Jeg har skrevet om det tidligere, at jeg synes det er fryktelig tungt å vaske håret. Det å holde armene opp så lenge, er sykt slitsomt, og kan på enkelte dager ødelegge veldig.
Nå har jeg fått på dusjkran på vasken på badet, så nå er det nesten som hos frisøren. Da kan jeg få hjelp av datteren min til å vaske håret.
I have written about it before, that I think it is terribly difficult to wash my hair. Keeping my arms up for so long is sickly tiring, and on some days can be very devastating. Now I have a shower faucet on the sink in the bathroom, so now it’s almost like at the hairdresser. Then I can get help from my daughter to wash my hair.
Det ble ganske fint synes jeg, og er veldig lett å bruke. Og så er det så mye mer effektivt enn å bruke en litersmål til å skylle håret med.
Kranen kjøpte jeg for penger jeg har fått til hjelpemidler. Og dette var virkelig verdt det 🙂
I think it looks nice, and it’s easy to use. And much more effective than using a cup to rinse the hair with water. I bought the shower faucet for money I have received for aids. And this was really worth it 🙂
Og første gangs bruk fungerte supergodt. Det var lekende lett å skylle håret, og jeg følte jeg var hos frisøren. Og så kostet det ikke noe engang 😀
It worked very well the first time we tried it. It was very easy to rinse the hair, and I felt just as I was to the hairdresser. And it it didn’t cost anything 😀
Etter litt føn og styling, så var håret så godt som nytt. Helt herlig. Og dette var en perfekt løsning for meg. Så får jeg spart litt energi, og slipper mye smerter.
After a little blow-drying and styling, the hair was as good as new. Absolutely wonderful. And this was a perfect solution for me. Then I save some energy, and avoid a lot of pain.
Jeg har merket meg at jeg har en lei utvikling for tiden. Dvs. når jeg har hatt en litt aktiv dag, så har jeg normalt sett trengt en dag etterpå til å komme meg på. Men nå i det siste ser jeg at jeg trenger flere dager.
I have noticed that I have a sad development at the moment. Meaning, when I have had an active day, I usually needed one day to rest and gain energy. However lately, I need more days.
Jeg satte meg tidligere i dag i trappa ned til hagen med en kopp Caramel Macchiato. Jeg måtte jo nyte at det fortsatt er sånn noenlunde godt vær, selv om jeg ikke er i form til å gå tur.
I dag er dag nr. 2 med PEM, som altså er anstrengelsesutløst sykdomsforverring. Jeg er oppegående, men jeg har null energi, og en del smerter som vandrer rundt i kroppen.
Forrige gang jeg var ute på noe kjekt, var jeg dårlig i 3 dager etterpå. Jeg føler jo nå at jeg er bedre i denne runden enn jeg var i forrige runde. Så i morgen er jeg nok oppe og i “full sving” igjen 🙂 Og det må jeg, for i morgen har jeg en avtale jeg gleder meg veldig til 🙂
Earlier today I sat at the stairs to the garden with a cup of Caramel Macchiato. I had to enjoy that it is still such good weather, even though I am not in shape to go for a walk.
Today is day no. 2 with PEM, which is post exertional malaise. I am upgoing, but I have zero energy, and some pain that travels around my body. Last time I was out on something nice, I was sick for 3 days afterwards. I now feel that I am better in this round than I was in the previous round. So tomorrow I’m probably up and in “full move” again 🙂 And I have to, because tomorrow I have an appointment I’m really looking forward to 🙂
Det ble enkel middag i dag. Kyllingklubber med pommes frites, søtpotetvafler og salat. Alt unntatt salaten er kjøpt ferdig, bare til å varme/tilberede raskt. Og det smakte fortreffelig ♥ Jeg forsynte meg med litt mye pommes frites og søtpotet, men det gled absolutt ned. Etterpå var jeg stappmett.
The dinner today was quick and easy. Chicken clubs with french fries, sweet potato waffles and salad. Everything except the salad was semi-finished products, just to heat up in the oven. And it tasted real yummy ♥ I took more fries and sweet potato than I needed, but it was no problem to eat. And after that I was totally stuffed.
Nå i kveld har ungene dratt til sin pappa. Og der skal de være i et par uker. Her hos meg har en av ungene vært hele sommeren, og den andre har vært litt på ferie, og resten hos meg. Og det har vært kjempekoselig ♥ Ikke en eneste dag alene. Så det føles rart å være alene igjen nå, etter så lang tid. Men heldigvis, 2 uker går fort 🙂 Og når de er tilbake igjen, skal jeg selv reise bort en helg. Da skal jeg til Kristiansand og besøke en god venninne jeg ikke har sett på flere år. Det ser jeg veldig frem til.
Jeg har også bursdager og konfirmasjoner å se frem til nærmeste ukene. Så det er en fin tid.
Nå i kveld skal jeg bare sysle litt rundt her hjemme, og forsøke å få gjort litt av helgevasken, så slipper jeg å gjøre det i morgen 🙂 Og så håper jeg at jeg får sove godt i natt.
Ha en fin kveld ♥
Tonight the kids have gone to their dad. And there they are to be for a few weeks. One of my kids has been here with me all summer, and the other has been on holiday a bit, and the rest with me. And it has been very cozy ♥ Not a single day alone. So it feels weird to be alone again now, after so long. But luckily, 2 weeks travels fast 🙂 And when they are back again, I myself will travel away for a weekend. Then I’m going to Kristiansand to visit a good friend I have not seen in several years. I’m really looking forward to that. I also have birthdays and confirmations to look forward to in the coming weeks. So it’s a great time. Now tonight I’ll just do a little work around here at home, and try to get some of the weekend wash done, so I will not have to do it tomorrow 🙂 And then I hope I can sleep well tonight. Have a nice evening ♥
Jeg følte meg ikke akkurat fresh, opplagt og sexy da jeg våknet i dag morges. I dag våknet jeg nemlig med en ekstra dårlig dag som utgangspunkt. Dagen i går ble litt for tøff. Og jeg betaler prisen i dag. Prisen er at det føles som om jeg har blitt banket opp. Jeg er slapp, kvalm og føler meg skikkelig syk. Og da skulle man tro at gårdsdagen var en grusom dag egentlig, siden jeg er så dårlig i dag. Men neida, i går var en veldig kjekk dag. Og jeg koste meg masse.
Og selv det blir jeg syk av.
Da er sminke og godt humør en god hjelper ♥
I did not feel exactly fresh, rested and sexy when I woke up this morning. Today I woke up with an extra bad day as a starting point. Yesterday was a little too tough. And I’m paying the price today. The price is that it feels like I have been beaten up. I am limp, nauseous and feel really sick. And then one would think that yesterday was a cruel day really, since I’m feeling so sick today. But no, yesterday was a very nice day. And I enjoyed myself a lot. And even that makes me sick. Then make-up and a good mood are good helpers ♥
Disse bildene er tatt et par timer etter jeg sto opp. Jeg vurderte om jeg skulle ta meg en kaffe mocca i denne koppen. Men jeg ombestemte meg, den koppen føltes bare så totalt feil i det øyeblikket. Så jeg endte med å ta meg en RedBull i stedet, siden jeg hadde en ganske solid hodepine på toppen av det hele.
These pictures were taken a couple of hours after I got out of bed. And I thought of having a coffee mocca in this cup. But I changed my mind, this cup felt totally misplaced at that moment. I ended up having a RedBull instead, since I had an intense headache on top of all.
En halvtime etter inntaket av RedBull, føles hodet utrolig mye bedre, og det gode humøret jeg oftest er i besittelse av, er på plass. Kroppen er fortsatt mørbanket og utmattet, men jeg finner ut at jeg skal unne meg noen krefter og gå på badet og sminke meg. Så har jeg gjort det beste ut av dagens utgangspunkt i alle fall. Og det å gå forbi et speil, og se ei dame som i det minste ser litt opplagt ut, er så mye bedre enn å se den sykt slitne dama som jeg faktisk er i dag. Jeg er ekspert i å skjule hvordan jeg føler meg. Og det skyldes mye mitt humør og min positive innstilling til dagen.
Jeg har nå brukt opp dagens lille energi-rasjon, så nå er det å ta det helt med ro, og de tingene jeg må gjøre, da får jeg låne litt energi fra morgendagens rasjon.
Jeg føler meg ikke bra i dag, men jeg kommer meg gjennom denne dagen også, med et smil 🙂
Half an hour after taking RedBull, my head feels incredibly much better, and the good mood I usually have is in place. My body is still battered and exhausted, but I find that I should treat myself with some energy and go to the bathroom and put on make-up. Then I have made the best of today’s starting point at least. And walking past a mirror, and seeing a lady who at least looks a little fresh, is so much better than seeing the sickly tired lady that I actually am today. I’m an expert at hiding how I feel. And it’s a lot due to my good mood and my positive attitude towards the day. I have now used up today’s small energy ration, so now it’s to take it easy, and the things I have to do, then I can borrow some energy from tomorrow’s ration. I don’t feel well today, but I will get through this day too, with a smile 🙂
For et par år siden fant jeg ut at jeg hadde krympet i høyden. Og nå i skrivende øyeblikk rager jeg hele 158 cm i været. Det er ganske så svimlende.
I tillegg er jeg jo i vektnedgang nå, så det er vel like før jeg forsvinner, hehehe 😀 Nå fant jeg ut i dag at jeg har tatt av et kilo til. Så da er det 11 kilo siden november. Og det er jeg jammen fornøyd med. Vi skriver jo tross alt august.
A couple of years ago I found out that I had shrunk in height. And now at the time of writing I go 158 cm up in the air. It’s pretty dizzying. In addition, I’m losing weight now, so it’s probably just before I disappear, hehehe: D Now I found out today that I have lost another kilo. So then it is 11 kilos since November. And I’m really happy with that. After all, we are writing August.
I dag prøvde jeg mange av klærne mine. Noen var blitt for store, og flere klær jeg ikke har brukt på årevis, har blitt passelige. Så det er en gledens dag 🙂
Toppen jeg har på bildet her strikket jeg for mange år siden. Men jeg nådde ikke å bruke den så mange gangene før den var blitt for trang. Nå er dette på bildet dagens antrekk, og jeg er superfornøyd.
Og i tillegg er epletreet i bakgrunnen smekkfullt av epler. For en herlig sesong dette er ♥
Today I tried on many of my clothes. Some had become too big, and several clothes I have not worn for years all the sudden fits. So it’s a day of joy 🙂 The top I have in the picture here I knitted many years ago. But I didn’t manage to use it so many times, before it became to small, since I gained weight. In the picture, this is today’s outfit, and I’m super happy. And in addition, the apple tree in the background is full of apples. What a wonderful season this is ♥
Ryktebørsen er effektiv. Det har kommet flere for øret at jeg er singel igjen. Og det er jo helt greit. Det er ikke noen hemmelighet.
Rumours are effective. It has come to many peoples attention that I am single again. And that’s all right. It’s no secret.
Så har jeg fått date-invitasjoner. Fantastisk egentlig. Har vært helt singel i like over 2 måneder 😀 Og jeg er ikke på noen date-sider. Og likevel strømmer det på 😀 Jeg må jo bare føle meg veldig smigret. Det er faktisk veldig hyggelig. Men jeg vet ikke helt hva jeg ønsker for øyeblikket. Det er godt å kun ha meg selv å tenke på og ta hensyn til. Men samtidig savner jeg jo å bli tatt vare på også. Så jeg er veldig usikker.
Then I’ve got date invitations. Fantastic really. I have been completely single for just over 2 months: D And I’m not on any dating sites. And yet it flows on: D I just have to feel very flattered. It’s actually very nice. But I do not know exactly what I want at the moment. It’s good to have only myself to think about and pay attention to. But at the same time I miss being taken care of as well. So I’m not sure what to do.
Det temaet jeg er mest usikker på egentlig, er helsen min. For hvis jeg da prater med en hyggelig mann, når skal jeg nevne at jeg har ME og store utfordringer i livet mitt?
Skal jeg si det helt til å begynne med? Eller skal jeg vente til vi blir litt bedre kjent og kjenner kjemien? Eller skal jeg si det etter vi har vært på den første daten, hvis vi kommer så langt?
Veldig vanskelig akkurat det der. For jeg har ikke så lett for å skjule at det er noe galt. Det kan veldig fort oppdages av en observant person. Spesielt sent på dagen. For da begynner jeg å snakke rotete, jeg går kanskje ikke helt stødig, og jeg sliter med å konsentrere meg. Så hva vil en date tenke da, hvis han har bedt meg ut, og jeg virker som jeg er ruset på noe han ikke aner hva er?
Litt innviklet på en måte 🙂
The topic I’m most unsure of really, is my health. Because if I then talk to a nice man, when should I mention that I have ME and big challenges in my life? Should I say that to begin with? Or should I wait until we get to know each other a little better and know the chemistry? Or should I say it after we’ve been on the first date, if we’ll get that far?
Very difficult right there. Because It’s not so easy to hide that something’s wrong. It can be detected very quickly by an observant person. Especially late in the day. Because then I start talking strange, I may not walk quite steadily, and I struggle to concentrate. So what will a date think then, if he has asked me out and I seem like I’m addicted to something he has no idea what it is?
A bit complicated in a way 🙂
En venninne av meg mente at jeg burde vente til det har blitt opprettet god kontakt. Til at man kjenner på kjemien, og føler at det kanskje kan være noe å bygge videre på.
En venn av meg spurte jeg i dag, for jeg tenkte at det kanskje kunne være greit å høre en manns mening om saken. Og han mente omtrent det samme som min venninne. Men at jeg burde vente til etter første date.
Så da bør jeg finne Sinnet’s Ro, som det står på bildet over her. Og ikke forhaste meg og stresse med dette. Kanskje det er best sånn.
Hva tenker du om mitt dilemma, hva synes du ville være mest riktig hvis jeg skal begynne med sånn type kontakt?
PS: jeg har det ikke travelt med dette, men det er greit å ha en plan til den dagen det skulle begynne å gjelde 🙂
A friend of mine thought I should wait until good contact has been established. To know the chemistry, and feel that there may be something to build on. I asked another friend of mine today, because I thought it might be okay to hear a man’s opinion on the matter. And he meant about the same thing as my girlfriend. But that I should wait until after the first date. So then I should find the Peace of the Mind, as it says in the picture above here. And do not rush and stress with this. Maybe it’s best that way.
What do you think about my dilemma, what do you think would be most appropriate if I were to start with that type of contact? PS: I’m not in a hurry with this, but it’s okay to have a plan for the day it should start up 🙂
Det er et faktum: kjærlighetslivet mitt er faktisk en katastrofe.
Jeg har tenkt mye den siste tiden ser du. Og konklusjonen er at kjærlighet, det er vanskelige greier. Og spesielt når en annen katastrofe inntrer også. Den katastrofen jeg da tenker på, er helsa. En god helse, det hadde vært drømmen. En god helse, og livslang kjærlighet.
Kjærligheten gikk i 1000 knas når jeg begynte å bli syk for mange år siden. Ikke fordi den andre parten ikke taklet det, men fordi ingen av oss forsto at jeg faktisk var blitt syk. Og sånt blir det mange komplikasjoner av.
Man må jobbe for kjærligheten. Man må holde romantikken ved like. Det er en 2-veis greie, hvor begge gir og får like mye. En gjensidig sak, normalt til stor glede.
Selvsagt kommer det perioder hvor man må jobbe litt ekstra for kjærligheten. Eller hvor den ene har noe den sliter med, og trenger ekstra oppmerksomhet og omsorg. Og i neste runde er det den andre som trenger det. Og så utfyller man hverandre.
Men hva da, når den ene blir kronisk syk, og trenger ekstra hele tiden, og ikke har energi til å gi like mye som før?
Da er det en katastrofe. Da kan mye bli ødelagt.
Mange forhold klarer seg godt selv om den ene har blitt kronisk syk. Da ligger det en virkelig sterk kjærlighet i bunn. Men i mange tilfeller er det andre ting som også knirker, og da skal det godt gjøres å holde kjærligheten vedlike når helsekatastrofen gjør sitt inntog.
It’s a fact: my love life is actually a disaster.
I’ve been thinking a lot lately, you see. And the conclusion is that love, is a difficult process. And especially when another catastrophe occurs as well. The catastrophe I then think of is health. Good health, it had been the dream. A good health, and lifelong love.
I don’t have any of those.
My love was shattered when I became ill many years ago. Not because the other party could not cope with it, but because neither of us understood that I had actually become ill. And that leads to many complications.
One must work for love. You have to keep the romance alive. It is a 2-way thing, where both give and receive the same amount. A mutual affair, normally to great joy. Of course, there are times when you have to work a little extra for love. Or where one has something they are struggling with, and needs extra attention and care. And in the next round, it’s the other one who needs it. And then you complement each other.
But what then, when one becomes chronically ill, and needs extra all the time, and does not have the energy to give as much as before? Then it’s a disaster. Then a lot can be destroyed.
Many conditions go well even if one has become chronically ill. Then there is a really strong love at the bottom. But in many cases there are other things that also squeak, and then it should be well done to maintain love when the health catastrophe makes its entrance.
Translation: You must not be sad because something is gone. You must be happy that it actually happened ♥
I årenes løp, med sykdom og det hele, og uten å ha diagnose, har jeg forsøkt meg på flere kjærlighetsforhold. Ingen av dem har vart. Det korteste varte noen få måneder, og det lengste varte 2,5 år. Og jeg tar ikke ekteskapet mitt med i denne beregningen.
Man passer jo ikke sammen med alle, så enkelt er det. Og mange opplever dette, på tross av god helse også. Så kjærlighetslabyrinten har mange irrganger. Det er ikke alltid at det er helsen som ødelegger. Det kan jeg selv skrive under på. Men at helsen har ødelagt mye for meg når det gjelder akkurat kjærlighet, det er 100% sikkert.
Helsen min, den føles av og til som en forbannelse. I det store og det hele, så har jeg et godt liv. Jeg klager ikke hele tiden. Men en gang i blant føler jeg at jeg har lov til å være lei meg likevel. Så da utbasunerer jeg, eller jeg trekker meg inn i meg selv. Men oftest, så føler jeg at det går bra, at jeg har en positiv innstilling, og at jeg har funnet en nokså grei balansegang, og jeg føler meg faktisk lykkelig 🙂 Og det er nok fordi jeg mestrer dette nokså greit…. Ja, ikke kjærligheten da, men helsa, det å få dagene til å gå, og fylle dem med innhold og gleder. Og masse kjærlighet også. Kjærligheten mellom mor og barn, den slår alt ♥ Hadde det ikke vært for den, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Men den får meg ganske så godt gjennom dagene, bare den alene 🙂 Familie og venner også. Det er også en kjærlighet som er viktig.
Når det gjelder den andre kjærligheten, den man må jobbe knallhardt for, så er det litt verre. Stikkordet er jobbe! Det er nemlig der jeg selv av og til svikter. Jeg har ikke helse til å jobbe. Det er derfor jeg er hjemmeværende. Og det er vel mest sannsynlig derfor jeg ikke har den kjærligheten også. Jeg klarer nemlig ikke å være “på” hele tiden. Jeg er ofte for “sliten” til det lille ekstra. Spesielt når arbeidsdagen har gått. Alle er jo slitne etter jobb. Men jeg har ikke engang jobbet. Og når en normal arbeidsdag er over, så har jeg også brukt opp dagens energi-rasjon, bare på å komme meg så langt liksom. Og når man da har lyst å se kjæresten som endelig er ferdig med sin arbeidsdag, og gjøre noe kjekt sammen, så er min energi oppbrukt, og jeg klarer ikke det som man normalt ville klart etter jobb. Da sitter jeg sammensunket i sofaen, med feber og melkesyresmerter pluss diverse annet, og har mest behov for forståelse og omsorg.
Over the years, with illness and all, and without having a diagnosis, I have tried several love relationships. None of them lasted. The shortest lasted a few months, and the longest lasted 2.5 years. And I do not include my marriage in this calculation.
You can’t fit in with everyone, it’s that simple. And many people experience this, despite good health as well. So the love maze has a lot of misconceptions. It’s not always the health that destroys. I can sign it myself. But health has ruined a lot for me when it comes to love, it is 100% certain.
My health, it sometimes feels like a curse. However, I do have a good life. I don’t complain all the time. But once in a while I feel like I’m allowed to be sad anyway. So then I shout out, or I retreat into myself. But most of the time, I feel that it’s going well, that I have a positive attitude, and that I have found a fairly decent balance, and I actually feel happy 🙂 And that’s probably because I master this quite well …. Yes, not love then, but health, making the days go by, and filling them with content and joys. And lots of love too. The love between mother and child, it beats everything ♥ If it wasn’t for that love, I do not know where I would have been today. But it gets me pretty good through the days, just the one love alone 🙂 The love for family and friends is important too.
When it comes to the other love, the one you have to work really hard for, it’s a little worse. The key word is work! This is where I sometimes fail. I do not have the health to work. That’s why I’m at home. And that’s probably most likely why I do not have that love too. I can not be “on” all the time. I’m often too “tired” for that little extra. Especially when the working day has passed. Everyone is tired after work. But I have not even worked. And when a normal working day is over, I have also used up the day’s energy ration, just to get this far at the day somehow. And when I then want to see my boyfriend who has finally finished his work day, and do something nice together, then my energy is used up, and I can’t do what most people normally manage after work. Then I sit sunk in the sofa, with fever and lactic acid pain plus various other things, and I most need a lot of understanding and care.
Etterhvert fikk jeg diagnosen ME, og livet føltes litt ekstra røfft plutselig. Ikke hadde jeg en trygg og god livsledsager å støtte meg til, jeg måtte klare alt dette alene. Alle tøffe tanker, all sorg, hele prosessen. Det var en tung tid. Og jeg besluttet der og da at å kombinere dette med et evt. kjærlighetsforhold, det var nok ikke mulig. Så jeg la alle sånne tanker på is, og besluttet at jeg skulle være enslig livet ut. Jeg forsonet meg med den tanken.
Men så møtte jeg en likevel. Alt virket veldig bra, og jeg våget å håpe på at det kanskje skulle kunne fungere. Jeg besluttet å gå gjennom den slitsomme prosessen å bli kjent som kjærester. For jeg synes det er fryktelig slitsomt. Det er spennende og kjekt, men også veldig slitsomt.
Jeg har alltid likt å bli kjent med nye mennesker, men etterhvert har jeg også kjent på hvor krevende det er. Så livet har gitt meg noen sure sitroner med tanke på alt som jeg synes er kjekt.
Kjæresteforholdet gikk i 1000 knas etter et par år det også. Jeg vet enda ikke helt hva som skjedde. Men jeg husker mang en gang han kom på besøk etter arbeidstid, og jeg satt med feber og var ikke i form. Og jeg vet det må ha vært tøft egentlig. Ikke bare for meg, men også for ham. Det å se kjæresten syk. Det at kjæresten ikke klarer alt som vanlig friske klarer, det å hele tiden måtte være den som er på, uten å kanskje få like mye tilbake. Man kan ha den tålmodigheten og forståelsen som finnes i verden, men ikke engang det er nok hvis man ikke var forberedt på alvorlighetsgraden i helsetilstanden til den man inngikk et kjæresteforhold til.
Jeg har en mistanke om at det var det som kanskje gikk galt. Uten at jeg skal si det helt sikkert.
Men det er bittert. Og jeg vet nesten ikke om jeg skal orke å gå gjennom det på nytt noen gang. Hvis jeg gjør det, så er det hjertet som taler. Hjertet har den sterkeste viljen da.
Prosessen med å bli kjent er slitsom, men prosessen som et brudd fører med seg, er nesten “dødelig”. Jeg blir en skygge av meg selv. Så jeg vet ikke om jeg tør å sjanse på det flere ganger.
Jeg skal uansett aldri si aldri, for ingen kjenner morgendagen. Kanskje møter jeg en dag ham som er den helt rette for meg, og da er det ikke sikkert det føles så slitsomt den “bli kjent” prosessen? Men det kan man jo aldri vite heller.
Tiden leger alle sår. Og nå lar jeg tiden jobbe. Så får vi se hva som vil skje et stykke inn i fremtiden 🙂 Jeg tror på kjærligheten, men kjærligheten har ikke helt trodd på meg, enda! Kanskje en dag…… ♥
Eventually I was diagnosed with ME, and life suddenly felt a little extra rough. I did not have a safe and good life companion to support me, I had to manage all this alone. All the tough thoughts, all the grief, the whole process. It was a hard time. And I decided there and then that to combine this with a possible love affair, it was probably not possible. So I put all those thoughts on ice, and decided that I should be single for life. I reconciled myself to that thought.
But then I met one man anyway. Everything worked very well, and I dared to hope that it might continue to work. I decided to go through the tiring process of getting to know each other as boyfriend/girlfriend. Even when I think it’s terribly tiring. It is exciting and nice, but also very tiring. I have always enjoyed getting to know new people, but gradually I have also realized how demanding it is. So life has given me some bitter lemons considering everything I think is nice.
The relationship went into 1000 pieces after a couple of years there too. I don’t yet know exactly what happened. But I remember many times he came to visit after work, and I had a fever and was not feeling well. And I know it must have been tough really. Not only for me, but also for him. Seeing his girlfriend sick. The fact that the girlfriend does not manage everything that a normal healthy person can do, that he constantly has to be the one who is on, without perhaps getting the same amount back. You can have the patience and understanding that exists in the world, but not even that is enough if you weren’t prepared for the severity of the health condition of the person you entered into a relationship with.
I suspect that was the reason why it might have gone wrong. Without having to say it for sure.
But it’s bitter. And I hardly know if I will ever be able to go through it again. If I do, it’s the heart that speaks. The heart has the strongest will then. The process of getting to know one another is tiring, but the process that a breakup entails is almost “deadly”. I become a shadow of myself. So I don’t know if I dare to take a chance on it several times.
I will never say never anyway, because no one knows tomorrow. Maybe one day I will meet him who is just right for me, and then it may not feel so tiring the “get to know one another” process? But you can never know that either.
Time heals all wounds. And now I let time work. Then we will see what will happen some time into the future 🙂 I believe in love, but love has not fully believed in me, yet! Maybe one day…… ♥
I dag opprant dagen overskyet. Og med friskt mot sto jeg opp, med feber, helt normalt, som jeg beskrev i dette innlegget!
Ifølge værmeldingen, Yr, skulle solen komme utpå ettermiddagen. Men det ble ikke noe sol. Skyene gjemte solen godt. Temperaturen var fin, 20 grader.
Helsa talte sitt tydelige språk…værskifte. Og det betyr vondt. Masse vondt. Solen og den helsebringende varmen hadde tatt ferie, og da forsvant alt av lindring som kroppen min har hatt så godt av disse dagene.
Today it was cloudy. And with fresh courage I got up this morning, with fever, completely normal, as I described in this post! According to the weather forecast, Yr, the sun was to come in the afternoon. But there was no sun. The clouds hid the sun well. The temperature was fine, 20 degrees. Health spoke its clear language … change of weather. And that means pain. Lots of pain. The sun and the healing heat had taken a vacation, and then all the relief that my body has had so well these days, disappeared.
Jeg har vært uvel, utmattet, ubalansert,jeg har hatt hjernetåke, og jeg har frøset.
Jeg har klart å få vasket en maskin med klær, og jeg klarte å lage middag. Jippi 😀 Det er mestring det, på en sånn dag. Jammen godt det gikk bra 😀 Men ellers har dagen blitt tilbragt i delvis i horisontalen på sofaen, og delvis i godstolen. Den bærbare PC’en har vært min venn i dag ♥
Nå er kvelden her, og jeg slapper av med god samvittighet. Det har jo vært en fin dag, tross alt ♥ Jeg har gode venner som prater med meg på Messenger og Instagram, jeg har hatt en hyggelig telefonsamtale med en venninne, og ungene mine er jo også her ♥ Jeg har ikke noe å klage over 🙂
Nå i kveld blir det kanskje litt serie-kos i kjellerstuen sammen med ungene. Fredag og greier 😀
Så ønsker jeg alle som kikker innom her, en riktig god helg ♥
I have been unwell, exhausted, unbalanced, I have had brain fog, and I have frozen. I managed to do laundry, and I managed to make dinner. Jippi: D It feels like a victory at a day like this. I am happy it went well: D But otherwise the day has been spent partly in the horizontal on the couch, and partly in the cozy chair. The laptop has been my friend today ♥
Now the evening is here, and I relax with a clear conscience. It has been a nice day, after all ♥ I have good friends who talk to me on Messenger and Instagram, I have had a nice phone conversation with a friend, and my kids are also here ♥ I have nothing to complain about: )
Now tonight it might be a little TV series fun in the basement with the kids. Friday and stuff: D
Then I wish everyone who stops by here, a really good weekend ♥
I mange år nå, sikkert nærmere 20 år, har jeg hatt mye feber. Da jeg var barn og ung voksen, hadde jeg så og si aldri feber. Selv om jeg var syk. Nå har jeg feber ofte, selv om jeg ikke er syk (influensa og sånt). Jeg tar igjen for det jeg ikke hadde da jeg var yngre kanskje 🙂
For many years now, probably close to 20 years, I have had a lot of fever. When I was a child and a young adult, I almost never had a fever. Even when I was sick. Now I often have a fever, even when I’m not sick (the flu and similar). I make up for what I did not have when I was younger maybe 🙂
Forklaringen til min feber nå til dags er vel både lavt stoffskifte og ME. Begge disse kan forstyrre temperaturbalansen i kroppen. Noe de gjør til gagns. Så og si hver eneste morgen har jeg feber når jeg våkner fra nattesøvnen. Og når jeg da begynner å røre på meg og står opp, så begynner feberen å svette ut. Sånn har jeg hatt det i rundt 20 år. Jeg har hatt sjeldne perioder uten den morgenfeberen. Men som regel er den et trofast følge.
Jeg føler meg også dårlig hver eneste morgen når jeg våkner. Syk helt inn til margen. Det er en kamp. Hver eneste dag. Og heldigvis er jeg ikke morgengretten, for da tror jeg ikke at jeg ville klart å presse en eneste glede inn i dagen min når jeg har det på dette viset. Men det klarer jeg. Hver eneste dag jeg klarer å karre meg ut av senga, er en gledens dag 😀
Og det å komme seg ut av senga, er viktig for meg. Jeg orker ikke tanken på å “kaste bort livet mitt” til sengs, for å si det på den måten. Jeg er nysgjerrig på hva dagene vil bringe, og det er min motivasjon. Noen ganger er jeg for dårlig, og må finne veien tilbake til senga når ikke noe vil fungere. Men da har jeg i alle fall prøvd, og jeg har fått en smakebit på dagen.
The explanation for my fever nowadays is probably both low metabolism and ME. Both of these can upset the temperature balance in the body. Something they do seriously. About every morning I have a fever when I wake up from my night’s sleep. And when I start to move and get up, the fever starts to sweat out. It’s been like that for about 20 years. I have had rare periods without that morning fever. But as a rule, it is a faithful follower.
I also feel bad every morning when I wake up. Sick all the way to the margin. It’s a fight. Every single day. And luckily I’m not a grumpy morning person, because then I don’t think I would be able to squeeze a single joy into my day when I feel this way. But I can do it. Every single day I manage to get out of bed is a day of joy: D
And getting out of bed is important to me. I can not bear the thought of “wasting my life” in bed, so to speak. I’m curious about what the days will bring, and that’s my motivation. Sometimes I’m feeling too sick and have to find my way back to bed when nothing will work. But then I have at least tried, and I have got a taste of the day.
Så her er min leveregel. Rett og slett å leve sakte. Ta ett skritt om gangen. Ikke ha for store planer, og å sørge for å ha retrettmulighet.
For feberen har jeg ikke bare om morgenen. I perioder har jeg feber på og av gjennom hele dagen. Og feberen gjør jo at en ellers utmattet kropp blir enda dårligere. Jeg får et ekstra slitent drag over ansiktet, og konsentrasjonen blir dårligere. Jeg kan virke vimsete og rar.
Ja, sånn er det ofte. Kanskje jeg bare faktisk er vimsete og rar? Hehehe 😀 Det kan nok virke sånn noen ganger i alle fall.
Og feberen, den er bare en del av sykdomsbildet mitt. En del som gjør at hvis jeg en morgen våkner opp uten feber, så lurer jeg på hva som nå kan være galt? For det er veldig uvant.
Så sånn går dagene. Hver eneste dag er en utfordring, på godt og vondt, men hver dag har også mye godt i seg. Så jeg har det bra etter forholdene, tross alt. Og i dag skal bli en fin dag, selv om solen enda ikke har dukket opp. Det har jeg bestemt!
Og jeg håper din dag også er fin ♥ Det er jo fredag 🙂
So here’s my rule of life. Simply living slowly. Take one step at a time. Do not make too big plans, and make sure to have a retreat opportunity.
It’s not only in the mornings I have fever. At times, I have a fever on and off throughout the day. And the fever makes an otherwise exhausted body even worse. I get an extra tired shade across my face, and my concentration gets worse. I can seem whimsical and weird.
Yes, that’s often the case. Maybe I actually am whimsical and weird? Hehehe: D It can probably seem like that sometimes at least.
And the fever, it’s just part of my illness. A part that if I wake up one morning without a fever, I wonder what might be wrong now? Because it is very unusual.
That’s how my days goes by. Every single day is a challenge, for better or worse, but every day also has a lot of good in it. So I’m fine with the conditions, after all. And today will be a nice day, even if the sun has not yet appeared. That’s my rule of the day!
Endelig har sommeren kommet tilbake ♥ Jeg har lengtet etter den. Juli var den kaldeste jeg kan huske, og kroppen protesterte vilt. Det harmonerte dårlig med årstiden. Nå når solen og varmen er tilbake, jubler kroppen, for da er den så og si smertefri. Så det å reise til Syden og andre varme strøk, det er ferie på ordentlig for meg, for da har jeg større garanti for smertefrie dager.
Og når sommervarmen endelig er tilbake, så er utendørslivet et faktum. Jeg er lyssensitiv, så solbriller er en nødvendighet. For ellers blir jeg bare enda mer sliten enn jeg er normalt, pluss at jeg fort kan få hodepine. Solbriller bruker jeg ofte selv om det regner også. Spesielt når jeg kjører bil.
Men nå i dag regner det ikke….jippi 😀
Finally summer has returned ♥ I have longed for it. July was the coldest I can remember, and the body protested wildly. It harmonized poorly with the season. Now that the sun and heat are back, the body rejoices, because then it is virtually painless. So traveling to the South and other warm regions, it’s a real vacation for me, because then I have a greater guarantee for pain-free days.
And when the summer heat finally returns, outdoor life is a fact. I’m light sensitive, so sunglasses are a must. Because otherwise I just get even more tired than I normally am, plus I can quickly get a headache. I often wear sunglasses even if it rains too. Especially when I drive a car.
But now it is not raining …. jippi: D
Nå har jeg akkurat spist en god lunsj utendørs. Brødskive med egg, majones og agurk, og et glass pærejuice. Og imens jeg spiste, leste jeg litt. Det blir en del lesing nå på denne årstiden. Rett og slett fordi det fort kan bli for varmt å strikke, som jeg ellers også liker godt å gjøre 🙂
Now I have just eaten a good lunch outdoors. Slice of bread with eggs, mayonnaise and cucumber, and a glass of pear juice. And while I was eating, I read a little. It is a lot of reading now at this time of year. Simply because it can quickly get too hot to knit, which I otherwise also like to do 🙂
Usikten er helt ok. Jeg bor jo midt i et nabolag, så da har jeg jo utsikt til naboene.
The view is ok. I do live in a neighbourhood, of course I have a view to my neighbours 🙂
Jeg hadde bestilt tur til Spania en uke denne sommeren. Men når været er sånn som dette her hjemme, så gjør det ikke noe at Covid kom og ødela ferieplanene. Jeg trives godt hjemme. Men jeg har jo reiselyst, så gleder meg til dette viruset dør ut.
I had booked a trip to Spain for a week this summer. But when the weather is like this here at home, it does not matter that Covid came and ruined the holiday plans. I thrive at home. But I have a desire to travel, so I’m looking forward to this virus dying out.
Og siden jeg ikke kan reise, så skal jeg nå samle litt D-vitaminer her på egen eiendom 🙂 Må jo benytte anledningen når den endelig har kommet.
Og så håper jeg at alle sammen har drømmeværet akkurat nå. Kos dere masse uansett ♥
And since I can not travel, I will now collect some vitamin D here on my own property 🙂 I must use the opportunity when it has finally arrived.
And then I hope everyone has their dream weather right now. Enjoy yourself a lot anyway ♥
Katten min har en tendens til å få MYE flått denne sommeren. Selv om han får både det ene og det andre middelet mot flått og annet utøy. Og når jeg går tur i skog og mark er jeg også alltid redd for å få flått. Men det har gått bra så langt. En gang tidligere har jeg fått en flått, og det er mange år siden, da jeg var på hytta.
I forbindelse med mine helseproblemer har jeg blitt testet flere ganger for Borrelia, men testen kom heldigvis ut negativ hver gang.
I går var det endelig fint vær igjen. Jeg hadde vært ute og spist lunch med en venn, og kom hjem og satte meg ut på terrassen en liten stund. Med bena hvilende i gresset.
En stund senere kom sønnen min også ut. Jeg hadde da forflyttet meg, og holdt på å stelle noen av plantene på terrassen. Sønnen min plukket opp noe han fant i gresset, noe som hadde falt av en stol. Så da fikk han satt den på plass.
Og plutselig oppdager han at det kryper og kravler på armen sin. Noe helt vanvittig. Det viser seg å være en gjeng flått. Han skyndte seg å få dem av, så vi talte dem ikke, men det kan ha vært så mange som som 10 stykker. Ingen av dem nådde å sette seg fast, siden de ble oppdaget så fort.
En stund senere oppdager jeg noe som kryper på meg selv. Under den ene neglen min. Og jammen er det en flått 😮
Ganske fortvilet begynner jeg å granske oppover armene mine jeg også, og håper at det kun er denne ene jeg har fått. Og ganske riktig, jeg fant kun denne ene flåtten på armene.
På bena derimot……. Hjelpe meg!
My cat tends to get a LOT of ticks this summer. Although he gets both the one and the other remedy for ticks and other vermin. And when I go for walks in the woods and fields, I am also always afraid of getting ticks. But it has gone well so far. Once before I got a tick, and it is many years ago, when I was at the cabin. In connection with my health problems, I have been tested several times for Borrelia, but fortunately the test came out negative each time.
Yesterday it was finally nice weather again. I had been out eating lunch with a friend, and came home and sat out on the patio for a while. With legs resting in the grass.
A while later, my son also came out. I had then moved, and was tending some of the plants on the terrace. My son picked up something he found in the grass, something that had fallen off a chair. So then he had to put it in place.
And suddenly he discovers that it is crawling and crawling on his arm. Something completely insane. It turns out to be a bunch of ticks. He hurried to get them off, so we did not count them, but there may have been as many as 10 pieces. None of them managed to get stuck, since they were discovered so quickly.
A while later I discover something crawling up on myself. Under one of my nails. And well, it’s a tick: o Quite desperate, I begin to examine my arms too, and hope that this is the only one I have received. And quite right, I only found this one tick on my arms.
On my feet on the other hand ……. Please help me!
Her sitter jeg, og lar alle blindpassasjerene ta plass, helt uten at jeg oppdaget det.
I’m sitting here, letting all the blind-passengers take their seats, completely without me noticing.
Jeg fikk ikke panikk akkurat, men jeg så for meg den kjempejobben å sjekke hele kroppen. Jeg var ikke akkurat i god form når dette ble oppdaget. Men jeg gransket begge bena og fikk av mange flått. De var alle plasser, mellom tærne, nedi kanten på tåneglene, oppover leggene.
Jeg fikk begge barna mine også til å granske meg med lys og lupe. Og de fant flere de også.
Da hele kroppen var sjekket, hadde vi fjernet 14 flått. Hvor 3-4 av dem hadde begynt å sette seg fast. Noe så sykt ekkelt altså. Flått hjemme på min egen plen, så mange til og med!
Jeg hadde planer om å klippe plenen i dag, men jeg tror jeg venter til i morgen, eller i overimorgen. Håper at de da har flyttet, eller dødd i mangel på kropper å nære seg på.
Og jeg tipper at de kommer fra en eller annen flått som har sluppet taket i et dyr som har vært innom plenen. Det kan være fra min egen katt, eller fra en annen katt. Det er ofte katter innom. Ja til og med en stor hund har vi observert i hagen min for ikke lenge siden. Og mange fugler selvsagt.
Og flåtten som fant veien på oss, var på larvestadiet har vi lest oss til. Så jeg håper ikke den overlever der på gresset. For det er sikkert enda mange igjen der. Æsj altså….!
I didn’t exactly panic, but I imagined the huge job of checking my whole body. I was not exactly in good shape when this was discovered. But I examined both legs and found many ticks. They were all places, between the toes, down the edge of the toenails, up the legs.
I also got both my children to examine my skin with a light and a magnifying glass so to speak. And they found even more.
When the whole body was checked, we had removed 14 ticks. And 3-4 of them had started to get stuck. Increadibly discusting. Ticks at home on my own lawn, and so many!
I had plans to mow the lawn today, but I think I’ll wait until tomorrow, or the day after tomorrow. Hope they have then moved, or died for lack of bodies to feed on.
And I guess they come from some tick that has left an animal that has visited my lawn. It could be from my own cat, or from another cat. Cats often stop by. Yes, even a large dog we have observed in my garden not long ago. And many birds of course.
And the ticks that found its way to our skin was at the larval stage. I found this on a webpage. So I hope the rest of them don’t survive out there on the grass. Because there are probably still many left there. Oh well….!
