kunne lære meg noen enkle strofer. Så da står gitaren nå her i stua, sånn at jeg kan klimpre litt når jeg føler for det Og det gjør jeg, bitte litt hver dag.
Så der var den store sannheten ute…noe jeg ikke har delt med særlig mange
Synger du, eller spiller du noe musikkinstrument?
These days I am trying to play guitar I felt like trying something I had never done before. I am not doing so well at it. My health has caused me having stiff and sore joints. And I have knittingfingers too
No matter what, it is fun to try to play a little.
It’s my son who is playing a little sometimes. And I asked him if he could teach me something easy and simple. He did, and then left the guitar in the livingroom, for me to play when I feel like it And that’s what I do…a little bit every day.
So there you have the truth…and I haven’t earlier shared it with many
Do you sing, or play any musical instrument?