Her kommer en liten grøsser fra meg på selveste fredag den 13.
Eplekaken jeg bakte tidligere i dag, ble litt mørk på toppen. Men…. verre enn det er det ikke 😉
Saftig og god, altfor god 😉 Jeg spiste litt mer enn jeg trengte når jeg smakte på den.
Bakt i liten langpanne, så da er det nok til mange. Og det passet godt da det har vært folksomt her i huset i dag. Først kom elektrikeren (en god venn) innom for å gjøre en jobb. Han fikk så klart med seg en kakebit i betaling. Min svigerinne var også innom, men hun kom litt tidlig, og var litt i farten, så det ble ingen kakebit på henne. Så kom Amalie, datteren min, en kjapp tur innom for å hente noe. Hun får smake kaken litt senere. Og snart kommer Pål. Han må kanskje få smake litt.
Så det ble en travel dag. Og noe eplejuice fikk jeg aldri anledning til å begynne på.
Min dag har etterhvert blitt sånn ⇓
Med stigende temperatur, og ikke i form. Verker over alt. Så nå er det bare ro og hvile som skal prege resten av dagen.
Og som du ser, strikketøyet er på plass. Jeg skrev jo i går om postpakken jeg hadde fått. Og nå har jeg fått strikket en god del av garnet som var i pakken. Det går jo fort med så tykt garn 🙂
En stund igjen enda til det er ferdig. Men veldig kjekt å strikke da, og i så fine farger ♥ Kos å strikke, og helt sikkert kos å ha på seg også ♥
Nå øsepøser regnet ned ute. Og jeg må dessverre en liten tur ut for å rydde unna litt ting. Det er meldt den første høststormen her i morgen, med gult farenivå, så da må ting surres fast osv. Som regel blir det ikke så ille som de varsler, men jeg tar ingen forhåndsregler.
Jeg håper du har en herlig fredag, og at du kan hvile og kose deg når kvelden siger på etterhvert.
Ja, nå skal ikke jeg komme med en altfor lang og avansert utredning om akkurat den påstanden. Men vi har jo sett det klart og tydelig, blant annet i religiøse sammenhenger, at fanatisme er farlig. Fanatiske mennesker er kapable til å gjøre de utroligste ting, i sin tro på det de selv mener er riktigst. Og det er ikke sunt, og kan være direkte livsfarlig.
Jeg sier ja til miljøet. Vi bør alle gjøre vårt for å spare miljøet. Men vi må ikke bli fanatiske. For det kan skade mer enn det gagner.
Jeg gjør min gjenvinningsplikt med glede, fordi jeg vet det er lurt, jeg vet det sparer miljøet, og jeg får god samvittighet. Jeg har forskjellige bøtter hjemme hvor hver av dem samler hver sin kilde. Glass og metall er en. Matavfall er en annen. Papir er en tredje. Og vi hadde også plast tidligere. Men fra i år av kunne vi her i Sandnes kaste plast med restavfall da de hadde investert i nytt anlegg som sorterer ut plasten fra restavfallet selv. Dette kom som en gledelig nyhet for meg. For alle disse søppelbøttene tar enormt med plass hjemme. Så når jeg da fikk slippe å sortere plasten, fikk jeg plutselig et mye bedre system til resten av kildesorteringen i hjemmet. En annen ting er at det stjeler energi også med all denne kildesorteringen. For man må jo gjerne vaske og demontere emballasjen for å putte alle delene i hver sin riktige beholder. Noe som krever både tid og energi. Og tid har jeg mye av, men energi har jeg svært lite av. Samtidig så synes jeg det er helt ok, og veldig riktig at vi gjør det sånn. Så jeg gjør det med glede. Av og til med et slitent sukk da, men likevel med glede.
Da de satte opp alle bomstasjonene her i distriktet, gjorde de det bl.a. i miljøets navn. Men herrejemini altså, hvor mye sparer man miljøet når man i stedet for å la bilen stå for å slippe bomringen, heller kjører en laaaang omvei for å unngå bomveien Da har man ikke spart miljøet på noen måte, vinninga går opp i spinninga. I tillegg satte politikerne i gang en klagesang om hvor mye mindre inntekt de fikk inn enn det som først var beregnet. Men om mulig, så kjører man heller rundt hele greia. Jeg gjør det selv. Men jeg bor heldigvis så nært mitt eget bysentrum, at jeg uansett ofte går dit. Og det gjorde jeg også før bomringen kom. Jeg kjører selvladende hybrid. Og jeg har fått høre at de er mer miljøvennlige enn elbil. Forklaringen på det er at den lader selv ( i nedoverbakker og når man bremser osv.). Jeg har merket at drivstoffutgiften har gått betraktelig ned etter jeg ga slipp på min bensindrevne gamle bil. Selvsagt om man velger å se bort i fra prisstigningen på drivstoffet da. I tillegg så er elbilene miljøsvin fordi batteripakken ikke akkurat er så miljøvennlig når den skal destrueres. Og elbilene er også veldig tunge, fordi batteriet veier mye, og bilene sliter desto mer på veien den kjører på. Og i tillegg når man lader en elbil, f.eks. om natten, kommer strømmen fra det store skumle utland hvor strømmen produseres på miljøuvennlige måter, og da sparer man jo ikke miljøet. Alt dette har jeg fått forklart av folk som jobber med sånne ting.
Da vi skulle gå til valg nå, så leste jeg en haug med valgprogram fra forskjellige partier. Men jeg leste ikke MDG sitt program. For når jeg leser om alt hva de mener, så føler jeg meg hensatt 200 år tilbake i tid. Jeg ser for meg at vi skal tilbake til hest og kjerre, for å spare miljøet. Og da begynner det jo å ligne faretruende på noe fanatisk. En grøssende situasjon jeg aldri har lyst å havne i. Vi har kommet langt her i verden. Det vi gjør her i Norge for å spare miljøet, er jo utrolig bra. Klart vi kanskje kunne gjort litt til. Men vi må ikke gjøre sånn at det går på trivselen løs. Vi må jo tenke på oss selv her og nå også. I Norge er vi jo tross alt flinke til å tenke på miljøet. Vi har jo pantet tomflasker siden tidenes morgen, bare for å nevne noe. Noe vi her hjemme fikk berømmelse for i sommer da vi hadde amerika-besøk, og de lurte på hvordan det systemet fungerte? Og de syntes det var kjempesmart. Og akkurat det er jo ikke noe nytt her i Norge, men for dem var det jo helt fantastisk, og de lurte på hvorfor de ikke hadde det sånn back home?
Det utvikles jo stadig noe nytt og miljøbesparende. Der er jo forskning veldig til nytte. Så etterhvert blir det vel bedre, så lenge vi er så miljøbevisste her på bjerget, tross alt.
Så leste jeg i dag at Mannegruppen Ottar var i vinden igjen. Denne gangen for medlemmers hatytringer mot omdiskuterte Lan Marie Berg. Og det er da jeg tenker at fanatisme er farlig. Livsfarlig.
Lan er nemlig i mine øyne fanatisk i sin miljøvernsinteresse. For det hun tror så intenst på, presses ned på den store massen, uten tanke på konsekvenser. Og konsekvensen her, er jo mest dramatisk for henne selv egentlig, men også for andre. For noen blir så fortvilte over henne, at de ser rødt, for å si det pent. Og selv om de fleste som kommer med sine hatytringer og trusler aldri kommer til å gjøre noe for å skade henne, så kan fort noen andre og lettere påvirkelige mennesker la seg lede til å gjøre det, fordi de ser at andre tenker tanken. Og det er jo farlig for henne, og for den som kanskje kunne ledes til å gjøre noe sånt. For oss andre er det skadelig på andre måter, i det vi måtte bli tvungne til å finne oss i.
Så jeg sier ja til miljøet, nei til fanatisme. Jeg tar gjerne vare på miljøet, men jeg har ingen tanker om å bli fanatisk. Fanatisme skremmer meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om det.
Jeg er ingen fan av Lan, men jeg ønsker henne ikke noe vondt fordet. Folk bør absolutt tenke seg om. Og det bør hun selv også! Da kan mye vondt og vanskelig unngås.
Det var dagens hjertesukk 🙂
Hva er dine tanker rundt disse tingene? Kildesorterer du?
Torsdag og fredag ble viet til gjestene og farting land og strand rundt her i distriktet. Og det har vært knallkjekt.
Torsdagen var den “tøffeste” dagen. For da den var over og vi skulle si hadet for kvelden, slo tungen min sånn krøll på seg, og jeg visste omtrent verken opp eller ned på meg selv. Jeg var sanseløst langt borte i en verden hvor jeg kun eksisterte. Og det var det. Dagen tok på for alle. Det var ikke bare jeg som var sliten. Vi var det alle sammen. Men vi var jo lykkelig slitne da. For min del hadde det vel størst utslag da det skal lite til før jeg er tom for energi. Og likevel hang jeg med. Jeg hadde jo ikke noe valg da, for jeg kjørte jo ikke selv. Og ikke ville jeg ha noe valg heller. For jeg storkoste meg jo.
Dagen etter, fredagen, var litt bedre. Da hadde jeg sovet i 9 timer, og følte meg rimelig ok. Men jeg holdt ikke dagen ut. Så den siste delen av dagen, som inneholdt en båttur jeg hadde lyst å være med på, der måtte jeg trekke meg ut. Da var jeg oppbrukt, og hadde sterkt behov for hvile i rolige omgivelser.
Så kom vi til helgen. Jeg sov hele natten, totalt utslitt. Våknet opp på lørdagen, og følte meg overhodet ikke bra. Jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke skulle ut på noe denne dagen. Det ville rett og slett ikke ha gått. Ingenting denne dagen gikk på skinner. Hver minste lille ting var en anstrengelse. Jeg fant ut jeg ville bake, for noe kjekt hadde jeg lyst å gjøre, og så hadde jeg lyst på noe godt. Og satte i gang med å bake ost og skinke horn. De ble gode, men jeg misset flere ting i oppskriften, så de så ikke ut som jeg hadde planlagt og forventet. Så ja, jeg burde ha droppet bakingen denne dagen. Det var jammen godt jeg ikke satte meg i bilen for å kjøre, for gudene vet hvor jeg da hadde endt opp 🙂
Så fikk jeg besøk av Pål og datteren hans, Pia. Men de fant fort ut at jeg var en smule bortevekk. Så de var ikke her lenge, men koselig var det likevel. Og da de dro gikk jeg og la meg, og sov i flere timer. Jeg sto opp igjen om kvelden, da Pål kom tilbake. Og da følte jeg meg ørlite bedre. Men fortsatt ikke god. Han var bekymret for meg, og derfor kom han tilbake, og på veien hit hadde han også vært innom butikken for å handle litt for meg.
Da han var reist igjen, satt jeg og leste litt i boken jeg leser, og koste meg med det. Måtte lese noe omigjen i dag, for jeg var jo helt i koma i går egentlig, og fikk ikke med meg alt jeg da leste.
I dag er jeg fortsatt veldig sliten, men føler meg mer oppegående enn i går. Pål tok meg med ut på en kjøretur, og jeg ser på bildene vi tok, at jeg er sliten. Huff altså. Det ser ikke bra ut. Men jeg er i godt humør likevel.
Vi stoppet i Westernbyen på Ålgård for å rusle litt, og gå inn og få oss en kopp kaffe. Men de hadde ikke sånn kaffe som jeg liker, de hadde kun svart kaffe. Så da ruslet vi bare litt til, før vi satte oss i bilen for å finne en annen plass med sånn kaffe som jeg liker. Og da snakker jeg om motekaffe, ala mocca, latte, osv. Det var kos å være på tur med kjæresten ♥
Vi endte på Bryne. Der var CoffeeBerry åpen. Og da unnet vi oss noe søtt til kaffen også. Det er steder i Sandnes også som er åpne, men da må vi gjennom bom. Og jeg har jo bomallergi, selv om vi ikke kjører med min bil. Så det forsøker vi å unngå.
Det har vært en kos dag så langt. Og det lille vi gikk, var mer enn nok for meg akkurat i dag.
Alt i alt, så har uken vært veldig fin. Det er jo noe godt i hver dag, selv om enkelte dager er fryktelig tunge og vanskelige. Det gjelder bare å åpne øynene og glede seg over de små ting, som garantert er der, selv om alt ser helsvart ut.
Ja, nå kan det godt hende at sola kommer når jeg har skrevet og postet dette innlegget. Men jeg begynner å få kraftig nok. Så dette er en klage til de høyere makter langt oppi det blå.
Det sies at over skyene er himmelen blå. Og solen skinner sikkert lystig der oppe, over skyene. Men hva med oss som befinner oss nedenfor skyene? Skal ikke vi få lov til å få litt solskinn også?
For hva i alle dager skal jeg med et sånt antrekk som her på bildet, når solen likevel glimrer med sitt fravær?
Vi var nemlig lovet sol i dag. I går også. Men jeg har sett solen 3 ganger i dag, i svært korte sekvenser ala 1 minutt. Og joda, man kan jo si at løftet ble holdt, for vi har jo sett glimt av solen. Men det holder ikke likevel.
Heldigvis regner det ikke. Så det kunne så absolutt vært verre. 15 grader og overskyet er til å leve med. Men jeg trenger sol også jeg. Og litt varmere. Det er jo sommer, tross alt. Eller noen påstår i alle fall det. Værmeldingen lovet sol fra skyfri himmel nå i ettermiddag, men hvordan de skal få til det er mer enn jeg kan forstå?
Jeg er uansett type trøtt og sliten i dag, og orker knapt noe. Men jeg hadde orket å lagt meg ut på solsenga ei stund. Det hadde jeg faktisk. Istedet vurderer jeg å gå og legge meg i godsenga på soverommet. Men så bråker naboen med verktøy og greier på andre siden av gaten, så det hadde nok ikke vært så behagelig likevel. Kanskje det er meningen at jeg skal være kun i stua i dag, med dører og vinduer lukket?
Ja, det er nok meningen. På tide å finne frem et nytt strikketøy også. For nå holder jeg på å montere og feste tråder på et som ferdigstilles. Men det er jo sååååååå kjedelig. Vil heller gjøre noe annet….. :p
Jaja…jeg har hatt besøk av Pål i dag. Det var veldig koselig ♥ Det er alltid stas, og en velkommen avveksling ♥
Og så har jeg vasket en maskin med klær. Og så har jeg støvsuget halve hovedetasjen, og fått vasket en runde i oppvaskmaskinen også. Så det er kanskje ikke så rart at jeg føler meg totalt utmattet nå? Jo, det må være grunnen. Men jeg har vært trøtt hele dagen. Våknet så tidlig i morges…kl. 04.35. Det er litt tidlig det. Og jeg sovnet ikke før nærmere 01.00. Så det ble sånn ca. 3,5 timer. Ikke så mye å skryte av nei. Så når jeg tenker over det, så skjønner jeg hvorfor jeg både føler meg trøtt og ser trøtt ut i dag.
Oiii…..nå skinner solen bittelitt igjen 😮 Og det ser ut som at skyene sprekker opp….kanskje 😀
Åhh…jeg håper det. For da skal jeg i alle fall ut en stund og bare nyte ♥
Nå forsvant solen igjen, og jeg skal slutte å klage. Det blir som det blir og jeg har det nå jammen bra jeg også. Tror jeg skal gå og lage meg noe mat, og en smoothie…så blir nok alt så bra atte 🙂
Håper alle har en strålende soldag, eller i alle fall en strålende dag da, bare sånn fordi jeg vet at solen ikke skinner over alt 😉
Kos deg med dagen, det som er igjen av den, det er vel fortjent ♥ God klem ♥
Å gå tur nå langs veier som ikke er så tettbebygde, er det ganske så vakkert i grøftekanten for tiden. Små og større villblomster blomstrer som aldri før, og gjør turen riktig så trivelig.
Denne ble min favoritt, med sin sarte rosa-farge, lyste den mot meg da jeg gikk langs hovedveien her en dag.
Og så har vi denne flotte her da. Revebjelle. De er så fine synes jeg. Men jeg ser dem ikke så ofte lenger.
Denne årstiden, selv om den er kaldere og våtere enn jeg skulle ønske, har mange fine farger. Det ser jo ut som at de fleste vekstene trives godt, til tross for kjølige dager og netter denne sommeren. Jeg er glad for alle fargene da. Vinteren er trist nok med sin fargeløse uendelighet. Men jeg klarer å holde ut, når vår, sommer og høst tilbyr strålende fargeglede 🙂
Det er ikke så ofte jeg skriver om Instagram her. Tror det er et par år siden sist 😉 Men Instagram er en bildefavoritt for meg. Og det er mobilibilder som oftest havner inn der på min Instagramkonto.
Ofte er det detaljbilder jeg legger inn der. Ikke svære oversiktsbilder som jeg har en tendens til å legge inn i bloggen her. Det kan jo være at for alt som sees på mobilen blir smått, derfor er det kjekkere å “forstørre” småting på Instagram.
En rolig dag da vi var i London fant jeg ut at jeg skulle leke litt med sorth/hvitt og farger på mobilbilder jeg hadde i arkivet. Så da ble dette bildet fra Vålandstårnet i Stavanger et spennende lekeobjekt. Jeg valgte sort/hvitt, og la tilbake den naturlige fargen på blomstene. Mens himmelen fikk en fantasifarge ut av en annen dimensjon 😉 Ikke perfekt arbeid, men gøy likevel 😀
Forleden dag besøkte vi Alexander L. Kielland monumentet, Brutt Lenke. Det fikk også en hedersplass på min Instagram.
Vi liker å dra på kjøreturer jeg og Pål. Det krever et minimum av energi for meg hvis Pål er sjåføren. Her på bildet har vi besøkt Skjævelandsbrua. Det er en gammel bru som forlengst kun er en severdighet. Jeg falt for rekkverket ♥ Alt var så mye mer forseggjort før synes jeg. Og gjerne også håndlaget.
I helgen var vi i Stavanger og ruslet litt. Og da kom vi over dette litt spesielle sykkelstativet. Det måtte jo få plass i min Instagrampresentasjon. Sykkelstativet er plassert utenfor et yogasenter. Det hadde du kanskje gjettet, eller?
Jeg har begynt å kikke på et annet sted for bildene mine også, men har ikke bestemt om jeg skal lage noen konto eller ikke. Foreløpig er jeg bare innom og kikker. Mens på Instagram er jeg stadig vekk aktiv. Så det er bare å komme på besøk der om du vil. Min instagram heter: eva_gaud. Følg meg gjerne ♥
I dag sitter jeg her og har smerter i bena, eller for det meste å lårene. Melkesyresmerter. Jeg håper det går bort etterhvert. Jeg har ikke gått, ikke annet enn det normale jeg gjør hver morgen, som en tur på badet, og en tur på kjøkkenet. Men det var etter det at det oppsto. Jeg har ikke løpt. Men jeg hadde lyst å gå tur.
Så begynte det å regne. Og da venter jeg. For da har jeg to grunner til å holde meg hjemme 🙂
Og det er i grunnen like greit. Kanskje jeg får inspirasjon til å gjøre noe her hjemme istedet? Enten det er noe kjedelig, eller noe kjekt 🙂
Jeg skal i alle fall sette på en maskin med klær. Det er jo ikke særlig arbeid. Heldigvis 🙂 Bortsett fra at det ikke frister å gå i trappene akkurat nå. Men i løpet av dagen skal det bli gjort. Det kan jo ikke være like ille hele dagen vel?
Og så skal jeg strikke litt 🙂 Og blogge litt 🙂 Og lese litt 🙂
Jeg tror det blir en god dag, forholdene tatt i betraktning 🙂 Dagen blir hva man gjør den til ♥ Er du ikke enig?
Jeg syntes dette sitatet passet så godt akkurat i dag. Det er jo mandag, tross alt 😉 Og mandagen er oftest ukens vondeste dag, og hviledag for meg. Så da blir dagen sånn i dag!
Denne første uken i juli blir helt sikkert fin. Jeg har ikke en eneste plan. Jeg kan ta alt på sparket. Det er ferie det ♥
En dag i mars i 1980 skjedde den ufattelig ulykken som få kommer til å glemme. Da kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen og over 120 mennesker mistet livet.
Årsaken til ulykken var et tretthetsbrudd i et av stagene på plattformen, som da kom i ubalanse og veltet.
I mars 1986 avduket daværende Kronprins Harald monmumentet “Brutt Lenke” til minne om ulykken og de omkomne 6 år tidligere.
I går snakket vi om å dra til monumentet, da vi kan kjøre nesten helt frem, så det gjorde vi om kvelden i går. Monumentet er plassert på Smiodden i Kvernevik, Stavanger. Det er laget i kobber, av Johannes Bloch Hellum.
Det er ganske digert og illustrerer hvor store krefter som har hersket når ulykken skjedde.
Man blir ganske liten når man står ved siden av denne digre kjettingbiten. Og man blir også preget av stundens alvor. I alle fall gjorde jeg det. Selv om Pål tok bilder, og jeg vanligvis smiler på bilder, så var det litt vanskelig akkurat her.
Også Pål er preget av stundens alvor, og ble ganske liten sammen med monumentet.
Plasseringen er rett i havgapet egentlig. Man påminnes havets krefter og alt som kan skje.
Litt nedenfor der monumentet er plassert, er det også minneplaketter med navnene til alle som omkom i ulykken. Det har jeg ikke med her.
Det er lett å komme til her, men det er litt leit at det er dårlig veianvisning frem til parkeringen. Jeg hadde ikke funnet det om ikke Pål hadde visst sånn omtrent hvor det var. Han hadde vært her før. Men det er viktig å besøke sånne steder også, selv om det påminnes noe fryktelig. Sende en tanke til de som omkom og deres etterlatte. Det er en stund for ettertanke rett og slett.
Jeg er glad vi tok turen hit til dette minnesmerket. Og det kan godt hende vi gjør det igjen.
I går hadde jeg en dag alene, helt på mine egne premisser. Og det er egentlig ganske sjelden. Det er ikke sjelden at jeg er alene. Men det er sjelden at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil uten at det skal få konsekvenser som vil innvirke på ting senere i uken.
Med andre ord, jeg har en uke uten “må” avtaler denne uken. Og det er sjelden det. Jeg har faktisk to avtaler denne uken. Begge to er bursdager. Den ene er i dag. Og det er jo bare kos. Jeg skriver mer om det senere 🙂
Men siden jeg ikke har noen avtaler, ting jeg MÅ gjøre, så kan jeg faktisk gjøre akkurat hva jeg vil denne uken. Og det betyr at jeg kan gå masse tur. For det gjør ikke noe om jeg blir sengeliggende eller alt for sliten til å gjøre stort. Så om konsekvensene rammer, så går det ikke ut over noe.
Ofte er det sånn at jeg har avtaler hver dag. Kanskje ikke mer enn en avtale om dagen. Men da må jeg være så forsiktig med alt det andre jeg kunne tenke meg å gjøre, og så går det ut over andre viktige ting, som å gå tur. Og tur ER viktig for meg. Det er viktig for den mentale helsen, men også for kroppen generelt, for å forebygge andre sykdommer som selvsagt kan komme enten man har ME eller ikke.
Så altså, dagen i går ble helt på mine egne premisser, og jeg storkoste meg ♥
Jeg gikk tur ned til Sandnes sentrum. Kombinerte turen med å kjøpe bursdagsgaver og spise en sen lunsj eller tidlig middag, alt ettersom hvordan man ser det. Matlysten er på et nokså lavt nivå for tiden, så da unnet jeg meg å få i meg litt mat som andre hadde laget 🙂
Her er jeg ute og går, blid og fornøyd, og faktisk ganske sliten. Sliten fordi jeg gikk en litt tøff tur dagen før. Den skriver jeg kanskje om ved en annen anledning. Det begynte faktisk å dryppe litt da jeg gikk. 17 grader når jeg gikk ut, og 21 grader når jeg kom hjem. Svært lite sol denne dagen, men fin temperatur. Det dryppet bare en kort stund. Ble ikke våt. Og ja, jeg har briller. Nille-briller, bare for å bruke det navnet, selv om brillene faktisk er kjøpt på en helsekostforretning, og er litt dyrere.
For noen dager er synet helt på trynet. Dvs. de slitne dagene, da ser jeg særskilt dårlig. Mens på bedre dager ser jeg bedre. Så det å gå å få målt synet ser jeg på som en håpløs oppgave. Derfor er disse billigbrillene en god løsning for meg. Minusbriller, bare for å ha poengtert det.
Da jeg kom hjem satte jeg meg helt utslitt i en stol på terrassen for å hvile litt. Været er jo så rart. En dag med fint vær, 4-5 dager med dårlig vær. Men egentlig er det jo helt normalt Vestlandssommervær 🙂 Jeg må si jeg trives godt de fine dagene, og trives dårligere de kaldere og mer regntunge dagene. Tanken om en Sydentur ligger hele tiden overhengende hos meg. Egentlig trenger man vel bare dra til sørlige Sverige eller Danmark for å oppleve litt Sydentemperaturer akkurat nå. Vi er jo ikke akkurat rammet av hetebølgen her på Vestlandet, for å si det enkelt. Men 21 grader i går var absolutt til å leve med ♥
Etterhvert laget jeg meg en mojito og fant en av bøkene jeg holder på å lese, og koste meg en stund med det ♥ Liljene fikk jeg av en av barndomsvenninnene mine til bursdagen min i forrige uke. De er rett og slett nydelige ♥
Også Pus koste seg på terrassen, der han lå og døste med meg som selskap. Han er veldig selskapssyk, og nyter når jeg er i nærheten. Hvis jeg f.eks. hadde satt meg på den nederste terrassen, så hadde Pus kommet og lagt seg i trappen. Bare for å nyte selskapet 🙂
Da det led mot kveld tente jeg litt lys, men satt fortsatt på terrassen. Det var så utrolig fin temperatur helt til jeg gikk og la meg faktisk. Og siden det ikke var sol om dagen, ble ikke huset overopphetet heller. Så det var jo helt perfekt.
På min tur ned til sentrum kjøpte jeg meg også en bok på tilbud. En av mine favorittforfattere, Lee Child. Så den begynte jeg å lese på i kveldinga ♥
Her er terrassekroken hvor jeg koser meg. Det er lunt under tak, og det passet bra da det dryppet bitte litt fra oven av og til denne kveldsstunden.
For å variere litt la jeg fra meg boken når det mørknet litt mer, og fant frem strikketøyet. Her har også solcellelampene tent 🙂
For å toppe det hele, siden det er så uvanlig denne sommeren med så høye temperaturer så sent på kvelden, presset jeg meg til å sitte lenge oppe, selv om jeg burde lagt meg et par timer tidligere. Men jeg bare måtte utnytte anledningen til denne kosen, selv om jeg var fryktelig sliten og trøtt.
Jeg gikk inn i 23 tiden. Da innså jeg min besøkelsestid 😉
Jeg sov faktisk ganske lenge i dag. Våknet 9.45. Det er også ganske uvanlig. Og muskler og ledd er nokså medgjørlige 😀
I skrivende stund er det 16 grader ute, og det er den temperaturen som skal være den høyeste i dag. Overskyet er det også. Men det skal visst skinne opp. Og da vil jo 16 grader føles litt varmere. Så nå skal jeg gjøre noe jeg faktisk må….jeg må klippe plenen. Så det blir dagens tur. I dag er ikke en turdag for meg. Kroppen sier klart ifra. Melkesyresmerter og andre vemmelige indre smerter. Så selv om muskler og ledd er medgjørlige, så er ikke alt annet like bra. Men det gjør ikke noe…for i dag er bare en kosedag også…inkl. bursdagen jeg skal i 😉
Sliten og sånt som jeg er, så glemte jeg jo å ta bilder av kaker og sånt før vi begynte å skjære i dem, men jeg skal nå gi et par glimt her likevel 😉
Jeg laget til en Afternoon Tea lignende event, men har altså ikke bilde av akkurat den oppdekningen. Ganske utrolig egentlig, all den tid alt var klart før gjestene ankom. Så det er jeg litt lei meg for at jeg glemte. Men sånn er det her i mitt hode og min kropp. Det fungerer dårlig for tiden.
Jeg laget 3 kaker til dagen i dag. Så det er kanskje ikke så rart at jeg er en smule utafor 😉 Her er det to av sortene. Den ene er brownies og den andre het hvit konfektkake. Det er altså en sjokoladekake med hvit sjokolade inni 🙂
Og så laget jeg Key Lime Pie. En kake jeg første gang stiftet bekjentskap med i 1990 da jeg var i Florida på ferie. Jeg har forsøkt å lage den en gang før, uten at den ble som den autentiske. Men denne her ligner veldig på den autentiske jeg smakte i opprinnelseslandet 🙂 Så denne er jeg veldig fornøyd med. En av mine favoritter 🙂 Den inneholder saften av hele 9 lime 😉 Så frisk og god med andre ord 🙂
Jeg kom plutselig på at jeg hadde tatt noen bilder når vi satt rundt bordet, så her har jeg tatt et lite utdrag fra et av bildene 🙂 Litt rotete og litt oppspist, men så får du i alle fall en liten idé 🙂
Jeg fikk en gave også i dag. En nydelig hortensia. Sjekk den fargen ♥ Helt i min ånd 😉 Den skal jeg plante ut i hagen etterhvert tenker jeg, det blir spennende å se hvilken farge den får til neste år da 🙂
Må jo ha en liten selfie også 🙂
Etter selskapelighetene besluttet jeg å gå tur. Det har blitt lite tur denne uken, så da presset jeg meg til tur nå i kveld. Jeg vet jeg har en uke nå hvor jeg ikke skal noe som helst, utenom å feire et par bursdagsbarn til. Og de neste par dagene kan jeg holde senga om jeg ønsker, for jeg har ingen planer.
Turen gikk til Sandnes sentrum. Været er nydelig i dag ♥ Ikke sånn kjempevarmt, men det har vært rundt 19 grader.
I vågen står denne fontenen. Jeg husker ikke helt hva den representerer, men den ga fin skyggevirkning i kveldssolen i alle fall 🙂
I et utstillingsvindu sto noen skilt til sentrale steder i byen. Butikken heter Agape, og er en bryllupsklesbutikk 🙂 De har jo andre festklær også da 🙂
Denne båten heter MS Sandnes eller noe sånt. Den ligger vanligvis til kai i Stavanger. Men av og til er den på besøk i Sandnes også, der den opprinnelig hører hjemme tror jeg 🙂 Den er nå i bruk som restaurantbåt eller noe sånt. Mulig jeg ikke har helt korrekt info, men sånn noenlunde i alle fall 🙂 Her legger den fra kai og skal seile ut Gandsfjorden.
Her har den snudd og har nå riktig kurs utover 🙂
Jeg er selv på hjemvei og dette er siste glimtet av fjorden før jeg begynner på bakkene oppover til Hana, bydelen hvor jeg bor 🙂
Nå er det sent, og jeg er sliten og trøtt, så nå gleder jeg meg til å legge meg. Det har vært en kjempefin dag og jeg har kost meg masse 🙂
Jeg håper Daniel også koste seg. Det så i alle fall ut til at ungdommene sammen hadde det kjekt. De spilte spill og hadde en hyggelig stund de også 🙂
Skåret i gleden var at Pål og ungene ikke kunne komme. Pga sykdom. Men jeg får treffe dem en annen dag 🙂
Ønsker alle sammen en god natt, og så sees vi sikkert i morgen ♥
