evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Hjertet stoppet bare. Midt i en setning. Midt i en telefonsamtale. Så skjørt kan livet være. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Eva satte spor. Og hun satte ord. Mange av ordene kom til uttrykk i blogguniverset, hvor hun delte oppturer og nedturer, rikt illustrert med bilder. 

Det første blogginnlegget kom i november 2011. Her forteller hun om høsten, en årstid med vidunderlige farger. Hun forteller om hvordan høsten også markerer starten på mørketiden, med alt hva det innebærer for kropp og helse. Blogginnleggene er forsiktige og utprøvende i starten. Men i desember 2011 forteller hun om depresjonen hun nettopp har gjennomgått. Hun beskriver hvordan hun kom seg ut av «boblen» etter støtte fra sin mor og fra sin beste venninne. Men kanskje viktigst av alt: Hun forteller at det å skrive om livet og dele disse erfaringene i en blogg, hjalp henne å takle tunge stunder! 

Det hjelper å skrive! Og det utrolige er at det ikke bare er den som skriver, som har utbytte av det. Også leserne har nytte av det. Noen får trøst i å lese om andre i samme situasjon. Andre henter tips og råd. Atter andre leser for å fordrive tiden eller for å utvide horisonten om ulike tema. Den som skriver, får kommentarer i retur. De fleste oppmuntrende, men også noen sårende. Det finnes «troll» i alle digitale sfærer.

Eva skrev om alt mulig de 11 årene hun var blogger. Det kunne være alt fra strikking og feriereiser til mer betente emner som ME-diagnoser og eks-kjærester. Det utrolige er at hun maktet å behandle ethvert tema med respekt. Hun skrev det hun mente, dog uten å være ufin på noen måte. Kjærligheten til hennes to barn og til familien for øvrig, lå til grunn for mange av tekstene. Hennes gode venninnerelasjoner og hennes mange «brevvenner» i inn- og utland, vies rikelig med plass. Hun deler strikke- og matoppskrifter, forteller om konserter og kinofilmer, skildrer oppussingsprosjekter og interiørstunt, beskriver spaserturer i nærmiljøet og byr på spennende skildringer fra reiser i inn- og utland. Hun delte ganske enkelt av seg selv. Bloggen fikk stadig flere følgere, og noen av innleggene ble lest av så mange at hun klatret oppover på «rankinglisten» i blogguniverset hun var en del av.

Fotografi var viktig for Eva. Fotointeressen arvet hun av sin far, som hadde mørkerom for fremkalling av bilder i kjelleren. Hennes første kamera var av typen der man må stille inn blender og lukker selv. Til og med skarpheten måtte justeres manuelt. Resultatet fikk man ikke før timer senere, i et mørkt rom, dunkelt opplyst av en rød lyspære. Det var spennende. Nærmest hypnotisk.

Hennes siste kamera var et Canon-kamera av kompakttypen, men likevel med avanserte funksjoner. Det brukte hun flittig. Hun fotograferte alt mulig, og hadde en utrolig sans for detaljer. At hun var glad i solnedganger, ga seg uttrykk i mangfoldige bilder av dette fenomenet som for så mange er dagligdags, men som for enkelte har en helt spesiell mening. Eva var spesielt fascinert av ettergløden.

Bildene delte hun villig vekk på Facebook, Instagram og i blogguniverset, til glede for familie, venner og følgere. I et blogginnlegg fra april 2019 forteller hun om bildesamlingen: 47.000 bilder digitalt på PCen. I tillegg kommer de som ligger i gammeldagse fotoalbum. Og flere ble det.

Når hun nå er borte, blir det et tomrom i sosiale medier. Hun er høyt elsket av sin familie og sine venner, og er dypt savnet. Det er så trist og sårt at det nesten ikke er mulig å sette ord på det. Men samtidig er det slik at hun takket være blogg og bilder har etterlatt seg et slags vitnesbyrd om et liv fylt av motgang og medgang, av sorger og gleder, av hverdag og fest, men mest av alt av en utrolig, ukuelig optimisme: Alt blir bra!

Amalie og Daniel (barn)

Tom (bror)

Her om dagen, nærmere bestemt på tirsdag, hadde jeg en liten nededag, hvor jeg bare skulle ta det helt med ro og daffe rundt i koseklær, lese bok og strikke.

Men så kom jeg på at jeg skulle gjøre i alle fall en fornuftig ting. Jeg skulle ta turen ut på badet, sortere skittentøy og ta dette ned i vaskerommet og sette på en klesvask.

Jeg reiste meg opp fra godstolen, slapp kattene ut, og snudde meg og begynte å gå mot badet. Og på min vei mot badet ble jeg ille svimmel. Jeg kom inn på badet og klarte å sette meg ned på dusjkrakken jeg har der.

Hodet mitt klarnet til igjen, og jeg flyttet krakken, for å få ut skittentøyskurven. Og før jeg gjorde noe, tok jeg tak i et av skuffehåndtakene. Sånn for sikkerhetsskyld.

Jeg kan love deg at jeg fant ut at når det svartner for deg, så løsnes taket i hva enn man holder seg fast i. For jeg husker nemlig ikke mer, før jeg våkner, med venstresiden av ansiktet mitt skvist nedi flisene i hjørnet ved vegg og skittentøykurv.

Og når jeg da våkner, så har jeg en formening/drøm om at jeg har blitt overfalt og slått ned. Og jeg har ingen anelse om hvor jeg befinner meg. Ene fortannen har kjørt seg inn i kjøttet på innsiden av overleppen. Og det er vondt, så jeg beveger meg litt og får løsnet akkurat den kontakten der. Og så forsøker jeg å snu meg litt, for å se hvor i alle dager jeg er?

Til mitt store sjokk er jeg på badet, og jeg fatter ikke hva jeg gjør der, hvordan jeg kom meg dit, og hva som skjedde?

Mobiltelefonen min er like i nærheten, så jeg får tak i den, og ringer til ungene mine. Det er min første innskytelse og jeg er veldig omtåket.
De er hos sin pappa, og før jeg vet ordet av det, står de på badet mitt. Jeg hadde jo akkurat avsluttet samtalen. Ergo, det har svartnet litt for meg igjen. Så blir det masse styr (føler jeg), og plutselig kommer ambulansen.

Enda mer styr, med bl.a. hjertemåling. Og de avgjør at jeg må på sykehuset.

Kort fortalt: På sykehuset blir jeg innlagt på hjerteavdelingen, de foretar EKG målinger av meg jevnt og trutt, jeg må også bære en hjertemåler, og jeg får ikke lov til å gå noe annet sted enn på toalettet, og da med følge.

Og når jeg da er gangpasient, og toaletten er 4 skritt unna, og jeg har en kubjelle å ringe i hvis jeg trenger noe eller må på do, så kan det nesten ikke bli mer pinlig.

Kummerlige kår er det som gangpasient. Og jeg fikk med meg det meste av hva som skjedde. Og alle fikk med seg når jeg måtte på do eller noe, for den der kubjella plinger ikke sånn helt forsiktig akkurat, hehehe 😀

Men maten på SUS er god. Det skal de ha. Frokost klarte jeg ikke stort av etter en slitsom natt, men middagen var god, og myk. Og det passet bra siden jeg har litt vondt inni munnen etter bekjentskapet med gulvflisene.

Ja, hele venstresiden av ansiktet har fått seg en smell. Men siden jeg satt når det svartnet for meg, så har jeg jo vært heldig tross alt. Et lite kutt over øyet, et forslått kinnben, og snusleppe og sår inni munnen. Det går jo over 🙂 Jeg må jo si da, at jeg er takknemlig for at det allerede hadde svartnet for meg da jeg møtte gulvflisene. For jeg kan tenke meg at det må ha gjort vondt. Men akkurat det merket jo ikke jeg noe til.

Verre er beskjeden jeg fikk da jeg ble utskrevet. Jeg har fått et lite hjerteproblem. Det er liksom ikke nok å bare ha MS, allergier, noe med leveren og lavt stoffskifte. Hjertet må også ha noe. Så jeg fikk klar tale, om at jeg i fremtiden, om mange år, vil få pacemaker.

Det er mye å ta innover seg nå, og jeg kjenner at jeg var rimelig sur etterpå. Jeg føler at jeg forlengst har nådd en smertegrense. Og så får jeg enda mer jeg skal fordøye.
Formen er litt skral nå, fordi alt dette har jo gitt meg nededager, det er sånt som slår en ut. På ME-språket kalles det PEM, og betyr noe sånt som periodisk sykdomsforverring. Men jeg har aldri lest om PEM innenfor MS feltet, så da er det bare fatigue og sykdomsfølelse, og jeg er hardt rammet i disse dager. Trøsten i går var at jeg fikk mye besøk. Først av en venninne, så av datteren min, som hjelper til å gjøre faste ting her i hjemmet. Så av sønnen min, som tok en stor økt i hagen. Og til slutt av broren min. Og alt dette var jo en oppmuntring.

Så i dag ser jeg mye lysere på livet. Formen er laber, men den mentale nedturen er betraktelig mer på opptur.

Jeg har mye å se frem til, og mange ting jeg ikke ser frem til. Men jeg fokuserer nå på full hvile frem til 17. mai. På 17. mai vil det også bli gjort minimalt. Jeg har krympet ut av bunaden, så den er det ingen vits i å iføre seg, og jeg er alene. Så kanskje takker jeg ja til et kafébesøk sammen med broren min.

For jeg skal nemlig være klar og fit for fight på 18. mai. Da skal jeg først en tur til sykehuset hvor de skal kikke litt nærmere på leveren. Og om kvelden skal jeg på konsert ♥ Jeg skal se A-ha, og jeg gleder meg vilt. Det blir min 3. gang på A-ha konsert. Og den skal jeg IKKE gå glipp av altså.

Og inntil da skal jeg anstrenge meg minst mulig 🙂

Jeg håper dere som er innom her og leser hos meg har gode dager, og nyter livet og våren. Og kanskje har dere fine 17. mai planer også?

Vår alles kjære og fargerike Bunny har også lyst ut en fargeutfordring. Denne gangen handler det om 7 farger på en og samme dag. Han er ikke kun på jakt etter fargen, men hva man tenker om fargen, hva man forbinder den med.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Så da skal jeg gjøre mitt beste og si deg det første jeg tenker på om de utvalgte fargene 🙂

Rød: dramatikk, kjærlighet og hjerter.

Oransje: solnedganger, 70-tallet (jeg hadde noen hjemmesydde (og noen kjøpte) oransje klær på den tiden), høst.

Gul: påske, eggeplomme, veps (jeg hadde en gang en veldig fin gul topp. Og en sommer da jeg hadde den på, kom en veps, som også syntes fargen var fin, og forvillet seg under tøyet, og stakk meg på ryggen, AU!)

Grønn: gress, harmoni, kreativ (jeg hadde et hobbyrom som jeg malte grønt, fordi grønn visstnok var en kreativ farge).

Turkis: varmere strøk, edelstener, eksotisk.

Blå: himmelen, blåbær, kaldt.

Lilla: stuen min for noen år siden, planten syrin (som jeg har i hagen min pga den fine lilla fargen), åndelighet.

Da fikk jeg sagt litt om fargene og hva det første jeg tenker er.
Og akkurat i dag er det jammen litt viktig med noen farger, for været har til nå vært grått og veldig vått i dag. Bra for naturen og alt som spirer og gror. Men litt smådeppende for en som er værsyk 😉

Dagen i dag er en nededag for min del. Koseklærne er på, jeg er blass og usminket, og jeg gjør kun rolige ting. Og nå skal jeg lage meg en lunsj. Sånn sett en god dag, hvor livet suser forbi, og jeg bare slapper av.

Ha en herlig fin tirsdag videre ♥

I Frodiths Fargeutfordring har jeg nå kommet til siste dag. Og det er en lilla dag.

Selv er jeg veldig glad i lilla, og har oppigjennom hatt en del lilla klær. Og jeg har hatt mye lilla i stuen min. Men nå for tiden er det lite lilla å spore. Bittelitt i klær muligens.

Men jeg har jo vært på byvandring. Og der fant jeg ikke så mye lilla som jeg ville forventet. Men kanskje fordi jeg begynte å bli sliten og ufokusert.

2 ting fant jeg i alle fall. En ting i begynnelsen av turen, og en ting i slutten.

Jeg svingte bortom kommunens stolthet, det nye Rådhuset. Og der var pyntet med fat med lilla stemorsblomster. Det er et så vakkert syn med disse fine fatene.

Og i gågata fant jeg jammen en lilla stol. Helt i sørenden av gata. Og selv om jeg var ganske sliten da, fant jeg ut at det ikke var rette stolen å hvile i, så jeg gikk heller en annen plass, hvor det var en myk sofa å synke ned i 🙂

Men, nå er jeg ferdig med alle fargene, og jeg vil for min egen del si at det er vel gjennomført. Byen min er vist frem som en fargerik, koselig og urban by, og det er også en by jeg er stolt av og trives veldig godt i.

Så håper jeg at dere alle har en herlig fin start på den nye uken, og at uken videre blir fylt med sol og glede. Ta godt vare på deg selv ♥

Da har jeg kommet til nest siste dag i Frodiths Fargeutfordring. Og denne dagen er oransje.

På min byvandring fant jeg mange oransje detaljer, og jeg skal vise noen av dem her 🙂

Dette er et sykkelverksted. Og i en by som Sandnes, kan det være greit å ha det. Sandnes har jo i mange år skodd seg som sykkelbyen. Vi er jo kjent for det gamle sykkelmerket DBS blant annet 🙂
Men sykkelverkstedet her drives av Kirkens Bymisjon mener jeg at det sto. Og det er jo litt kult da ♥

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Selvsagt fant jeg også en oransje kjempestol. Og den står plassert rett utenfor en butikk som har mye oransje i sine farger, Loccitane. Jeg tror vi må døpe dette til det oransje hjørnet.

Det var pyntet fint med blomster i byen også denne dagen hvor jeg var ute med skuddklart kamera 🙂

En kaffepause måtte jeg unne meg. Mange pauser må jeg ha når jeg er på en sånn tur, og det passer fint å gå inn her på Gamlaværket og ta en liten lunsj og en kaffe mocha. Jeg fikk den fineste plassen av alle, plassen ved peisen. Flammene passet fint til temaet. Og rosen, som forøvrig er av tøy, har også et snev av oransje i seg 🙂

Og helt til slutt gikk jeg innom Salomonsmauet, der er det pyntet kreativt og fint. Her var flere av pærene i lyslenken oransje. Og noen oransje elementer i veggmaleriet finnes også. Litt kult da, å dekke en kjedelig blikkplatevegg med et stort maleri av et Sandnes-miljø fra eldre tider. Det pynter veldig opp ♥

Søndagen min er helt grei. Litt laber form, men ikke verre enn at jeg har sittet på terrassen noen timer i solen og lest og slappet av.
Jeg er overhodet ikke i bloggemodus, så det var litt sånn “ta deg sammen” tanker som gikk gjennom meg før jeg satte meg ned her nå for å holde meg i rute med alle fargene. Jeg begynte jo en dag etter flere av dere andre som er med i fargeutfordringen. Og jeg er ikke i stand til å forhåndslage innlegg. Jeg kan begynne, og så blir jeg ikke ferdig, for jeg skal jo ikke poste det nå likevel…. ja, det er tankene som surrer hos meg da. Så bedre å gjøre det, og bli ferdig med det 🙂 Da stresser jeg mye mindre med det 🙂

Ha en fortreffelig fin søndagskveld, og en nydelig start på den nye uken i morgen ♥

Jeg fortalte i et tidligere innlegg om at jeg og datteren min gikk en tur en kveld for å se på solnedgangen. Vi gikk opp til det fine utsiktspunktet på Hana, hvor vi har utsikt til hele Sandnes og Gandsfjorden.
Og mens vi sto her og beundret den vakre solnedgangen utbryter min datter at hun ser delfinen i fjorden. Jeg blir jo selv straks veldig ivrig, og glemmer hele solnedgangen en stund. For jeg vil også se delfinen 😀

Delfinen har vært en snakkis, og noen har fått veldig gode bilder av den. Det er visst en gullflankedelfin. Det finnes jo så mange arter.

Jeg sto dessverre på alt for stor avstand til å få gode bilder. Men fikk et nokså greit lite videoklipp av den mens den lekte seg i vannskorpen.

Her er jo da solnedgangen, og i vannet, til høyre, kan man akkurat IKKE se delfinen, men du ser avtrykket den gjorde i vannskorpa 🙂

Videoklippet som jeg etterhvert kom på å lage, viser litt bedre at man snakker om en delfin 🙂

Det var en opplevelse å få med seg dette synet. Og jeg har en dag en plan om å gå på delfinsafari langs fjorden. Men tiden vil vise om jeg får nye glimt av dette gullet 🙂

I Frodith sin fargeutfordring har jeg nå kommet til fargen blå, som for meg er dag 5.

Og jeg synes at blå er en fin farge, men jeg har lagt merke til at hvis jeg bruker blå klær, må jeg være nøye med hvilken blå jeg velger. For jeg kan fort se kjedelig og fargeløs ut i blått. Men enkelte blå valører passer veldig godt til meg.

Men du vet, jeg er jo på byvandring. Ikke på shopping. Så her får vi se hva jeg fant av blå ting å vise frem.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

En av de blå opplevelsene var fjorden og himmelen. Vi har blitt kraftig bortskjemt med godvær de siste par månedene, så da vi i går ikke hadde blå himmel var det nesten et sjokk. Men den blå himmelen har vist seg fra sin beste side de siste to månedene. Og her på bildet er fjord og himmel i skjønn forening. Når jeg ser litt nøyere er jo himmelen faktisk litt turkis 😉 Men vannet er blått.
Fjorden er Gandsfjorden. Lang og dyp.

Inderst i Gandsfjorden kalles Vågen. Her er det gjestebrygge og muligheter for dem som kommer inn med båt. Det mørke bygget til høyre i bildet er byens nye og stolte rådhus. De har visst å plassere seg 😉 Og ellers er det her jeg pleier å gå når jeg er på vei til fots til sentrum.

På min vei klarte jeg ikke motstå å ta bilde av dette nydelige synet. Blomstrende tre mot blå himmel.

Egentlig klarte jeg ikke å være så oppmerksom på blå ting på denne turen. Men så kom jeg over disse stolene her. Litt annerledes enn de andre stolene jeg har knipset mye bilder av. Disse stolene her brukes som planteurne 🙂 Det er en blomsterforretning her, som heter Umulig Bukett, som står for dekoren i smuget her. Jeg synes de lager så mye stilig og kreativt. Så hvis du har en stol du ikke bruker, så mal den i en fresh farge som tåler å stå ute, lag et hull, sett ned en bøtte eller lignende, og vipps har du en annerledes blomsterurne.

Ja, da var jeg ferdig med den blå dagen.
Ha en riktig god lørdag ♥

For noen dager siden, nærmere bestemt på selveste 1. mai, ble jeg ferdig med siste planlagte pute av restegarn.

Jeg fant så mange fine mønster i boken Villmarksinteriør at jeg ikke klarte å nøye meg med kun en pute. Og når restegarnkassen fortsatt ser urørt ut, så sier det seg selv at jeg har hatt mye restegarn liggende.

Jeg ble godt fornøyd med Villmarksputa ♥
Jeg brukte teddygarn oppe og nede, så puta er ekstra kosete.

Og selvsagt, når ett prosjekt er ferdig, begynner jeg straks på noe nytt. Da klør det i fingrene etter nytt garn, og nye kreasjoner eller annet.

Nå har jeg begynt på en ny topp til meg selv. Jeg fant mønsteret hos Drops, det heter White Romance, og garnet har jeg kjøpt på fabrikkutsalget hos Sandnes Garn. Garnet er Alpakka Silke. Så altså en herlig fin kvalitet. Valget mitt på farge var litt utradisjonelt til meg å være, men da altså en farge jeg tenker passer til litt forskjellig av andre klær jeg har. Litt klassisk. En slags beige/lysebrun farge. Jeg gleder meg til denne toppen blir ferdig.

I tillegg har jeg jo begynt å rydde og kaste litt her hjemme hos meg. Og da fant jeg disse oldemorsrutene jeg heklet for mange år siden. Garnet har jeg hatt liggende lenge i garnlageret mitt, og jeg visste jeg hadde heklet flere oldemorsruter, men jeg kunne bare ikke finne dem. I dag fant jeg dem. Jeg hadde heklet 11 stk. Og så hadde jeg dessverre ikke feste trådene. Så jeg fant frem dette, så får dette være prosjekt nr. 2 for øyeblikket. Jeg heklet en lapp, festet trådene på denne, og på 3 av de andre lappene. Så får vi se om jeg ikke får gjort noenlunde det samme i morgen 🙂

Da har jeg i alle fall litt å henge fingrene i fremover 🙂

Gul er en farge som fungerer meget godt hele året. Men jeg forbinder den litt ekstra med våren. Noen av de første vårtegnene er krokusen, og så kommer påskeliljene, stemorsblomstene, og påsken 🙂 Men igjen, fargen passer jo hele året, og er frisk og glad.

På min byvandring fant jeg selvsagt også noe gult.

Byen er pyntet med store fat med stemorsblomster nå i disse dager. Og stemorsblomster er ofte gule. Her er et fat foran byens storstue, Sandnes Kulturhus.

Historien til bygget som huser kulturhuset er ganske lang. For opprinnelig var det Sandnes Kamgarn Spinneri som holdt til der. Stor garnproduksjon var det i det ærverdige bygget. Sandnes Kamgarn er det som nå heter Sandnes Garn. Og de fleste som trakterer strikkepinner har vært borti noe fra Sandnes Garn. Nå er det kulturhus der, og bibliotek og restaurant. Sandnes Garn har forlengst flyttet til nyere og større lokaler. Og nedenfor, altså bak min rygg som fotograf i dette tilfellet, er inderst av Gandsfjorden. Her er laget til gjestebrygge, og det er et veldig fint område å gå tur i. Og så pynter det enormt opp med disse fine fatene med blomster.

Jeg fant selvsagt en gul stol også 😉 Akkurat denne sto litt tilsidesatt da byen ble vasket akkurat denne dagen. Men da jeg var nedom byen igjen dagen etter, var stolen meget bedre plassert.

Sniker inn en liten selfie i dag også jeg. Synes det er litt greit for å illustrere størrelsen på disse stolene.

Til slutt kikket jeg opp hit, og kom på at denne logoen har jo litt gult i seg. Jeg kikker alltid opp hit når jeg går forbi, for dette er Forlagshuset Vest, viktig for meg som sluker bøker til tider. Forlagshuset Vest er en av min brors “babyer”. Han startet forlag for mange år siden, og så har det utviklet seg til flere forlag, og så ble det til slutt Forlagshuset Vest for å samle alt sammen.

Da var den gule byvandringen over 🙂 Og for ordens skyld, så er dette et innlegg som er med i Frodiths Fargeutfordring. Og jeg er på Dag 4, som er gul.

En turkis dag, vet du, det forbinder jeg egentlig med Syden. Turkis farge i vannet, turkis farge i bassenget. Turkis er en litt eksotisk farge synes jeg.

I Frodiths Fargeutfordring har jeg nå kommet til dag 3, som er turkis.

På min byvandring fant jeg også noe turkis, selv om min by ikke er i Syden.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

I Salomonsmauet er det alltid mye fint å se. Og der fant jeg en lyslenke høyt der oppe, med lyspærer i mange fine farger. Blant annet turkis. Og med solen som skinte så fint fra en veldig passende vinkel, så det ut som at pæren var tent.

Og så har vi jo de kjempestore og fine stolene i fargerike farger. Der var en stol faktisk turkis. Jeg sto litt og diskuterte med meg selv om den var turkis eller blå, og landet på at den var turkis. Grunnen til at jeg diskuterte dette, er fordi stolen er pyntet med et fotballmål. Byens fotballhelter, Sandnes ULF, har lyseblått som sin farge. Og den fargen heller en del over i turkis. Så da stemmer det at stolen er turkis 🙂

Jeg får vel pynte med en aldri så liten selfie også denne gangen, selv om fargen turkis er pynt nok i haugevis ♥

Ha en turkis dag ♥