En kveld tidligere i uka fikk jeg en gylden mulighet til å kikke litt nærmere på Sola Ruinkirke. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, men ikke før nå bød muligheten seg.
Jeg synes den er så fin der den står og speider ut mot havet.
På Wikipedia leser jeg at kirken er bygget av stein i ca 1150, og den var i bruk frem til 1842. Da hadde den begynt å forfalle.
I 1871 kjøpte kunstmaleren Johan Bennetter kirkeruinen, og bygde den om til bolig og atelier. I 1907 bygde familien Bennetter hus lenger borte i kirkehagen, og flyttet dit.
Da tyskerne overtok Sola flyplass i 1940, brukte de kirken som innflyvningsmål for angrep på flyplassen. Kirken ble da revet allerede i 1940. Bygningsrestene ble liggende som en stor haug. Men tyskerne var visstnok så greie at de merket hver stein og hvor den hadde stått.
Kirken ble gjenreist og restaurert i perioden 1992 til 1995.
Her på skiltet står også litt om historien, pluss noen gamle bilder.
Fra sjøsiden ser man inngangen, som er laget av glass. Da slippes jo mye lys inn. Dette var nok ikke noen mulighet i 1150 😉
Og så sitter jeg foran døren, for å illustrere størrelsen på kirken. Og på bildet kan man se at takmønet også er glass. Da er det lyst og fint for dem som oppholder seg der inne.
Kirken er populær til blant annet brylluper 🙂
Utsikten fra kirken og utover jordene mot have er også fin. Det var vanlig å bygge kirkene med havutsikt før i tiden i området her.
Og så fant jeg et tre i hjørnet av kirkehagen, med ei grein som var fin å sitte på 🙂
Jeg er veldig glad i forskjellige kirkebygg, selv om jeg ikke er religiøs. Jeg synes bare de er vakre, og fulle av historie.
Jeg fikk en bunke med bøker av Mariann – Lillasjel. Hun er jo en ivrig lesehest, og skriver og omtaler masse bøker. Jeg har aldri klart å holde tritt med hennes lesetempo.
Så da jeg fikk denne bunken med bøker, hele 14 stk., så falt valget mitt på å først lese “Alle blomstene i Paris” av Sarah Jio. Jeg har fra tidligere lest 3 av hennes bøker.
Og vet du, denne gangen tror jeg at jeg gikk lesetempoet til Lillasjel en høy gang, for jeg begynte på boken på søndag ( forigår), og ble ferdig mandag ( i går). Så altså 2 dager med leseglede 🙂
Jeg satt med nesen i boken nesten hvert våkne øyeblikk 😀 Og jeg syntes denne historien var rørende og fin. Den fineste av de bøkene jeg nå har lest av denne forfatteren.
Jeg liker veldig godt historie. Og i denne boken er det jo blant annet gjenkjennelig historikk fra 2. verdenskrig. Og selv om fortellingen er oppdiktet, får man likevel føle frykten og fortvilelsen som var den gangen.
I boken får vi følge Caroline, fra nåtiden, og Céline fra krigsårene. De har hver sine historier, som likevel veves inn i hverandre. Jeg synes overgangene fra begges historier er laget veldig fint til. Enkelte ganger når jeg leser historier om 2 personer samtidig, kan det føles litt rotete, men her i boken føltes det ryddig og naturlig.
Jeg tror at man må være i riktig sinnstemning for den boken man velger å lese. F.eks. for meg selv, hvis jeg er nedfor og smådeppa, så er det ikke bra for meg å lese en tung og noir (mørk) bok. For da blir jeg ordentlig deprimert. Det har jeg erfart.
Jeg tror denne gangen var bokvalget mitt helt riktig for sinnstemningen. Jeg er nysingel, og har jobbet meg gjennom flere måneder med kjærlighetssorg. Og det å lese denne boken, som inneholdt både historikk, menneskeskjebner og kjærlighet, det passet helt utmerket akkurat nå. Som om jeg endelig klarer å se at jeg nå står foran en ny begynnelse selv. Alt håp er ikke over.
Og det å lese noe romantisk, det gjorde litt godt. Jeg trengte å drømme meg litt inn i en annen verden nå, en verden som er litt mørk, men som ender lyst til slutt 🙂
Historien til disse to kvinnene er høyst forskjellige, men de foregår i samme by i to forskjellige århundrer, og med vidt forskjellige utfordringer. Absolutt verdt å lese om du liker denne typen bøker 🙂
Tidligere i dag leste jeg ut boken Monster, av Knut Nærum. Den var spennende, mer enn hva jeg trodde i utgangspunktet, og lettlest.
Jeg synes det er ganske greit med bøker man faktisk klarer å lese, og ikke minst huske fra side til side 🙂 Denne boken hadde jeg hatt liggende i flere år, uten å velge den, fordi den så kjedelig ut, på omslaget vel og merke 🙂
Men man skal altså ikke dømme boken ut fra omslaget, det er bare tull.
Så da var tiden kommet for å velge en ny bok å lese. Og jeg var så heldig her tidligere i uken, å få en stor bokstabel av bøker av Lillasjel, som leser masse bøker. Mye mer enn meg.
Se på dette utvalget. Så mange bøker fikk jeg, og jeg gleder meg veldig til å lese.
Og selv om jeg har masse uleste bøker fra før av her hjemme, så er disse bøkene nyere enn dem jeg har fra før av, så da er det kjekt å plukke noe i denne nye bunken å lese.
Men det er jo valgets kval, for alt dette er bøker som jeg har lyst å lese. Det er ikke noen som ser kjedelige ut, eller noe sånt. Mange titler jeg har hørt om, og flere sjangere.
Så jeg kikket gjennom bunken, tenkte meg grundig om, lurte på hva sansene mine fortalte.
Valget falt på denne boken av Sarah Jio, Alle blomstene i Paris. Jeg har fra før av lest 3 av hennes bøker. Lettleste bøker, så det er jo også greit. Og akkurat nå passer det med en sånn type bok. Nå når jeg er singel, fri og frank, og har flere problemer til oppover ørene. Da kan det være greit å lulle seg inn i en fantasifigurs liv 🙂 Og Paris er en vakker by, som jeg har vært i hele 12 ganger, så da var det også utslagsgivende 🙂
Så da er jeg i gang med boken, akkurat lest første kapittel 🙂
Kvelden, som dagen, er god hvile, strikketøy og en god bok. Og snart leggetid. For å lade batteriet så godt som mulig til i morgen og starten på ny uke.
Så er det premiere på noe helt nytt her i bloggen min.
Mange har gjort det før meg, men jeg har vært litt sjenert på akkurat den fronten. Nemlig vlogg. Eller video da 🙂
Ikke har jeg noe ordentlig redigeringsprogram, og jeg har strengt tatt overhodet ikke peiling på video og redigering i det hele tatt, men en plass må man begynne å lære 🙂 Så da har jeg begynt i dag, med å videoblogge turen min 🙂
Jeg sier ikke et ord. Det eneste du hører er litt pusting og pesing, for turen går oppover, tross alt 🙂 Et par glimt av meg får du, men sånn ellers er det bakken jeg går på, og litt av omgivelsene du får se.
Jeg er jo amatør. Så kanskje vil jeg utvikle dette litt bedre over tid. Men denne første videoen, er helt amatør, og bare morsom å lage for å se om jeg får til noe i det hele tatt.
Jeg kom plutselig på å tenke på dette, om jeg skal tituleres Fru eller Frøken?
Jeg har jo vært gift. Og da var jeg selvsagt Frue. Og da het jeg Fru J……. . Men så ble jeg jo skilt for flere år siden. Og jeg tok tilbake mitt pikenavn, Gaudland. Så var det en som her om dagen kalte meg Mrs. Gaudland. Og det var da jeg kom til å tenke på det….skal jeg tituleres Fru eller Frøken når jeg er skilt og har tatt tilbake pikenavnet mitt?
Ja, nå trodde du sikkert at jeg hadde vært på byen på fest. Men det har jeg ikke. Det er veldig lenge mellom hver gang det skjer 🙂
Men jeg tar meg rett som det er en bytur, på dagtid, helt alkoholfritt, og veldig koselig.
Og på mandag gjorde jeg det. Litt under tvil, for dagen var ikke den beste. Men jeg skulle møte en venn jeg ikke har sett på 4 år. Så da var det bare å hive seg rundt, siden jeg også hadde et annet ærend jeg kunne gjøre på samme turen.
Det foregår jo en veldig byfornyelse i byen min, Sandnes. Byen vokser, og det bygges sykt mye leiligheter spesielt. Og i tillegg har det blitt bygget nytt rådhus, og så bygges en bypark midt i byen, rett ved jernbanestasjonen.
Og i båthavna har det blitt lagt nytt dekke på kaien, med fin dekorasjon og fontene som barna kan løpe i osv. Veldig fint faktisk. Det er kjekt når det skjer noe nytt og lages noe pent.
Men så kom jo korona, og da ble et nytt parkeringshus lagt på is, ettersom jeg har forstått det. For den nye parken er lagt der hvor det før var parkeringsplass for sentrum.
Tok noen bilder, for å illustrere byen litt 🙂
Det var en vindfull tur denne dagen. Faktisk var det storm i kastene, og et par steder holdt jeg på å blåse av på veien ned til sentrum.
Her er litt av byfornyelsen. Bygget i midten har stått i noen år, men er fortsatt moderne og flott. Her holder Sparebanken til. Bygget til høyre er et splitter nytt leilighetsbygg, tror det sto ferdig til jul. På taket har de visst minigolfbane. Og nederst skal det komme litt butikker eller restauranter eller noe sånt. Det skal visst lages en promenade på sikt. Det mørkerøde bygget til venstre er Sandnes nye Rådhus. Jeg vet ved inside information at bare kledningen har kostet noen millioner. Det er visst noen helt spesielle fliser laget i Italia. Hvis jeg ikke husker feil. Jammen godt at vi er betalingsdyktige vi som bor i denne byen, sånn at vi kan ha en så flott stas-stue til våre kjære politikere.
Svanene har ikke fått noen stue, men jeg tror de liker seg godt i sjøen i vær og vind uansett. Det er sikkert mat nok, både i sjøen, og fra land. Det var litt bølgebrus denne dagen.
Det har begynt å bli veldig fint i båthavna. Det er pyntet med noen sittedingser, og trær og planter. Her kan det sikkert samles litt folk tenker jeg.
Og så en sånn artig vannfontene som barna liker så godt å løpe i om sommeren når det er varmt. Det var ganske dekorativt foran Rådhuset her sånn 🙂
Videre mot sentrum går jeg forbi et av byens kjøpesenter, Vågen Amfi. Dette bygget huset garnfabrikk før i gamle dager. Det som nå er SandnesGarn. Det er pyntet med så fine fat med blomster. Helt nydelig.
Og så har jeg klatret opp på togperrongen, for å ta et overblikk over den nye parken. Alt er ikke ferdig enda. Men deler var åpnet for byens befolkning, og da spesielt lekeområdene. Veldig kult. Men snart stenger de igjen, for oppe på de hvite søylene skal det legges en ring. Jeg skal nok skrive om det når det er ferdig. Og det tar visst mange måneder, så det er en stund til.
Det blir flott når alt er ferdig. Jeg gleder meg til det. Og det har kostet, dette her, så jeg håper at byens befolkning tar godt vare på dette, og at det ikke blir utført hærverk og sånt som ofte pleier å forekomme.
Denne kunne jo vært rengjort synes jeg. Det er uret oppe på perrongen. Og kunsten som henger på, fortjener å bli tatt vare på.
Nedenfor perrongen ser det sånn ut. Husker ikke hva dette hjulet heter, men det har stått der i mange år.
Et lite glimt fra andre siden av hjulet også 🙂
Før jeg møtte min venn, måtte jeg ha meg litt lunsj. Så da ble det ost og skinke pai på Gamlaværket 🙂
Og det smakte godt etter all den fotograferingen 🙂
Herlig med en sånn tur en gang i blant. Og kjekt å se at alt som har vært anleggsarbeid så lenge, endelig begynner å bli ferdig 🙂
Det å være alene og gå og se på severdigheter kan være kjekt det, men også litt leit. For det er jo absolutt kjekkest å oppleve sånne ting sammen med noen. Å dele opplevelsen, og å ha den å snakke om siden engang.
Og når man da besøker severdigheter, så pleier kameraet å løpe litt varmt. Knipsefingen får litt å bryne seg på.
Veldig ofte ønsker man å ha med dem man er sammen med på bildene, for å dokumentere størrelse, omfang, og ikke minst, bevis for at man virkelig har vært der og sett dette med egne øyne. For bilder kan jo alltid lyve i at man faktisk i teorien kan ha lånt dem. Det gjøres jo i utstrakt skala i vår tidsalder. Det var ikke like lett før i tiden.
Og så kan man jo bytte på, sånn at man spør en i følget om å ta bilde som man selv også er med på.
Men hva gjør man når man er alene og ser på ting?
Jo, man kan jo spørre noen. For det er jo alltid flere andre som også er og ser på det samme som en selv.
Eller….
Man kan ta selfie, som jo også hører vår tidsalder til.
Og jeg er jo der at jeg gjerne tar selfier. Jeg synes ikke det er kleint eller noe. Jeg er jo nesten alltid alene. Og som regel er det jeg som er den fotogale i forsamlingen. Så da er selfier en god ting.
Og det viktige for meg da, er å ikke få med så mange andre jeg ikke kjenner på bildene.
I går etter jeg traff på fine Lillasjel, så valgte jeg å ikke ta motorveien hjem, pga mye kø. Jeg fant ut at jeg skulle kjøre om Hafrsfjord, og stoppe innom Sverd i fjell. Været var fint, sol og vind. Litt kjølig i vinden, men fint når solen var fremme.
Og det var en del andre mennesker der. Ikke alle snakket norsk. Men de kan jo likevel bo i Norge fordet.
Jeg innrømmer at jeg reagerer litt på utlendinger nå om dagen. Jeg synes det er mistenkelig mange av dem. Men det går jo ikke å vite om de faktisk er en del av det norske samfunnet eller ei. Og mest sannsynlig er de det.
Jeg har jo vært akkurat her mange ganger før. Og da har jeg gjerne vært mutters alene, for det har vært på en annen årstid. Jeg liker meg her, og jeg liker dette fotomotivet. Det er et monument som er laget av Fritz Røed, og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er til minne om Slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.
Man må stå et stykke i fra når man er i selfiemodus, for å få med hele sverdene, og for å unngå andre skuelystne. Og det er ikke alltid like lett.
Men sverdene er jo like flotte selv om man ikke får med hele. Og det er artig å forsøke å finne nye vinkler til tøffe bilder.
Det høyeste sverdet er 9,2 meter høyt. Og når man da får mennesker inntil, så ser man det jo ordentlig hvor høyt de rager. Det største sverdet symboliserer den seirende kongen. De to andre symboliserer de to tapende småkongene.
Sverdene er utformet etter Vikingsverd som er vanlige å finne over hele landet.
Og dette var garantert ikke siste gangen jeg hadde meg en tur innom hit for å fotografere kongelige vikingsverd. Jeg kommer ganske sikkert tilbake. Og det er ikke sikkert at det er så lenge til heller 🙂
Så er du i distriktet, så kan jeg anbefale en kjapp stopp her 🙂
Og så møtte jeg Mariann og gemalen i lobbyen på hotellet de bodde på. Veldig koselig var det. Og vi utvekslet en aldri så liten forsiktig klem 🙂
Mariann viste seg å være en nydelig og følsom dame, akkurat som jeg trodde på forhånd, og vi hadde ikke akkurat vansker med å få praten til å gå. Gemalen hennes, som her tjener som fotograf, var også veldig hyggelig. Men litt mer fåmælt. Og det var kanskje for å gi rom for oss damene å prate 🙂 Tålmodig var han i alle fall 🙂
Vi skulle spise lunsj sammen. Og gikk gjennom fargegata for å finne et sted å spise. Men der de hadde mat, hadde de enten fullt, eller så var de ikke åpnet enda. Så da havnet vi litt nedenfor, på en plass jeg ikke aner navnet på. Men vi fikk forståelsen av at det var brasiliansk. Maten smakte veldig godt den. Og vi satt ute og spiste, med varmeovn under bordet 🙂
Jeg hadde valgt dagens rett, som var svinekjøtt ala pulled pork, men med en litt annen krydring. Og tilbehøret var en slags bønnesaus og ris.
Etter maten ruslet vi litt, for å finne en plass å ta en kaffe. Været vekslet med å være litt regn mens vi satt og spiste, til å bli delvis overskyet med glimt av sol etterpå. Det var godt i solen, for uten solen ble vinden litt i kaldeste laget. Vi ble nå jammen holdt øye med også, der vi vandret avgårde 🙂
Etterhvert kom vi tilbake til hotellet, og satte oss i solveggen. Og da syntes jeg dette bygget på andre siden av Vågen var så fint, så det måtte jeg forevige 🙂 Rart hva man legger merke til når man først sitter i ro 🙂
Før jeg kjørte hjemover igjen, skulle vi utveksle litt bøker. Nå er jo Mariann en lesehest av rang, så hun har nok et rikholdig bibliotek hjemme. Så man kan si at fordelingen av bøker ble jo litt skjev 🙂 Hun plukket med seg et par bøker fra kassen her, og så fikk jeg en diger pose med bøker av henne.
Sjekk denne stabelen 😀 Her har jeg lesestoff nok til ut året 😀 Og jeg liker jo også godt å lese bøker. Men jeg leser nok ikke så fort som Mariann gjør. Dette gleder jeg meg til å ta fatt på i alle fall. Det ligger mange koselige lesetimer i denne stabelen ♥
Det har vært en kjekk dag, og jeg storkoste meg. Veldig glad jeg fikk denne muligheten til å møte denne fine og følsomme damen.
Kikk veldig gjerne innom bloggen hennes, der finner du mye fint og variert ♥
Vi hadde et par uker med nydelig tropevær. Varmt, og sol, masse sol. Det var jo helt himmelsk.
Men etter den søte kløe, kommer den sure svie.
Og nå har vi regn, regn, regn, og enda mer regn. Sola har dratt på ferie.
Det er så mye regn at jeg har måttet redde noen av krukkene med sommerblomster og planter. Så det skal bli spennende å se om noe faktisk kommer til å drukne?
Jeg hadde meg en liten tur i hagen mellom regnbygene, og beundret alt det fine som vokser der. Og det ser friskt og flott ut med regndråper på 🙂
Denne rosen fikk jeg til bursdagen min, og den har jeg satt i en krukke. Veldig fin er den ♥
Epletreet er stappfullt av epler i år også. Helt utrolig det treet der. En del småepler hadde falt ned. Men det synes ikke på treet. Gleder meg til disse blir modne 🙂 De får i alle fall nok å drikke nå om dagen 🙂
Rips har jeg også, og den busken har jeg lagt nett over, sånn at jeg skal få beholde bærene til meg selv 🙂 Fine regndråper henger på nettet som om nettet er pyntet med glassperler.
I bedet nedenfor terrassen er det også vått. Her ligger barken tykk, og er fuktig og god. Håper ikke det blir alt for vått der, for grunnen er leire, og det er ikke veldig langt ned til den leiren.
Bougainvileaen min står under tak. Den kjøpte jeg i vår. En stund etter den var kommet hit mistet den alle de rosa bladene og blomstene. Nå blomstrer den på ny, og vokser og forgreiner seg, så det ser ut som at den i alle fall skal klare seg gjennom sommeren. Den må få vann fra kanne. Den hadde nok druknet om den hadde stått ute i regnet.
Jeg synes vi straffes hardt for det fine været vi fikk ha en stund. Men sånn er det jo i dette landet. Det er vel rett og slett fellesværet som har begynt 🙂 Altså det tradisjonelle fellesferieværet 🙂
Uansett hvilket vær du har der du er, så håper jeg du koser deg. For det gjør i alle fall jeg 🙂
Ja, det er det jeg kaller det, når jeg er på et sted med stort garnutsalg, og attpåtil outlet.
Og i dag har jeg ikke bare vært på 1 garnutsalg. Jeg har vært på hele 3 garnutsalg i dag. Alle var fabrikkutsalg og gode tilbud ♥♥♥
Og jeg var der sammen med 2 venninner, gode foreningsgjengen min ♥
Og utsalgene vi var innom i dag var først SandnesGarn, så var vi innom Spinneriet til Gjestalgarn, og til slutt var vi innom Lafthuset hvor Viking Garn har sitt utsalg.
Du vet hvordan det er med damer og shopping? Når vi trenger litt trøst og avreagering, så går vi på shopping. Og jeg, jeg avreagerer med garnshopping 🙂 Det er min store trøst og glede. Og jeg har et nokså stort garnlager selv også, men jammen er det plass til mer når jeg lar meg friste 🙂
Det begynte med at vi 3 møttes hos meg. Det var Monica og Kristine, foruten meg selv 🙂
Monica var på jobb, men hadde lang pause. Så da ble det til at hun skulle kjøre. Og da kunne hun jo også styre tiden. For hvis vi andre to somlet, så var det jo bare i praksis for henne å kjøre 😉
Vi somlet ikke når vi skulle avgårde da, for vi gledet oss jo.
Og transporten var ytterst bekvem.
Det var denne romslige bussen vi fikk reise med. Og det beste av alt, er at den har jo god plass 😀 Så vi kunne riktig boltre oss i garnhimmelen 😀 Så da skjønner dere altså at ene venninnen min er Taxisjåfør 🙂 Ytterst praktisk på en dag som denne ♥
Og siden det bare var oss i bussen, kunne vi jo skravle som vi pleier, uten at noen ble forstyrret 🙂
Og vi satt med god avstand, sånn at ingen skulle risikere noe.
Første plassen vi stoppet innom var SandnesGarn. Det er det som er nærmest der vi bor. De har fin butikk, og i tillegg har de en avdeling med “feilgarn” og garn med utgåtte farger til gode priser. Det er MYE å boltre seg i, for å si det sånn 🙂 Jeg endte med å kjøpe en pakke med garn (et halvt kilo), lyseblå børstet alpakka, og en “fyll-selv-pose” med Lanett babyull. Gleder meg til å strikke av det 🙂
Neste plass var Gjestalgarn sitt utsalg, Spinneriet i Oltedal. Det er en halvtimes tid å kjøre. Her har de stor og fin butikk, og en diger outlet i tillegg. Og så er det kafé og suvenirer også. For meg er jo dette virkelig himmelen. Her endte jeg med å kjøpe glitrende mørkegrønt garn (Shiny Lala Berlin) fra Lana Grossa, og Pima Baby fra Du Store Alpakka. Og så må jeg jo ha noen nye strikkepinner også, så da ble det også kjøpt. Så nå har jeg fått litt å sysle med 🙂
I tillegg kjøpte jeg en turkopp. Det er en termokopp da. Og den vil være glimrende å ha med når jeg er på tur og har med mat. For da kan jeg helle drikken min oppi den, ha på lokket, og så vil ikke fluer og andre kryp komme oppi, pluss at hvis koppen står litt ustøtt, så vil ikke alt søle ut hvis koppen velter 🙂 Så nå har jeg snart alt komplett til turene mine 😀
Siste stopp i garnhimmelen var Lafthuset i Oltedal. Der holder Vikinggarn til. Og der fikk vi også handlet. Vi handlet alle 3 i alle 3 utsalgene 🙂
På Lafthuset kjøpte jeg garn til et skjørt jeg har tenkt å strikke. Jeg kjøpte hvitt Bambino. Jeg kommer ikke til å mangle strikkeprosjekter de neste 4-5 årene nå 😀 For jeg har jo allerede et stort lager hjemme også 🙂
På bildet er det Kristine og Monica som er i full gang i garnhimmelen.
Og for å sette punktum for utflukten måtte vi jo spise lunsj. Og også på Lafthuset er det kafé, så da besluttet vi å spise der. Veldig koselig å sitte med disse vinduene her som vender inn mot butikken synes jeg.
Turen hjem gikk veldig fint. Praten gikk da også 😀
Og vel hjemme tok jeg en røff oversikt over garnet jeg hadde kjøpt, og det ble noen kilo 😉 Så nå gjør det ikke noe at jeg ikke har kjæreste lenger. For nå har jeg hendene fulle med garn, og det er like koselig det, men på en litt annen måte da 😉
Jeg føler meg heldig som bor sånn til at vi har så mange garnfabrikanter i nærheten. Det må jeg jo vite å benytte meg av 😀
