evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Gammel eller ung, alle burde lese denne boken. Og spesielt de som er friske og raske, og aldri har kjent annen sykdom på kroppen enn en forstuet fot eller en influensa og tilsvarende en gang i blant. Denne bokanbefalingen er spesielt rettet mot dem, de friske og raske.

Men også vi kronisk syke, eller langtidssyke som er et like godt ord, kan ha nytte og glede av å lese denne boken.

Jeg tror også at absolutt alle kjenner, eller kjenner til noen som er langtidssyke. Og det er lett å dømme dem. Men prøv å sette deg inn i hvordan det kan være, å ha influensa konstant, for eksempel. Ville det ha vært særlig stas?

Old or young, everyone should read this book. Especially those of you who are healthy and have no health issues other than a flu and stuff now and then. This recomandation is especially for the healthy ones.

But even those of us who are chronically ill can enjoy and learn from this book.

I think about everyone knows or knows of someome whith a chronic disease. It is easy to judge them. But try to imagine yourself having constand flu, for example. Would that be satisfying?

For greia er at for veldig mange av oss som er kronisk syke, synes det ikke.

Forfatteren av boken “Men du ser ikke syk ut”, Ragnhild Holmås, har selv Myalgisk Encefalomyelitt, bedre kjent som ME. De to bokstavene som har forandret livet totalt. De to bokstavene som står i veien for å leve livet som alle andre.

I boken skildrer hun hvordan sykdommen virker på henne, og alle hindringene hun møter på utenfor, men også utfordringene inne i seg selv. Fordommene fra samfunnet er stor, og kuer og tapper mer for krefter enn man kan forestille seg. Og det er jo det som er saken, alle fordommene, mistroen… Det er rett og slett mangel på kunnskap. Og i tillegg får man som langtidssyk også en meget stor samling av velmenende råd. Råd som kanskje kan hjelpe på mye, men som ikke hjelper for en langtidssyk.
Hun forteller om den tiden for mange år siden, da kreftsyke møtte på samme fordømmelsen og fikk de samme velmenende rådene. Den tiden da kreftforskningen ikke var kommet skikkelig i gang. Nå er jo tidene endret, og er man kreftsyk, får man nærmest en heltestatus. Og alle vet at gode råd som å endre kosthold, trene mer, eller tenke anderledes ikke hjelper mot kreft.

Kanskje kommer en dag når ME syke også får heltestatus? Men det er jo ikke noe å trakte etter, å få en alvorlig sykdom for å få heltestatus.

Boken er skrevet fra en humoristisk synsvinkel, med korte og lettleselige kapitler. Selv jeg, som sitter midt oppi “elendigheten”, sitter og humrer og ler av ting som jeg tidligere har grått over. For det er skrevet på en så god og morsom måte. Rett og slett litt galgenhumoristisk. Og galgenhumor er viktig det også. Sånn at ikke alt blir totalt grått og svart. Hun bruker mange sammenligninger for å illustrere hvordan det er å være kronisk syk. Noe man kan reflektere litt over, om man er frisk selv.

Forordene er skrevet av Anne Kat. Hærland, som selv har en alvorlig sykdom, som fører til at hun blir blind. Hun skildrer også hvor mange gode råd hun har fått, om å skaffe seg briller, ta en operasjon, endre kosthold, osv. Mens sannheten er at ikke noe av dette hjelper på hennes sykdom. Den er ikke helbredelig på noen som helst måte. Det er bare ikke sånn det fungerer. Men uten kunnskap, har man ikke mulighet til å forstå noe så enkelt.

Så derfor folkens, skaff dere kunnskap. Les denne boken. En uhøytidelig og likevel alvorlig bok om et veldig viktig tema, nemlig det å være usynlig syk.

The thing is, that many of us that have chronic diseases, it doesn’t show.

The author of this book, “Men du ser ikke syk ut” ( “But you don’t look sick” -unfortunately not translated, yet), Ragnhild Holmås, has Myalgic Encephalomyelitis, better known as ME. The two letters that changes life totally. The two letters that’s in the way of living the life like most people.

In the book, she describes how the disease affects her, and all the obstacles she encounters outside, but also the challenges inside herself. The prejudices of society are great, and these steals more energy than one can imagine. And that is the point, all the prejudices, the mistrust … There is simply a lack of knowledge. And in addition, as a long-term patient, you also get a very large collection of well-meaning advice. Advice that may help a lot to many things, but that doesn’t help a long-term patient.
She tells of the time many years ago, when cancer patients faced the same condemnation and received the same well-meaning advices. The time when cancer research had not really started. Now the times have changed, and if you have cancer, you almost get a hero status. And everyone knows that good advice like changing your diet, exercising more, or thinking differently does not help against cancer.

Maybe there will come a day when ME patients also get a hero status? But it is not something to aspire to, to get a serious illness to get hero status.

The book is written from a humorous point of view, with short and easy-to-read chapters. Even I, who sit in the middle of “misery”, sit and chuckle and laugh at things I have previously cried over. Because it is written in such a good and fun way. Simply a bit gallows humorous. And gallows humor is important too. So that not everything becomes totally gray and black. She uses many comparisons to illustrate what it is like to be chronically ill. Something you can reflect on a bit, if you are healthy yourself.

The preface is written by Anne Kat. Hærland, who herself has a serious illness, which leads to her becoming blind. She also describes how much good advice she has received, about getting glasses, having a surgery, changing her diet, etc. While the truth is that none of this helps her illness. It is not curable in any way. That’s just not how it works. But without knowledge, one does not have the opportunity to understand something so simple.

So therefore folks, claim your knowledge. Read this book (or a similar one). An unpretentious and yet serious book on a very important topic, namely being invisibly ill.

Bak på boken står følgende: “Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier? Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt. I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk. Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer. Med forord av Anne- Kat. Hærland.”

At the back of the book says the following: “Ragnhild Holmås looks completely healthy when you meet her in a café. So why does she not work? Is she really as ill as she says? She is one of several hundred thousand Norwegians living with an invisible disease. Although they have different diagnoses, they may experience the same trivialization and suspicion – from doctors, Nav and employer, even from friends and family. They are told that they need to sharpen up. Stop sneezing. Just think positive. In the book But you do not look sick, Holmås challenges this suspicion, she invites the reader behind the scenes to a person who pretends to be healthy for fear of being suspected of being sick.Her story of hiding, shame and self-deception is intertwined with short essays and creative elements for a charming but socially critical book, with humor and playfulness she explores where the prejudices come from, why the knowledge gap about diseases that affect most women is so large, and why in every day people try to cure her with yoga and weird juices. With foreword by Anne-Kat. Hærland. “

Man kan fint nyte boken i solveggen, med svalende drikke.

Kunne du tenke deg å lese denne boken?

The book can nicely be enjoyed in the sun, with cooling drinks.

Would you like to read this book?

Sent i går kveld bestemte jeg og datteren min å ta en kjøretur. Vi var litt ubestemmelige til hvor vi ville kjøre med det samme, men satte kursen mot noen nye vindmøller som vi så klart ikke liker, men som vi likevel ville se. Vi kan se dem hjemmefra. Vi stoppet ikke for å ta bilder. Men artig å se dem på nært hold.
Så besluttet vi at vi hadde lyst å kjøre den undersjøiske tunnelen som kalles Ryfast. Vi ville gjøre det mens det enda er gratis å kjøre der. Begge har kjørt der en gang tidligere. Men kjekt å kjøre der igjen. Fascinerende byggverk, for å si det sånt.

Late last evening me and my daughter decided to take a little road trip. We were a bit undecided on where to go at first, but ended up driving towards some new windmills that we don’t like, but still wanted to see. We can see them from home. We didn’t stop to take pictures, but fun to see them up close.
Then we decided we wanted to drive through the deep sea tunnel that is called Ryfast. We wanted to do it while it still was free to drive there. We both have had this experience once before, but fun to do it over again. A very fascinating construction.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En av tunnelene vi skulle gjennom var ny for oss. Så vi slapp å kjøre gjennom hele Stavanger. Istedet kjørte vi under Stavanger 🙂 Men dette bildet er når vi har kommet inn i den lengste tunnelen, som går dypt ned i sjøen.
Dette er Ryfylketunnelen, og den er 14,3 km lang, og er verdens lengste undersjøiske tunnel.

One of the tunnels we drove through was new to us. It made us drive under the city of Stavanger, instead of through the city. But this picture is after we have arrived the longest tunnel, that is deep under water.
This is the Ryfylketunnel, and it is 14,3 kilometers long, and is the worlds longest underwater tunnel.

Når vi er sånn cirka halvveis, ankommer vi en del av tunnelen som er opplyst av farget lys. Denne gangen når vi kjørte var lyset blått. Og det ga oss virkelig følelsen av å være under vann, langt nede i sjøen. Og det er vi jo også. Det dypeste punktet er 292 meter under havet.

When we are about halfway through the tunnel, we get to a part that is lit with a blue light. It truly gave us the feeling of being under water, deep down at sea. And we are. The deepest point is 292 meters below the ocean.

Det passer kanskje ikke for dem som har klaustrofobi, men jeg synes det er spennende og det kiler litt i magen når jeg tenker på hvor dypt nede vi er.

This might not be ideal for someone with claustrofobia, but I find it thrilling, especially when thinking of how deep under sea we actually are.

Når vi er over gjennom tunnelen finner vi en plass å stoppe på andre siden. Der får vi vakker utsikt til en oransje og blå himmel, en stund etter solnedgangen.

When we are through the tunnel, we find a place to park the care. Then we have the opportunity to admire a beautiful orange and dark blue sky a while after sunset.

Se så vakkert ♥

Look at the beauty ♥

Litt morro må vi også ha 🙂

Gotta have som fun too 🙂

Og månen, den var så stor, gul og fin, og sendte sitt lys over sjøen.

And the moon, it was so big, yellow and beautiful too. And it sent it’s light over the sea surface.

Disse opplevelsene gjorde at dagen fikk en fin avslutning, og jeg fikk sovet godt om natten. Skulle nok opplevd noe sånt hver dag. Men jeg nyter de gode og vakre stundene når de enn måtte komme.

These experiences made the day having a relaxing closure, and I got to sleep pretty good at night. I wish I could experience something like this every day. And I do enjoy the good and beautiful moments, whenever they appear.

Så har vi jammen kommet til august allerede. Hvor i alle dager har denne sommeren blitt av så langt? Juliværet var stort sett kaldt, og mye regn her hos oss. Men et par varme dager fikk vi.

Jeg forsøker for tiden å gå litt flere turer. Men det er jammen ikke lett når kroppen er totalt uvillig til å samarbeide. Men jeg kan vise frem noen glimt fra en tur jeg gikk tidligere i uka. Den har jeg helt glemt å skrive om 🙂

Then it is already August. Where has this summer gone so far? July was mostly cold, and lots of rainy days here. But we did get a couple of warm days.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I am at the moment trying to go more walks/hikes. But it isn’t easy when the body is very unwilling to cooperate. But I can show some photos from one I did earlier this week. I have totally forgotten to write about it 🙂

Denne turen gikk like over fjellet, og ned til sjøen, bort dit hvor den enslige høye bygningen ligger i vannkanten, og så opp fjellet og hjem igjen 🙂 Jeg liker denne turen. Den gir fin utsikt over byen min, og så er det alltid fint å sitte på en benk og hvile blikket ut over fjorden.

This walk I did across the mountain, down to the sea (it is a fjord), and to the tall white building that are by the water. And then uphill again and back home. I like this walk. It gives a nice view to my city, and it is also nice to rest a bit by the sea, and look out over the fjord.

Denne dagen var det fint vær og en del båttrafikk på Gandsfjorden.

This day it was nice weather and some boat traffic on Gandsfjorden.

Jeg var selv i godt humør og optimistisk form.

I was in a good mood and feeling quite good.

På denne runden passerer jeg kirka. Akkurat fra denne vinkelen er den litt kjedelig. Men jeg liker den portalen som er bygget fra klokketårnet og inn til kirka.

On this round I pass the church. From this angle it is a bit boring to look at. But I like the portal that is built from the belltower and to the entrance of the church.

Og det som er litt artig er at det er en passasje gjennom klokketårnet, hvor man kommer rett inn i portalen.

The belltower has a passage that goes directly to the portal.

Og det gir en fin effekt, når man bl.a. skal ta bilder. Og jeg var så heldig denne dagen at det ikke sto biler parkert.

It gives a nice effect to photographs. And I was lucky this day, no cars were parked.

Nede ved fjorden hvor den høye bygningen ligger (den ligger til høyre, like utenfor bildet), pleier jeg alltid å ta noen minutter og bare beundre utsikten. Først utover fjorden.

Down by the fjord where the tall building is (it is to the right, just outside the picture), I always grant myself some minutes to admire the view. First out the fjord.

Og så innover mot byen. Jeg brukte min nye mobiltelefon her, og en effekt som er en slags vidvinkel fisheye. Likte ikke denne noe særlig. Men fikk jo mye med på bildet da 😀 Passer nok bedre til andre motiver.

And then in to the city. I used my new mobilephone to this phote, and an effect that is kind of wideangle fisheye. I didn’t like it much, but i did get a lot in this photo. Lots of buildings 😀 I guess it fits better to other motives.

En seilbåt kom forbi mens jeg beundret utsikten. Og det passet bra i det fine været.

A sailboat passed me while I admired the view. And it was a nice sight in the good weather.

Siste bildet fra denne turen er når seilbåten passerer det nyeste boligkomplekset i byen. På toppen av dette bygget er det angivelig en minigolfbane.

The last photo from this  walk is when the sailboat passes the newest housing complex in town. At the roof it is told to be a minigolf court..

Så var turen over for denne gang. Etter dette begynte jeg på bakkene hjem igjen, og var for sliten til å se etter motiver.
Takk for at du fulgte meg på turen ♥

Then the walk was over for this time. After this I started climbing the hills back home, and was to tired to look for photomotives.
Thank’s for going with me on this walk ♥

I dag har det vært godt og varmt vær. En av de få dagene vi får innimellom alt regnet. Joda, vi har fine dager innimellom, men som regel ikke med særlig varme. I dag har det altså vært varmt også. Akkurat som jeg liker det.

Og siden dagen kom med sol og varme, så var det naturlig for meg å innta en dose stråler for å fylle på D vitaminlageret. Og siden forrige gang med sol og varme, har jeg gått mer ned i vekt, og derfor kom jeg på at jeg skulle prøve å ta på meg den dyre bikinien jeg kjøpte ved forrige slanke periode. Og gjett hva?

Den passer ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Today came with warm and sunny weather. One of the few good days we get inbetween all the rainy days. We do have nice days inbetween of course, but usually not with a temperature that fits at a beach. But today was a warm day. Just the way I like it.

And since we got this weather, it was natural to collect some Vitamin D’s. I have lost more weight since the last period with warm sun, and then I came to think I should try on the expencive bikini I bought the last slim period I had. And guess what?

It fits ♥

Jeg har tatt av 9-10 kilo siden november. I november begynte jeg på en endring i stoffskiftemedisineringen. Og det har virkelig gjort susen. Til å begynne med tok jeg av 5 kilo i løpet av 2 måneder. De siste 5 har gått litt tregere. Men jeg er fornøyd jeg med at det går av et kilo i måneden sånn cirka.

Jeg har nok hatt litt hjelp også disse siste månedene. Altså med kjærlighetssorg og alt styret med uførsøknaden som ble avslått. Det har nok bidratt litt. Men jeg ser jo at selv om jeg nå slapper helt av, og er ferdig med kjærlighetssorg og har roet meg med en ny sjanse hos NAV, så fortsetter jeg å gå ned. Noe som er helt magisk egentlig ♥

I have lost 9-10 kilos since November. In November I started with a change in my medications for low metabolism (sorry if this is might not be the right translation), and that has really worked the trick. The first 2 months I lost 5 kilos. It’s been reduced more slowly since then. But I am very pleased with loosing about 1 kilo every month.

The past few months I have probably had some help from a broken heart too, and from the refusal to my disability application. But things are going much better now and life looks brighter. And even as it looks brighter, I still loose weight. And it’s like magic ♥

Disse bildene er tatt i dag. Det er ikke ofte jeg vifter med bikinibilder rundt omkring. Men akkurat i dag ville jeg vise at jeg snart har nådd vektmålet mitt. Det er faktisk bare 2 kilo igjen. Kanskje 3, for at jeg skal være helt fornøyd. Og det uten å gå på diett eller noe. Og det beviser vel at medisinene jeg tidligere har tatt har hatt leie bivirkninger, som vektøkning.

These photos were taken today. And it isn’t often I flag bikiniphotos of myself all around. But today I wanted to show you that I have soon reached my weight goal. It’s only 2 kilos left. Or maybe 3, if I should be totally satisfied. And all this, without being on a diet or anything. It proves that the medications I have been on earlier, have had terrible side effects.

Men så begynner jeg å kikke på BMI skalaen. Og når jeg regner ut vekt og høyde, så får jeg til resultat at jeg ligger rett oppunder Svært overvektig. Altså, jeg ligger på skalaen som sier Overvektig.
Den samme skalaen sier at jeg må gå ned 12 kilo til for å komme innenfor Normal vekt.

Jeg husker så godt da jeg hadde min forrige slanke periode for noen år siden. Den som kom av at jeg sluttet å spise. Da følte jeg at jeg var bare knokler og skinn. Og nå er det bare 2 kilo igjen til den vekta.
Jeg er ikke bare knokler og skinn. Langt i fra. Men jeg synes jeg ligger urettferdig høyt på den BMI skalaen altså. Like oppunder Svært overvektig. Jeg kan liksom ikke helt fatte akkurat det.

Og nå har jeg sittet her og forsøkt meg flere ganger på BMI kalkulatorer rundt om, og de sier alle det samme. Jeg er overvektig, nesten svært overvektig. Så nå lurer jeg på om jeg bør øke målet mitt. Er det overhodet realistisk å skulle klare å gå ned 12 kilo til, bare for å komme inn under normalen? Hva er igjen av meg da, hvis jeg når det målet? Hule kinn og innovermage? Jeg vet ikke helt jeg.

Det viktigste er kanskje å trives med seg selv. Og det gjør jeg nå. Men jeg er jo redd for livsstilssykdommer. Jeg har mange nok diagnoser. Jeg trenger ikke flere. Så da vil jeg satse på å miste et par kilo til. Da vil jeg føle meg litt tryggere.

Then I start looking at the BMI scale. And when I calculate weight and heigth, the result tell me I am nearly Very Overweight. In other words, I am on top of the scale that says I am Overweight.
The same BMI scale tells me I must loose 12 more kilos to reach Normal Weight.

I remember so well my last slim period some years back. It came because I stopped eating. I was depressed. I felt like I was only skin and bones. And now it is 2 kilos until I am there, skin and bones. 
Of course I am not just skin and bones. But I do feel I am unfairly far on top of that Overweight BMI scale. I can not believe it.

And now I have tried different BMI calculators around, and they all tell me the same. I am overweight, almost very overweight. I do wonder if I should change my goal to loose more weight than just 2, to reach the BMI Normal weight? Is it at all realistic to loose as much as 12 kilos just to reach a normal BMI? What will be left of me if I reach that goal? Hollow cheeks and a stomach that goes in and not out? I don’t know!

The most important thing is to be happy with myself I think. And I am there now. But I am still afraid of lifestyle diseases. I have enough diagnoses already. I don’t need more. So after some thinking, I will loose a few more kilos, and then feel a little more safe.

Har du noen tanker om BMI og hva som kanskje kunne være riktig?

Have you got any thoughts about the BMI scale and what could possibly be correct?

I går var det krøll her i bloggen min. Største delen av dagen kom jeg ikke inn. Fikk bare opp at siden ikke eksisterte. Litt frustrerende hvis man har mye på hjertet som man gjerne vil fortelle. Men gårsdagen var ikke den beste, så da gjorde det liksom ikke så mye. Og når jeg nå sto opp i dag, så var alt i sin skjønneste orden igjen.

Yesterday when I wanted access to my blog, I didn’t get in. I got the message that it didn’t exist. Such things are very frustrating if I have a lot on my heart that I want to tell you. But as yesterday was not a very good day for me, it didn’t bother me so much. And when I got up this morning, everything was back to it’s place again. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så håper jeg at dagen forløper problemfritt, både for deg og meg.
Ha en vakker dag ♥

Now I hope the day treats us without troubles, both you and me.
Have a beautiful day ♥

Byfugler er jo et kjent fenomen. Og blant dem kjenner man blant annet måker (ved kysten), duer, og svaner. Så sånn sett får man jo naturopplevelser ved å oppsøke byen også. Man må ikke plent ut i skogen eller opp på fjellet for å oppleve natur og dyreliv.

Men jeg lurer litt på om Skarv er en vanlig byfugl?
Det har seg nemlig sånn at før i tiden, altså da jeg var ung, trodde jeg at skarven kun befant seg i nordlige kyststrøk her til lands. Nå vet jeg jo at det ikke er helt sånn.

Her i Sandnes er skarven nemlig en byfugl. Jeg har på mange av mine turer sett skarven her i Sandnes. Riktignok ikke midt i bygatene, men i sjøen, inderst i Gandsfjorden. Og jeg har sett kun en.

Men i går da jeg gikk ned til sentrum, så jeg hele 3 stk! Det var et nytt syn for meg. Ikke skarven altså, men at den ene skarven hadde fått selskap av flere.

Citybirds is a normal fenomenon. And among the citybirds we find seagulls (by the sea), pigeons, and swans. There you go, you can actually have wildlife experiences in the city as well. You do not have to go out in the forest or up at tall mountains to have wildlife experiences.

But I do wonder if a cormorant is a common citybird?
In my younger days I thought cormorants excisted only up in northern parts of this country. Now I know it’s not like that.

Because here in Sandnes, which is located in the southwest, the cormorant is actually a citybird. Many of my trips downtown, I have seen a cormorant. Not in the citystreets of course, but in the sea, by the far end of the Gandsfjorden. And I have seen only one!

But yesterday, when walking along the water, I saw no less than 3 cormorants! That was a new and special sight. Not the cormorant, but the fact that the one cormorant had been joined by several.

Her på bildet ser du to av dem. Den tredje skarven var mer en rastløs sjel, og fløy hit og dit og rundtomkring. Og jeg gråt nesten fordi jeg ikke hadde kameraet med meg. Men heldigvis har jeg jo ny mobiltelefon, så da gjorde jammen den nytten.

In this photo you can see two of them. The third cormorant was more like a restless spirit, and flew here and there and all over. And I almost cried, because I didn’t bring my camera. But thankfully, I have a new mobilephone, and I got a good use for the camera on it here. 

Jeg synes ikke skarven er en spesielt vakker fugl, men jeg synes den er kul, og den er fascinerende.

I don’t think the cormorant is a particular beautiful bird, but I think it is cool, and very fascinating.

Finnes skarven der du bor?

Are there cormorants where you live?

I dag var jeg hos frisøren. Det var på høy tid, for sist jeg var der var i oktober 2019.
Med langt hår er det jo ikke noen krise om man ikke får håret klippet hver 6. uke, men det behøver jo ikke gå særlig mer enn et halvt år synes jeg. På mitt hår altså. Men i år kom jo Covid 19 i veien, så da fikk håret utfolde seg i ganske lange lengder etterhvert 🙂

Today I had my hair cut. It wasn’t too early, because last time I had this done was in October 2019.
With such a long hair it is not a crisis to wait a while to have it cut, but it shouldn’t go more than 6 months I think. I am talking about my hair now. This year Covid 19 came to disturb every rutine, so my hair got to grow really long.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan se at de grå hårene har blitt mer fremtredende den siste tiden. Men det er jo egentlig ikke så rart, med all motgangen jeg har hatt den siste tiden. Og så har jeg jo bikket 52 forrige måned også, så det er vel nokså naturlig at det blir litt grått etterhvert. Men jeg som person er ikke grå. I alle fall ikke så lenge om gangen 🙂

I noticed my grey hairs have come more out lately. But it’s not really that strange, with all the troubles I have had in my life lately. And, I turned 52 last month too, so I guess it is natural to have som grey hairs after all. But as a person I am far from grey, at least not so often.

Etter frisørbesøket møtte jeg ei venninne, og det ble litt shopping, og en hyggelig lunsj.
Nå er jeg skikkelig sliten, og ser frem til leggetid. Det har vært en god dag 🙂

After the hairdresser I met a friend, and we did some shopping and had a nice lunch.
Now I am really tired, looking forward to bedtime. It has been a good day 🙂

I dag skal jeg til frisøren. Faktisk skal jeg gå avgårde om ikke lenge. Og så var det dette med været og hva man skal ha på seg? Været er regnfullt. Temperaturen er ikke den varmeste akkurat. Jeg har tenkt å gå. Og da kan jeg ikke kle meg for varmt. Men jeg vil jo gjerne holde meg tørr.
Det ble en burgunder bukse i dag. Den kommer jeg endelig inn i nå etter å ha gått ned mange kilo 🙂
Men hvilken topp skal jeg velge?

Today I am going to have a haircut. I am leaving for the hairdresser in a short while. And then we have this weather and what to wear? The weather is rainy. And the temperatures are not exactly the warmest. I plan to walk. And then I can’t dress too warm. But I want to keep dry.
The trousers are burgundy today. I can finally wear it again after loosing lots of weight 🙂
But which top should I choose?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Begge disse toppene er tynne og sommerlige, men den ene er mørk, og når været er så mørkt, og buksa er mørk, så kanskje det blir litt mye mørkt? Den andre litt lyse, gir en lettere følelse og er mer sommerlig?
Jammen om jeg vet hva jeg skal velge?

Both these tops are thin and gives a summerfeeling, but one is dark. And with this weather being so dark, and the trousers being dark, perhaps it is a bit too much dark? The brighter one gives a light and more summerlike feeling?
I really don’t know what to choose?

Til slutt falt valget på den lyse. Jeg trenger noe som gir en gladfølelse i dag 🙂

I decided to go for the bright one. I need something that gives a happy feeling today 🙂

Og nå må jeg gå….så får vi prates senere 🙂

And now I must leave. We’ll talk later 🙂

Vi var så heldige i juni, hvor vi fikk 2 uker med tropevær. Det var 2 helt fantastiske uker, og jeg lever på dem fortsatt. Det er noe vi lærer oss vi kalde nordmenn, at de få varme soldagene vi er så heldige å få, de nyter vi til fulle, også etter at de er borte.

I juli har vi hatt mest regnvær, og kjølige temperaturer. I alle fall her i Sør-Vest.

In June we were so lucky to have 2 weeks with more or less tropical weather. It was 2 wonderful weeks, and I still keep them in mind with joy. It’s something we learn, the cold Norwegians, the few warm sunny days we are lucky to have, we enjoy them as much as we can, even after they are gone.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I july, we’ve had mostly rain and cooler temperatures. At least here in the South-West.

Vi har hatt veldig mye av dette nå i juli. Mer eller mindre høstlig. Vind og regn.

We’ve had lots of this weather in July. More or less like autumn. Wind and rain.

Det er ikke et vær det frister å gå ut i. Så jeg har ikke gått tur i dag. Selv om jeg kunne tenkt meg å gjøre det. Kanskje litt senere.

It’s not very tempting to go out in this weather. So I haven’t done my walk today, even if I want to and need to. But maybe a little later.

Jeg er virkelig glad jeg har oasen min, terrassestuen. Den er gull verdt i dette været.

I am so happy to have my oasis, my terrace livingroom. It is worth it’s gold in this weather.

Hvordan har ditt julivær vært?

How has your July-weather been?

Garnet jeg strikker i nå er tynt. Tynt garn, tynne pinner. 50% bomull og 50% bambus. For en nydelig kvalitet i akkurat det garnet. Jeg kan nesten ikke vente til det blir ferdig og jeg kan ta genseren i bruk ♥

The yarn I knit with now, is thin. Thin yarn, thin knittingneedles. 50% cotton and 50% bamboo. It’s a wonderful quality in that yarn. I can hardly wait until it’s done and I can start wearing the sweater ♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er rundfelling i denne genseren, så nå har jeg kommet så langt at ermene skal festes på. Så da har jeg begynt å strikke ermene.
Det går fremover, og det er veldig kjekt å strikke denne 🙂

It is sort of raglan sleeves in this sweater, so now I have started knitting the sleeves. It’s growing, and it is fun to knit this one 🙂

Har du et håndarbeidsprosjekt akkurat nå?

Do you have a handcraft project right now?