Her kommer en liten grøsser fra meg på selveste fredag den 13.
Eplekaken jeg bakte tidligere i dag, ble litt mørk på toppen. Men…. verre enn det er det ikke 😉
Saftig og god, altfor god 😉 Jeg spiste litt mer enn jeg trengte når jeg smakte på den.
Bakt i liten langpanne, så da er det nok til mange. Og det passet godt da det har vært folksomt her i huset i dag. Først kom elektrikeren (en god venn) innom for å gjøre en jobb. Han fikk så klart med seg en kakebit i betaling. Min svigerinne var også innom, men hun kom litt tidlig, og var litt i farten, så det ble ingen kakebit på henne. Så kom Amalie, datteren min, en kjapp tur innom for å hente noe. Hun får smake kaken litt senere. Og snart kommer Pål. Han må kanskje få smake litt.
Så det ble en travel dag. Og noe eplejuice fikk jeg aldri anledning til å begynne på.
Min dag har etterhvert blitt sånn ⇓
Med stigende temperatur, og ikke i form. Verker over alt. Så nå er det bare ro og hvile som skal prege resten av dagen.
Og som du ser, strikketøyet er på plass. Jeg skrev jo i går om postpakken jeg hadde fått. Og nå har jeg fått strikket en god del av garnet som var i pakken. Det går jo fort med så tykt garn 🙂
En stund igjen enda til det er ferdig. Men veldig kjekt å strikke da, og i så fine farger ♥ Kos å strikke, og helt sikkert kos å ha på seg også ♥
Nå øsepøser regnet ned ute. Og jeg må dessverre en liten tur ut for å rydde unna litt ting. Det er meldt den første høststormen her i morgen, med gult farenivå, så da må ting surres fast osv. Som regel blir det ikke så ille som de varsler, men jeg tar ingen forhåndsregler.
Jeg håper du har en herlig fredag, og at du kan hvile og kose deg når kvelden siger på etterhvert.
Jeg er nok ganske sikker på at hagen min ikke er spesielt lik Edens hage. Men jeg heter Eva, og jeg har et flott epletre som jeg er veldig stolt av ♥
Her er årets innhøsting. Og faktisk er dette året den dårligste noen sinne etter jeg flyttet hit og hagen ble min for over 10 år siden. Eplene er like gode som alltid, men det er ikke så mange av dem som tidligere.
Men jeg klager ikke. Det er mer enn nok til meg. Dessverre ble det ikke noe særlig å dele ut til venner og bekjente. Så da er konklusjonen at jeg fikk nok, mens andre som kanskje hadde lyst på, må vente til neste år.
Så i år kan ikke Eva friste med epler fra Edens hage på Facebook som hun gjorde i fjor. Da var det flere som kom og hentet. Sånn er det ikke i år.
I dag skal noen av eplene gjøres om til fristende godsaker. Jeg skal blant annet bake en eplekake og lage eplejuice. Av noen epler skal jeg også lage eplemos. Men i dag blir det kake og litt juice.
Jeg elsker å lage godsaker av egen avling, men jeg må innrømme at helsa stopper mye av gleden. Nå er det litt mer slit og arbeid liksom. Dette er jo noe som MÅ gjøres. Jeg kan jo ikke lagre eplene utover vinteren, da de ikke holder seg evig, og er best akkurat nå. Så kanskje er det en mening med at avlingen var liten i år. I fjor hadde jeg mange flere epler å lage godt av. Men det er absolutt nok i år likevel ♥
I dag kom en pakke i posten som jeg har ventet ivrig på. En garnpakke ♥
I lang tid har jeg lett etter chenille garn. Og hadde jeg søkt på velour, så hadde jeg kanskje funnet det fortere?
Uansett, jeg kjøpte et strikkemagasin her forleden. Og en av jumprene i bladet var strikket i velour. Og da ble jeg i fyr og flamme, for det var jo noe sånt jeg kikket etter.
Jeg søkte opp navnet og produsenten på garnet brukt i oppskriften, og voila: et norsk firma førte garnet. Og vipps så ble det bestilt.
Nøstene var store, 200 gram hver, så jeg trengte ikke så mange nøster til prosjektet jeg tenker å lage. Jeg kjøpte strikkepinner også….firkantede 🙂 Firkantede strikkepinner er bare så utrolig godt å strikke med. Jeg er i alle fall foreløpig kraftig forelsket i de. Disse jeg kjøpte nå, er i størrelse 7 mm. Så dette prosjektet går sikkert rimelig fort å strikke.
Garnet er tykt også, et ordentlig kosegarn ♥
Jeg måtte jo begynne å strikke med en gang. For planen er klar, dette skal bli en stripete kosegenser til min datter. Hun har selv plukket ut fargene. Genseren strikkes på frihånd, altså uten oppskrift.
Her er jeg i gang.
Jeg har riktignok et annet prosjekt på pinnene også som tross alt skal bli ferdig til jul. Og det prosjektet er på pinne nr. 3, så det går betraktelig senere å strikke. Men jeg er godt over halvveis på det, så det blir ferdig til jul. Nå kan jeg strikke litt på det, og litt på denne blåstripete. Greit med variasjon.
Å strikke er terapi for meg. I kveld sliter jeg med smerter i bena…sånne indre smerter, melkesyre eller noe lignende. Og det er veldig plagsomt. Strikkingen tar fokuset bort fra den irritable smerten, og jeg føler meg avslappet og glad 🙂
Ja, nå skal ikke jeg komme med en altfor lang og avansert utredning om akkurat den påstanden. Men vi har jo sett det klart og tydelig, blant annet i religiøse sammenhenger, at fanatisme er farlig. Fanatiske mennesker er kapable til å gjøre de utroligste ting, i sin tro på det de selv mener er riktigst. Og det er ikke sunt, og kan være direkte livsfarlig.
Jeg sier ja til miljøet. Vi bør alle gjøre vårt for å spare miljøet. Men vi må ikke bli fanatiske. For det kan skade mer enn det gagner.
Jeg gjør min gjenvinningsplikt med glede, fordi jeg vet det er lurt, jeg vet det sparer miljøet, og jeg får god samvittighet. Jeg har forskjellige bøtter hjemme hvor hver av dem samler hver sin kilde. Glass og metall er en. Matavfall er en annen. Papir er en tredje. Og vi hadde også plast tidligere. Men fra i år av kunne vi her i Sandnes kaste plast med restavfall da de hadde investert i nytt anlegg som sorterer ut plasten fra restavfallet selv. Dette kom som en gledelig nyhet for meg. For alle disse søppelbøttene tar enormt med plass hjemme. Så når jeg da fikk slippe å sortere plasten, fikk jeg plutselig et mye bedre system til resten av kildesorteringen i hjemmet. En annen ting er at det stjeler energi også med all denne kildesorteringen. For man må jo gjerne vaske og demontere emballasjen for å putte alle delene i hver sin riktige beholder. Noe som krever både tid og energi. Og tid har jeg mye av, men energi har jeg svært lite av. Samtidig så synes jeg det er helt ok, og veldig riktig at vi gjør det sånn. Så jeg gjør det med glede. Av og til med et slitent sukk da, men likevel med glede.
Da de satte opp alle bomstasjonene her i distriktet, gjorde de det bl.a. i miljøets navn. Men herrejemini altså, hvor mye sparer man miljøet når man i stedet for å la bilen stå for å slippe bomringen, heller kjører en laaaang omvei for å unngå bomveien Da har man ikke spart miljøet på noen måte, vinninga går opp i spinninga. I tillegg satte politikerne i gang en klagesang om hvor mye mindre inntekt de fikk inn enn det som først var beregnet. Men om mulig, så kjører man heller rundt hele greia. Jeg gjør det selv. Men jeg bor heldigvis så nært mitt eget bysentrum, at jeg uansett ofte går dit. Og det gjorde jeg også før bomringen kom. Jeg kjører selvladende hybrid. Og jeg har fått høre at de er mer miljøvennlige enn elbil. Forklaringen på det er at den lader selv ( i nedoverbakker og når man bremser osv.). Jeg har merket at drivstoffutgiften har gått betraktelig ned etter jeg ga slipp på min bensindrevne gamle bil. Selvsagt om man velger å se bort i fra prisstigningen på drivstoffet da. I tillegg så er elbilene miljøsvin fordi batteripakken ikke akkurat er så miljøvennlig når den skal destrueres. Og elbilene er også veldig tunge, fordi batteriet veier mye, og bilene sliter desto mer på veien den kjører på. Og i tillegg når man lader en elbil, f.eks. om natten, kommer strømmen fra det store skumle utland hvor strømmen produseres på miljøuvennlige måter, og da sparer man jo ikke miljøet. Alt dette har jeg fått forklart av folk som jobber med sånne ting.
Da vi skulle gå til valg nå, så leste jeg en haug med valgprogram fra forskjellige partier. Men jeg leste ikke MDG sitt program. For når jeg leser om alt hva de mener, så føler jeg meg hensatt 200 år tilbake i tid. Jeg ser for meg at vi skal tilbake til hest og kjerre, for å spare miljøet. Og da begynner det jo å ligne faretruende på noe fanatisk. En grøssende situasjon jeg aldri har lyst å havne i. Vi har kommet langt her i verden. Det vi gjør her i Norge for å spare miljøet, er jo utrolig bra. Klart vi kanskje kunne gjort litt til. Men vi må ikke gjøre sånn at det går på trivselen løs. Vi må jo tenke på oss selv her og nå også. I Norge er vi jo tross alt flinke til å tenke på miljøet. Vi har jo pantet tomflasker siden tidenes morgen, bare for å nevne noe. Noe vi her hjemme fikk berømmelse for i sommer da vi hadde amerika-besøk, og de lurte på hvordan det systemet fungerte? Og de syntes det var kjempesmart. Og akkurat det er jo ikke noe nytt her i Norge, men for dem var det jo helt fantastisk, og de lurte på hvorfor de ikke hadde det sånn back home?
Det utvikles jo stadig noe nytt og miljøbesparende. Der er jo forskning veldig til nytte. Så etterhvert blir det vel bedre, så lenge vi er så miljøbevisste her på bjerget, tross alt.
Så leste jeg i dag at Mannegruppen Ottar var i vinden igjen. Denne gangen for medlemmers hatytringer mot omdiskuterte Lan Marie Berg. Og det er da jeg tenker at fanatisme er farlig. Livsfarlig.
Lan er nemlig i mine øyne fanatisk i sin miljøvernsinteresse. For det hun tror så intenst på, presses ned på den store massen, uten tanke på konsekvenser. Og konsekvensen her, er jo mest dramatisk for henne selv egentlig, men også for andre. For noen blir så fortvilte over henne, at de ser rødt, for å si det pent. Og selv om de fleste som kommer med sine hatytringer og trusler aldri kommer til å gjøre noe for å skade henne, så kan fort noen andre og lettere påvirkelige mennesker la seg lede til å gjøre det, fordi de ser at andre tenker tanken. Og det er jo farlig for henne, og for den som kanskje kunne ledes til å gjøre noe sånt. For oss andre er det skadelig på andre måter, i det vi måtte bli tvungne til å finne oss i.
Så jeg sier ja til miljøet, nei til fanatisme. Jeg tar gjerne vare på miljøet, men jeg har ingen tanker om å bli fanatisk. Fanatisme skremmer meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om det.
Jeg er ingen fan av Lan, men jeg ønsker henne ikke noe vondt fordet. Folk bør absolutt tenke seg om. Og det bør hun selv også! Da kan mye vondt og vanskelig unngås.
Det var dagens hjertesukk 🙂
Hva er dine tanker rundt disse tingene? Kildesorterer du?
Det er ikke så rent sjelden at det er feber i denne kroppen. Faktisk så er jeg vel innom feber sånn ca. 20-25 dager i måneden gjennomsnittlig. Da er det oftest ikke feber hele dagen, men på og av, temperaturen svinger fra lav til høy på kort tid. Noen ganger vedvarer feberen en stund, mens andre ganger varer det bare en halvtimes tid om gangen.
Men det er slitsomt for kroppen når temperaturen svinger så ofte. Og når man i utgangspunktet har lite energi, så hjelper det ikke når feberen stiger. Oftest topper den seg på 38,5 °C en liten stund, for så å gå ned igjen til utgangspunktet.
I dag er feberdag. Men mot normalen, så har feberen vært høyere og mer langvarig i dag. Jeg målte nettopp, og da er tempen 38,9 °C. Ikke rart jeg føler meg så pjusk og ekstra sliten. Tidligere i dag etter jeg hadde gått tur med en venninne, kjente jeg sånn i 13-14 tiden at jeg begynte å fryse. Et sikkert tegn på feber det. Men det er ikke alltid at jeg fryser først. Plutselig er temperaturen på høy. Men i dag frøs jeg først, og iskald på hender og føtter.
En stund tenkte jeg om jeg skulle gå og legge meg. Men så blir jeg bare liggende å gruble over alt jeg går glipp av, så jeg valgte godstolen og en film. Eller først så jeg en episode av en serie, og så satte jeg på en film. Jeg hviler veldig godt i denne stolen. Og med en film som ikke har en alt for intrikat handling går det veldig bra. Av og til setter jeg på pause, og tar en liten time out.
Tempen er fortsatt høy, men nå fryser jeg ikke. Og jeg har også fått i meg litt mat. Jeg blir nok å legge meg mellom 20 og 21. Fordi nå er det kvelden, og da er det lettere å sove fordi alle jo skal gjøre det etterhvert. Jeg har ikke vondt noe sted annet enn det vanlige. Har bare feber.
Krysser fingrene for at i morgen blir en feberfri dag, siden dagen i dag ga så høy feber 🙂
Ønsker alle en fin kveld og en god natt, så prates vi i morgen ♥
Det er litt forskjell på lyset i disse to bildene, og det nye ser ganske kaldt ut, men det er det ikke på noen måte akkurat her. Jeg har gått for mer blått, men det var fordi jeg ikke kunne finne lyse sommerfarger i sortimentet til Ikea akkurat nå.
Det har seg nemlig sånn at jeg byttet trekket på pallesofaen. Først la jeg på en madrass ekstra over den eksisterende, og så byttet jeg trekk for at det nye skulle passe inni. Så da kan jeg jo kanskje si at dette er vintertrekket 🙂 Jeg har også investert i et par store puter, og disse var herlige å sitte mot. Jeg trenger god støtte i rygg og nakke.
I tillegg har det endelig etter mange år kommet lister rundt vinduene. For det forrige jeg hadde var uferdig. Det var en jobb som aldri ble fullført. Men nå er det ferdig, bortsett fra at det skal males. Og det skal vi gjøre til våren.
Nytt tak er det også, splitter nytt. Jeg har fått byttet ut taket i sin helhet. Det gamle taket var ikke tett. Det måtte rives for noen år siden, og forsterkes, fordi vi har så kraftige stormer her på Vestlandet. Og når det da ble montert på igjen, passet ikke alle tidligere skruehull. Så ble det noen lekkasjer, selv om jeg forsøkte å tette litt. I tillegg kom jeg meg aldri til å beise dragerne, det er en jobb som ikke passer for meg lenger. Så nå har jeg valgt å montere Royalimpregnerte dragere. Og det ga et utrolig lekkert uttrykk. Nye fine plater også, som slipper inn masse lys, og som er rene og fine. Uansett var avslutningen på det forrige taket også veldig uferdig. Det synes ikke på bildene, men nå er det rett og slett vakkert, alt sammen ♥
En veldig god venn har hjulpet meg å få alt på plass, og med kunnskap og kreativitet har han hjulpet meg å få alt ferdig.
Kjært barn har mange navn: hagestue, vinterhage, utestue. For meg er det en oase ♥ Her kan jeg forlenge sesongen, og sitte ute også på vinterstid. Eller ofte på vinterstid. Men ikke når regn og snø driver inn ved ugunstige vindretninger.
Så akkurat der er det enda en forandring som skal komme. Jeg skal nemlig også få montert på en dør/vegg. Som kan lukkes. På denne måten vil det holdes tørt og rent der inne på vinterstid når stormene herjer som verst. Så slipper jeg å rydde og dekke til alt. Og dette er også positivt for helsa. For jammen er det tungt arbeid når man skal ta bort alt, og så rengjøre og sette på plass igjen når sesongen begynner. Nå kan jeg få sesong hele året. Men døren skal lages litt senere i høst, når min venn har litt bedre tid.
Til neste sommer skal jeg også få laget til litt mer jungel i denne kroken. Her har jeg tidligere lagret masse rot, men det er jo bare tull. Nå har jeg plassert drueranken der, pluss et par andre planter jeg tilfeldigvis hadde stående 🙂 Har planer om hvordan det skal se ut, men det får bli til våren 🙂
Så i går fikk jeg prøvd oasen min ordentlig, og jeg er veldig tilfreds.
Nå i morges har jeg nytt morgenteen min på terrassen, og så har det da altså begynt å regne. Men jeg sitter uansett tørt og godt ute 🙂
Ønsker alle sammen en virkelig herlig onsdag. Nyt den, uansett vær 🙂
I dag hadde jeg en liten hurtigkonkurranse på gang, sånn bare for morro skyld. Noen ganger er det kjekt å engasjere litt.
Og flere lot seg engasjere, selv om tidsfristen var kort. Og det synes jeg er veldig gøy ♥
Jeg valgte å legge bilde ut i svart/hvitt, for da ble det litt mer komplisert å se hva som var på tallerkenen. Og det var imponerende å se svarene som kom inn, som fortalte meg at de fleste virkelig kunne ha laget mange gode desserter bare ved å se på, og la seg inspirere av et lite svart/hvitt bilde.
I farger er det sikkert lettere å se og forestille seg hva dette er for noe. Og mange traff ganske godt.
Det vi fikk servert var en sjokoladekake (ikke brownie), toppet med brent sukker, som var tilberedt på høy varme og sånn at det ble crispy, men det var ikke kjeks altså. Oppå kakebiten lå en kule med plommesorbet, og en tynn skive hvit sjokolade. Ved siden ligger et mynteblad, og også et bringebær, men bæret synes ikke på bildet. Og så ligger det en hvit og myk marshmallow. Sausen er en jordbærsaus med pepper i. Strøsselet er litt av det brente sukkeret.
Desserten ble servert med et glass dessertvin, som jeg forlengst har glemt navnet på, men den var italiensk. Greia var at man skulle spise kaken og litt av tilbehøret, så drikke litt vin, og så skulle man spise av plommesorbeten, for den nøytraliserte smaken til man skulle spise ny bit av sjokoladekaken. På denne måten ville alle smakene komme godt og tydelig frem. Da jeg jobbet meg gjennom desserten som avslutning på et nydelig måltid, kom det stadig nye smaker frem. Og helt til slutt, da jeg kom i området med mynten, lå også en saus eller noe som minnet om mojito. Men det var ikke noe vi kunne se.
Ganske avansert egentlig. Tenk å komme på alt dette her?
Og desserten, den var nydelig ♥ Noe av det beste jeg har smakt faktisk ♥ Jeg må bare si det.
Problemet er bare at denne desserten ikke blir servert igjen. For her i denne restauranten er det nye ting på menyen hver eneste dag!
Men så over til kåring av en vinner.
Det var utrolig mange gode forslag. Jeg ble rett og slett dessertsulten når jeg leste kommentarene. Fikk så lyst på en ny runde av denne vidunderlige desserten. Men jeg får nøye meg med bildet 🙂
Vinneren av denne lille og uhøytidelige konkurransen hadde 4 riktige ingredienser (sorbet, mynte, sjokoladekake, jordbærsaus). I tillegg hadde hun gardert seg med at det også var ingredienser i kaken som hun ramset opp. Men siden jeg ikke har oppskriften på denne kaken, så vet jeg jo ikke mer enn henne akkurat der. Men det må jo kanskje telle med, for noe er helt sikkert riktig 🙂
Og denne flotte besvarelsen kom fra Elevele ♥ Gratulerer så mye med seieren 😀
Du skal få en liten oppmerksomhet i posten, men den kommer ikke riktig enda, da jeg først må ut og skaffe det. Dette var en på sparket konkurranse, og da har jeg ikke akkurat planlagt premien enda 🙂 Men kjekt var det å holde konkurransen, og kjekt var det å kåre en flott vinner ♥
Tusen hjertelig takk for deltakelsen i konkurransen. Det gleder meg enormt. Og ha en riktig fin kveld ♥
I går tok min kjære meg med ut på spennende eventyr, en opplevelse jeg sent vil glemme, og som virkelig var et av tilværelsens høydepunkt for meg. Han tok meg med på en middagsdate på et hemmelig sted, i en restaurant som heter Hemmeleg. Rommet var mørkt og lett belyst menyen var hemmelig, og da vi fikk maten servert, var det greit å få en aldri så liten forklaring på hva og hvordan?
Og siden det er søndag, og helg, solen skinner her hos meg, og jeg er rimelig sliten etter en travel uke, og jeg har ting å gjøre i dag også, så tenkte jeg at en liten uhøytidelig konkurranse kanskje kunne være noe? Men, du har kun dagen i dag på å gjette og avgi svar 🙂
I går var jeg hos legen. Det var en timeavtale jeg hadde hatt stående en stund, og det skulle være en samtaletime.
Jeg gruet meg litt på forhånd. Var usikker på hvordan dette kom til å fortone seg, usikker på hvor mye tid som ble satt av til dette, usikker på hvordan jeg ville klare å snakke om ting, usikker på hvilke ting jeg burde ta opp først, og usikker på om jeg skulle/burde ta opp flere ting i det hele tatt? Kanskje var det nok med kun en ting? Kanskje ville ting ordne seg etterpå?
Mange tanker hadde jeg om dette i alle fall. Jeg er nok mer eller mindre ekspert på grubling sånn egentlig, har vel svart belte eller noe i den duren 😉
På venteværelset fikk jeg samme plass som sist jeg var, som var på mandag. Og i går som på mandag, var det temmelig fullt på venteværelset. Dette er jo et legesenter, så alle skulle ikke til samme legen.
Jeg måtte vente en halvtime over tiden før det endelig ble min tur. Og da jeg var ferdig med min time, var venteværelset blåst. Alle var borte.
Jeg var inne i en time. Altså til et stykke over stengetid, derfor var det tomt når jeg kom ut. Og legen fulgte meg ut i tilfelle døren var låst.
Timen inne hos legen ble en god opplevelse. Jeg besluttet at jeg skulle ta opp min frykt/fobi mot å bestille time og gå til legen. For jeg tenkte at det måtte være greit for legen min å vite dette. Det som var ekstra greit, var at jeg også da fikk en tilbakemelding på dette, og sammen kom vi til en felles forståelse.
Selvsagt lurte legen min på hvorfor jeg sliter sånt med dette? Og den forklaringen er veldig enkel. For i mange mange år har jeg jo gått til min gamle lege og aldri blitt tatt på alvor når det gjelder min kroniske utmattelse. I tillegg har jeg jo den spesialisten jeg nevnte i et tidligere innlegg, som først fikk meg til å gråte, og deretter lo han av meg. Dette fortalte jeg om til legen, og han uttrykte at det ikke var noen god praksis noen av delene disse legene jeg fortalte om gjorde. Og han skjønte at jeg fikk en reservasjon mot å gå til lege når jeg hadde disse opplevelsene godt forankret. I tillegg har jeg jo mange ganger med min forrige fastlege følt at han sikkert har tenkt at jeg er hypokonder. For jeg gikk jo til legen omtrent ukentlig i lang tid, og klagde min nød over at jeg var så sliten, og at jeg hadde så mange vondter og aldri klarte å bli bedre. Alt dette er jo usynlige ting.
Derfor er det sånn at når jeg endelig bestiller time hos legen, så har jeg en lang liste med ting jeg ønsker å ta opp, hvor minst en av tingene er en synlig ting.
Så forklarte legen meg hvordan han foretrekker å jobbe. Han foretrekker at man helst har kun en ting om gangen. For da kan han gjøre alt ordentlig når det gjelder denne tingen. For jo flere ting det skal konsentreres om, jo mindre oppmerksomhet vil hver ting få, og det er jo nødvendigvis ikke særlig gunstig for meg som pasient. Noen ganger kan tingene kanskje ha en sammenheng, men oftest er det jo ikke sånn.
Så pratet vi litt rundt dette. Han forsto min aversjon, og han forsikret meg om at han skulle gjøre sitt ytterste for å være en god lege som jeg ville være fornøyd med. Og at jeg ikke måtte være redd for å komme dit. Han hadde overhodet ingen tanker om meg som hypokonder. En hypokonder synes på lang avstand forklarte han, og så tok han noen eksempler på dette. Og da ble jeg beroliget, for jeg er jo ikke sånn som det han beskrev, ikke overfor ham eller noen.
Han forsikret meg også om at det finnes høyst forskjellige personligheter innenfor legestanden, og at noen gjerne føler seg høyere hevet over folk flest. Og det er jo heller ikke gunstig for pasienten.
Konklusjonen var at jeg skal forsøke å forbedre meg, og være flinkere å bestille time selv om jeg bare har en ting som ikke synes. Og så kan vi jo møtes litt på halvveien, at lista ikke skal være så lang, og at han skal forsøke å være litt mer fleksibel om jeg ikke får det til helt det å gå en gang for mye enn en gang for lite til legen 🙂
Vi fikk snakket ganske mye rundt dette og omkringliggende tema. Og etterpå følte jeg meg så utrolig lettet. En tung bør hadde falt fra skuldrene mine. Nesten for godt til å være sant. Tenk at dette har gnaget meg i så utrolig mange år?
Selvsagt hjelper det jo at legen er en man føler man har en viss kjemi med, en det føles lett å prate med. Om det ikke er sånn, så kan kanskje mye bli litt tungt og vanskelig underveis. Kanskje har noe feilet der tidligere? Spesialisten som lo av meg hadde jeg 0 kjemi med. Den saken er jo helt klar.
Jeg har jo forlengst begynt å trives med min nye fastlege, men likevel satt det langt inne å bestille legetime. Veldig langt inne, faktisk.
Men nå skal jeg skjerpe meg. Det har jeg lovet meg selv. Jeg skal bli flinkere. Jeg er jo god nok. Det har jeg lært på Lassa. Så da er jeg god nok som pasient også selvfølgelig. Jeg er ikke hypokonder. Jeg har en høyst reell og alvorlig sykdom, som må tas på alvor. Det forsøkte de å lære meg på Lassa. Men det var likevel ikke lett når det var fastlegen man plutselig skulle begynne å gå til med alle disse tingene som dukker opp underveis. For det kan sikkert være litt mektig. Men de sa at jeg måtte huske på at det var viktig å ikke hvile alt på ME’en. For man kan få andre sykdommer og tilstander, som overhodet ikke har med ME å gjøre, og da er det viktig å få dette sjekket. Viktig å ikke tenke at det sikkert bare er noe med ME igjen. For det er der jeg har gjemt meg litt. Jeg har hatt aversjon mot å bestille legetime, og deretter trøstet meg med at det sikkert bare er ME’en. Men det er jo helt feil. Så jeg skal skjerpe meg ja 🙂 Jeg lover 🙂
I morgen skal jeg innom enda et venteværelse. Men denne gangen er det mammografi. Jeg har passert de magiske 50, og da får man tilbud om å sjekke seg jevnlig. Det er jeg glad for. Det er betryggende. Men jeg gleder meg ikke. For den der er ganske ubehagelig. Jeg har nemlig forsøkt det en gang før, så her er det snakk om å virkelig grue seg. Men jeg holder da ut. Har da så mange vondter fra før av, at en fra eller til i noen minutter sikkert går helt fint 🙂
Den er strikket i et mønster fra SandnesGarn. Men i helt andre farger enn oppskriften foreslår. Det er noe av det som er kjekt med å strikke selv, at man kan velge nøyaktig den fargen man har lyst å ha selv, og kanskje dermed også få en genser som overhodet ingen andre i hele verden har maken til 🙂
Jeg er veldig glad i å strikke. Og nå for tiden er det striper det går i. Flere gensere skal bli julegaver fremover, så det er bare å henge i.
Akkurat nå strikker jeg en rød og grønn stripete genser.
Denne strikker jeg i Bambino fra Vikinggarn, og jeg har ikke oppskrift. Den strikkes etter det indre bildet jeg har i hodet mitt 🙂 Garnet er tynt, så det tar litt tid.
Jeg har planer om to gensere til som skal bli ferdige før jul. Så jeg må bare henge i.
I går strikket jeg ikke noe. Dagen gikk med til andre ting. Men nå har jeg hvilt en stund etter tur i morges, så nå blir det strikket litt en liten stund fremover, før jeg igjen skal hvile litt 🙂 Kjekt å få gjort noe innimellom all den nødvendige hvilen. For denne dagen er ikke blant de sprekeste. Denne dagen er hviledag 🙂
Har du noen kjekke håndarbeid på gang for øyeblikket? Hva lager du i såfall?
