evaswindow Veien blir til mens man går ♥

God morgen alle dere fine ♥
Så har vi jammen kommet til onsdag i påskeuken. Den dagen med kortere åpningstider, og hvor folk flest ser frem til 2 hele dager helt fri. Mange har kanskje allerede fri, mange har kanskje reist bort, og mange skal kanskje reise i dag, eller i kveld. Ja, nå braker det løs med påskeferie.

Folk flest tenker ikke over hvilket budskap påsken egentlig har. Jo, de vet det sånn cirka, men de dveler ikke ved det. Det er jo fri, ferie. Da skal man ha det gøy, da skal man ikke sørge.

Ja, jeg skal ikke dvele så veldig ved det jeg heller. Men jeg kjenner påskebudskapet veldig godt, og for meg har det alltid vært delvis tungt og følelsesladet. Og det kommer fra hun som ikke er sikker på om hun tror, skeptikeren!
Men samtidig er det en spesiell historie, enten den er sann eller ei.

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Nå har siste tiden for meg vært ekstremt tung å komme gjennom. Så denne påsken skal jeg ha langt i bakhodet hva påsken egentlig handler om, og utenom det skal jeg nyte at jeg er friskere, nyte masse godis, og tid sammen med familie ♥

For jeg tar meg en tur på hytta i Farsund noen dager. Reiser i morgen. Der skal jeg være sammen med min datter og min bror og hans familie. Her hjemme får kattene passe hus og hjem, sammen med min sønn som foretrekker å være hjemme 🙂

I dag regner det. Og jeg har likevel tenkt at jeg skal gå ut på tur. Det er nemlig bakketrening jeg har begynt på. Og i dag tenker jeg at jeg skal utfordre meg litt ekstra, med en ekstra bakke. Jeg har etterhvert sett at bakken fra hovedveien og opp til mitt hjem nå er overkommelig. I alle fall hvis jeg ikke har gått langt avgårde. Tanken i dag er å gå hjemmefra og oppover, nesten til toppen, og deretter gå nedover på andre siden av fjellet, til jeg kommer ned til fjorden. Og deretter begynner jeg på veien hjem igjen. Det er lenge siden jeg har gått den turen. Eller nei, jeg gikk den for en måned siden, og trodde jeg skulle stryke med. Jeg klarte såvidt å krype opp siste bakken og hjem. Jeg har en følelse av at det kanskje går litt bedre i dag 🙂 Jeg føler meg generelt en del bedre nå for tiden. Men jeg skal være forsiktig, jeg skal ikke gå fort, jeg skal ikke stresse. For da kan det fort gå galt. Men jeg trenger å se at jeg snart kan begynne å leve litt mer normalt igjen. Jeg er lei av tilstanden hvor jeg hele tiden må tenke, planlegge, og balansere ekstra mye hvor jeg går, og hvordan landskapet er.

Så selv om det kommer kraftige regnbyger, så skal jeg ut og gå. Det er dagens store mål 🙂 Og litt senere skal jeg svare kommentarer og kose meg litt foran PC.

Har du kjekke planer i påsken?

Jeg er ikke den med de grønneste fingrene, men jeg har da klart meg nokså godt når det gjelder stueplanter. I alle fall sukkulentene 🙂

I det siste synes jeg det har kommet så mange fine kunstige planter i handelen. Og en gang i blant har jeg handlet en og annen liten kunstig plante. Da med tanke på å ha i vinduskarmer som ikke er så romslige. Men også til å supplere med sammen med de andre og mer levende plantene jeg har. 

Så er det noen ganger da, man kanskje overhører en samtale på en kafé eller lignende, hvor de som prater sammen virkelig uttrykker sin forakt over kunstige planter. Eller kanskje man prater med noen man kjenner, og kommer i prat om planter, hvor da kanskje en eller annen uggen og foraktfull kommentar om kunstige planter kommer inn. Da har jeg pleid å tie om mine kunstige planter. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men hvorfor har jeg gjort det? Jeg skammer meg ikke over å ha kunstige planter. De er fine, de holder seg uten at jeg vanner dem og prater med dem, og man trenger egentlig bare å tørke litt støv en sjelden gang. Utrolig takknemlig spør du meg!

Når jeg har ligget langvarig syk, er de levende plantene gjerne blitt mer døde enn de kunstige plantene. For da har jeg ikke hatt mulighet til å stelle og dulle med dem. Og så har det blitt sånn at jeg har forelsket meg mer og mer i de kunstige. 

Så nå tier jeg ikke mer. For meg er kunstige planter et pluss. I alle fall når de ser ekte ut. Så jeg har en lett blanding av levende og kunstige planter i mitt hjem.

Dette bildet tok jeg i går da jeg gikk en liten kveldstur. Det er soveromsvinduet mitt. Ja, jeg vet, det trenger en overhaling. Jeg henger etter med det meste. Hele soverommet trenger også en oppussing. Men den jobben har ikke jeg tenkt å gjøre. Det får neste eier ta seg av. Plantene i vinduet derimot, gjør at rommet får et hyggelig preg når jeg kommer inn dit. Og det ser ikke så ille ut utenifra heller 🙂 Orkidéen er vel den som man med det helt blotte øye kan se er kunstig. Så en vakker dag ryker den ut. Men enn så lenge kan den bare stå der. De andre to kjøpte jeg nylig. Og jeg er veldig fornøyd med dem 🙂

Også i kjøkkenvinduet har jeg et par kunstige planter. Jeg synes den i forgrunnen her ser så utrolig ekte ut, at jeg kunne ikke la være å kjøpe den da jeg var på tur med en venninne en søndag. Disse plantene er begge to små, og passer helt perfekt i kjøkkenvinduet.

I stua har jeg en kunstig plante. Resten er levende, og så og si samtlige er sukkulenter. Men her på bildet vises bare den kunstige.

Og her har du alle i dette vinduet, både de levende, og den ene kunstige 🙂 Jeg har en liten jobb foran meg med ompotting. Og det skal jeg gjøre når helsa har blitt enda mer oppegående.

Jeg tror de fleste har en mening om kunstige planter. Men spørsmålet er: er det innafor? Hva tenker du? Du kunne kanskje ikke tenke deg å ha kunstige planter, men synes du det er ok at andre har noen?

For meg er det i alle fall kjekt med en liten blanding. Og så synes jeg det er lettere å stelle de levende plantene nå. Akkurat som at jeg må stå på litt for å holde en sånn noenlunde vakker balanse 🙂 Det er rett og slett litt mer motiverende 🙂

♥

Jeg er egentlig en ganske hjertete dame. Dvs. jeg liker hjerter. Hjerteformen.
Jeg er ikke flink til å finne den ute i naturen som jeg ser flere andre er veldig flinke til. Men skal jeg invistere i en pyntegjenstand, et kort, eller andre ting hvor et hjerte passer, ja, så faller ofte valget på noe med et hjerte på. Men for all del, her er ikke overfylt med hjerter, hvis du nå trodde det 🙂

Mange har sikkert også lagt merke til min hjertebruk i kommentarer og gjerne også i mine innlegg. Jeg er nokså aktiv på hjertefronten.

Her om dagen gikk jeg til innkjøp av noe jeg bare ikke klarte å motstå.

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Selvfølgelig var det et hjerte. Men hva slags hjerte kan det være?
Da jeg hadde pakket ut hjertet, lå esken igjen, og en av mine håpefulle lurte på om det hadde vært pizza i den esken?

Dette hjertet lå inni esken. En plate formet som et hjerte, og trukket med tøy, tau og knapper til pynt. Man hadde jo klart å lage noe sånt selv, men jeg orker ikke så mye sånt nå lenger.

Og på dette hjertet kan jeg feste ting som er av betydning for meg, f.eks. bilder og lignende. Dette bildet jeg har festet på her har hengt i flere år på kjøleskapet. Det viser mine barn da de var små og lekte og koste seg på stranden.

Og mine barn er viktige for meg, også nå når de er voksne ♥

Min datter kom hjem i går etter 6 uker i yrkespraksis på Østlandet. Det har vært 6 lange uker for min del, men det har gått greit også. Hun er tollerstudent, og har da vært i praksis innen tolleryrket disse 6 ukene. Neste gang hun reiser, blir det mye lenger tid.

Jeg var glad for å få henne hjem igjen, og endelig kunne gi hverandre klemmer igjen. Jeg hentet henne på flyplassen, og følsom som jeg er, begynte jo tårene å trille, og jeg fikk ikke sagt noe, for gråten satt som en klump i halsen. Og i tilfelle du skulle lure, det var jo gledestårer. Mitt hjerte sprengte nesten av glede og kjærlighet over at hun var hjemme igjen.
Og den samme følelsen har jeg jo for min sønn også. Men når hun har vært borte i 6 uker, har han vært hos meg hele tiden ♥ Og mitt hjerte gleder seg stort. Det har vært så godt å ikke være alene denne tiden hvor jeg har trengt mye hjelp. Men nå går det litt bedre med meg, sakte men sikkert. Og da har de begge to i dag dratt for å være litt hos sin pappa. Han har de ikke vært hos siden januar. At de kan være litt sammen unner jeg både dem og pappaen ♥

Nå er jeg alene. Og det føles rart. Så jeg har tenkt at nå skal jeg snart ta en liten tur opp til Hanautsikten, og bivåne solnedgangen. Det er ikke langt opp fra meg. Men bakken er hard, så jeg må beregne veldig god tid. Så selv om det går bedre, er bakkene fortsatt en hindring. I alle fall de bakkene av det kaliber vi har rundt her.

Så håper jeg du som leser her har hatt en fin dag i dag.
Og tusen takk for alle fine kommentarer som har kommet inn på de siste innleggene mine. Det kommer svar, litt senere i kveld, eller i morgen 🙂
Ta godt vare på deg selv ♥
Hjerteklem fra meg ♥

Som nevnt tidligere synes jeg det er kjekt å lese disse spørsmål og svar innleggene. Og en gang i blant henter jeg inn og besvarer noen selv. Denne gangen er det Helene som har besvart spørsmål, og jeg velger meg dem å besvare selv.
Og det artige er jo at et av spørsmålene handler om stygge frisyrer, mens et annet handler om gråt. De to kan jo fint kombineres tenker jeg 😉 I alle fall hvis man er litt uheldig med sveisen og det ikke er til å rette opp igjen sånn med det samme. Da kan nok tårene sitte løst for noen og enhver 😉

Men nå skal jeg ikke vase så fælt. Her kommer spørsmålene, med mine svar 🙂

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

1. Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
   Det må nok ha vært bolleklippen i barndommen tenker jeg. Men jeg husker at jeg var heldig en gang jeg hadde langt hår, og hadde fått tyggegummi i hele håret, og foreldrene mine droppet bolleklippen og tok meg til frisør. Jeg fikk en skikkelig kjekk guttefrisyre 😀 Og ikke engang i barndommen kledde jeg kort guttesveis. Men tyggegummien måtte jo bort. Da var guttesveis eneste løsningen.
   Nå når jeg er voksen er det krise hvis jeg er hos frisøren, og hun klipper så mye at håret ikke engang tar borti skuldrene. Jeg bare kler ikke kort hår, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, for det hadde vært så enkelt å stelle.
2. I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
   I årevis var jeg så sjenert at det gjorde vondt. Og det gjaldt det meste. Men etter skilsmissen, hvor jeg måtte klare meg selv, har jeg fått kvinnet meg såpass opp at sjenanse har blitt et sjeldent problem. Jeg tror nok mest jeg blir sjenert hvis jeg skulle måtte si noe eller forholde meg til en person jeg beundrer noe veldig. En som jeg er redd å dumme meg ut for. Men akkurat nå for tiden kommer jeg ikke på hvem det skulle være. Det er jo ikke så mange jeg møter.
3. Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
   Sangstemmen min har fått seg en alvorlig knekk siste året. Såpass at den sprekker hvis den skal veksle mellom høye og lave toner. Men i min grønne ungdom var jeg faktisk på en audition hos et band som trengte vokalist, og jeg fikk jobben. Men så var det den sjenansen da, så jeg takket nei. Min datter har en fantastisk sangstemme, så kanskje jeg var forløperen til den? Uansett, sist jeg sang var for 7 uker siden, i begravelsen til min onkel. Og da var det ikke noen vokalistprestasjon. Da var det rett og slett salmesang sammen med de 25 andre som var i begravelsen.
4. Finnes det noe som du har drømt om lenge og som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
   Jeg har drømt lenge om å kjøpe en mindre og mer lettstelt leilighet. Ønskene for denne leilighetene er mange og dyre. Og jeg har drømt lenger om den enn jeg har fortalt til noen. Og grunnen til at jeg ikke har gjort noe, er både fordi det er dyrt, og fordi det fører mye arbeid med seg. Arbeid og oversikt over lover og regler, det å forholde seg til meglere og banken, det å ikke kjøpe “katta i sekken”, og fordi jeg totalt mangler energi.
   Men nå har jeg faktisk fått fingen ut og fått en prisantydning på leiligheten, og et mellomlån hos banken. Så nå gjelder det i grunnen bare å finne en leilighet som passer inn i drømmen med en pris jeg kan leve med 🙂 Så nå kan jeg i alle fall si at drømmen har blitt en mulig realitet i fremtiden 🙂
5. Når gråt du sist som noen så det, og når gråt du når du var alene?
   Jeg er mye hos lege, og da kan tårene fort komme. Men sist jeg gråt og noen så det, var nok i høst en gang, da jeg var sliten, syk, frustrert, og hadde fått sykt vondt i ryggen. Det endte med legevakt og morfinsprøyte. Den gangen gråt jeg som både barna mine og legen så det. Sist jeg gråt alene var da jeg fikk beskjed om at det er noe galt med leveren min, den har alt for høye verdier (det er bare noen uker siden). Og da falt tankene tilbake til pappa som døde for 20 år siden. Han hadde kreft i leveren.

Sånn, da vet du litt mer om meg. Og beklager, det ble noen lange svar. Men jeg håper du tåler det.
Så vil jeg gjerne ønske deg en riktig herlig god Palmesøndag ♥

Putekrig er jo heldigvis en harmløs form for krig. Med myke og gode puter som våpen ligger det an til mye latter og morro.

Men nå skal det sies at disse putene jeg her strikker, ikke skal brukes til noen form for krigføring. De skal bare brukes til kos og dekorasjon.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Denne puten ble jeg ferdig med i dag. Den har jeg strikket i restegarn av ull. Mønsteret heter Lista, og står i boken Villmarksinteriør av Linka Neumann. Jeg har brukt en del garnrester fra bl.a. Alfa fra Sandnesgarn. Det garnet produseres jo ikke lenger, men jeg strikket en del av det garnet da det i sin tid var et av “in”-garnene. Jeg har også brukt andre garnrester, pluss en av fargene har jeg kjøpt, fordi jeg manglet den. Den turkisblå fargen skulle egentlig være mørkeblå i oppskriften, men jeg syntes den passet godt i en lysere variant også.
Jeg er veldig fornøyd med denne puten. Og så var det så kjekt å strikke. Og ikke minst, å se at restegarnsbeholdningen minker 🙂

Nå er jeg i gang med en ny pute fra samme bok, og fra samme kassen med restegarn. Dette mønsteret heter Solskog.

Det er så kjekt å strikke nå når jeg endelig kan gjøre det igjen. Og så har jeg jo dette med at jeg så gjerne vil minke på garnbeholdningen min før jeg kjøper nytt garn. Og enda har jeg mye restegarn igjen. Pluss en hel sekk med garn kjøpt på tilbud (stort sett), som også skal bli til fine prosjekter. Så jeg får fortsette å strikke.

Ha en kjekk og god lørdagskveld ♥

Fra søndag til mandag hadde jeg besøk av en barndomsvenninne, Grete, som bor i Elverum. Vi hadde noen barndomsår sammen som militærbarnvenninner oppe i det kalde nord 🙂

Som seg hør og bør med langveisfarende gjester, må vi jo ha noen turer i distriktet og se på hva som finnes her.

Og sånt kan det bli mye rør av 😉
Så her kommer alle rørene på løpende bånd 😉

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Her er det meg som er foreviget ved enden av et rør. Og rørene fant vi på området til Oljemuseet i Stavanger.

Det var Grete som først lurte på om vi fikk plass inni disse rørene? Og ja, det var god plass.
Men en ting var å komme seg inn. En helt annen ting var det å komme seg ut igjen for to godt voksne, litt stive og støle kropper 😀

Jeg kunne jo ikke være dårligere vet du, så jeg måtte også forsøke å krype litt inn i et rør. Jeg har heldigvis ikke klaustrofobi.

Det var MYE vind denne dagen, og vinden var kald. Jeg frøs godt må jeg innrømme.

Jeg tror ikke Grete hadde det noe bedre. Det blåste stikker og strå.

Men fotomodeller vet du, de må tåle sånt. De må smile og være uberørt av vær, vind og temperatur.

Og smilene sitter løst hos oss begge to, til tross for den kalde vinden.

Og bare for å illustrere litt, rørene var forskjellige, i forskjellige utgaver, og tilkoblet forskjellige konstruksjoner. Dette er jo rør som brukes, eller ble brukt i oljeindustrien.

Nå har vi kommet oss gjennom alle rørene, begge to med alt håret i behold, litt forfrosne, men ellers glade og fornøyde.

Tusen takk for at du var med oss gjennom alt røret 😀

Det siste jeg hadde lyst til nå var å få mer snø. Men bør vel egentlig ikke klage, vi har hatt en veldig snøfattig vinter. Det er ikke mange dagene vi har hatt snø akkurat. Og den snøen som kom de få dagene, var vel mer for et melisdryss å regne.

Og sånn har det vært de siste morgenene også, siste krampetrekning håper jeg. For nå er jeg klar for mildere vær. Vi har hatt en svært tørr tidligvår, med mye sol, og en del vind. Men veldig fint. Temperaturene har vært litt kjølige. Og så plutselig når nedbøren kommer, er det først regn i noen dager, for deretter å forvandle seg til snø de neste dagene.

Da er det jammen godt at stemorsblomstene står for en støyt. De tåler litt de, og står der og stråler i snøen ♥

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Disse er i et sånt fat med små påskeliljer og stemorsblomster jeg kjøpte hos den lokale gartneren. De er så fine på bordet på terrassen.

Og disse her har frødd seg fra i fjor, og er så fine nå ♥

Snøen er riktig vakker når den pynter seg med fine stemorsblomster.

Og så er det jo sånn at det tiner fort nå. Litt snø om morgenen, og så går det et par timer så har all snøen smeltet.

Og inne i terrassestuen blomstrer det også. Men det er uten snø. Jeg synes denne er så nydelig. Og det gjør Nala også der hun strekker seg og beundrer blomsterprakten.

Nå er jeg klar for mildere temperatur, helt uten snø. Og gjerne mye sol 🙂

Ha en blomstrende fin dag ♥

Jeg synes det er kjekt å lese sånne spørsmål og svar innlegg. Og noen ganger fristes jeg til selv å lage til et sånt innlegg. Så her starter jeg altså dagen i dag med det 🙂 Dette har jeg lånt fra Heidi som igjen også hadde lånt det 🙂

1. Banner du ofte?
   Nei, det kan jeg ikke si at jeg gjør. Men i enkelte tilfeller kan det faktisk komme noen helt impulsive gloser om det er en litt “overraskende” situasjon.
2. Norge når det er som best?
   Når alle er snille og greie, uten å stresse, uten å krangle og uten å kjefte. Og selvsagt, når man opplever skattelette istedet for mer og mer skatt. Men det er jammen sjelden. Uansett så må jeg si at jeg er svært glad jeg bor i Norge. Og de som kommer utenlands ifra og klager over Norge og norske systemer, de kan reise hjem igjen, eller til et annet land. For vi har det faktisk svært bra i Norge.
   Og ingenting rører meg mer enn når det norske flagget vaier på 17. mai. Vakreste dagen i året ♥
3. Kan du kjøre slalom?
   Nei. Jeg er ikke blant de som er født med ski på bena. Kanskje jeg egentlig ikke er norsk? 😉
4. Hva slags utdannelse har du?
   Jeg har 9 årig grunnskole, og 2 år med Tegning, form. og farge. I tillegg har jeg tatt kveldsskole i helse og omsorg. Det het ikke det den gangen, og jeg er usikker på hva det heter i dag. Men i alle fall, jeg tok eksamen og hele pakken. NAV forærte meg også omskolering til kontor og administrasjon med regnskap.
5. Hva heter/hette dine mor/farforeldre?
   Mormor og morfar het Sigvarda og Johannes, og farmor og farfar het Ragna og Torvald.

   Annonsørinnhold

   

   Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

   

I det siste har jeg fått strikket litt, endelig. En lang stund klarte jeg ikke å strikke, da jeg var for syk. Men nå begynner mye å bli bedre. Fortsatt må jeg ha strikkefrie dager, men de fleste dagene kan jeg heldigvis lure strikketøyet frem ♥

Og ja, det er mye sant i at strikking kan være en livsstil. Jeg hadde nok blitt veldig lei meg hvis jeg ikke kunne strikke i det hele tatt mer, for det er god terapi i det å strikke.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Denne jumperen her begynte jeg med før jeg gikk ned så mange kilo. Så når den endelig ble ferdig tidlig i mars, så var den i største laget. Men en god kosejumper er det i alle fall ♥

Etterpå brukte jeg garnrestene til å strikke denne luen. Den ble god, lun og myk. Det er et slags flettemønster i vrangborden. Både lue og genser er strikket i Camel fra Vikinggarn.

Neste prosjekt jeg begynte på, gikk fort å strikke. Også det i et Vikinggarn. Dette garnet heter Cream, og jeg tror ikke det er på markedet lenger. Jeg leste litt om Cream, og fant ut at det er laget av melkefiber, så jeg har døpt denne til Melkegenseren. Her på bildet hadde jeg lagt det halvferdige strikket ut for fotografering. Og jammen tok det ikke mange sekundene før Leia fant ut at dette var et godt og mykt teppe som passet perfekt til henne 😀

Det ferdige resultatet ser du her 🙂 Bildet er tatt på søndag av min venninne Grete fra Elverum. Her besøkte vi både garnutsalg og lysstøperiet Byrkjedalstunet, som dette bildet er fra.
Og jeg kan forsikre om at hadde garnet vært i salg fortsatt, skulle jeg gjerne kjøpt mer, for det var utrolig behagelig å ha på seg. Og visstnok også sunt for huden.

Dette bildet er også fra søndagen, og her er det garnutsalget til Gjestalgarn som besøkes.

Nå er jeg i gang med noe nytt. Denne gangen brukes restegarn. Og et par farger jeg kjøpte på garnutsalgene, da jeg manglet to farger. Dette skal bli en pute, og mønsteret til den står i boken Villmarksinteriør. Jeg fikk boken i julegave, og dette er første prosjektet jeg strikker fra den.

Det er en glede å være frisk nok til å strikke igjen. Og jeg holder jo på med garn jeg har hatt på lager i mange år. Målet er å minke veldig mye på det lageret før jeg innvesterer i nye store strikkeprosjekter. Det var med sårt hjerte jeg gikk rundt i garnutsalgene og ikke kunne hamstre som jeg tidligere har gjort. Men jeg må bare være sta og følge den bestemmelsen jeg har tatt. Det er en utfordring, men utfordringer er til for å mestres 🙂

Og forresten, et påbegynt strikkeprosjekt jeg hadde liggende, solgte jeg til Grete. Vi fant ut at til meg er det nå for stort, mens til henne vil det passe bedre. For da jeg fant det frem her en dag, så motiverte det ikke til å fortsatt strikke på det, siden jeg visste at jeg ville føle at det ble for stort når jeg tok det på. Jeg begynte på det i fjor sommer. Men nå har det fått nytt hjem i Elverum ♥

Så nå skal jeg ha meg en aldri så liten strikkestund etter at jeg har skrevet ferdig her.
Ha en herlig fin tirsdagskveld ♥

Første lørdag i april. Dagen har så langt vært god. Hjemmet er rent og pent. Hagen begynner å bli ryddig. Jeg har en god venn som hjelper meg litt med hagen. Litt og litt. Det er lite jeg klarer å gjøre selv.

Og så har jeg vært på tur. Jeg følte sterkt for det. Selv om jeg kjente at det ble i seneste laget. Jeg hadde ett ærend jeg skulle, så da tok jeg bena fatt. Kjente at det holdt hardt på hjemveien. Men sånn er det jo når man hele tiden utfordrer seg selv. Men jeg klarte det.

På veien til ærendet mitt, snublet jeg i en fjær.

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Ja, jeg snublet jo ikke bokstavelig da. Men jeg passerte den, og den fanget blikket mitt i sidesynet. I farten videre, tenkte jeg at den fjæren så jo veldig fin ut. Kanskje jeg skulle gå tilbake å ta bilde av den?
Så da ble det litt frem og tilbake på meg. Men bilde måtte jeg jo ha 😀
Så altså, ikke så veldig til besvær den fjæra, annet enn at jeg vimser og vaser litt når jeg er oppbrukt for dagen, og likevel vil ha med meg alt som skjer 🙂

Etter ærendet mitt, tok jeg meg en pause i baren i Kulturhuset. Der har de gode drikker av forskjellig slag, både vin, kaffe, og mye annet. Og noe godt og spise også. Men matlysten var ikke helt på plass, så en god kaffedrikk var mer enn nok for meg.
Her har jeg altså pyntet meg med filter 😉 For jeg tok først bilde uten, og jeg så at jeg så enormt trøtt ut. Så da ble det på med filteret, og fullt fokus for å holde øynene sånn noenlunde våkne 😉

På hjemveien stoppet jeg for å ta en snap av bybildet foran meg. Og til alt hell fløy noen duer opp også akkurat da, så da ble jo dette et ganske kult bilde.

Sånn ellers er jeg ganske kaputt nå. Jeg spiste en pære da jeg kom hjem, selv om matlysten er på bånn. Og det resulterte i kvalme. Så akkurat nå sitter jeg her og har bare lyst å legge meg. Men jeg skal forsøke med litt chips eller salte kjeks. Får se om det kanskje kan dempe kvalmen litt.
Resten av lørdagen skal tilbringes i godstolen. For i morgen får jeg besøk av ei barndomsvenninne som bor i Elverum. Vi sees ikke så ofte, så vi har lagt kjekke planer for morgendagen og mandagen. Jeg gleder meg ♥

Så gjenstår bare å ønske deg som leser her, en strålende fin lørdag, det som er igjen av den i alle fall ♥
Kos deg masse ♥