SÅNN BLE CORONA17. MAI

Denne grunnlovsdagen ble noe helt annet enn noen grunnlovsdag jeg har feiret før.

Faktisk så ble den såpass lite stressete at den passet helsa mi utrolig godt. For første gang, “null stress” 🙂

Alle årene tidligere har også vært kjekke, men enkelte år har også vært veldig travle på 17. mai. Det er en av de kjekkeste dagene i året, og også en av de mest slitsomme. Den og julaften, faktisk. Men i dag har vært helt anderledes. Jeg har hatt det veldig kjekt, men også veldig rolig. Og føttene mine er nok enormt takknemlige for det 🙂
Ja, hele kroppen er takknemlig. Og likevel, så kjennes det i alle ledd og muskler nå. Og jeg er ganske så segen, og øyeblikk klar for senga 🙂

For alt sosialt, og alt man skal til og fra, sliter på kroppen, selv om det ikke er så mye man skal. Alt er anstrengende. Og mest sannsynlig vil morgendagen bære preg av det. Så i morgen har jeg ingen planer, annet enn 100% hvile, og muligheten til å være impulsiv hvis formen tillater det.

Jeg startet dagen kl. 5.30. Eller jeg våknet da. Søvnvansker er en del av min hverdag. Så jeg besluttet å prøve å sove litt til, hadde klokka på ringing kl. 8.
Kl. 6.30 var jeg fortsatt våken, og da startet salutten. Og den sendes ikke langt fra meg. Faktisk sendes den fra mitt favoritt-turmål, Ulvanuten. Og det er ikke langt fra meg. Det er faktisk i nabolaget 🙂 Så du kan si det sånn, at om man ikke våknet før, så våkner man da, når salutten fyres av.

Det er ikke plagsomt synes jeg, jeg synes det er litt koselig, for det er jo startskuddet for festen denne flotte dagen.

Jeg sto til slutt opp kl. 7, og satte i gang med å gjøre kakene ferdig. Pynte dem og sånt. Ostekaken ble god, men det viste seg at formen ikke ville holde på geléen når jeg hadde den på, så da ble det jo fryktelig rotete og klissete, og en nødløsning ble laget til. Sjokoladekaken ble også god, men der viste det seg at jeg hadde glemt å kjøpe melis til glasuren, og det lille jeg hadde, var ikke nok. Så da var gode råd dyre. Og da jeg googlet litt, fant jeg ut hvordan jeg skulle lage min egen melis. Så da var jeg jammen glad jeg sto opp en time før tiden 😀 For jeg måtte jo lage melis.

Ostekaken tok jeg med inn til min bror og familien, der vi var invitert til Brunch. Det var meg og min datter som dro dit.
Det var så mye god mat, og jeg var så sulten, at jeg glemte å ta bilder 🙂 Men her er kakene. Ostekaken min, og Oreokake som min niese har bakt. Hun er skikkelig flink å bake ♥ Jeg elsker baksten hennes ♥

I gatene der min bror bor, kjørte brannvesenet rundt og laget liv og leven med sirener og høy musikk. De kunne virkelig slå russen der i feststemning, i alle fall i år 🙂 Men det var veldig artig, og ble jo et lite høydepunkt 🙂

Og når de først kjørte forbi oss, så ville de jo ha russekort av russen i vårt følge 😀 Og det fikk de. Så her var det rett og slett artig for alle 🙂

Grunnen til at vi var ute og gikk, var fordi vi ville se på den store båtkonvoien som skulle gå fra Sandnes og Stavanger. Hadde jeg vært hjemme, hadde jeg gått og sett når de dro fra Sandnes, men her på Hommersåk kunne vi se begge, for de møttes like her borte. Hele konvoien ble direktesendt på nett, men det er absolutt kjekkere å se det irl 🙂

Flere var møtt opp både der vi sto, og flere steder langs kysten, for dette var et skue verdt å få med seg 🙂
Hvis jeg ikke husker feil, så er det svarte skipet MS Rogaland, og kom seilende fra Stavanger, og det grønne er MS Sandnes, og kom seilende fra Sandnes. Her er like etter de to konvoiene møttes og slo seg sammen som planen var.

Og som du ser av bildet her, det yret med båter både foran og bak skipene. Skikkelig livlig, og tuting og full pakke. Veldig gøy 😀

Her passerer de mellom fastlandet hvor vi står, og øya som heter Usken.

Tilbake i hagen til broren min, har vi en aldri så liten fotoseanse etter mitt ønske. Jeg hadde lyst å ha bilde av Amalie og meg, hun i russedrakten, og meg i bunaden 🙂

Russetiden ble veldig amputert, men den kommer aldri til å glemmes likevel. Og jeg er stolt av jenta mi, som nå er i avslutningsfasen på sin skoletid 🙂

Hjemme hos meg selv igjen var jeg alene i nøyaktig 3 sekunder. For da kom Pål og ene sønnen hans. Og vi skulle ha en hyggelig stund sammen, med god mat og kaker. Jeg laget disse maistortillarullene som en god 17. mai snack 🙂

Og så var det kake helt til slutt, og da var vi alle så stappmette at vi nok må gå mye tur de neste ukene for å forbrenne alt sammen 🙂

Det har vært en utrolig kjekk dag, travel på sin måte, men ikke så anstrengende fysisk som 17. mai har pleid å være andre år. Men så er jo tiden en annen, både med covid 19, pluss at barna har blitt voksne, og jeg har mindre ansvar. Det er en tid for alt.

Nyt den nye uken når den øyeblikk starter, og hvil godt ut etter denne fine dagen ♥

NOEN HAR HATT GODT AV HJEMMESKOLE

Nå begynner jo alle på skolen igjen, etter et par måneder hjemme. Og det er nok sunt på mer enn en måte. De fleste har behov for å se vennene sine, og ha daglig kontakt for å føle seg som en del av noe. Det har jo ikke akkurat vært ferie selv om alle har måttet være hjemme like lenge som en ordinær sommerferie.

For noen har det vært enormt tungt å måtte gjøre skolearbeidet hjemme, kanskje kun med veiledning fra foreldrene, for andre har det vært lettere, da jobbmengden kanskje har vært mindre eller annerledes enn den ellers ville vært. Men det å være hjemme hele tiden, og skulle arbeide strukturert og målrettet, det ligger ikke for alle.

Om det hadde vært meg, så hadde jeg nok slitt veldig. Det å gjøre skolearbeid var ikke akkurat det kjekkeste jeg visste. Og i alle fall ikke hjemme. Så det holdt med dagens lekser.

Når skolen nå åpner opp igjen, med et par skoledager i uken, så gledes det til gjensyn med klassen 🙂

Her i huset har vi en russ i år.

Hun har jobbet hardt og målrettet i alle år, og hun er nøye og ønsker de beste resultatene. Det krever jo mye tid og arbeid. Hun er også veldig strukturert og ryddig, og det har virkelig kommet godt med nå i disse virustider.

Faktisk så er min konklusjon at hun har hatt veldig godt av denne 2 måneders hjemmeskolen. For i stedet for å være stresset, sliten og uendelig lei, så har hun blomstret opp, skikkelig. Skolearbeidet gjør hun pliktoppfyllende, lett og lekent, og hun får gode tilbakemeldinger på det hun gjør. Hun er rutinert og strukturert, og jeg bøyer meg i støvet for en stålkontroll hun har ♥ Jeg er imponert, og stolt 🙂

Fordelen er selvsagt at hun kan gjøre skolearbeidet i sin rekkefølge, på den tiden som passer henne best, og i sitt tempo. Og på denne måten får hun utnyttet tiden mye bedre, på tidspunkt som er gode for henne, og uavhengig av hvor fort andre arbeider. Hun sparer jo en del tid på dette. Og den tiden hun da har til overs, etter at alt arbeidet er gjort, den bruker hun på å slappe av, og gjøre de tingene hun liker å koble av med. I tillegg har hun begynt å trene. Noe hun ikke hadde tid til tidligere mens hun har gått på videregående. Så dette har vært en vinn vinn situasjon, selv om omstendighetene er tragiske.

Russetiden, som hun hadde sett veldig frem til, den er jo en litt annen enn forventet. Her om dagen var det russedåp, et par uker forsinket. Det er det første, og til nå eneste, russearrangementet som har vært mulig å overholde. Arrangementet var et offentlig lovlig arrangement, og politiet holdt overoppsyn med at alt foregikk etter reglene. Og reglene akkurat nå er at antallet ikke må overstige 50 personer, og avstanden skal være 1 meter. Men den metersregelen var kanskje litt vanskelig å overholde når det var gledelige gjensyn og sånt. Men uansett, alt forløp godt.

Denne helgen skulle Landstreffet i Kongeparken gått av stabelen. Et av russens store høydepunkt. Det ble jo selvsagt avlyst, og med ramaskrik fordi billettpengene ikke ville bli refundert. Men nå har det heldigvis ordnet seg sånn at de får igjen 80% av beløpet de har kjøpt billetter for.
Leit å gå glipp av kjekke konserter og god stemning uansett, og dette vil jo aldri kunne gjøres på etterskudd. Man er jo bare russ en gang i livet.

Men det nytter ikke å sture. Tiden blir ikke kjekkere av det. Så her gjøres det beste ut av alt, med et smil 🙂 Tiden vil absolutt aldri bli glemt uansett, som historiens mest annerledes russetid noen sinne 🙂

DET BLE TUR TIL EGERSUND I DAG

Så gikk jeg i kjelleren igjen. Ja, ikke sånn at jeg er deprimert eller noe sånt, men kroppen, den ville ikke mer nå. Ikke hodet heller.

I dag har jeg vært i Egersund. Det er ett av mine nyttårsforsetter at jeg skal dra til Egersund minst en gang i måneden dette året. I alle fall så lenge onkelen min bor der. For det er han som er grunnen til mine Egersundsturer. Jeg vil besøke ham minst en gang i måneden.

Det har nemlig vært sånn at det fort kan gå noen måneder. Og det er ikke nødvendig. Det tar bare en time å kjøre til Egersund. Litt mer hvis jeg kjører Nordsjøvegen. Og det gjorde jeg i dag, fordi jeg skulle ha med Pål også. Han er jo sykemeldt, og da hadde han anledning å være med, og han bor i den retningen sånn at det var greiest å kjøre Nordsjøvegen.

 

Så vi ruslet først litt i gatene i Egersund, men det var isende kald vind, så det fristet ikke til den helt store turen. Og selv er jeg ikke i form i dag. Og det viste seg etterhvert ganske så tydelig.

Hos onkelen min disket vi opp med kaffe og litt kaffegodt. Han er så gammel og skral at det skal han slippe å gjøre selv. Han er 93.

Så satt vi der og pratet om gammelt og nytt osv. Han er et oppkomme av historier fra gamle dager den gode onkelen min ♥

Det var tydelig for Pål at formen min ikke var helt god i dag. Jeg var rett og slett litt gretten. Hver eneste lille spøk han forsøkte seg på, hadde jeg ikke overskudd til å ta med det gode. Jeg klarte det bare ikke. Jeg var ikke direkte sur da, men orket ikke å engasjere meg, er vel mer riktig å si.

Og da vi skulle hjem, så holdt jeg på å kjøre feil. Det endte med at jeg måtte ha rettledning omtrent hele veien. For hjernetåken var så tett at jeg ikke klarte å huske verken hvor jeg var eller hvor jeg skulle. Ganske så håpløs. Jeg tror Pål var fristet til å kjøre meg hjem, sånn at jeg skulle komme til riktig by og riktig hus etter jeg hadde satt ham av 😀

Men det gikk bra. Nå er jeg hjemme. Og øyeblikk skal jeg gå og legge meg. For det er der jeg hører til nå, i senga.

Så da vil jeg bare sånn på tampen nevne at jeg har hatt en fin dag til tross for at formen var en smule på vidvanke.
Og så må jeg også si at vinneren i fotokonkurransen blir presentert i morgen. I dag er jeg ikke helt “tilregnelig”, så da er sånne “regnestykker” en smule kompliserte for meg. Bedre å utsette det til en stund med mer klarsyn 🙂

Ha en strålende fin ettermiddag og kveld alle sammen, og ta godt vare på dere selv ♥

BEKYMRINGER

Vi har vel alle våre bekymringer om stort og smått. Noen har flere bekymringer enn andre. Og så er det kanskje også forskjellig hvilke bekymringer som påvirker oss mest.

Jeg har oppigjennom hatt en lei tendens til å bekymre meg. Men jeg har lagt merke til at det som bekymret meg mest var økonomien, eller mangel på sådann rettere sagt. Og den dagen den bekymringen minket, så var det mye i livet mitt som endret seg til en mye mer positiv hverdag.

Penger er ikke alt sies det. Men det er dessverre livsnødvendig å ha nok. I mange år hadde jeg ikke nok. Jeg sultet i en periode. Ikke bevisst faktisk, men pengeproblemene, det at jeg hadde alt for lite, tok helt over i hodet mitt, og jeg mistet matlysten. Matlysten sliter jeg med fortsatt, men mulig det er av gammel vane? Men for å si det sånn, det ser ikke ut som at jeg har dårlig matlyst akkurat….for jeg sliter med vekta. Det er en nåværende bekymring 😉

Økonomien har det blitt litt bedre orden på etterhvert. Såpass at jeg nå ikke trenger å bekymre meg så enormt. Men jeg gjør det faktisk av og til fortsatt.

Jeg kom over et sitat som jeg syntes var så artig, og det passet til noen sko jeg kom over på en butikkrunde i desember.

 

 

Disse skoene var så søte…og de passet til sitatet, som er av ukjent opprinnelse, i alle fall for meg.

Og skotøy er viktige saker. De skal helst ikke være for trange, for da får man kanskje skader som ikke er så morsomme. Det har jeg fått. Så jeg anbefaler å ikke gå i for trange eller for høyhælte sko. Og her i denne butikken så jeg etter sko som kunne passe, og falt da for disse søte små skoene som sikkert passet en gang da jeg var sånn ca et par år gammel 😉

Men helt klart, går man i for trange sko, som klemmer både her og der, da glemmer man andre bekymringer 😉

Utvalget i sko til småfolket er jammen stort nå for tiden. Jeg får nok investere i noe sånt når jeg får barnebarn en vakker dag kanskje 🙂

 

Har du mange bekymringer?
Bruker du riktige sko til dine føtter?

VED VEIS ENDE

Så har dagen kommet, og vi er ved veis ende dette året, 2019. Dagen for refleksjon over året som har gått er kommet. Dagen vi forbereder oss til å entre et nytt år er her.

 

Jeg har brukt de siste dagene nå i romjulen til refleksjon. Jeg har tatt noen tilbakeblikk. Romjulen har vært rolig og hyggelig, akkurat som jeg har trengt det, og det har gitt meg tid til å se meg litt tilbake.

For meg har året vært mye preget av helse. Ganske tidlig fikk jeg frikort, allerede i begynnelsen av april. Så tidlig har jeg aldri fått frikort før. Og det i seg selv er en smule småskremmende. Men jeg satser på at det nye året blir litt bedre balansert 🙂

Helsen ja, den er ikke i min favør, men nå disse siste månedene føler jeg at jeg begynner å få litt kontroll. Jeg har satt i gang tiltak for å ikke slite meg ut så fort, og det gjør at jeg på jevna føler meg “friskere”. Dvs. jeg varer litt lenger, jeg er ikke totalt utslått når ettermiddagen lir på.
Men jeg må vokte meg vel, for det skal lite til for å bikke meg over og putte meg til sengs hvis jeg ikke følger “planen”.

Det er faktisk mestring i det. Selv om jeg går glipp av MYE som jeg liker å være med på. Jeg har rett og slett måttet bli mye mer egoistisk, tenke mye mer på meg selv, og faktisk lytte til kroppen, sånn på ordentlig. Jeg kan ikke være egoistisk å være med på alt jeg har lyst til, men jeg må være egoistisk på kroppens og helsas vegne.

Noen ganger blir jeg overmannet av tristhet. Mye av det sosiale går jeg glipp av, og det gjør at jeg føler meg litt utenfor av og til. Men likevel er det jo dem som har det mye verre enn meg. Tross alt. Og det unner jeg dem virkelig ikke. Jeg har ikke lyst at noen skal ha det verre enn meg. Jeg synes jeg har det ille nok.
Ja, du synes kanskje jeg høres egoistisk ut nå, og ikke minst sutrende. Men det er jo sånn det er. Jeg må unne meg selv å tenke på meg selv og hvordan ting er hos akkurat meg. Og når jeg selv føler at ting er leie, så ønsker jeg jo ikke det for andre. Det største ønsket er at alle kunne få det akkurat som de ønsker det selv, uten sykdom og sorg. Men vi får vel bare være realistiske og ta det vi får.

Men, nok om disse triste tingene.

Året som har gått har vært et fint år tross alt. Jeg har jo familie, jeg har kjæreste og jeg har venner. Og alle disse har gitt meg mange verdifulle øyeblikk.
I tillegg har jeg fått utført forbedringer på hjem og eiendom som gir høyere trivsel. Og dette fortsetter nå dette kommende året. Når det tross alt er sånn at jeg er veldig mye hjemme, så må ting gjøres for at hjemme ikke skal føles som et fengsel. Så for dem som synes jeg er aktiv med alt jeg forbedrer og pusser opp i mitt eget hjem, så kan jeg fortelle at det er en investering i å gjøre hjemmet mitt til den oasen jeg trenger når jeg tross alt tilbringer så enormt mye tid her. Og jeg kan love deg at det ikke er mye av dette arbeidet jeg gjør selv. Jeg har fått masse god hjelp. Jeg hadde nok aldri blitt ferdig om jeg skulle gjøre noe selv.

Og jeg vil trenge mye mer hjelp dette året som kommer, til å gjøre hjemmet mitt akkurat sånn som jeg behøver det. Så det blir spennende fremover.

Det som har blitt gjort dette året, er at det har blitt bygget en ny parkering på eiendommen, sånn at det er plass til alle bilene som ofte er her samtidig. Og så har jeg fått utbedret terrassestuen min, sånn at den nå ser ganske eksklusiv ut, og ikke minst, at jeg kan bruke den året rundt uten å blåse og regne bort totalt. Det jeg har fått gjort nå aller sist var å bygge dører med store vinduer i, sånn at jeg kan sitte der ute selv om vinden uler og regnet kommer vannrett. Noen stor varme er det ikke om vinteren, men jeg kan tross alt gå ut der og oppholde meg ute inne de dagene jeg ikke er i form til å gå tur. Og dette har virkelig stor verdi for meg.

Akkurat nå er jeg inne i stua mi, men det ville vært perfekt å sitte der ute på terrassen nå, og nyte den flotte soloppgangen. Men istedet sitter jeg her og skriver blogg 😉 Dagen i dag blir en fin dag. Tenk at vi skal få så pent vær på nyttårsaften for en gangs skyld ♥

Kommende år skal det innredes kjellerstue hos meg. Den skal være en frisone for blant annet ungdommene i huset sånn at de kan invitere venner hjem på filmkveld og hva det nå skal være 🙂 Etterpå må soverommet mitt pusses opp. Og der må lages lydhimling og greier. For hvis jeg har lyst å vite hva ovenpånaboen holder på med, så er det bare å ta turen inn på soverommet mitt. Der hører jeg det meste. Jeg hører mye fra naboen på badet også, og det er rommet som står for tur etter soverommet. Og jeg har behov for mye stillhet og ro til tider, så da må tiltak gjøres i den forbindelse.

Kjærligheten blomstrer også hos meg. Pål er mitt lys og min glede ♥ Jeg føler meg så heldig som har møtt ham, og får være hans kjæreste ♥ Vi er vel litt sånn at vi utfyller hverandre. Der hvor jeg er rolig, er han vilter, der hvor jeg har lite energi, er han proppfull av energi. Og følelsene er så gode og varme. Bekymringer er der også. Jeg bekymrer meg for ham, og for hans helse. For han er ikke like flink til å passe på seg selv som han er til å passe på meg. Men forhåpentlig ordner ting seg etterhvert inn i det nye året.

Barna mine er travle med sine studier. Og det er stunder for bekymring der også. Jeg ønsker jo ikke at de skal slite seg ut. Men forhåpentlig klarer de å balansere dette etter egen evne. Det er jo viktig det de holder på med, det er jo tross alt fremtiden det er snakk om.

Jeg ser lyst på året som kommer. Vi starter med blanke ark, og alt kan skje, på godt og vondt. Det er bare å brette opp ermene, og ønske året velkomment.

Jeg har blogget lite nå på tampen av 2019. Det har vært nødvendig å trappe ned en stund. Men etterhvert håper jeg å være tilbake her, i alle fall periodevis.

Tusen takk for dette året som har gått, det har absolutt vært innholdsrikt. Det har vært en glede å følge alle som blogger. Det har vært en glede å følge alle venner på Facebook, selv om jeg den siste tiden har vært en smule fraværende der også. Men jeg er innom og titter, med jevne mellomrom.

Ha en superkjekk feiring i kveld, og ta godt vare på dere selv i året som kommer. God klem til absolutt alle ♥♥♥

EN EKTE KOSEGENSER

Da var jeg endelig ferdig med den stripete kosegenseren. Strikket i tykt garn, burde gå fort. Komplikasjonen kom da jeg fant ut at det ville bli vanskelig å feste trådene.

Men jeg løste den oppgaven også jeg, så nå er genseren ferdig. Det tok litt lenger tid enn først anslått, men etter noen dagers hvile var jeg klar til å ta fatt på avslutningen av arbeidet.

 

Genseren er strikket til min datter etter et bilde av en kjøpegenser som var til salgs for et års tid siden. Den ble slett ikke lik, for fargene er noen helt andre, og garnet er mye tykkere enn den genseren vi så et bilde av. Vi fikk ikke tak i de fargene (grønn og aprikos) og det garnet som hadde vært ideelt. Men med tykt garn i forskjellige blå valører, sammen med syrin og hvit, så fikk jeg jammen designet en fin genser likevel.

Genseren er strikket i et velourgarn fra Mayflower. Utrolig mykt og deilig som ferdig plagg. Men et mareritt å feste tråder. Etterhvert forsto jeg at jeg burde strikke trådene inn i arbeidet der hvor det var mulig. Så om jeg noen gang strikker noe sånt igjen, så skal jeg gjør det fra begynnelsen.

 

Men jeg er fornøyd, og genserens nye eier er fornøyd, så da er det bare for henne å nyte tilværelsen i denne myke kosegenseren, laget til henne, kun en av sitt slag i verden 🙂 Det er eksklusivt det ♥

Liker du koseklær i velour?

 

#strikkedilla #strikkegenser #kosegenser #striper #blåfarger

HER ER JULEFORBEREDELSENE GODT I GANG

God lørdagsformiddag 🙂

Vi skriver 21 september, og jeg begynner å snakke om jul?

Det er nesten verre enn butikkene som faktisk begynner tidligere og tidligere med julepynt og alt sånn. Og det synes jeg ikke noe om. Den magiske førjulstiden er blitt ødelagt. Det er tross alt noe annet at man selv begynner litt tidlig med julegaver, enn at butikkene skal stå i full julemundur allerede i oktober.

Mine juleforberedelser handler om julegaver. Og det er vel lov? 🙂

Med mine helseutfordringer er det veldig viktig å begynne tidlig. Og så er det jo kjekt også. For da blir det ikke noe stress.

Men siden jeg er så tidlig, så er det jo lite å få tak i, i butikkene av gavepapir og til-og-fra lapper. Jeg hadde lite igjen fra i fjor. 

Så var jeg så heldig at en av Nille-butikkene i byen her har opphørssalg. Og da fant jeg julegavepapir som jeg likte veldig godt. Litt som jeg så det for meg. Jeg kjøpte det de hadde, selv om det ikke var så mye. Men de hadde ikke til-og-fra lappene som jeg ville ha dem. Så jeg la turen til Stavanger og julebutikken der for å se om de hadde noe. Men nei, de hadde ikke det.

Greia er at jeg har lyst å ha et litt nostalgisk uttrykk i år. Siden jeg er så tidlig, så har jeg jo tid til å planlegge dette litt. Så kom jeg på at jeg skulle innom Norengros og kikke. Der spurte jeg etter, og ble dratt med ut på lageret for å se hva som var kommet inn. Der fant jeg noen søte hjerte-til-og-fra lapper. Det står enkelt God Jul med røde glitterbokstaver på den ene siden. Og ellers er lappene bare kartong, vanlig grå kartong formet som et hjerte. Da jeg så disse kom idéen til meg. Jeg kunne printe ut noen nostalgiske bilder selv og lime på. Og dette gjorde jeg her om dagen. Jeg kjøpte pakken med hjerter, og printet ut 4 bilder som jeg limte på. Jeg tegnet en sølvkant rundt kanten, for å gi det litt mer feststemning. Og voila 😀 Jeg må si jeg er ganske fornøyd.

Så nå har jeg lett frem masse fine motiver jeg skal printe ut og lime på hjerter, så vil jeg få mange fine lapper til å henge på alle julegavene.

2 julegaver er helt ferdige med innpakning og det hele. Og flere står for tur. Jeg er slett ikke ferdig enda, men jeg er veldig godt i gang, og kjempefornøyd med det 🙂 Flere gaver lager jeg selv i år, og det er jo litt av grunnen til at jeg er så tidlig i gang. Og en del har jeg også handlet inn. Jeg er ute og går, og kikker, og plutselig ser jeg noe som vil passe perfekt til den eller den. Og vipps, så er en gave ferdig. Veldig kjekt synes jeg.

Jeg sitter også og tenker på julekort. Julekort er liksom litt ut nå. Nå sender alle julekort enten i epost, eller i messenger, eller legger det ut på Facebook. Det er litt kjedelig synes jeg. Nei, det er veldig kjedelig. For litt av greia med julekort er jo å samle dem i egen stue og “pynte” med dem til jul. Greit nok at det er veldig rimelig for dem som sender julekort, å gjøre det på den digitale måten. Men sjarmen er borte.

Jeg har ikke bestemt hvordan jeg selv skal gjøre det i år. Jeg skal diskutere det med resten av den lille familien min, og høre hva de synes. De har jo pleid å få æren av å være med på julekortene, for vi har tatt bilde hvert år. Men i år er jeg usikker. Kanskje jeg rett og slett dropper julekortene i år?
Tiden vil vise.

Ja, nå fikk du et lite innblikk i hva jeg sysler med om dagene på denne tiden av året. Og jeg kan love at jeg storkoser meg 🙂 Gjør bitte litt hver dag, så blir det ikke stress. Og jeg elsker jo å gi julegaver, så det er ikke sånn at jeg sutrer over at man bytter penger osv. For meg er det litt mer gjennomtenkt, pluss at jeg har gleden av å gi noe. Jeg kan ikke hjelpe og gjøre så mange tjenester gjennom året, så da er gaver en god erstatning for meg.

Hva synes du om tradisjonene som er i endring?
Har du begynt med julegavene allerede?

 

#jul #julegaver #tilogfralapper #tradisjoner

 

DET BLE EN FIN KVELDSSTUND I EGERSUND

Så ble det tur til Egersund på meg i dag. Eller i kveldinga da. Vi skulle reise dit og besøke min gamle onkel.

Jeg har ikke bilder fra besøket. Litt leit at jeg glemte det, men jeg er så sliten for tiden, at jeg nesten glemmer hva jeg heter av og til.

Det var et veldig koselig besøk da. Jeg hadde på forhånd bakt eplekake som jeg tok med. Og den var rykende varm når vi reiste avgårde. Nesten hele ble spist.

Min onkel er 93 år gammel, han er skral i kroppen, og klar i toppen ♥ Han har alltid likt å prate og har alltid noe å fortelle fra gammelt av.

Humøret var godt, og vi koste oss masse denne kveldsstunden.

 

Dette bildet er av meg og onkelen min tatt sånn cirka i 1973 eller noe sånt. Vi har alltid hatt et nært og godt forhold. Og han er nesten som en bestefar til mine og min brors barn, da min far, hans lillebror, døde så alt for tidlig i 2002. Han giftet seg aldri, og fikk aldri barn. Og det forklarer nok det nære forholdet til oss.

Alltid kos å besøke ham, og i dag var han riktig så sprudlende, og fortalte masse, og spurte om litt hjelp til noen småting også. Kjekt å kunne ordne opp litt 🙂

Nå er det sene kvelden for meg, og jeg tenker at jeg skal svare litt kommentarer fra tidligere innlegg før jeg går og legger meg. Så blir det natta etterpå.

Kos å ha følge med dere i løpet av dagen 🙂
Vi prates mer i morgen 🙂

 

#familie #slekt #omsorg

MANDAG MORGEN BLUES, MED MEG OG PUS

God mandag alle sammen. Tenk nå har vi begynt enda en ny uke, og høsten er godt i gang. Ukene flyr avgårde, og om ikke lenge er det jul.

Jeg leser rundt om at enkelte butikker allerede har begynt med julen så smått. Det synes jeg er alt for tidlig. Men jeg har jo begynt med julen selv, i form av julegaver vel og merke 🙂

Men nå skal jeg ikke snakke om julen. Jeg hadde bare lyst å nevne at her skinner solen. Men det er nok bare midlertidig, for jeg vet det skal komme enkelte regnbyger i løpet av dagen.

Utrolig fint var det i alle fall å nyte morgenteen på terrassen i dag, med solen i øynene og greier. Ganske luksus for tiden egentlig.

Det var jeg og Pus som hadde denne rolige stunden, og vi koste oss side om side, på hver vår måte 🙂

Pus lå godt sammenkrøllet oppå baksiden av en skinnfell. Han er ute på eventyr hele natten, og når morgenen kommer finner han seg en plass på terrassen for å ta seg en velfortjent hvil. Oftest i sofaen. 

Livet er godt, ingen tvil om det 🙂

“Men nå må du slutte å knipse sånn matmor, jeg vil ha fred!”
Ok da….da fant jeg ut at Pus skulle få fred, så da gikk jeg inn.

Og nå er det på tide å ta seg en dusj, og komme seg i dagens antrekk 🙂

Planen for dagen er å kanskje få laget litt mer eplegodt. Strikke litt skal jeg også. Hadde vært fint å få gått en liten tur. Og så skal jeg ut og se på belegningsstein som jeg skal ha til ett av prosjektene på eiendommen min 🙂 Så da er egentlig dagen full, og kommer antakelig til å fly avgårde. Formen er faktisk ganske grei i dag, så langt. Sikkert fordi jeg hadde en så rolig dag i går. Så da er denne dagen gull verdt ♥ Men formen kan ofte dale fort, så jeg får skyndte meg å gjøre de tingene jeg har planer om, i alle fall så langt det går.

Har du noen spennende planer for dagen?
Liker du mandager?

Ha en strålende ny uke

 

#ukestart #nyuke #mandag #morgente #pus

GJENSYN MED BOWLING

Før i tiden, når ungene var mindre, gikk vi av og til og spilte bowling. Men så har årene gått, og vi har hatt andre ting, og glemt bowlingen helt ut.

I det siste har jeg og Pål spilt en del brettspill, og jeg har hatt en “lei” tendens til å vinne. Så i dag besluttet vi at nå skulle vi prøve bowling. Begge to etter mange år siden sist. Og jeg har aldri vært særlig sterk i bowling, men synes det er knallkjekt å spille 🙂

Vi hadde med oss de to yngste barna til Pål. Pia 13 år, og Eike 14 år.

Vi fikk bane 3, og satte i gang. Først Pia, deretter Eike, så Pål og til slutt meg.

 

Jeg hadde denne kula som kommer ut av tunnellen her, og den fungerte faktisk veldig bra til meg ♥

 

Pia var først på lista. Og hun gjorde det veldig bra. Og det var første gang hun spilte uten sidekanter (etter litt overtaling fra meg) 🙂
Men kulene er tunge, og både jeg og Pia kjente det godt i høyrearmen etterhvert.

Neste på lista var Eike. Og han syntes ikke det gikk så bra, så han forsøkte flere metoder.

Til og med denne artige sklia 🙂

Men i andre omgang kom det seg, og han hang sterkt med han også 🙂

Så var det Pål sin tur. Og med brukket fot og greier. Sånt stopper ikke ham. Men han kjente det godt etterhvert. Vi andre satt og holdt oss på høyrearmen, han satt og oiet seg med venstrefoten 😉

Sist på lista var det meg….sjekk den stilen da 😀

Jeg syntes det var veldig kjekt. Faktisk så gjorde jeg det veldig bra, jeg er imponert over meg selv, og det skjer ikke så ofte 🙂

Her poengtavlen etter 2. omgang. I begge omgangene kom jeg på 2. plass, og er superfornøyd. Men i 2. omgang ledet jeg hele greia helt til det nærmet seg slutten. Da tok Pål meg igjen, og vant en knepen seier 😀 Vel fortjent det synes jeg ♥

Vi var godt fornøyde alle sammen, og bra slitne etterpå 🙂

Nå når kvelden siger på, så er jeg jammen sliten. Kjenner det i hele kroppen. Så er spent på i morgen. Men i morgen har vi også planer, og skal tidlig opp. Så jeg blir ikke sen i kveld i alle fall 🙂

Liker du bowling?
Er du flink i det?

 

Veldig fornøyd etter en kjekk dag. Så håper jeg alle dere andre har en kjekk helg ♥

 

#bowling #spill #glede #vinnerlykke