I bakgrunnen skimtes bakdelen av den mellomste Bukken Bruse. Denne var mest borti meg, og reiste seg opp og la labbene på magen min og ville stifte nærmere bekjentskap med meg. Litt sjarmerende, for å si det sånn, selv om det egentlig er litt for nærgående for min del. Jeg var ikke redd da. De var jo bare vennlige.
Den største Bukken Bruse ønsket jeg ikke å stifte nærmere bekjentskap med, for den hadde store horn og yndet å bruke disse å stange med. Her har Bruse-eieren tatt et godt tak i hornene sånn at jeg og Pål kan få hilse på de andre i Bruse-familien uten hardhendt forstyrrelse.
Det var en kjekk og minnerik opplevelse dette for meg. Jeg er jo byjente jeg, og ser ikke geiter særlig ofte. Og de gangene jeg har sett geiter, har vært i dyreparker, og da er geitene så vant til mennesker hele tiden at de ikke helt lar seg rive med.
Men jeg besøker gjerne De 3 Bukkene Bruse igjen. Og gjerne i dagslys. For det var en fin opplevelse som gjorde godt for mitt litt for tiden trøblete sinn.
Liker du nærkontakt med dyr andre enn hund og katt?
I går kveld tok vi en liten kveldstur. Ferden gikk til Bryne, hvor vi skulle rusle litt og kikke på det fine de har laget til langs elva.
Jeg husker en gang, for mange mange år siden, når min sønn var liten. Han er 23 nå. Da dro vi en gang til Bryne for å mate endene og rett og slett bare kose oss. Det er ikke så langt dit. Men oftest når jeg er der nå, så er jeg bare innom kjøpesenteret deres, M44. Det har liksom ikke falt meg inn å rusle og kikke sånn ellers der.
I går kveld tok Pål meg med dit, og da fikk jeg jammen en behagelig aha-opplevelse.
For Bryne har jammen forskjønnet sitt sentrum ganske kraftig. Det var jo mørkt ute da vi var der, og da kom lyseffektene ekstra frem. Jeg ble helt andektig må jeg innrømme. Dette hadde jeg ikke sett for meg.
På plassen ved Bryne Mølle var det laget til en sittegruppe av betong. Den så ut som en myk og innbydende skinnsittegruppe, men den var hard som stein. Dessverre hadde noen laget hull i den ene stolen. Det er jo alltid noen som bare må ødelegge 🙁
Men det ser jo koselig ut fra denne vinkelen, ikke sant?
Veggmaleriet er også kult. Det synes godt fra lang avstand, også når man kommer kjørende og er litt lenger borte.
Det er mange visuelle effekter i dette området. F.eks. disse benkene eller hva det er, med lys inni.
En selfie måtte vi jo ha før vi gikk videre, turtelduene ♥
Selve møllen er laget om til festlokale så det ut til. Når vi gikk forbi så det ut til å være et sluttet lag der inne, som koste seg i fine lokaler.
Fine lyseffekter var det flere steder. Og det gjorde byen til en lun opplevelse.
Vannfallene har de også lyst opp. Det støyer, som fossefall gjør, men var vakkert å se på.
Det gamle møllehjulet er belyst med blått lys inni det lille møllehuset.
En liten tumleplass/lekeplass er også satt opp ved elva. Og i mørket var den en fin fargeklatt. På andre siden av elven til venstre i bildet ser man en trapp hvor trinnene er opplyst. Sånne trapper var det flere av. Veldig effektfullt, og lyser stemningsfullt opp.
Benker av forskjellige slag er også satt opp. Denne benkgruppen har også fotstøtte til å hvile føttene på. Ganske kult 😀
De har vært flinke til å belyse både trapper, enkelte broer og til og med gamle trær.
Her kan man virkelig rusle rundt og bare nyte synet. Og selv om dette også var et utelivsområde, var det slett ikke forstyrrende.
Det så ganske fint ut å sette seg inn her og ta seg et glass vin eller et måltid kanskje. Selv om man på en måte satt litt på utstilling, så var det på en elegant måte 🙂
Jeg tror jammen jeg må bli bedre kjent med Bryne. For så lenge jeg er utestengt (bompengeinnkreving) fra min egen by, så kan jeg jo heller dra til Bryne-byen da. Der må jeg nemlig ikke gjennom noen bomstasjoner først. Og da tror jeg jammen at det skal bli mitt valg. Så kan de pengegriske politikerne i min egen by bare vri seg nervøst i sine egne klamme stoler, og lure på hvor folk blir av? Men så bor jeg jo så nært mitt eget bysentrum, at jeg oftest går dit på mine egne føtter, noe jeg liker veldig godt. Men nå når jeg av helsemessige årsaker er litt forhindret fra det, så får jeg søke til andre byer så lenge, og da med bil 🙂
Hva synes du om Bryne? Er det ikke fint sånn som de har laget det til? Jeg må innrømme at jeg er imponert selv. Godt jobba, Bryne ♥
Vi er litt rare vi norsker, men jeg kan godt forstå oss også. For med en gang det kommer et par solstråler, skyndter vi oss ut og tar bilder av fenomenet. Jeg kan sikkert ikke snakke for alle norsker, men jeg, og flere jeg kjenner, gjør akkurat det ofte. Men kanskje er det fordi jeg bor på det vakre Vestlandet, hvor fjell, fjord og daler gjør at solen ikke alltid kommer til?
Nå i morges har solen dukket opp. Og jeg laget meg en kopp te for å gå ut og nyte den duggfriske morgenen.
Jeg satte meg på den nederste terrassen mens jeg nøt teen og synet av grønt gress.
Det er nemlig stille før stormen her. For nå til helgen skal det visst brake løs med ordentlig høstvær. Det skal regne heftig, og blåse stikker og strå.
Om jeg gleder meg?
Nei!
Jeg vil ha sol og varme. Det er det som holder liv i denne forfrosne feberkroppen.
Et lite blikk rundt meg, vitner om flere som er glade i sol og varme. Jeg plantet en Gazania i en krukke tidligere i sommer. Den er så vakker når været er solrikt. Da slår den blomstene ut og nyter varmen. Når solen forsvinner, lukker blomstene seg igjen.
Epletreet mitt stråler også i solen. Eplene har vokst seg ganske store etterhvert. Og det fikk ordentlig fart på seg da vi hadde en liten uke med hetebølge.
Og det er det som er greia her….vi har liksom ikke de helt lange sekvensene med sol og varme denne sommeren. Men når solen endelig dukker opp, så vet vi å nyte den av hele vårt hjerte, både vi mennesker og plantene vi har.
Jeg har en krukke med urter og sånt også. Der gror det nå sammen i en skjønn harmoni. Der har jeg mynte, persille, oregano og gressløk. Det er vel oreganoen jeg har brukt minst av. Men godt smaker det uansett.
Og så er det druene da. De fikk virkelig fart på seg da vi hadde hetebølge i et par dager. Det gjorde nok godt for dem. Druene mine har jeg i en isoporkrukke på den overbygde terrassen min. Da tåler de klimaet godt, og i år er 2. året jeg har avling på den planten. Jeg har 7 klaser som begynner å bli lubne og fine nå. Jeg bruker dem kun som spisedruer. Skal ikke lage noe. Og de er søte og gode faktisk. Eller det var de i alle fall i fjor ♥
Dagen i dag blir en rolig dag. Det eneste jeg må gjøre er å klippe plenen før den varslede høsten kommer i morgen. Men ellers er formen ganske så slapp i dag. Jeg får nyte solen de gangene den titter frem fra skylaget. Og så skal jeg nok strikke og lese litt. Og litt senere i kveldinga skal jeg nok svare kommentarer her. Håper jeg 🙂
Dette bildet sier alt egentlig. Vi tar vår helse og våre liv som en selvfølge, og tenker ikke over at en vakker dag kan “tragedien” ramme som lyn fra klar himmel.
Nå har jo jeg fått min diagnose (ME). Og den kom ikke over natten, for å si det sånn. Ikke kom sykdommen brått heller. Den kom snikende. Og med den snikende utviklingen, kom skammen, fortrengelsen, fordømmelsen og følelsen av å ha mislykkes.
I tillegg tok det mange år før jeg kom så langt at jeg overhodet fikk diagnosen og ble trodd innen helsevesenet også.
Det å gå til legen for meg nå, er ei dørstokkmil som nesten ikke er til å tenke på. Jeg skal virkelig ha vektige grunner for å gjøre det. I årevis gikk jeg til fastlegen og fortalte hvor utslitt jeg var, fortalte alt jeg ikke orket, fortalte om alle smertene mine, feberen jeg ofte har, og at alt bare ble verre og verre for hver gang. Den daværende fastlegen min bare trakk på skuldrene. Han visste ikke hva han kunne gjøre for meg. Og jeg var for syk til å kjempe.
Til slutt fikk jeg karret meg til å skaffe meg en ny fastlege. Og det er noe av det beste som har skjedd meg på helsefronten. Den nye legen var oppmerksom, interessert, og viste vilje til å hjelpe. Han lyttet, og han trodde på meg, og han var forskrekket over hvor mange år jeg hadde kjempet med dette. Det endte med at jeg fikk en diagnose mindre enn et år etter jeg trådte over terskelen der. Og diagnosen var satt av spesialist og etter visse viktige kriterier. Så ikke noe humbug på noen måte.
Men alle mine erfaringer med den forrige fastlegen min, har gjort at jeg er veldig forsiktig med å gå til legen. Det å gå til lege med noe som ikke synes, der har jeg fått en sperre. Jeg er så livredd for å ikke bli trodd, og å bli avvist. Så når jeg nå går til legen, så har jeg en lang liste, og da står mest sannsynlig de fleste punktene som “ikke synlige” plager, og minst en ting er noe jeg kan slå i bordet med, noe som kan sees med det blotte øye. For da har jeg jo ikke kommet dit helt forgjeves liksom.
Så i går satt jeg der, på venteværelset, og gruet meg.
Jeg måtte vente 10 minutter over tiden, så jeg fikk rikelig med tid til denne gruinga.
Da jeg ble ropt opp, var jeg takknemlig for at det snart var overstått.
Jeg innledet med at jeg hadde en lang liste…… Og legen fant frem penn og papir, og ba meg ramse opp. Han noterte, og forklarte at vi skulle gå gjennom alle punktene etterpå. Jeg regner med at det var hans måte å få oversikten på, og så tok vi det steg for steg når han valgte rekkefølgen.
Han er flink han legen. For mens jeg satt der og pratet, tok han meg på alvor. Absolutt alle tingene på lista ble tatt på alvor, og nøye gjennomgått.
Jeg har slitt med kneet en stund. Jeg tror i alle fall minst en måned. Husker ikke helt når det oppsto. Men kneet var den synlige tingen på lista mi, da jeg har en hevelse like ovenfor kneskåla. Den så han med en gang. Så jeg ble beordret opp på benken, for å en nøyere sjekk. Han trykket og klemte, vridde og strekte ut, og kom til en konklusjon. Betennelse. Det har jeg jo visst lenge. Men det er jo greit å få det bekreftet. Jeg er faktisk litt usikker på om han var helt sikker på dette med betennelse. For han skrev ut betennelsesdempende medisin, og så skal jeg komme tilbake om 2 uker. Og han nevnte at hvis det ikke er betennelse, så må jeg inn til røntgen og lignende. Men nå skulle vi prøve dette først. Så jeg er jo spent da.
Får forsøke å ta det litt med ro…sånn at ting får tid til å heles. Men det er ikke lett.
En annen ting på lista mi var stoffskiftet. Jeg har lavt stoffskifte, og er medisinert for dette. Men jeg har lyst å endre medisinen, å få en annen medisin. Lite ante jeg at denne jeg går på, er den eneste tillatt i Norge. Den jeg ville ha, må i såfall importeres. Grunnen til at jeg har lyst å forsøke en annen medisin er tungtveiende…nemlig vekta mi, og det omtrent nærmest umulige prosjektet å gå ned i vekt uten å sulte ihjel. Jeg har gjort det…ikke sultet ihjel da (bare nesten), men jeg mistet matlysten, og gikk ned 25 kg. Jeg har lagt på meg 12 kg igjen. Og vil ikke opp de siste 13 også, og kanskje enda mer. Jeg vil svært gjerne ned igjen. Legen forklarte meg om alle kroppstypene, og hvordan ting fungerer. Og alt ga jo mening. Dette er ikke en enkel sak å løse. Likevel ønsker han å forsøke å hjelpe meg. Så først skal ikke medisinen endres, men doseringen skal endres. Og så skal dette forsøkes i noen måneder. Og hvis det ikke gir resultater, så skal vi vurdere å importere den medisinen jeg vil forsøke.
NAV var også et tema. Legen bekreftet at han hadde sendt erklæring til NAV. Og når jeg var i dialog med NAV i dag, så har MYE løst seg på den fronten også. Jeg har fått utvidet avklaringspenger til mars neste år, så jeg er i den syvende himmel akkurat nå. Ganske så flott altså, at noe faktisk skjer av seg selv. Jeg venter nå på klarsignal for å søke på uføretrygd. Å gå ut i arbeid er helt uaktuelt sånn som ståa er nå. Men drømmen er jo å friskne til en vakker dag i fremtiden.
Så var det dette tungsinnet mitt da. Depresjonen min. For jeg har vært veldig nedfor nå i sommer. Det er ikke så synlig, men inni meg er det ganske svart. Og mye av disse tingene på lista mi, er med og bidrar til mørket inni meg. Og det hjalp ikke da sommeren lot vente på seg, og kun kommer i kortvarige bolker. Og når i tillegg kneet begynte å skape seg, da gikk ting litt i stå for meg, for å si det på en fin måte. Da kunne jeg nemlig ikke gå særlig tur, og turene mine er medisinen min mot depresjon. Så da ble tungsinnet mitt utviklet et hakk videre til depresjon. En situasjon jeg trives ekstremt dårlig med, og som jeg kjemper for å skjule. Jeg har følt meg såååå negativ de siste månedene, blogg og alt var det like før jeg bare slettet. Ja faktisk Facebook også. Og jeg har aldri før hatt sånne tanker. Men jeg kom heldigvis dit at jeg fant ut det fikk stå urørt en stund, til jeg kom på bedre tanker. Og her er jeg nå, på bedre tanker. Jeg sletter selvsagt verken bloggen eller Facebook. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok angret bittert etterpå. Så jeg er forhåpentlig på bedringens vei nå, og at lyset snart kommer ordentlig på inni meg.
Det å bli hørt hos legen, og hos NAV, gjør at jeg våger å håpe på bedre tider. Og i tillegg skal jeg ha samtaletimer med legen, for å nøste litt opp de vonde tankene som gnager. Rett og slett bare få prate litt, med en person med medisinsk bakgrunn. En som forstår. En som ikke dømmer.
Jeg har jo flere venner jeg kan prate med, og som jeg prater med iblant. Og de dømmer ikke. Men de har kanskje litt problemer med å forstå likevel. De har ikke de erfaringene jeg har, og de har ingen medisinsk utdannelse som kan gjøre at de forstår kroppens og hjernens signaler. Så derfor er det godt å snakke med en “utenforstående” også.
Men for all del….det er ikke bare negativitet i livet mitt. Det er mye flott og positivt også. Jeg har fått noen gleder som virkelig varmer, og som gjør at jeg ser lyst på tiden fremover. Så alt er ikke helsvart. Der har jeg vært for mange år siden, og dit skal jeg ikke tilbake. Heldigvis har jeg evnen til å glede meg over de gode tingene. Og det er nok det som gjør at jeg ikke setter meg ned og blir passiv. For jeg har grepet tak i noen halmstrå, og jeg vet at mye er i endring til det bedre. Så jeg har absolutt troen på at mørket skal forsvinne snart.
I dag har jeg hatt besøk av en venninne, og så har et stort prosjekt på eiendommen min også blitt startet i dag….så nå er jeg frykteligt sliten, men også veldig opptimistisk 🙂
Om du har maktet å lese deg til endes i denne romanen dette ble, så er du mer enn god, og fortjener absolutt en klem. Jeg setter veldig pris på at du tok deg tid. Jeg håper du har en fin kveld, og at kveldssolen skinner på akkurat deg ♥
Det er rart med det altså, men så snart jeg tar opp strikkepinnene og det gjeldende strikkeprosjektet, så er det som en bør løftes av mine skuldre.
Jeg grubler en del for tiden. Det er ikke positiv grubling. Men det er tanker som sliter. Problemer jeg har, som må løses, på en eller annen måte. Og så er jeg for sliten til å ta tak i de tingene. Men jeg klarte jo å sette i gang med å ta et tak, da jeg bestilte legetime. Og jeg tror at mye av grublingen vil roe seg når jeg har vært hos legen. Jeg har for sikkerhetsskyld bestilt dobbeltime, sånn at det ikke skal bli så stressete.
Men så var det den strikkingen da. For når jeg tar opp strikketøyet, og setter i gang å strikke, så jages de grublende tankene bort en stakket stund. Og om de ikke jages bort, så får jeg til å sortere litt bedre. For jeg tenker like mye når jeg strikker, men da er det mer kosetenking og dagdrømming. Og skuldrene senkes flere hakk i løpet av kort tid. Og grublingen, den forvandles gjerne til konkret løsningstenking. Og det var sånn jeg fikk kommet meg til å bestille legetime.
Det har seg sånn at jeg har samlet opp en lang liste med ting jeg bør ta opp med legen. Og noen av disse tingene, er ting jeg MÅ snakke med lege om, men som jeg overhodet IKKE har lyst å snakke om. Og mens jeg da satt og strikket, og tenkte på disse tingene, så kom jeg på den gode idéen om å ta det raskt opp med legen, og samtidig be om en henvisning til en spesialist som det ville være lettere å snakke med. Så da kom jeg plutselig ett skritt nærmere det å bestille time. Men jeg var ikke i mål enda. Jeg måtte tenke litt til. Så mens pinnene gikk varme på strikketøyet, klarte jeg å løse hvordan jeg best skulle ta opp et av de andre problemene jeg ville diskutere med legen. Og da kom jeg på at beste løsningen er å ta noen utskrifter fra internett, som bedre forklarer mine tanker rundt akkurat det temaet. Jeg synes mye er så komplisert, og når jeg da skal legge ting frem for legen, kommer det ut helt feil. Fordi jeg ikke klarer å ordlegge meg, og fordi jeg har så dårlig hukommelse. Jeg glemmer ord, og jeg kan få total hjernetåke når jeg sitter der og skal få frem mitt ærend. Jeg har ved flere anledninger forberedt meg i form av skrift, hvor jeg har skrevet flere A4 sider som forteller det jeg vil ha frem. Og det har vært en veldig god hjelp for meg hos legen. Og et par ganger har jeg også hatt med noen som kjenner meg godt, og som kan hjelpe meg å fortelle og forklare, og ikke minst, å hjelpe meg å huske hva legen sier tilbake.
Så nå var jeg klar for å bestille legetime. Jeg hadde klart å sortere alle tankene, istedet for å sitte å gruble og aldri komme til poenget. Og dette ved hjelp av å sitte å strikke. Og legetimen ble bestilt. Og jeg begynner å føle meg godt forberedt.
For det er en stor greie for meg det der å gå til lege. Jeg gjør det ikke frivillig.
Men strikkingen hjelper meg 🙂
Jeg kan også sitte og dagdrømme veldig mens jeg strikker. Tankene vandrer og fantasien får fritt spillerom.
Det er utrolig avslappende, og jeg kan fort glemme tiden.
Å sitte å se på TV er også veldig kjekt når jeg strikker. Og hvis jeg kun har glattstrikk og ikke noe mønster å tenke på, og det jeg ser på TV er veldig spennende, så strikker jeg så intenst at jeg plutselig kan strikke for langt. Jo mer spennende jo mer intens strikking.
Mine strikkeprosjekter nå for tiden må jeg jo også vise frem:
Det prosjektet jeg er mest ivrig på akkurat nå, er denne stripete genseren som jeg strikker med garn jeg kjøpte på posesalg hos Gjestalgarn. Det er så lett å strikke striper, og man ser så godt at strikketøyet vokser.
Lett garn å strikke med er det også. Jeg strikker i et garn som heter Classic Cotton Merino. Det består seg av 50% bomull og 50% Merinoull. Genseren skal være en julegave. Så ja, jeg har begynt på julegavene 🙂
Og da må jeg jo nevne at jeg glemte å gjøre en bestilling på noe annet som også skulle være julegave. Noe som en annen blogger (eller vlogger er hun vel nå) lager, eller maler, rettere sagt. Hun hadde 15% introduksjonstilbud, og jeg skulle bestille flere gaver der. Men, så glemte jeg det. Jaja….det ordner seg nok etterhvert 🙂
Jeg strikker noe til meg selv også. I Daletta fra Dalegarn. Jeg strikker en Marius. Jeg har ikke begynt på mønsteret enda, men gleder meg til det. For øyeblikket er julegaver viktigere å strikke på.
Denne genseren har jeg for første gang forsøkt meg med firkantede pinner. Jeg har hørt så mye positivt om det, så da var det artig å forsøke selv også. Og jammen må jeg si at det var behagelig. For dem som sliter med leddproblemer og nakke/skulder problemer, så tror jeg absolutt at disse pinnene kan være noe. Jeg var totalt avslappet med disse pinnene i hendene. Og de var utrolig lette å strikke med. Så jeg skal investere i flere sånne pinner etterhvert.
Så var det denne toppen da, som er ferdig strikket. Den har en del tråder å feste. Og det var så utrolig kjedelig å holde på med. Men når de er festet, skal jeg hekle en kant rundt hals og ermeåpning. Så det er ikke egentlig mye arbeid igjen. Jeg fester en tråd nå og en tråd da. Sånn innimellom alt annet 🙂 Hadde jo tenkt å bruke denne toppen nå i sommer. Men jeg tror rett og slett den får bli ny i garderoben min til neste sommer 🙂
Jeg har også begynt å strikke ullragger. Må jo tenke litt fremover. Vi går tross alt kaldere tider i møte om ikke så lenge. Disse raggene jeg her har begynt på skal være til herre. Og det går jo fort å strikke. Jeg får ta meg en tur og kjøpe mer raggegarn etterhvert også 🙂 Tenkte at jeg kanskje kunne selge noen par hjemmestrikkede ragger også. Sånn for å spe på økonomien bittelitt. Og da får jeg jo gjort to fluer i en smekk, jeg får litt strikketerapi, samtidig som jeg kanskje tjener et par kroner til en sårt tiltrengt økonomi.
Så da fikk du se mine nåværende prosjekter. Jeg har litt å henge fingrene i. Jeg strikker ikke hver eneste dag. Noen dager har jeg rett og slett ikke energi til å gjøre noe som helst. Og de dagene er ekstra tøffe. Men sånn er det nå bare. Så koser jeg meg med strikkingen når jeg kan….og da blir det ren terapi.
Nå er det mange uker siden mitt forrige innlegg. Det kom brått på at jeg plutselig måtte ha en pause. Jeg gikk på en smell.
Jeg kunne valgt å fortsette å blogge. Og jeg ønsket at det skulle være positivt og kjekt å lese. Men det ville ha vært en løgn hvis jeg skulle skrive positive og glade innlegg når jeg følte meg sliten, mørk og trist inni meg. Derfor stoppet jeg brått å skrive.
Jeg jobber ganske knallhardt for tiden med å komme meg ut av den der dype og mørke bølgedalen. Men det er ikke lett. Kroppen sliter noe helt sinnsykt. Sliten og mye smerter. Jeg hadde liksom håpet at ikke ting skulle blitt verre, at jeg skulle ha flatet ut på helseskalaen. Det kunne jeg fint ha taklet. Men nå for tiden føles det som at jeg har blitt mye dårligere, og samtidig strever jeg med å opprettholde den livlige og glade hverdagen jeg tidligere har hatt. Men jeg sliter for mye med mye smerter. Og da smerter som jeg ikke normalt har hatt tidligere, men som plager meg veldig nå. Såpass at jeg ikke får gått de turene jeg så sårt trenger.
Derfor har jeg nå bestilt time hos legen. For nå trenger jeg hjelp. Seriøst!
Jeg hater å gå til legen. Derfor er akkurat det noe jeg utsetter og utsetter helt til jeg absolutt er nødt. Og nå har jeg kommet dit. Jeg er nødt. Og jeg gruer meg. Jeg liker ikke å sitte å syte og klage og legge ut om alt som plager meg. For hos legen må jeg jo det. Og det mer inngående enn jeg gjør her. Derfor er det så vanskelig. Det er lett å si at jeg har vondt. Men det er vanskeligere å si hvor vondt jeg har, og beskrive i detalj nøyaktig hva som smerter, og hvordan det smerter.
Jeg føler meg som en hypokonder når jeg sitter der. Men jeg er jo ikke det. Hadde jeg vært det hadde jeg vel sittet på legekontoret minimum en gang i uka. Men jeg minimerer det til et par ganger i året, om mulig.
Så da, med de tankene, og alle utsettelsene, ble jeg litt mørk til sinns. Og da ble blogging en umulighet. Jeg ble så negativ. Og jeg er det forsåvidt enda. Men jeg klarer da å tøyle meg iblant 😉
Men så er det jo sånn med denne sykdommen jeg drasser rundt på, at jeg er en mester i å skjule utad hvordan jeg har det. Jeg ser frisk og blid ut uansett. Jeg kunne ha vunnet en Oscar for mine bragder på akkurat det området. Jeg er jo blid da. Og jeg klarer stort sett å skjule mine smerter. Men inni meg er jeg mørk nå for tiden. Og tankene kverner og kverner.
Og i tillegg har jeg slett ikke grenser. For når jeg gjør ting jeg synes er kjekt, så gjør jeg det, til jeg stuper. Og akkurat der forsøker jeg å minne meg selv på hva jeg lærte på Lassa om akkurat det. Men uansett. Å reise på en tur i noen dager, hvor opplevelsene står i kø, det unner jeg meg. Og så legger jeg heller inn i tidsplanen en uke eller to hvor jeg må hvile etterpå, og komme til hektene igjen.
For sånn er det akkurat nå. Nå har jeg vært på en kjekk reise. Det krever mye hvile i etterkant. Og hvile, det skal jeg gjøre. Jeg skal også forsøke å gå et par turer, små turer. Jeg må det, ellers blir jeg gal i hodet eller noe sånt. Så jeg skal forsøke i alle fall. Selv om det gjør mye annet vanskelig sånn ellers.
Så selv om mismotet truer med å boble til overflaten, så er forhåpentlig hjelpen nær. Legetimen er kommende onsdag. Wish me luck ♥
God sommerklem til alle som følger meg og som kanskje har savnet meg ørlite ♥
Ja, nå kan det godt hende at sola kommer når jeg har skrevet og postet dette innlegget. Men jeg begynner å få kraftig nok. Så dette er en klage til de høyere makter langt oppi det blå.
Det sies at over skyene er himmelen blå. Og solen skinner sikkert lystig der oppe, over skyene. Men hva med oss som befinner oss nedenfor skyene? Skal ikke vi få lov til å få litt solskinn også?
For hva i alle dager skal jeg med et sånt antrekk som her på bildet, når solen likevel glimrer med sitt fravær?
Vi var nemlig lovet sol i dag. I går også. Men jeg har sett solen 3 ganger i dag, i svært korte sekvenser ala 1 minutt. Og joda, man kan jo si at løftet ble holdt, for vi har jo sett glimt av solen. Men det holder ikke likevel.
Heldigvis regner det ikke. Så det kunne så absolutt vært verre. 15 grader og overskyet er til å leve med. Men jeg trenger sol også jeg. Og litt varmere. Det er jo sommer, tross alt. Eller noen påstår i alle fall det. Værmeldingen lovet sol fra skyfri himmel nå i ettermiddag, men hvordan de skal få til det er mer enn jeg kan forstå?
Jeg er uansett type trøtt og sliten i dag, og orker knapt noe. Men jeg hadde orket å lagt meg ut på solsenga ei stund. Det hadde jeg faktisk. Istedet vurderer jeg å gå og legge meg i godsenga på soverommet. Men så bråker naboen med verktøy og greier på andre siden av gaten, så det hadde nok ikke vært så behagelig likevel. Kanskje det er meningen at jeg skal være kun i stua i dag, med dører og vinduer lukket?
Ja, det er nok meningen. På tide å finne frem et nytt strikketøy også. For nå holder jeg på å montere og feste tråder på et som ferdigstilles. Men det er jo sååååååå kjedelig. Vil heller gjøre noe annet….. :p
Jaja…jeg har hatt besøk av Pål i dag. Det var veldig koselig ♥ Det er alltid stas, og en velkommen avveksling ♥
Og så har jeg vasket en maskin med klær. Og så har jeg støvsuget halve hovedetasjen, og fått vasket en runde i oppvaskmaskinen også. Så det er kanskje ikke så rart at jeg føler meg totalt utmattet nå? Jo, det må være grunnen. Men jeg har vært trøtt hele dagen. Våknet så tidlig i morges…kl. 04.35. Det er litt tidlig det. Og jeg sovnet ikke før nærmere 01.00. Så det ble sånn ca. 3,5 timer. Ikke så mye å skryte av nei. Så når jeg tenker over det, så skjønner jeg hvorfor jeg både føler meg trøtt og ser trøtt ut i dag.
Oiii…..nå skinner solen bittelitt igjen 😮 Og det ser ut som at skyene sprekker opp….kanskje 😀 Åhh…jeg håper det. For da skal jeg i alle fall ut en stund og bare nyte ♥
Nå forsvant solen igjen, og jeg skal slutte å klage. Det blir som det blir og jeg har det nå jammen bra jeg også. Tror jeg skal gå og lage meg noe mat, og en smoothie…så blir nok alt så bra atte 🙂
Håper alle har en strålende soldag, eller i alle fall en strålende dag da, bare sånn fordi jeg vet at solen ikke skinner over alt 😉
Kos deg med dagen, det som er igjen av den, det er vel fortjent ♥ God klem ♥
Å gå tur nå langs veier som ikke er så tettbebygde, er det ganske så vakkert i grøftekanten for tiden. Små og større villblomster blomstrer som aldri før, og gjør turen riktig så trivelig.
Denne ble min favoritt, med sin sarte rosa-farge, lyste den mot meg da jeg gikk langs hovedveien her en dag.
Og så har vi denne flotte her da. Revebjelle. De er så fine synes jeg. Men jeg ser dem ikke så ofte lenger.
Denne årstiden, selv om den er kaldere og våtere enn jeg skulle ønske, har mange fine farger. Det ser jo ut som at de fleste vekstene trives godt, til tross for kjølige dager og netter denne sommeren. Jeg er glad for alle fargene da. Vinteren er trist nok med sin fargeløse uendelighet. Men jeg klarer å holde ut, når vår, sommer og høst tilbyr strålende fargeglede 🙂
I dag er jeg sykt trøtt, vond og sliten. Det er mandag, og ganske normalt. Dagene kan ofte bli litt travle i helgen, for da skal man gjøre alt det kjekke med dem man er glad i, som har fri fra jobb og alt i helgen. Jeg har jo “fri” hele tiden jeg. Men kaller det ikke for fri egentlig. For mine dager har også en slags rytme med ting jeg “må” gjøre. Så når mandagen kommer, så er jeg ofte totalt gåen.
Det er jeg i dag. Men det skal ikke stoppe meg fra å nyte dagen 🙂
Helgen, og dagene før ble litt travle, men var og veldig kjekke. Det får jeg lide for i dag. Med smerter, og en veldig sliten følelse i kroppen. Og samtidig er kroppen rastløs. Så det er ikke bare å legge seg ned heller. Jeg klarer ikke å finne roen i dag. Det har jeg forsøkt helt siden jeg sto opp i halv ni tiden. For jeg forsøkte virkelig, forsøkte å ligge litt utpå, selv om jeg våknet i halv seks tiden. Helt umulig å sove når smertene river og sliter i kroppen. Jeg føler jeg har fått juling.
I går var vi på Lysefjord-cruise. Det var veldig kjekt. Det ga masse frisk luft, flotte naturopplevelser, og mye glede. Det var meg og Pål og to av barna hans. Jeg har veldig lyst å gjøre det igjen, i bedre vær. For det var ikke verdens beste vær nei. Men kjekt likevel.
Jeg skal skrive om det litt senere i dag, eller i kveld. Jeg hadde til og med kamera med meg, for å få de ordentlig gode bildene 🙂
I dag, når jeg sto opp etter 3 timer med forsøk på å sove litt til, så gikk jeg på badet, kikket på meg selv i speilet, og ga meg selv et strålende god-morgen-smil. Dette gjør jeg hver dag. For et smil gjør dagen god. Både det å gi et smil, altså smile selv, og det å få et smil fra noen, gir gode følelser. Og hver morgen gir jeg meg selv et smil i speilet. Da får jeg jo en dobbeltgod følelse, ikke sant? 😀 For selv om hun dama i speilet ser grusomt trøtt ut, ser hun så mye triveligere ut når hun smiler til meg 🙂 Det er jo ganske logisk.
Planen i dag er litt løs. Om jeg klarer å få kroppen litt i gang på ordentlig måte, har jeg lyst å reise på besøk til Pål. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Men i dag skinner solen, og han bor på vakre Jæren. Det må jo bare bli fint ♥
Så da krysser jeg fingrene for det, at jeg får tatt den turen i løpet av dagen. Og ellers skal jeg bare slappe av 🙂
Ønsker alle dere andre en strålende dag ♥ God og smilende klem sendes fra meg ♥
Før i tiden, når ungene var mindre, gikk vi av og til og spilte bowling. Men så har årene gått, og vi har hatt andre ting, og glemt bowlingen helt ut.
I det siste har jeg og Pål spilt en del brettspill, og jeg har hatt en “lei” tendens til å vinne. Så i dag besluttet vi at nå skulle vi prøve bowling. Begge to etter mange år siden sist. Og jeg har aldri vært særlig sterk i bowling, men synes det er knallkjekt å spille 🙂
Vi hadde med oss de to yngste barna til Pål. Pia 13 år, og Eike 14 år.
Vi fikk bane 3, og satte i gang. Først Pia, deretter Eike, så Pål og til slutt meg.
Jeg hadde denne kula som kommer ut av tunnellen her, og den fungerte faktisk veldig bra til meg ♥
Pia var først på lista. Og hun gjorde det veldig bra. Og det var første gang hun spilte uten sidekanter (etter litt overtaling fra meg) 🙂 Men kulene er tunge, og både jeg og Pia kjente det godt i høyrearmen etterhvert.
Neste på lista var Eike. Og han syntes ikke det gikk så bra, så han forsøkte flere metoder.
Til og med denne artige sklia 🙂
Men i andre omgang kom det seg, og han hang sterkt med han også 🙂
Så var det Pål sin tur. Og med brukket fot og greier. Sånt stopper ikke ham. Men han kjente det godt etterhvert. Vi andre satt og holdt oss på høyrearmen, han satt og oiet seg med venstrefoten 😉
Sist på lista var det meg….sjekk den stilen da 😀
Jeg syntes det var veldig kjekt. Faktisk så gjorde jeg det veldig bra, jeg er imponert over meg selv, og det skjer ikke så ofte 🙂
Her poengtavlen etter 2. omgang. I begge omgangene kom jeg på 2. plass, og er superfornøyd. Men i 2. omgang ledet jeg hele greia helt til det nærmet seg slutten. Da tok Pål meg igjen, og vant en knepen seier 😀 Vel fortjent det synes jeg ♥
Vi var godt fornøyde alle sammen, og bra slitne etterpå 🙂
Nå når kvelden siger på, så er jeg jammen sliten. Kjenner det i hele kroppen. Så er spent på i morgen. Men i morgen har vi også planer, og skal tidlig opp. Så jeg blir ikke sen i kveld i alle fall 🙂
Liker du bowling? Er du flink i det?
Veldig fornøyd etter en kjekk dag. Så håper jeg alle dere andre har en kjekk helg ♥
