I dag var jeg på kurs igjen. Siste kursdagen av 3.

Kurset er et mestringskurs, med foredrag av de forskjellige instansene på Lassa CFS/ME avdelingen, og ble avholdt på Lærings og Mestrings senteret på sykehuset.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Egentlig var det jo litt sent for meg å få det kurset, siden jeg allerede har vært innom flere av dem de siste månedene. Men likevel var det nyttig, siden man ikke får svar på alle spørsmål på så kort tid hvor mange har mye å si og mye og spørre om. Jeg hadde også med meg en pårørende, i denne anledning var det min sønn som fikk være med. Og han syntes jo det var interessant, og fikk nok svar på ting som han hadde lurt litt på.

På slutten av dagen i dag var det spørrerunde. Da var nemlig alle foredragsholderne tilstede og vi kursdeltakere kunne spørre spørsmål.

Jeg brant inne med et spørsmål selv, litt utenfor båsen, men likevel aktuelt. Men turde jeg å overhodet snakke i plenum? For plenum betyr jo at alle får høre spørsmålet og svaret.

Så er det jo sånn at en av behandlingene jeg har fått på Lassa er styrking av selvtilliten. Jeg har lært at jeg er akkurat like god og verdifull som alle andre, selv om jeg ikke klarer alt som alle andre kan.

Det viste seg å være nyttig for meg nå når jeg satt her og hadde lyst på et svar på noe jeg har grublet litt over.

Så da ingen hadde noe mer å spørre om, tok jeg sats, og rakte opp hånden for å spørre mitt spørsmål.

Jeg var ganske stolt da, at jeg faktisk tok mot til meg og gjorde det.

Spørsmålet er nok urelevant for de fleste i det rommet der. Men for et par av oss kunne det være aktuelt. Det har med alder å gjøre egentlig. Jeg lurte på om jeg burde vaksinere meg mot meslinger all den tid det har kommet et lite “utbrudd” av meslinger i regionen? Vaksinen ble innført et par år etter jeg ble født.

Svaret var at jeg som voksen vil bli veldig syk uansett hvilken barnesykdom jeg skulle få. Og hvis jeg ikke har hatt meslinger og ikke er vaksinert, så kunne det være en idé å få tatt den vaksinen. Og jeg har ikke den vaksinen, i alle fall ikke fullt beskyttet. Og jeg tror ikke jeg har hatt meslinger. Jeg har hatt kusma og røde hunder, men klarer ikke å kjenne igjen om jeg har hatt meslinger. Kan ikke huske det, og har ingen å spørre.

Så da fikk jeg jo et svar. Det jeg da egentlig lurte på var hvor syk jeg ville bli med min ME? Men svaret var at alle voksne blir veldig dårlige hvis de får meslinger. Det er ikke så stor forskjell på frisk eller med ME. Men med mitt utgangspunkt kan det jo kanskje ta lenger tid før jeg blir frisk og kommer meg igjen.

Nå håper jeg ikke at jeg får meslinger da. Det er ikke noe som tilsier det, da de fleste jeg omgås er vaksinerte eller har hatt meslinger selv. Og jeg omgås jo ikke så enormt mange til vanlig 🙂

Jeg kan jo bare bekrefte at noe av behandlingen jeg har mottatt på Lassa har hatt sin virkning. Jeg har ikke blitt frisk, men jeg har blitt litt tøffere og tryggere på meg selv 🙂 Og det er et stort skritt i riktig retning 🙂

Er du vaksinert, eller har du hatt meslinger?

#sykdom #helse #CFS/ME #meslinger #kurs

I dag var jeg på kurs, Mestringskurs for ME pasienter.

I dag var 2. kursdag. Og neste fredag er 3. og siste kursdag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Forrige fredag gikk det veldig greit, også etterpå. I dag gikk det greit på kurset, men jeg slet veldig på slutten. 3,5 timer er en stund.

Kurset tar for seg det meste om ME, energibesparing, trening, fakta, hjelpemidler…masse sånt.

Lunsjen er god. Smurte rundstykker med masse godt på. Jeg klager ikke på dem. Men min sønn som også er med på kurset, han liker ikke alt stæsjet, så han droppet lunsjen. Istedet drar vi ut etterpå og kjøper noe godt fra et bakeri i nærheten.

I dag føler jeg meg helt mørbanket etter kurset. Man skulle tro jeg hadde vært en punshing sekk. En smertefull tilstand.

Jeg satte meg ut i solen da jeg kom hjem.

Allerede da følte jeg at jeg var klar til å legge meg. At jeg hadde brukt opp dagens energi.
Og det hadde jeg jo så klart. Men jeg forsøker å ikke legge meg hvis jeg kan klare å holde ut. For jeg er så redd for å ødelegge den kommende natten.

Det ironiske er at i dag var det der med å holde ut et tema på kurset. At vi skal være så sterke alltid, å holde ut. Men at det slett ikke gagner oss ME pasienter. Det er bedre at vi tar den pausen, den søvnen, eller hva det nå skal være. Så ødelegger vi kanskje ikke de neste dagene. Men, jeg er jo innmari sta også. Så jeg tenkte at jeg skal holde ut til i 20 tiden.

Så jeg satte meg ut i solen. Men den gjemte seg av og til bak en sky, og da ble det kjølig. Og i tillegg følte jeg meg direkte uvel, så etterhvert trakk jeg meg inn i huset igjen.

Kroppen og hodet ropte etter senga. Men så fant jeg ut at jeg skulle se litt serie på Netflix. Og det hjalp litt. Jeg fikk slappet godt av da. Og det var godt å bare la timene suse uten at jeg gjorde annet enn å glane på serien.

Og selv om jeg nå er fryktelig trøtt, så føler jeg at kroppen har det ørlite bedre. Jeg tror nok kanskje at jeg skal få til å slappe av og sovne når jeg legger meg. Men de helt store berøringene orker jeg ikke. Heldigvis har jeg på et ganske glatt og behagelig sengetøy, så da skal natten gå sånn noenlunde greit 🙂

Det var litt om dagen i dag. Den har vært fin, til tross for smerter og utmattelse 🙂
Og nå ser jeg frem til en god helg ♥

God helg til alle sammen ♥

#mestringskurs #dagsform

Her skinner solen og alt er bare nydelig. For en herlig start på helgen ♥

Jeg begynte med litt frokost 🙂

Smoothiebowl. Ganske så improvisert, ala man tager hva man haver 🙂

Og nå skal jeg gjøre meg klar til å gå på kurs 🙂

Kurset er på sykehuset, Mestringskurs. Og jeg har med meg min sønn. Det er utrolig greit å kunne ha med pårørende. For også de trenger å forstå og har en del å mestre i forhold til sykdommen i huset.

Og når jeg kommer hjem, skal jeg ut i solen og nyte. Det er meldt 16 grader i dag. Akkurat som i går. Og dagen i går var herlig, selv om solen ikke var like klar som jeg håper den blir i dag.

Ønsker alle sammen en strålende dag og en herlig start på helgen ♥

#godmorgen #frokost #sol #glede

I dag fikk jeg en god nyhet i digipostkassen min.

Som mange har fått med seg, så har jeg min kamp med NAV for tiden. Det handler om AAP’en min som gikk ut nå i mars, og legen min søkte om utvidelse siden jeg fortsatt er under behandling.

Et nytt og strengere regelverk hos NAV gav lite slingringsmonn, og jeg ble forespeilet at søknaden nok kanskje ikke ble innvilget.

Men det ble den 😀 Jeg har nå AAP i 2,5 måneder til. Forhåpentlig er det nok.

Uansett, den følelsen jeg har akkurat nå, er ubeskrivelig god. Rart at så lite (kort tid) skal føles så godt, men alternativet var jo å sitte her uten en eneste krone, og da overlever man jo ikke. Så får jeg ta neste kamp når den tiden kommer.

Dette bildet er fra i går. Da satt jeg her med en bekymret klump i magen, og så ikke frem til de kommende månedene. Og likevel smiler jeg, så godt det lar seg gjøre. Jeg har ikke tenkt å la meg knekke så lett.

Nå etter NAV-vedtaket dumpet inn hos meg, så er smilet enda bredere, og den leie klumpen i magen har forsvunnet. Nå er jeg trygg i et par måneder til. Og jeg har endelig orket å sette i gang med montering av genseren jeg har strikket på. Den har ligget klar for montering i flere dager nå.

Jeg kaller den bare for CandyCrush genseren, siden den er strikket med søte sukkertøyfarger 🙂 Snart er den klar for presentasjon her inne 🙂

Og så har jeg endelig fått flere nøster til å gjøre ferdig en topp jeg begynte å strikke, som kunne ha vært ferdig nå om ikke jeg hadde gått tom for garn. Så den vil også bli presentert når jeg har fått den ferdig. Men først må jeg gjøre ferdig CandyCrush 🙂

Og nå ble jeg jo inspirert 😀

Ønsker alle en god kveld ♥

Og ja forresten….ikke glem fotokonkurransen ♥

#nav #økonomi #bekymring #glede

God morgen 🙂

Ja, ikke at denne morgenen egentlig var så god for min del. Jeg våknet med dundrende hodepine!

Det var faktisk sånn at jeg ynket meg, og knapt klarte å bevege meg uten at hodet føltes som det skulle sprenges.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da hadde jeg heldigvis den beste medisinen stående i kjøleskapet.

Red Bull er min redning på sånne dager ♥

Jeg har nevnt det før. Men det bare MÅ nevnes igjen, uten Red Bull hadde jeg ikke holdt ut. Den har den egenskapen at den klarer å stort sett fjerne spenningshodepine. Noe som jeg sliter med i perioder. Paracet, Ibux og lignende hjelper overhodet ikke. Men en boks med Red Bull har den magiske evnen.

Det skal sies at jeg ikke nyter smaken. Men det er rart hva man kan lære seg å godta og å like. Så nå kan jeg drikke denne uten å rynke på nesen, og faktisk så nyter jeg nå den første slurken. Og det tror jeg er fordi jeg vet at nå er det bare snakk om minutter før hodepinen begynner å trekke seg tilbake.

På bildet over er toppen av hodepinen borte, og jeg har en stor lettelsesfølelse i kroppen. Jeg kan igjen røre meg uten å føle at verden holder på å rase i sammen.

Så da, når hodepinen trekker seg tilbake, kan jeg gjøre morgenritualet mitt. Da kan jeg logge meg på nett, lese blogg, kikke litt innom Facebook, og når jeg kommer på det, har jeg på God Morgen Norge på TV2 også 😀

Da kan jeg snakke om en god morgen, endelig 🙂

Og nå i skrivende stund, er hodepinen nesten borte. Jeg må en tur i butikken og fylle opp Red Bull lageret mitt. Men heldigvis er det ikke så ofte jeg behøver å ty til denne trylledrikken. Det holder som regel med et glass vann for å få en god start på dagen 🙂

I dag får jeg besøk av en god barndomsvenninne. Det er ikke så ofte vi møtes, da vi bor i hver våre kommuner og må reise et stykke, bl.a. med ferge. Men så har vi jo kommunesammenslåingen da, så da blir våre kommuner til én kommune etter planen snart 🙂

Jeg gleder meg til noen hyggelige timer 🙂

Og senere får jeg også besøk av kjæresten. Så da blir dagen fullkommen 🙂 For i går dro barna mine til faren sin for de neste 3 ukene, og da blir det veldig tomt her i huset. Godt jeg kan fylle dagene med venner og med kjæresten de første dagene i alle fall 🙂

Denne dagen blir god, det føler jeg på meg ♥

Har du noen kjekke planer for dagen?

Jeg ønsker deg i alle fall en knallfin dag, nyt den ♥

#godmorgen #rituale #medisin

Dagene mine er veldig forskjellige. Jeg klarer ikke å bli venn med min ME. Det er vanskelig. Jeg kurses også, mestringskurs både på den ene og den andre måten. Men likevel er det sykt vanskelig.

Selvfølgelig er ukene litt travlere nå når jeg har en del avtaler på Lassa. Så akkurat denne perioden her er ganske vanskelig. Og Lassa skal jeg forholde meg til i alle fall til et stykke ut i april.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Bildet over viser meg på mandag, og i dag. Den følelsen jeg hadde på mandag, er ikke så veldig mye bedre i dag. Men sakte og sikkert klarer jeg å få såpass mer energi at jeg orker å sminke meg, og i alle fall se litt mer fresh ut enn jeg føler meg. Og det hjelper litt det altså. Det hjelper på selvfølelsen når man ser litt fresh ut, selv om man føler seg som et vrak.

Forrige uke hadde jeg avtaler hver eneste dag. Pluss at jeg lagde meg en ekstra utfordring på søndagen. Men det kunne jeg gjøre i trygg forvisning om at jeg ikke hadde så mye denne uken vi er i nå.

Kun en avtale denne uken, og det var venninneforening i går kveld. Og den måtte jeg beklageligvis melde avbud til 🙁 Det synes jeg er veldig leit. Men akkurat nå er huleboertilværelsen aller best.

I dag har jeg laget meg en turavtale, men den ble endret. For tiden sliter jeg med å gå tur alene. Så da er det best å ha med noen. Så vi får se om det blir tur, eller om det blir for sent ut på dagen for meg.

Og så er det dette med NAV da. Det er en neverending story. Eller kanskje ender den nå. Jeg er i ferd med å havne utenfor det gode selskap. Jeg står mellom barken og veden, for å si det pent. Det er ingen god følelse, og det tar store deler av tankeregisteret mitt for øyeblikket. Jeg klarer ikke å la være å bekymre meg. Selv om jeg vet at jeg bare drar meg selv ned på den måten.

Forhåpentlig ender det positivt, at de ikke kaster meg ut.

Greia er at min avklararingsperiode ender nå i mars. Og jeg har vært så lenge til avklaring, at jeg ikke har krav på mer iht det nye regelverket. Men ifølge det gamle regelverket, så hadde jeg krav på avklaringspenger frem til jeg var ferdig behandlet. Og jeg er jo fortsatt til behandling. Og så lenge jeg er til behandling, kan jeg ikke søke ufør. For jeg kan jo bli frisk, ifølge det firkantede regelverket. Det finnes dessverre ingen nyanser i NAV sitt regelverk.
Legen min har søkt om utvidet avklaring for meg. Men siste kontakten med NAV var at dette kanskje ikke ville bli godkjent. Så her står jeg, fanget mellom barken og veden. Og fremtiden er uviss.

I går var jeg der i tankene mine, at det beste for alle ville være om jeg bare forsvant fra jordens overflate. Men jeg vet jo at det ikke er sant. Det ville være bra for meg, å endelig få fred, men ikke for alle dem som er glad i meg. Og dem har jeg ikke tenkt å såre på noen måte ♥

Så slapp helt av. Jeg blir værende her. Og alle må bare være forberedt på å slite med meg i mange år enda 🙂
Jeg er bare ganske nedfor akkurat nå, når problemene hoper seg opp. Men jeg har da vært ute en stormfull natt før også, så det går nok bra på en eller annen måte. Og det kan jo hende at NAV er greie og legger godviljen til 🙂 Jeg krysser i alle fall fingrene for det, og velger å tro at det kommer til å skje 😀

Så da ble dette veldig personlig i dag. Og dere skjønner hvorfor jeg ikke akkurat herjer rundt her så mye i øyeblikket.

I tillegg holdes det på med anleggsarbeid utenfor her. Det skiftes vannrør. Så det å hvile på dagtid, det har ikke noe for seg. Bråk og ståk, rystelser i huset, og alt foregår rett utenfor soverommet og stua. Men de blir snart ferdige. Kanskje i slutten av neste uke. Gjett om jeg gleder meg 😀

Jeg gleder meg over de små ting uansett. Så nå skal jeg sette i gang å montere toppen jeg har strikket på den siste tiden. Den er rød og jeg gleder meg til å ta den i bruk 😀

Ha en herlig dag, samme hvor grå eller rosa den er 🙂

Dette er noe jeg får høre titt og ofte egentlig, etter jeg har gått tur, og knipset bilder som jeg har lagt ut.

Ja, nå går jeg jo ofte tur på de samme stedene, som er i nærheten av der jeg bor. Men det hender jo rett som det er at jeg også velger andre steder å gå tur. Og av og til er dette tilfeldigvis i nærheten av der hvor det bor noen jeg kjenner, familie eller venner.

Dette bildet er fra en tur jeg gikk i barndomsbygda mi, Hommersåk. Og selv om dette var på dagtid, så kjenner jeg jo folk som også er hjemme på dagtid. Og så får jeg jo gjerne spørsmålet da, om hvorfor jeg ikke kom innom?

Og det kunne jeg veldig gjerne ha gjort, om jeg hadde hatt topp energi, og vært full av overskudd, frisk og glad.
Jeg er jo oftest glad da, tross alt, men jeg mangler det andre, jeg er ikke proppfull av overskudd, jeg har svært lite energi, og jeg er ikke frisk.

Det kan godt hende ikke alle vet det, at jeg ikke er frisk. Og det føles fryktelig ynkelig å skulle forklare at grunnen til jeg ikke kom innom er fordi jeg er syk, og turer er min daglige hovedaktivitet for å holde unna andre sykdommer jeg ikke vil ha. Jeg føler meg sutrete og nesten litt sånn som om jeg finner på en grunn for å slippe å komme innom.

Men det er faktisk ikke sånn. Jeg er en sosial person, jeg er introvert, men jeg elsker å være sosial. Og noe av det har blitt veldig redusert etter jeg ble syk. Det er også noe som gjør meg veldig utmattet. Så om jeg skal besøke noen, så må jeg vite at jeg ikke skal gjøre noe annet “slitsomt” den dagen, med mindre jeg har en veldig god dag. Og det vet jeg aldri på forhånd. Jeg kan planlegge dagene til en viss grad, med forbehold.

For tiden har jeg en del timeavtaler på Lassa. Og etter de avtalene, er jeg rimelig utkjørt. På veien til Lassa og hjem igjen, er det et vann, Mosvannet, som er fint å gå rundt. Det er ingen bakker, og det er ikke en lang tur. Så om det passer sånn, og jeg kan bruke solbriller, så vil jeg av og til forsøke å gå tur rundt det vannet etter en Lassa-time. Og da vil jeg være ultrasliten når jeg er ferdig der. Akkurat da passer det overhodet ikke å besøke noen, selv om jeg kjenner noen i det området også. Uansett, i kombinasjon med Lassa, så er jeg nokså ødelagt, så oftest passer det ikke å være sosial akkurat da. Og det med solbrillene, sånn i tilfelle du lurer, det er fordi jeg oftest har grått når jeg er på Lassa. Jeg har ikke hatt en eneste time der uten å gråte. Og da føler jeg meg ikke så fresh akkurat i sånne tilfeller kan du si, da er solbriller et greit hjelpemiddel til å skjule forgråtte øyne 😉
Det er bedre å bestemme seg en dag jeg ikke har noe annet, å besøke noen da heller. En dag jeg føler meg i form til det.

På kveldstid er jeg nokså gåen. Da styrer jeg unna de helt store sammenkomstene. Og hvis jeg da er i form til en liten tur, så er det som regel nok med den turen. Eller, så har jeg kanskje såpass med energi den dagen, at jeg allerede har booket meg opp på 100 andre småting jeg også må og skal, bare for å benytte den dagen som er av de sjeldent gode, til å få gjort ting.
På kveldstid er jeg ofte avhengig av litt moralsk støtte. Så om jeg går tur da, så er det antakelig ikke en alene-tur 🙂
Og om jeg ikke orker å besøke noen om kvelden, så er jeg alltid mottakelig for besøk. I alle fall om gjesten tåler å se en sliten dame som kanskje ikke alltid har alt på G hjemme.

Og da er vi fremme ved et annet punkt i denne dialogen: Hvorfor kommer ikke du innom?
Ja, for jeg kan jo også stille det spørsmålet. Jeg bor sånn til, at jeg vet mange jeg kjenner titt og ofte er i nærheten. Men kommer de innom?
Jeg har bodd her i området siden 1994, og jeg kan telle på ganske få fingre de gangene noen har kommet impulsivt innom fordi de tilfeldigvis var i nærheten.

Det er slutt på de dager. Folk gjør ikke sånt lenger. Jeg stikker en sjelden gang innom broren min impulsivt hvis jeg er i nabolaget der, men sånn ellers så blir det sjeldnere og sjeldnere jeg gjør sånne ting, fordi energien ikke strekker til lenger.

Og det er veldig leit, for jeg er sånn type impulsiv, men det har vært veldig redusert nå i over 12 år.

Vi kan vel konkludere med at de fleste av oss er litt sløve på den fronten. Noen liker ikke å få impulsivt besøk, fordi de ikke har rent hus og noe å servere, de vil ha det avtalt på forhånd. Og det er jammen ikke godt å vite hvem de er, og om de i det hele tatt blir glade for å få et uannonsert besøk?

Jeg selv bryr meg ikke om noen kommer uannonsert innom. Det er bare hyggelig, og veldig velkomment. Det er jo ikke hver dag jeg ser så mange mennesker. Jeg har ikke alltid noe å servere, men vann i springen har jeg, og isbitdispenser i kjøleskapet har jeg også, og kaffe og te går fort å lage til. Og hjemmet mitt, der ser det ut som at det bor folk, det er ikke et utstillingslokale 🙂 Så om du er i nærheten og har tid og lyst, er du alltid hjertelig velkommen innom ♥
Så skal jeg selv forsøke å komme meg litt mer ut i gode perioder, hvor jeg kan være impulsiv og besøke venner og familie. For det er jo koselig da, synes jeg 🙂

Hvordan er det med deg, er du en som går impulsivt på besøk fordi du er i nærheten?
Får du ofte uventede gjester?
Liker du helst å ha avtalt gjester på forhånd for å vise frem et prikkfritt hus og overdådig servering?

#besøk #gjester #gjestfritt #helse #sykdom #turer #venner #familie

Tenk om man kunne ha et like godt sovehjerte som Pus?

Det er like fascinerende hver gang jeg ser Pus, han er oftest ute. På bildet her ligger han i en av godstolene for mange år siden, men nå for tiden sover han som regel ute på terrassen. Jeg har overbygget terrasse, og der har han hele oversikten og full kontroll.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For tiden er det anleggsarbeid i gata utenfor her. Det kjører store maskiner forbi titt og ofte. Men Pus, han sover like tungt, og lar seg ikke merke med bråk og ståk.
Når jeg har behov for å sove og hvile på dagtid, noe jeg har i dag, så er det overhodet ikke mulig å sove. Det hjelper litt med “sov i ro” i ørene, men bare litt.

Pus har også maten sin ute. Og av og til kommer det fugler for å smake litt hvis han ikke har spist opp. Han lar seg ikke merke med det heller. Så lenge han er mett, kan de bare forsyne seg. Men oftest er det ikke noe å hente, da han spiser opp maten sin som regel. Om fuglene kommer på besøk, vi snakker om skjærer og måker og lignende, da gløtter han såvidt på et øye, observerer hva som skjer, snur seg litt, og sover videre 🙂

Jeg har mange ganger vært misunnelig på Pus. Men vi er dessverre ikke forsynt med like gode sovehjerter vi to. Mens jeg kan ligge i timesvis før jeg sovner en liten stund, og våkner lett, sover han tungt etter kort tid, og sover og sover og sover. Og enser ikke noe rundt seg.

Det er som det er. Jeg er glad på Pus sine vegne at han sover godt og bekymringsløst. Sånn skal det være. Da er han uthvilt til sine oppgaver, som blant annet er å holde musene borte. Og der er han veldig flink 🙂

Nå skal jeg selv ta meg en strekk, og håper jeg får blunde litt innimellom anleggsmaskinene som valser forbi her.

Ønsker alle en strålende fin dag ♥

#sovehjerte #søvnrytme #søvn #pus

Nå har jeg begynt å slanke meg igjen. Ikke frivillig. Men likevel er det jo en bonus. En bonus som går utover min helse.

Oppigjennom årene har jeg slitt voldsomt med vekten. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes blant annet stoffskiftet.
Alle dietter jeg har forsøkt, har feilet, og i stedet for å ta av, har jeg lagt på meg. Merkelige greier, spør du meg. Men ingen tvil om at noe i kroppen ikke fungerer normalt.
Jeg leste også nylig at en pasient med lavt stoffskifte ikke bør slanke seg (gå på dietter), fordi dette forstyrrer stoffskiftet og man ender opp med å mangle enda mer enn det dårlige utgangspunktet.

Så når noe endelig virker, så handler det ikke om diett. Det handler om manglende matlyst. Og når man mangler matlyst og ikke klarer å få i seg normale mengder mat, så må jo det nødvendigvis også gå ut over stoffskiftet. Og andre ting.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Forrige gang jeg manglet matlyst, gikk jeg ned 24 kilo. Dette var over en tidsperiode på 1 1/2 år. I denne perioden var jeg også svært sosialt aktiv, og var med på mye, møtte mange nye mennesker, og levde som om hvert eneste minutt var det siste. Jeg hadde også godt humør, og følte meg energisk, samtidig som at kroppen var i ferd med å ta pause, helt pause, rett og slett kollapse. Jeg forsto meg ikke på meg selv, jeg forsto meg ikke på kroppen min. Og jeg merket ikke med det samme at vekta begynte å dale. Jeg forsto det da klærne virket for store og posete. Jeg skjønte ikke noe av det, og fant ut at jeg skulle gå på vekta. Det var jo en stund siden sist. Og til min store, og gledelige, overraskelse, hadde jeg tatt av 8 kilo. Og dette var jo bare begynnelsen.

Jeg gikk sykt mye tur, toppturer helst, jeg var veldig aktiv i forskjellige turgrupper og med mange nye venner. Og vektfallet gjorde at jeg følte meg helt topp. Det var en ren lykkefølelse. Og jeg begynte å følge med på vekta, og så at den dalte enda mer. Og jo lettere jeg ble, jo hardere gikk jeg turene, for nå var jo ikke kroppen så tung å drasse på lenger.

Jeg forsto etterhvert at det var de minimale måltidene mine som var årsaken. Men jeg klarte ikke å tvinge meg til å spise mer heller. Maten smakte bare ikke godt. Den vokste i munnen på meg når jeg spiste den, og det hele føltes nesten kvelende. Og etterhvert begynte jeg jo å mangle viktige mineraler og vitaminer.

Økonomiske bekymringer hadde jeg også på denne tiden, og hele greia begynte nok sånn, at bekymringene gikk over hodet på meg. Jeg maktet ikke mer. Så mitt sammenbrudd, det var å miste matlysten. Og det resulterte i 24 kilo i minus og jeg ble nesten rusa av dette vekttapet. Noe så fantastisk, en drøm var gått i oppfyllelse, men til hvilken pris?
Det var ingen tvil om at bekymringer av ymse slag kunne “ødelegge” en kropp. Likevel var jeg ikke ødelagt. Jeg var heller ikke undervektig. Jeg lå fortsatt på skalaen overvektig på BMI kalkulatoren. Og det er jo merkelig, når du ser på bildet under her. Før og etter.

Det som var ødeleggende, var jo at jeg fikk i meg for lite mat til å få i meg nok av alt kroppen faktisk trenger. Men det var tydeligvis prisen for at jeg skulle få en liljeslank kropp som jeg alltid i mitt voksne liv har ønsket meg. Og ingenting av dette var bevisst. Det var fordi jeg var syk, og ikke klarte å spise stort.

Her kan man virkelig snakke om spiseforstyrrelser altså.

Jeg la på meg 8-10 kilo etterpå, når matlysten kom tilbake. De økonomiske bekymringene tok pause, andre ting skjedde, og jeg begynte å kjenne at maten smakte godt igjen.

Men nå har det begynt igjen. Og jeg har ikke økonomiske bekymringer. Men jeg har gått ned 3 kilo denne uken. 3 kilo er ikke mye. Men jeg merker meg at maten smaker rart, den smaker ikke godt, og det frister ikke å spise noe særlig. Det kan hende det er kortvarig. For jeg har stundom slitt med matlysten. Men nå sitter jeg her, og har vært våken i noen timer, og kjenner ingen sultfølelse, og har ikke lyst på noe. Så nå skal jeg vente til resten av gjengen har stått opp, og så spise en god frokost sammen med dem. For det smaker faktisk ganske greit, brødmat, eller helst knekkebrød. I dag skal jeg forsøke sånne halvsteikte rundstykker. Kanskje det vil smake godt med nybakt 🙂

Jeg er ikke bekymret. Ikke enda. Men jeg er bevisst. Jeg tar gjerne av et par kilo til, men mer enn det trenger det ikke å bli. Sånne harde toppturer blir det ikke. Og noen dager blir det ikke tur i det hele tatt. Det klarer jeg ikke lenger. Det har ME satt en effektiv stopper for. Men jeg må få i meg nok mineraler og vitaminer. Så nå er jeg veldig obs på det, tidlig 🙂 Både at jeg ikke skal ta meg helt ut, og at jeg må få i meg nok næringsstoffer. Så noe har jeg i alle fall lært disse årene 🙂

Jeg er fornøyd med 3 kilo jeg. Og gjerne 2 til. Og nå til uka skal vi feire 1 års kjærestedag, og 18 års myndighetsdag og greier. Og da kan jeg jo ikke sitte der og pirke i maten. Det går jo ikke 😉 Så da bør det være over 🙂

Tiden vil vise 🙂

Ha en fin lørdag, med masse godt å spise ♥

#slanking #vekttap #helse #matlyst #usunt

Da jeg var liten var jeg mye plaget med ørebetennelse. Det var spesielt da vi bodde i Troms at jeg hadde ørebetennelse rett som det var. Vi bodde der i 4 år, fra jeg var 5 til 9 år gammel. Og jeg husker det godt, smertene, de ulidelige smertene.
Jeg synes det å ha øreverk er nesten like ille som å bore hos tannlegen. Det er noe med intensiteten i smerten som går gjennom marg og bein.
Grunnen til at jeg hadde så mye ørebetennelse da vi bodde i nord, var sikkert fordi der er det mye kaldt, mange minusgrader, og så er jeg nok litt sårbar for trekk og sånt.

Her er jeg og familien min på tur der oppe i nord. Meg i den fine rosa jakken 😀 Og du ser, hodet mitt er nokså godt innpakket, med både lue og hette med pelskant, og skjerf 🙂
Jeg husker vi dro til Tromsø mer enn en gang, for å rense opp (spyle) i ørene. Det var en lang kjøretur. Jeg husker ikke hvor langt det var, men for meg som var liten, så var det fryktelig langt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da vi flyttet tilbake til Sandnes, ble det mindre av øreproblemene, i alle fall som jeg kan huske. Klimaet her er jo helt annerledes, og sjelden så mange minusgrader. Som voksen har jeg hatt ørebetennelse et par ganger.
Jeg liker veldig godt den klare kulden, minusgradene, selv om kroppen protesterer. Jeg synes det er så oppfriskende, og det er jo bare å kle seg godt.

I dag da jeg var ute og måket snø, hadde vi et par minusgrader. Jeg ble litt kald på det ene øret. Vet ikke hva som gjorde akkurat det. Det kom sikkert litt kald trekk på akkurat den siden. Og nå utpå dagen, har jeg fått litt øreverk i det øret. Det er ikke intenst vondt, men jeg føler at noe er på vei. Jeg håper at det går over. At det bare er et blaff, en advarsel om å holde meg i ro.

Det er ingen hemmelighet at immunforsvaret mitt ikke er blant de beste. Og jeg må bare lære meg at jeg skal ta hensyn til det, og i alle fall holde meg unna minusgradetrekken.
Jeg ønsker likevel en kuldeperiode velkommen. Som sagt så liker jeg den kalde luften, selv om det kanskje ikke er så himmla sunt alltid. Men kulden rydder jo litt opp i naturen, og det trengs.

Nå har jeg innstallert meg i splitter ny sofa, og skal kose meg litt med Netflix, og forsøke å glemme at øret verker litt. Tror det kan hjelpe. Bare det å ha en ny og fin sofa hjelper, på humøret i alle fall 😀
Den skal jeg vise frem snart, som lovet 🙂 Så blir det nok litt blogglesing også etterhvert 🙂

Så ønsker jeg alle sammen en herlig kjekk fredagskveld, og en riktig god helg ♥

#øreverk #ørebetennelse #vondtiørene #helse