I dag morges lå det en pakke og ventet på meg på trappa utenfor inngangsdøren.
This morning there was a package waiting for me on the stairs outside the front door.
Det var rett og slett en pakke full av meditasjon 🙂
It was simply a package full of meditation 🙂
For meg er garn og strikking meditasjon. Når jeg strikker, så kobler jeg av, og jager alt av stress og tanker på flukt. Og har jeg enkle strikkeprosjekter, så er det ikke noe problem å se på TV mens jeg strikker. Da flyr timene avgårde.
To me yarn and knitting is meditation. When I knit I relax, and all stress and difficulties are chased away. And if the knittingprojects are rather easy, it is no problem to watch TV at the same time. Then the ours travels fast.
Det er disse to som skal strikkes av dette garnet. Buksen er til meg selv, og jakken er til min datter. Men først må jeg strikke ferdig et annet plagg jeg holder på med.
I dag blir det ikke noe strikking tror jeg. Jeg er øyeblikk klar for senga, energien er brukt opp, og jeg er over på reservetanken. Men jeg har mye å glede meg til nå når høsten og vinteren står for tur 😀
Ha en god natt når det blir din tur ♥
The models I will be knitting from this yarn are these two. The trousers are for myself, and the jacket is for my daughter. But first I must finish another ongoing project. Today there will be no knitting. I am very soon ready for bed, my energy is empty, and I am now spending tomorrows energy as it is. But I do have a lot to look forward to when Autumn and Winter are comming 😀
Garnet jeg strikker i nå er tynt. Tynt garn, tynne pinner. 50% bomull og 50% bambus. For en nydelig kvalitet i akkurat det garnet. Jeg kan nesten ikke vente til det blir ferdig og jeg kan ta genseren i bruk ♥
The yarn I knit with now, is thin. Thin yarn, thin knittingneedles. 50% cotton and 50% bamboo. It’s a wonderful quality in that yarn. I can hardly wait until it’s done and I can start wearing the sweater ♥
Det er rundfelling i denne genseren, så nå har jeg kommet så langt at ermene skal festes på. Så da har jeg begynt å strikke ermene.
Det går fremover, og det er veldig kjekt å strikke denne 🙂
It is sort of raglan sleeves in this sweater, so now I have started knitting the sleeves. It’s growing, and it is fun to knit this one 🙂
Ja, det er det jeg kaller det, når jeg er på et sted med stort garnutsalg, og attpåtil outlet.
Og i dag har jeg ikke bare vært på 1 garnutsalg. Jeg har vært på hele 3 garnutsalg i dag. Alle var fabrikkutsalg og gode tilbud ♥♥♥
Og jeg var der sammen med 2 venninner, gode foreningsgjengen min ♥
Og utsalgene vi var innom i dag var først SandnesGarn, så var vi innom Spinneriet til Gjestalgarn, og til slutt var vi innom Lafthuset hvor Viking Garn har sitt utsalg.
Du vet hvordan det er med damer og shopping? Når vi trenger litt trøst og avreagering, så går vi på shopping. Og jeg, jeg avreagerer med garnshopping 🙂 Det er min store trøst og glede. Og jeg har et nokså stort garnlager selv også, men jammen er det plass til mer når jeg lar meg friste 🙂
Det begynte med at vi 3 møttes hos meg. Det var Monica og Kristine, foruten meg selv 🙂
Monica var på jobb, men hadde lang pause. Så da ble det til at hun skulle kjøre. Og da kunne hun jo også styre tiden. For hvis vi andre to somlet, så var det jo bare i praksis for henne å kjøre 😉
Vi somlet ikke når vi skulle avgårde da, for vi gledet oss jo.
Og transporten var ytterst bekvem.
Det var denne romslige bussen vi fikk reise med. Og det beste av alt, er at den har jo god plass 😀 Så vi kunne riktig boltre oss i garnhimmelen 😀 Så da skjønner dere altså at ene venninnen min er Taxisjåfør 🙂 Ytterst praktisk på en dag som denne ♥
Og siden det bare var oss i bussen, kunne vi jo skravle som vi pleier, uten at noen ble forstyrret 🙂
Og vi satt med god avstand, sånn at ingen skulle risikere noe.
Første plassen vi stoppet innom var SandnesGarn. Det er det som er nærmest der vi bor. De har fin butikk, og i tillegg har de en avdeling med “feilgarn” og garn med utgåtte farger til gode priser. Det er MYE å boltre seg i, for å si det sånn 🙂 Jeg endte med å kjøpe en pakke med garn (et halvt kilo), lyseblå børstet alpakka, og en “fyll-selv-pose” med Lanett babyull. Gleder meg til å strikke av det 🙂
Neste plass var Gjestalgarn sitt utsalg, Spinneriet i Oltedal. Det er en halvtimes tid å kjøre. Her har de stor og fin butikk, og en diger outlet i tillegg. Og så er det kafé og suvenirer også. For meg er jo dette virkelig himmelen. Her endte jeg med å kjøpe glitrende mørkegrønt garn (Shiny Lala Berlin) fra Lana Grossa, og Pima Baby fra Du Store Alpakka. Og så må jeg jo ha noen nye strikkepinner også, så da ble det også kjøpt. Så nå har jeg fått litt å sysle med 🙂
I tillegg kjøpte jeg en turkopp. Det er en termokopp da. Og den vil være glimrende å ha med når jeg er på tur og har med mat. For da kan jeg helle drikken min oppi den, ha på lokket, og så vil ikke fluer og andre kryp komme oppi, pluss at hvis koppen står litt ustøtt, så vil ikke alt søle ut hvis koppen velter 🙂 Så nå har jeg snart alt komplett til turene mine 😀
Siste stopp i garnhimmelen var Lafthuset i Oltedal. Der holder Vikinggarn til. Og der fikk vi også handlet. Vi handlet alle 3 i alle 3 utsalgene 🙂
På Lafthuset kjøpte jeg garn til et skjørt jeg har tenkt å strikke. Jeg kjøpte hvitt Bambino. Jeg kommer ikke til å mangle strikkeprosjekter de neste 4-5 årene nå 😀 For jeg har jo allerede et stort lager hjemme også 🙂
På bildet er det Kristine og Monica som er i full gang i garnhimmelen.
Og for å sette punktum for utflukten måtte vi jo spise lunsj. Og også på Lafthuset er det kafé, så da besluttet vi å spise der. Veldig koselig å sitte med disse vinduene her som vender inn mot butikken synes jeg.
Turen hjem gikk veldig fint. Praten gikk da også 😀
Og vel hjemme tok jeg en røff oversikt over garnet jeg hadde kjøpt, og det ble noen kilo 😉 Så nå gjør det ikke noe at jeg ikke har kjæreste lenger. For nå har jeg hendene fulle med garn, og det er like koselig det, men på en litt annen måte da 😉
Jeg føler meg heldig som bor sånn til at vi har så mange garnfabrikanter i nærheten. Det må jeg jo vite å benytte meg av 😀
Selv om det er varmt, så er det kjempefint å sitte med strikketøyet. I alle fall om kvelden, når solen har gjemt seg litt bak fjellet eller andre hus. Da er det litt mer luftig, og ikke så stekende hett. Og akkurat nå har jeg begynt på en genser jeg har gledet meg til å strikke.
Denne genseren fra Viking Garn har jeg hatt lyst på lenge. Garnet kjøpte jeg på Viking Garns fabrikkutsalg tidlig sist høst, for 10 kroner nøstet (på tilbud). Og jeg har gledet meg sånn til å begynne på den. Og endelig, nå når været ble varmt, så passer det ikke å sitte med varme ullstrikkeplagg i sommervarmen. Da er det såååå mye bedre med et garn som er 50% bomull og 50% bambus.
Jeg tror ikke genseren vil være like fin på meg som den er på Kathrine Sørland, men likevel, så tror jeg den vil bli nokså fin på meg også 🙂
Nå har jeg funnet meg noe godt å drikke, mens jeg sitter på terrassen og strikker og koser meg.
Dette er livet, rett og slett 🙂
Hva gjør du denne kvelden?
Så ønsker jeg deg en riktig god helg, nyt den til siste time ♥
For tiden har jeg dilla på å strikke ullragger. Det er noe som går av seg selv. Jeg trenger ikke følge med på oppskrift, jeg trenger ikke å tenke, og jeg trenger ikke å regne ut noe og telle mye. Så nå for tiden så er jo dette helt genialt for meg, for hodet mitt er liksom en smule fullt.
Jeg bruker ullragger året rundt. Selv nå, i selveste juni, er ullraggene på. Og likevel er jeg iskald på føttene. Men akkurat det har nok sammenheng med at kroppen min er veldig i ulage for øyeblikket. Jeg er det jeg vil kalle dødssliten. Normalt er jeg sliten, eller utmattet som er en rettere betegnelse. Nå er jeg en levende død, nærmest. Jeg fungerer på autopilot, om man kan si det sånn.
Men å tenke selv, det er faktisk vanskelig. Hukommelsen min forsvant i samme sluket som det meste annet etter alt det negative som har skjedd i livet mitt den siste tiden.
For i går kveld, jeg fikk flere påminnelser om at jeg måtte kjøre søppeldunken ut til veien, for den skulle tømmes. Men tror du jeg klarte å huske det? Neida. Jeg gjorde ikke det.
Og da ungene, som kom i går, skulle legge seg, så trodde jeg klokka var 10 om kvelden. Men neida, den var faktisk blitt så mye som halv ett om natten 😮 Ikke rart jeg var helt susen i hodet.
Jeg kom meg jo i seng jeg også, i en farlig fart. Men så glemte jeg å ta melatoninen. For den trenger jeg for tiden. Jeg kan få til å sovne fort, men jeg sover ikke i lange sekvenser. Våkner litt for ofte. Og Melatonin hjelper meg til å få en jevnere søvn.
Så jeg våknet når søppelbilen kom, kl. halv sju i morges, for jeg sov jo så lett. Og akkurat da kom jeg på at jeg hadde glemt å sette ut dunken. Og så hadde jeg 2 timer igjen før klokka skulle ringe, og jeg hadde jo ikke fått særlig søvn. Men jeg ga opp, og tuslet ut av senga klokka sju.
Ullraggene, de er gode å slappe av med, strikkingen altså. Og jeg har MYE raggegarn liggende. Men akkurat nå er det rester jeg strikker med. Raggegarnrester. For det blir jo ofte til overs et halvt nøste her, og et halvt nøste der. Og jeg har ikke hjerte til å kaste noe. Så da blir det å komponere ullragger som ingen andre har maken til 😀
Og akkurat nå føler jeg at det er det eneste jeg behersker.
Selvsagt behersker jeg mer enn det, men med hjernen full av en grå tåke, og kroppen som skriker av utmattelse, så blir ting som de blir. Godt at ungene kom hit i går, og skal være her i 3 uker. Og godt at jeg har venner som forstår, og som hjelper meg.
Så blir det sikkert et par eller to med ragger til, og så må jeg forsøke å starte på noe større 🙂
Nå er hodet mitt fullt, og øyelokkene er tunge, så det er like før jeg går og legger meg.
For dagen i dag, har vært tøff. Men det tøffeste denne dagen har i grunnen vært for min venninne, som hjelper meg å skrive klage til NAV.
Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne. Hun er strukturert og klarer å holde oversikten, og datakyndig, god til å prate for seg, og for meg, Hun kom hit i formiddag, og gikk hjem igjen halv åtte nå i kveld. Og mesteparten av tiden hun var her har handlet om klagen. Vi ringte til NAV, fikk noen svar og gode råd, og så var det å utforme klagen. Og det har tatt sin tid…for skal man gjøre det skikkelig, så må man henvise både til hva de skrev i vedtaket, og hva dokumentene faktisk sier.
Og dette har ikke jeg hode for i det hele tatt lenger. Om jeg noen gang har hatt det. Uansett så er det ikke mye jeg orker før hjernetåka slår til og jeg mister oversikten. Så det var hun som jobbet, mens jeg strikket 🙂 Og av og til lukket jeg øynene. For jeg er så trøtt i dag, at det halve kunne være godt nok.
Nå for tiden, når mye står på, er det enkelt og greit å strikke ullragger. Må jo forberede seg til neste vinter 😀
Men altså, det er restegarn det handler om, og jeg har mye garn, og mye rester. Så litt sprelske glad-ragger er ikke å forakte til hjemmekosen, eller oppi støvlene, eller hvordan man nå velger å bruke dem 🙂 Greit å minke litt på garnlageret også 🙂 Og jeg bruker ullragger året rundt 🙂
Så disse har jeg gjort ferdige i dag, mens min venninne har vært fordypet i min klagesak, stakkars. Hun skal virkelig få heder og ære og en oppmerksomhet for den jobben ♥
Det er en del papirer som må til for å få full oversikt. Så her gjelder det å holde tunga bent i munnen, og unngå at øynene går i kryss. For dette er noe jeg ikke klarer lenger. Så da er det bedre når vi er to. Og venninnen min tok styringen, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg hadde vært dødssliten om jeg skulle gjort dette selv. Og jeg er jo virkelig sliten, sånn helt uten å ha gjort stort.
Gode venner er virkelig en skatt ♥
Så nå er dagens arbeid sendt til en venninne på en annen kant av landet. Hun skal lese og se om noe kan eller bør endres. Og så venter jeg på noen dokumenter som NAV skal frigi. Og når alt er i havn, og evt. feil er rettet, så blir klagen sendt inn.
Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden uten økonomisk støtte fra NAV?
Jeg venter på telefon fra NAV for å få en mulighet til å få den økonomiske støtten fortsatt, i klageperioden. Hvis ikke blir det smalhans her. Vi får se hvordan det ordner seg.
Nå er det kvelden her. Håper du har en fin kveld ♥
En stk ferdig strikkegenser kom av pinnene i dag. Den kunne vært ferdig på Skjærtorsdag, men da gikk jeg tom for garn sånn helt på slutten. Nytt garn skaffet kjæresten min for meg i går, og da kunne jeg endelig gjøre denne delige og myke genseren ferdig.
Genseren er strikket med to garnkvaliteter sammen, Dale Pure Lino, som er bl.a. resirkulert lin, og Dreamline Air fra Du Store Alpakka. Sammen blir disse to garnkvaliteten til en myk, lun og behagelig komposisjon. Med en lysere topp inni, vil genseren se enda lunere ut 🙂
Det er datteren min som bestilte denne genseren, og jeg synes det er så kjekt når hun ønsker seg noe hjemmestrikket, at alt annet blir lagt på is mens jeg ivrig kaster meg over prosjektet 🙂
Genseren strikkes med raglanfelling, og det gjør at alle evt. klumpete sømmer ikke eksisterer. Under ermene har jeg masket sammen, så der er heller ingen klumper. Men uansett er garnet så tynt og mykt, at det er helt uproblematisk om jeg skulle måttet sy. Genseren skulle i oppskriften strikkes på pinne nr. 5, men jeg strikket på 4,5, for jeg strikker litt løst.
Jeg har lyst på denne selv også, men om jeg skulle bli ferdig med noen av mine planlagte prosjekter innen jeg finner noe nytt og spennende, så kan det hende jeg prøver meg på denne i et annet garn. Da vil den kanskje få et annet uttrykk, men forhåpentlig bli fin fordet 🙂 Det gjelder å eksperimentere litt av og til 🙂
Så da var dette egentlig et corona-prosjekt, og endte som påskegenser 😉
Har du noen corona-prosjekter av ymse slag på gang?
Den kjekke unge mannen er min sønn, mitt eldste barn, svært etterlengtet da han endelig kom til verden. Og det begynner å bli en del år siden nå (snart 24), men jeg husker det som det var i går ♥ Min stolthet og glede ♥
Han er av det “varmblodige” slaget, som går med T-skjorte året rundt, vinter som sommer. Å gi ham varme klær har vært forgjeves. Han foretrekker jeans og t-skjorte. Sånn har det vært helt siden han fikk lov til å bestemme selv, og det er selvfølgelig helt greit.
I fjor vår/sommer ble han av min kjæreste introdusert for fiske. Ferskvannsfiske har det blitt, så da fikk han fiskeutstyr i julegave. En god og varm genser ville jeg også gi ham, men nådde det ikke til jul. Så den har jeg strikket nå. Og i går ble den helt ferdig. Jeg spurte på forhånd om han hadde lyst på det, siden han nå gjerne skal ut litt på kveldstid hvor luften er litt kjøligere enn om dagen. Og ikke minst, det å stå i ro, i vær og vind, kan være ganske så kjølig, selv for de varmblodige. Han hadde lyst at jeg skulle strikke en genser, så da ble mitt mamma-hjerte varmt og lykkelig, og jeg satte så klart i gang med å strikke så snart jeg hadde funnet garn som egnet seg.
Se her, her er genseren ferdig, og en fin match til den unge mannen ♥
Genseren er strikket i en blanding av bomull og ull, 50% bomull og 50% merinoull. Da er den myk og god uten å klø, pluss at den varmblodige ikke føler den blir for varm.
Garnet kjøpte jeg i fjor sommer på lagersalg hos Gjestalgarn, og oppskriften har jeg fra et hefte fra SandnesGarn. Fra det heftet har jeg strikket mye, og det ligger også som gratishefte på SandnesGarn sine sider. Akkurat denne genseren er den andre jeg strikker med akkurat det mønsteret, men helt andre farger enn forrige gang.
Jeg har et ganske stort garnlager her hjemme hos meg selv, og det er jo opparbeidet nettopp ved å handle på salg og også noe med tilhørende prosjektplaner. Og i disse tider hvor virus herjer verden, så er det godt å ha litt å plukke av hjemme, sånn at jeg kan strikke stort og smått uten å måtte gå ut av huset for å skaffe det jeg trenger. Helt perfekt 🙂 Og så er det ekstra kjekt når mine barn har lyst på nye strikkeplagg, da kan jeg starte med det samme 🙂
Nå er jeg selvsagt i gang med et nytt prosjekt allerede, så her har jeg alltid noe å gjøre 🙂
Har du strikkeprosjekter på gang, eller andre håndarbeids- og hobbyprosjekter?
3-4 måneder før jul startet jeg et ambisiøst prosjekt med å skulle strikke 3 jumpere i julegaver. Jumperene skulle være 1 dame og 2 herre. Og jammen gikk pinnene fort 🙂 Jeg fikk det til, og i tillegg strikket jeg en jumper til imellomtiden pluss et par ullstrømper. Men må innrømme at det var en smule hektisk. Det ble ikke tid til så mye annet.
Her er de 3 som var så heldige å få hjemmestrikkede jumpere til jul 🙂 Det er Pål sine søte små som her poserer stolt rett etter å ha pakket opp gavene, Eike, Pia og Vetle. Det ser ut til at jeg har vært heldig med størrelsene i alle fall 😀
Den fjerde jumperen jeg strikket var Line Langmo. Det var etter ønske fra min datter. Og nå har hun fått to jumpre ganske tett, så derfor holder jeg nå på med å strikke noe til min sønn.
Her er prosjektene jeg holder på med i skrivende stund.
Til venstre er en lang jakke til meg selv, og til høyre er stripete jumper til min sønn, lik den på øverste bilde, bare andre farger, og nederst til høyre er en kjole jeg har begynt på til meg selv. Akkurat nå prioriterer jeg jumperen, for den kan komme godt til nytte for min sønn etterhvert 🙂
Jeg må innrømme da at nå strikker jeg ikke så heftig som før jul. Jeg hadde ikke tid til noe annet da omtrent. Ikke lese blogg eller bøker, ikke gå så mye tur….veldig mye måtte vike. Men nå er det fredeligere, så nå får jeg både lese blogg, bøker og gå tur 🙂 Når jeg orker 🙂
Og siden jeg har såpass mye mer tid til ting nå, så har jeg også en konkurranse på gang her i bloggen. Bli med du også vel. Klikk på bildet under for å finne detaljene om konkurransen 🙂
Siden det er fredagskvelden nå, og jeg har feber og hodepine, så roer jeg litt ned, og ønsker alle sammen en riktig god helg ♥
I dag var jeg på strikkekafé for første gang i mitt liv. Jeg har vært på private strikkekaféer noen ganger, men aldri på en sånn som holdes i butikk og med masse fremmede mennesker tilstede. Fordelen med akkurat denne strikkekaféen var at den arrangeres på dagtid, på en tid av døgnet hvor jeg har en sjanse til å få det med meg. Og for første gang bestemte jeg meg for å våge meg med. Uten å kjenne noen.
Jeg ankom noen minutter før det skulle begynne, og jeg fikk en billett, eller et lodd var det, i hånden. For litt senere skulle det være loddtrekning. Det var stappfullt der, og de måtte hente flere stoler. Jeg kan innbille meg at det aldri før har vært så mye folk på dette arrangementet. Men etter loddutdeling var det visst 55 mennesker som hadde fått lodd. Så ja, når jeg først skulle gå, så valgte jeg den mest folksomme dagen.
Heldigvis i folkemengden oppdaget jeg et kjent ansikt, ei som bor ikke så langt fra meg. Så da ventet jeg på stol, og plasserte meg ved siden av henne.
Det skulle være foredragsholder også på dette treffet. Designer, kunstner og fotograf Kari Hestnes skulle fortelle litt om sitt virke, om en bok som nylig er utgitt og om en bok som snart kommer på markedet. For ja, som strikkedesigner gir hun ut bøker i hopetall. Og hun medvirker også i mange bøker med flere designere. Den boken som nylig er utgitt er en bok med strikkedesign fra SandnesGarn, hvor gamle modeller er fornyet og redesignet. Den kunne jeg kjøpe og få hennes signatur i, men jeg velger heller å vente litt med å kjøpe flere strikkebøker.
Hun fortalte om sitt hjertebarn Du Store Alpakka som hun selv startet, og som hun har solgt ut. Hun fortalte hvordan hun ved dette kom i kontakt med fattige i Peru, og da startet en skole der, som fortsatt drives av Du Store Alpakka.
Kari Hestnes er selv en fargerik dame, og fortalte om hvordan hennes design blir til. Hun viste frem egne foto, for hun er jo fotograf også, og der viste hun hva hun tar bilder av, som senere inspirerer til flotte strikkedesign. Og det var mens hun fortalte om sitt fotovirke at jeg bestemte meg for hvilket tema jeg skal ha i fotokonkurransen jeg tenker å holde. Så jeg ble jammen inspirert jeg også 😀
Jeg har selv 3 strikkeprosjekter på gang i skrivende stund. Og på strikkekaféen valgte jeg å ta med denne jumperen som jeg strikker til min sønn. I hånden holder jeg loddet, som ikke ga meg gevinst denne gangen. På det øverste bildet er det en utstillingsdukke med en jumper på seg, den jumperen var premien. Og en heldig dame som satt like i nærheten av meg vant denne jumperen som jeg veldig gjerne kunne tenkt meg selv 😉
Vi fikk også kaffe og kake. Jeg sto over kaffen, men kaka var ikke til å motstå, og den smakte veldig godt. Har ikke bilde av den, dessverre.
Konsekvensen av denne kjekke utflukten, som foregikk på en bokhandel i en av nabokommunene, var at jeg nå har høy feber (38,7) og fryser som fy. Så nå skal jeg pakke meg godt inn i et teppe mens jeg strikker litt, og slapper helt av.
Og det er ikke uvanlig. Jeg får feber nesten hver eneste dag, det skal lite til. Bare en tur i butikken, eller en fin tur, kan gi meg feber. Mye folk og det å sitte på “skolebenken” er en påkjenning. Enkelt og greit. Jeg er jo klar over det, så jeg forsøker å ta forholdsregler. Derfor har hele resten av dagen vært viet hvile 🙂
Og i morgen (håper jeg) presenterer jeg fotokonkurransen. Det gleder jeg meg til 🙂
Ha en herlig fin kveld ♥
Følg gjerne Facebooksiden min Evas Window og min instagram eva_gaud
