Det er en tid for familie og glede. I alle fall for de fleste av oss.
Denne julen skal jeg feire sammen med mine to barn, Daniel (25) og Amalie (20). Og julaften skal vi alle til min bror og feire med ham og hans familie. Jeg gleder meg veldig til det. I fjor skulle jeg også dit og feire på julaften, men da var vi alle sittende i karantene i hver våre hus. Jeg var alene her hjemme hos meg selv, og hadde en meget utradisjonell feiring. Jeg hadde ikke gaver, jeg hadde ikke julemat, og jeg hadde ikke lov til å møte noen.
Men venner handlet inn spekemat til meg og satte på trappen min, så jeg led absolutt ingen nød. Men det var nokså ensomt ja, spesielt når det ikke var det som var planlagt opprinnelig.
Denne julen satser jeg på at vi alle klarer å unngå Covid, både Delta og Omikron. Og det håper jeg for alle dere andre også. La oss få ha en god jul uten komplikasjoner ♥
Jeg er takknemlig for alt det gode jeg har i mitt liv, og alle gode mennesker rundt meg, både familie og venner. Og på vegne av meg selv og mine barn, ønsker jeg alle en riktig God Jul i 2021 ♥
I år ble det ikke til at vi tok turen til Julebyen Egersund. Det har vi vel pleid å gjøre omtrent hvert år. Men ikke i år. Det ble heller ikke en stor familietur. Det ble kun meg og min bror. Og grunnen til at vi dro til Egersund, er fordi vår gamle onkel bor der. Vi pleier å stille nesten mannsterke opp og besøke ham før jul hvert år. Men pga alle restriksjonene valgte vi å kun dra oss to dette året.
Vår gamle onkel har blitt veldig redusert i løpet av det siste året. Han har flyttet på sykehjem, og det er ikke ofte han vet hvem vi er når vi er der. Det er så uendelig leit, men selvsagt like viktig å besøke ham fordet, året rundt. Han har jo bare oss. Pluss et par til, fjernere slektninger. Og når det også er påbud om å bruke munnbind når vi er på besøk, er det jo enda vanskeligere å kjenne oss igjen.
For tiden er jeg for dårlig til å ta en sånn tur alene. Kjøreturen er en time, og den alene kan slite meg ut. Besøket var vel også en god time. Og så er det en times kjøretur hjem igjen også. Da er det jammen godt å være to, sånn at den friske av oss kan kjøre.
Som passasjer har jeg det godt. Jeg elsker å kjøre bil selv, men nå for tiden foretrekker jeg at andre kjører, for jeg bruker meg så enormt opp når jeg skal sitte og være fokusert og konsentrert om trafikkbildet og alt som skal være trygt og godt. Og som passasjer kan jeg jo heller bruke energien min på å skravle. Og det gjør jeg til gangs er jeg sikker på. Skravler hull i hodet på sjårøfen 😉 Men koselig er det jo da, i en travel hverdag, å få pratet litt sammen på tomannshånd også 🙂
Vi hadde en stopp tidlig, hvor vi hentet kaffe. For min del er det kaffe mocca som gjelder. Dette fordi vi ikke kunne spise eller drikke når vi skulle være på besøk i Egersund. Da er det koselig å ha litt varm drikke i bilen på veien dit. Og så går jo turen fortere når vi har noe godt å drikke på også. Eller den gjør jo ikke det, men det føles kanskje sånn 😉
Så da ble det starten på en fin tur.
Det viste seg at onkelen vår var i godlune denne dagen. Han var frisk, og snakket tydelig. Og han har alltid vært et oppkomme av gode historier. Han liker å fortelle fra svundne dager, og i en alder av 95 er det jo en del historier som er samlet opp. Nå når han forteller kan det godt hende at han mikser litt, sånn at historiene ikke blir korrekte. Men det gjør ikke noe, for det er koselig å høre på uansett ♥
Og enten han kjenner oss igjen eller ei, er han en meget sosial fyr, som liker å få besøk. Han er min gudfar, noe han i alle år har vært veldig stolt av. Nå tror jeg ikke han husker det lenger. Men jeg er jo like stolt fordet ♥ Det er veldig leit at han bor i Egersund, og at min helse er så redusert at jeg er avhengig av andre for å besøke ham. Men sånn er det jo. Det later til at han trives på hjemmet der han bor, og det er jo det viktigste tross alt.
Når familien vår er såpass liten, må vi passe på hverandre så godt vi kan ♥
For en tid tilbake vant jeg en fotokonkurranse på blogg. Det var en skikkelig god oppmuntring i en tid som var meget mørk.
For ikke så mange dager siden, vant jeg også noe i blogg-sammenheng. Jeg ble trukket til å vinne Flax lodd i Bunny Trash sin omvendtkalender ♥
For en glede, da mørket faktisk hadde senket seg enda mer over meg på det tidspunktet. Så et større lyspunkt kunne jeg ikke fått den dagen. Det var helt magisk ♥
Nå klarte jeg akkurat å manøvrere litt styrke til å ta en liten tur i postkassen, og der lå dette og ventet på meg. Flax lodd, og et fint julekort med en hyggelig og varmende hilsen i ♥
Så er dagen min komplett, fra A til Å. Ingen feber i dag, så langt. Og post som gleder. Det kan jo ikke bli bedre.
Jeg satt akkurat og skrapte loddet, og vinnerlykken min er nok oppbrukt. Men det gjør ikke noe, for det er tanken bak som teller ♥ Og den tanken varmet.
Så får jeg satse på at jeg har ny vinnerlykke til helgen, da jeg har dristet meg til å spille både Eurojackpot og Lotto 😀
Kryss fingrene for meg, please ♥
Og du, om du ikke allerede har vært innom, så anbefaler jeg et lite besøk hos Bunny Trash. Han skriver rett fra levra, eller er det hjertet kanskje? Et varmt hjerte har han i alle fall, selv om sterke meninger kan kamuflere litt. Vel verdt å lese uansett, for dem som er interessert 🙂
Jeg har alltid vært glad i glitter og glam. Ja, jeg har ikke totalt overdrevet, alt med måte selvsagt. Men nå når tidene har vært rimelig mørke for meg selv, lyser det opp litt med blanke og glitrende gjenstander.
Og så har jeg i mesteparten av mitt liv vært en sølvjente. Men i det siste har jeg fått veldig sansen for gull også. Så når alt har vært mørkt og trist denne høsten, så har jeg faktisk på litt gode dager unnet meg å shoppe litt gullete julepynt.
Jeg har julepynt nok, bevares, men akkurat i år følte jeg behovet for noe nytt.
Denne engelen er siste tilskudd i julepyntsamlingen. Den kjøpte jeg etter jeg ble utskrevet fra sykehuset. Som en liten gave til meg selv.
Jeg er veldig glad i engler. Jeg er ikke på noen måte religiøs, men englene gir en følelse av ro og stabilitet, så de har alltid appellert til meg. Og så er de jo vakre da, der de står i butikken og frister en stakkars svak sjel 🙂
Jeg kjøpte tidligere to juletrær også. Det var da advent begynte. Jeg stappet i meg paracet, sånn at jeg skulle orke å gå på førjulssalg. Jeg synes de trærne var så fine der de sto og lyste opp i gull.
Selvsagt er det ikke gull, men flott og gullete er det likevel. Jeg har ikke behov for at gull og diamanter skal være ekte når man pynter med det rundt om i huset. Det er uttrykket det gir som teller, ikke ekteheten 🙂
Sammen med adventslysene jeg valgte i år, synes jeg de gullete figurene passer godt. Jeg har alltid pleid å ha lilla adventslys. En gang hadde jeg hvite. Men i år hadde jeg lyst på noe helt annet. Så da ble det disse sand/gull fargede. Og så har jeg pleid å ha et eget julefat å ha adventslysene på, men i år valgte jeg et gullfat som jeg har hatt stående fremme hele året. Pyntet det litt vinterlig og julete, så ble det riktig pent synes jeg.
Og med tente lys om kvelden, er stemningen komplett. Nå er det ikke lenge igjen til jul ♥ Og nå har julestemningen begynt å krype inn i kroppen min. Jeg gleder meg som et lite barn ♥
Julebyer er det mange byer og steder som begynner å få, og det synes jeg er en veldig koselig førjulsaktivitet å besøke i denne koselige tiden før jul. Hvert år har det vært tradisjon for oss å dra til Julebyen i Egersund. Men i år har vi fått juleby i vår egen by, Sandnes. Så for første gang har jeg ikke dratt til Egersund. Jeg kunne så klart gjort det, men nå har ikke helsa mi vært medgjørlig, så det har rett og slett ikke latt seg gjøre.
Da julegrana ble tent første søndag i advent i Vinterland i Sandnes, var jeg tilstede. Godt hjulpet av Paracet og Ibux. Det var mye folk der, og jeg brukte munnbind, siden jeg ikke vet hvor mye covid antistoffer jeg har etter 3. vaksinedose.
Juletreet er stort, og jeg følte meg ganske beveget da det ble tent. Pariserhjul og Nordlys er det også i Vinterland. Det er også isbane, isskulpturer, isbjørner og mange salgsboder der. Men akkurat disse fikk jeg ikke tatt bilder av i folkevrimmelen hvor jeg også ikke selv hadde krefter nok til å gjøre som jeg pleier og liker å gjøre. Men en dag nå til uka, som er siste åpningsuke i Vinterland, skal jeg ta turen ned dit, for å få en litt bedre kikk på dette. Jeg har ikke hatt helse til å dra dit igjen før nå.
Nordlyset var ganske stilig. Det var et bevegelig lys, og av og til dro julenissen i sin slede og med sine reinsdyr rundt søylen. Det er utrolig hvilke effekter som kan lages nå til dags 🙂
Det var ikke mange som brukte munnbind i folkevrimmelen. Men jeg synes det var tryggest. Tror nå etter Norge stengte ned igjen, at folk er litt flinkere med munnbindbruk også utendørs når det er mye folk. Det vil jeg sikkert finne ut i morgen, når jeg tenker meg ned dit en tur igjen før de stenger for sesongen.
Jeg synes det har blitt så fint nede i byen min nå etter de bygget ny og fin park hvor det lages til arrangementer og hvor både store og små kan kose seg. Sandnes begynner å bli en moderne og fin by ♥ Synd at covid nå skal ødelegge gleden igjen, men vi klarer oss nok gjennom denne nedstengningen også 🙂
Veldig kjekt å få litt julefølelse i disse tider i alle fall 🙂 Den begynner nå å synke inn igjen etter jeg har kommet meg på bena etter lang tids sykdom. Så nå er det kos med julekaker, julepynting og hyggelig samvær med barna mine ♥
Ha en skikkelig herlig dag i dag ♥ Covidfri klem til dem som vil ha ♥
Tenk, et under har skjedd! Jeg har endelig begynt å bli bedre. På ekte 😀 Jeg hadde et par dager for lenge siden, hvor jeg følte det gikk bedre, og det blogget jeg om også. Men så var det bare et blaff, og jeg ble dårlig igjen.
Men nå har jeg ikke hatt feber i det hele tatt på 3 dager. Og formen har også blitt betraktelig bedre. Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg hadde jo helt glemt hvordan denne “friske” følelsen kjentes.
Jeg har i alle fall blitt så god, at jeg fikk lov å reise hjem fra sykehuset i går ettermiddag. Jeg kunne bli der, men jeg fikk velge, siden feberen var så sporløst borte. Så da var ikke valget så vanskelig at det gjorde noe 🙂
Jeg må innom sykehuset igjen til flere undersøkelser og til kontroll. Men det vil jeg få en innkalling til. De vil kikke nærmere på hva det kan ha vært som ga meg så lav blodprosent at jeg nesten måtte få blodoverføring. Jeg var visst helt på grensen. Ikke rart jeg følte meg som et vrak.
Og så er jeg plutselig så mye bedre og alle verdier har begynt å bevege seg mot normalen. Uten at det har skjedd noe spesielt. Legens teori er at celler i kroppen har angrepet seg selv, og når da immunsystemet mitt er så dårlig, så klarte det ikke å fikse problemet. Men nå ser det ut som at det har begynt å klare det likevel, mot alle odds.
Så i natt har jeg sovet så godt, for første gang på det jeg kan huske. Og jeg våknet opp i morges uten den hersens feberen. Ansiktet mitt var svalt, og kroppen klarte å bevege seg uten for mye tankevirksomhet og konsentrasjon. Det kjennes helt surrealistisk. For jeg har jo hatt feber hver dag siden 26. september. Og jeg hadde helt glemt hvordan det var å føle seg frisk og oppegående.
I dag skal jeg forsøke å gjøre litt koselige ting, som å bake litt.
Og pynte litt mer til jul 🙂 Jeg må bare legge til at denne bilen kjøpte jeg for noen uker siden, på en litt oppegående dag. Det er en Citroen 2CV. Jeg har eid en sånn. Min var rød. Så denne lille her bare MÅTTE jeg ha ♥
Så nå skal det bli en ordentlig og glad jul. Gjett om jeg gleder meg?
Jeg føler at jeg skriver mye depressivt for tiden. Men jammen er jeg litt glad for det, for tilbakemeldingene varmer, og det har gjort meg godt.
Så tusen takk for all omtanke og gode ord og ønsker ❤😘❤
Jeg har ligget på sykehuset i 4 døgn nå. Og på magisk vis har den høye feberen endelig forsvunnet. Det føles litt surrealistisk å ikke være brennvarm lenger. 2,5 måneder med feber setter spor. Jeg er slapp og litt ør, men den trykkende vonde følelsen som feber gir, er borte.
I går kveld klarte jeg å sitte oppe en stund i en stol på rommet. Da tok jeg disse bildene.
Nå i dag har jeg kommet på ny avdeling. Her skal de forsøke å finne ut hva som feiler meg. For noe er det, det har de funnet ut. Men hva kommer det av? Og på Diagnostisk avdeling er de visst gode detektiver.
Nå er jeg fastende. Jeg venter på gastroskopi. Jeg gruer vettet av meg, men skal få beroligende og gjøre et forsøk. De finner ikke noe ut hvis jeg skal nekte å gjennomføre nødvendige undersøkelser.
Så nå fatter jeg nytt mot, og ser frem til å få ubehagelige ting overstått.
Og kanskje blir dette min lykkeuke hvor diagnose blir satt og behandling igangsatt ❤
Sist jeg skrev noen ord, var jeg nede for telling. Nå når jeg skriver disse ordene, er jeg enda mer nede for telling. Så langt nede at jeg er innlagt på sykehuset.
To og et halvt døgn har jeg vært på dette rommet nå. Vi er 4 personer her på det meste. Så langt har alle vært hyggelige, og jeg er den som har vært her lengst. Så litt gjennomtrekk.
Selv ligger jeg her i påvente av ny avdeling på mandag. Jeg er til observasjon og selvsagt med mange undersøkelser og sånt.
Et lite smil kan jeg koste på meg, for jeg er i de beste hender på dette stedet.
Feberen min går skyhøyt hver natt, og da gir det en trygg følelse at det er noen som passer på meg. Begge disse nettene har feberen gått så høyt at lege har blitt konsultert.
En utredning er godt i gang, men foreløpig har de ikke funnet hva som kan være galt. Mange symptomer som vises i blodprøver, men ingen konkrete knagger å henge det på. Jeg har vært gjennom ultralyd for å sjekke indre organer, røntgen for å sjekke lungene, og CT for å sjekke mye av de samme tingene. Men ingen av de tingene har vist noe som kan forårsake dette.
Så de står litt fast akkurat nå. Men på mandag er det i gang med nye ting og annen avdeling.
Jeg fikk i dag lov til å reise hjem noen timer på permisjon. Tilbake igjen i kveld. De vil ha meg der om natten, for det er da jeg er dårligst. Og siden jeg ikke får noen behandling enda, så er det ikke noe hinder for å være borte en stund.
Vel hjemme er det så koselig å sitte foran flammen i vedovnen. Og til og med Nala har funnet veien opp i fanget mitt en stund. Kanskje hun har savnet meg?
Begge barna er hos meg nå, og det er jo bra, for da kan jo de ta vare på kattene. Nå skal vi snart ha pizza, og så skal vi se på Maskorama, før de (barna) får oppgaven å kjøre meg tilbake til SUS. Kjekt med de små lyspunktene.
Jeg håper du som finner veien inn hit har gode dager og koselige kvelder. Nyt førjulstiden.
Og om du legger igjen en kommentar, så vit at jeg ikke er uhøflig med vilje om det ikke kommer svar. Fingre, armer, ja, hele kroppen, er nokså mørbanket og vonde. Jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer uansett, og de blir garantert lest ♥♥
Det er bra da, at jeg kan klare å være positiv og opptimistisk mens feber og sykdom river i meg. Det er sånn som her på bildet mine dager stort sett er. Tunge, vonde, febervarme, trøtte, og lite inspirerende.
Egentlig føler jeg meg ganske mørk. Ja, ikke i hud og hår altså, men i mitt indre. For nå er jeg så sliten, at det faktisk begynner å bli litt vanskelig. Jeg er jo tross alt vant til det, å være sliten. Men nå henger jeg nesten ikke sammen lenger. Huden min er så gusten og fargeløs at jeg nesten ikke kan fatte at det ikke er så lenge siden vi hadde sommer, tross alt. Men jeg har jo fått en forklaring på akkurat det da, jeg har visst litt lav blodprosent. Det er flere ting som viser seg å være galt i blodprøver som er tatt, så nå skal jeg til utredning. Teorien er at jeg ikke tåler bremsemedisinen jeg får. Det skal de selvsagt finne helt ut av. Så akkurat nå føles jo mye nokså usikkert igjen. Jeg som følte jeg hadde fått litt kontroll over tilværelsen, er nå kastet ut i det uvisse på ny.
Heldigvis så sa min fastlege at jeg skal gjøre bruk av Paracet og sånt, for at kroppen skal få nødvendig hvile, og ikke minst, for at ikke kroppen skal bli vant til denne nye tilstanden av sykdom. Jeg har nå altså vært febersyk i over 2 måneder. Ja, ikke bare feber, men masse vondter også, i muskler og ledd og annet (men hodepine har jeg sluppet unna, bank i bordet), Faktisk så vondt at jeg ikke kunne bruke hendene mine til noe fornuftig i over en uke. Skikkelig vondt. Og jeg som elsker å strikke ♥ Jeg kunne ikke skrive, ingenting. Så i dag har jeg strikket noen ganske få masker, før jeg besluttet at jeg heller hadde lyst å forsøke å skrive litt.
Det er jo lyspunkter i tilværelsen også da. Familie og venner. Hva skulle man gjort uten dem? Her har jeg fått kalendergave av min datter. En bok. Og det var jo helt perfekt da hendene mine var på sitt mest ubrukelige. Så jeg har lest en del siste tiden.
Mine barn er ofte innom. Hver dag stort sett. Og i neste uke kommer de hit og skal være hos meg i 4 uker. Det gleder jeg meg til. Det eneste jeg ikke gleder meg til er middagslukt. For jeg blir så kvalm når jeg kjenner matlukt. Så ja, matlysten er ikke helt på plass. Disse 2 månedene har jeg gått ned 5 kilo. Nå ligger jeg på et kilotall jeg ikke har vært på siden jeg var ganske ung. Det er hyggelig det, men jeg klarer likevel ikke å glede meg over det, siden det jo ikke er noe jeg har jobbet for å få til selv. Jeg skjønner jo at det er omstendigheter jeg ikke klarer å styre som gjør det. Men joda, i år skal jeg nok kunne velge og vrake i juleantrekk i alle fall ♥ Ikke noe problem det 😉
Det koselige nå om dagen er å tenne levende lys, krølle seg godt sammen i godstolen med en god bok og noe godt å drikke i koppen. Jeg orker jo ikke stort annet. Men hvet du hva? I dag kom jeg på at jeg har brødbakemaskin. Så den fant jeg fram, og så mikset jeg oppi ingredienser til julebrød. Og nå hører jeg på lyden at det snart er ferdig ♥ Ja, for når jeg får lyst på noe, så må jeg jo bare hive meg rundt. Få i meg det jeg kan av hva det skal være. Så nå kjenner jeg duften av julebrød, og tennene løper i vann av tanken på nybakt julebrød med smør og ost på ♥♥♥ Mmmmmmm (håper jeg)!
Turer blir det så som så med. Men etter jeg fikk grønt lys for å gumse Paracet i tide og utide, så har jeg faktisk klart å komme meg ut på et par veldig korte turer. Straffen var at jeg ble så sliten at jeg kunne vinke farvel til resten av dagen. Men likevel, det er god mestring i det å få gå litt, så jeg er fornøyd. Og så fikk vi snø her om dagen, og da ble den ene turen ut i snøen, for å kjenne hvordan vinteren føles.
I dag har jeg ikke gått tur. Jeg følte ikke for det. Det ble for mye arbeid i det å skulle kle seg godt nok til å holde en iskald vind ute fra kroppen. Jeg har frøset nok innendørs.
Jeg fyrer med ved. Så det gir en god varme. Men likevel har jeg frøset i dag, så det forteller meg at dette ikke er en av de beste dagene, ikke engang med Paracet. Men pytt pytt. Jeg har bok, jeg har ny TV faktisk, og jeg har denne bærbare som jeg skriver på nå. Så da har jeg ikke noe å klage over ♥
Det er høyt smittetrykk (covid) om dagen, så sånn sett er det jo bra at jeg er litt hjemmebunden likevel. Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉
Jeg håper du har det bra du som leser her, og så ønsker jeg deg en aldeles herlig lørdagskveld ♥
For en liten stund siden hadde Utifriluft en fotokonkurranse som jeg deltok i, og vant ♥ Det var en utrolig kjekk oppmuntring i en tid hvor livet ellers bare har gitt meg “sitroner” og ubehag.
Ubehaget har jeg fortsatt. Jeg kjemper med nebb og klør for å komme til hektene igjen. Og noen dager har jeg gode dager og føler meg opptimistisk og glad. Men de fleste dagene preges fortsatt av smerter, feber og ubehag.
Da var det ekstra kjekt når jeg fikk en veldig hyggelig premie i posten en dag. En ekstra god oppmuntring i vanskelige dager.
Jeg fikk en fin kopp med vinnerbildet mitt på 🙂 Den har jeg brukt, både til te og kaffe allerede. Veldig koselig synes jeg ♥ Og så smaker det ekstra godt.
Tusen hjertelig takk for oppmuntringen med både konkurranse og premie ♥ Det har vært uvurderlig. Kikk gjerne innom Utifriluft, om du ikke allerede gjør det da 🙂
